Denne rapporten vurderer metodikk for å beregne og dokumentere negative utslipp. Metodikken er basert på livsløpsvurderinger (LCA). Ved å se på hele verdikjeden, fra karbondioksid (CO₂) fanges ved et anlegg, via transport, til den lagres permanent, kan man få en reell beregning av om resultatet blir «netto negativt» – altså at klimagasser trekkes ut av atmosfæren, og ikke bare at systemet slipper ut mindre sammenliknet med andre alternativer.
Avfallsforbrenning med karbonfangst (BioEnergy with Carbon Capture and Storage – BECCS) er brukt som regneeksempel.
Formålet med dokumentasjonen bestemmer hvordan man bør regne på verdikjedens fordeler og belastninger:
1. Teknisk dokumentasjon: Bevise at teknologien faktisk leverer negative utslipp over hele verdikjeden.
2. Det frivillige karbonmarkedet: Generere troverdige karbonfjerningssertifikater som bedrifter kan kjøpe for å nøytralisere egne utslipp.
3. Nasjonale klimaregnskap: Rapportere sektorvise utslippsreduksjoner til myndigheter og internasjonale avtaler. Det er forventet at dette, på sikt, vil kunne inkluderes i EUs kvotesystem.
For de to første formålene er systemgrensene ulike, og for det siste formålet blir beregningene gjennomført sektorvis og uten verdikjedeperspektiv.
Livsløpsanalyser (LCA) av mat vurderes ofte per kilo produkt, noe som ikke reflekterer matens næringsinnhold. Nutritional LCA (nLCA) er utviklet for å integrere ernæringsaspekter i slike vurderinger.
Målet med dette pilotprosjektet var å teste og sammenligne utvalgte nLCA-metoder for beregning av næringsindekser som kan brukes som funksjonell enhet i LCA. Hensikten var å undersøke metodiske forskjeller og vurdere hvordan disse kan påvirke tolkningen av miljømessig bærekraft. Pilotprosjektet var knyttet til NewTools-prosjektet som var et fireårig prosjekt (2021–2025) støttet av Forskningsrådet og ledet av Folkehelseinstituttet (FHI).
Denne kartleggingen av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge har vært gjennomført av NORSUS på oppdrag fra Videre Tekstil AS, NORSIRKs produsentansvarsselskap for tekstiler, i samarbeid med tekstilklyngen NF&TA. Rapporten inngår som en del av prosjektet «Produsentansvar for tekstiler – mot sirkulære verdikjeder», et samarbeidsprosjekt som skal utvikle kunnskapsgrunnlag, modeller og løsninger for et framtidig produsentansvar for tekstiler i Norge. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge.
I tilknytning til prosjektet er det behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. NORSUS har derfor gjennomført dette oppdraget. Kartleggingen omfatter nye og brukte tekstiler som stammer fra husholdninger, butikker, offentlige og private virksomheter og aktører som samler inn tekstiler, samt hva som skjer med tekstilene når de blir til avfall.
Kartleggingen har vært gjennomført av Irmeline de Sadeleer og Synnøve Rubach fra NORSUS. NORSUS takker NORSIRK for oppdraget. Vår kontaktperson i NORSIRK har vært Siv Elin Ånestad og Gro Haram fra NF&TA. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for kommentarer til rapportutkast. Takk også til Innsamlernettverket som har bidratt med data om innsamlede tekstiler og til Mepex som har supplert kartleggingen med data fra plukkanalyser. Vi takker også alle informanter som har vært diskusjonspartnere underveis i kartleggingen.
Denne rapporten er utarbeidet som del av Arbeidspakke 1 i prosjekt for Bypakke Nedre Glomma og tar for seg en overordnet beskrive av de ulike kildene til reisevaner (reisevanedata) i Nedre Glomma. Formålet er å etablere et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan befolkningen i Nedre Glomma reiser. Rapporten vurderer styrker og svakheter til de ulike datakildene, drøfter hvorvidt dataene gir et godt nok bilde på reisevanene i Nedre Glomma, og med dette som bakgrunn, foreslår hva man trenger å utvikle av nye reisevanedata. Det er gjort en enkel gjennomgang av relevant eksisterende litteratur på området for å se vurderingene og forslagene som kommer frem i prosjektet i lys av andre studier nasjonalt og internasjonalt.
The aim of this pre-project was to establish a collaboration between furniture designers from Odd Thorsen AS and researchers from NORSUS, to create the foundation for research on how to make Norway’s most sustainable sofa. This project has highlighted the significant challenges and opportunities in designing a more sustainable and circular sofa and broadened our perspectives in our respective fields. By evaluating market trends, material impacts, and local sourcing possibilities, we have gained valuable insights into different strategies for reducing the environmental footprint of a new sofa concept.
The project looked at how Odd Thorsen AS could be a contributor to industrial symbiosis in the greater Oslo area, by identifying relevant stakeholders in a possible circular value chain. The project further highlighted the need for a closed loop system for reused materials within the furniture industry.
Established design processes were challenged in this pre-project, as it became apparent that the material supply and availability may determine what and how we design, in contrast to the traditional way of designing first and choosing a suitable material after. Further, the project points to flexibility as an important keyword for sustainable sofas, in material use, the actual design and in the minds of both the designer and the consumer.
Through the sharing of insight and experience Odd Thorsen AS and NORSUS have identified crucial knowledge gaps and defined the need for further work on the matter. The collaboration in this pre-project has not only resulted in developing a more concrete plan for a future, larger scale project, but also fostering a cross-sector research study that is innovative in itself.
Denne rapporten beskriver resultatene fra forprosjektet Redusert sosialt utenforskap og økt sirkularitet i norske kommuner, som ble gjennomført våren 2025. Målet med forprosjektet var å identifisere potensielle barrierer og muligheter for virksomheter som har forretningsmodeller som befinner seg i skjæringspunktet mellom miljøendringer og sosialt utenforskap.
Data ble samlet inn gjennom en workshop med inkluderingsbedrifter i Østfold fylkeskommune. Resultatene fra workshopen avdekket en rekke utfordringer – noen spesifikke for inkluderingsbedrifter, og andre som vurderes å være relevante for lignende virksomheter generelt. To overordnede problemstillinger peker seg ut som særlig viktige å undersøke nærmere av kommuner og andre offentlige aktører:
Deponering utgjør den vanligste metoden for håndtering av forurenset masse som graves ut i forbindelse med infrastruktur- og byggeprosjekter. En mer sirkulær tilnærming til håndtering av denne typen avfall er å resirkulere det med mål om å produsere sekundære byggevarer. I denne studien er AF Decoms gjenvinningsanlegg, som mottar nærmere 150 000 tonn forurenset jord per år, brukt som case for å få bedre innsikt i sirkulære systemer. Anlegget produserer sekundære materialer sertifisert for bruk i betongproduksjon, sprøytebetong, asfaltproduksjon, veifylling og strøgrus. I 2024 og 2025 publiserte AF Decom fem miljødeklarasjoner (EPD) for sekundære/resirkulerte materialer.
Prosjektet PLASMA ble gjennomført i år 2024-2025. Målet har vært å samle og analysere erfaringer med ulike løsninger og systemer for å hente inn matavfall fra husholdninger. System, økonomiske insentiver og kommunikasjon er kartlagt.
Dette prosjektet ble initiert av Grønt Skipsfartsprogram, med Statens vegvesen i spissen, og støtte fra DNV og Kystrederiene. Prosjektets formål er å kartlegge miljøpåvirkningene fra dagens norske bulkskipsflåte og utvikle LCA-baserte datasett som kan anvendes til utvikling av miljødeklarasjoner, samt å vurdere potensielle miljøprofiler for alternative drivlinjer. De alternative drivlinjene ble begrenset til grønt hydrogen, grønn ammoniakk og batteridrift produsert og ladet med norsk lokasjonsbasert elektrisitetsmiks. Det ble tidlig i prosjektfasen bestemt at sjablongskip basert på gjennomsnittlig drivstofforbruk skulle danne grunnlag for datasettene til miljødeklarasjonsformål. Studien har utviklet sjablongbaserte datasett for miljødeklarasjoner for skip drevet av marin gassolje (MGO) i størrelsesklassen 600 til 6700 dødvekttonn (DVT), og for flytende naturgass (LNG) i 4000 DVT-klassen. Videre er det gjennomført LCA-baserte sammenligninger for grønt hydrogen, grønn ammoniakk og batteridrift med norsk elektrisitetsmiks for skip på 4000 DVT.
Proper management of organic waste resources is important to reduce negative impacts on the environment and human health. Organic waste resources, such as sewage sludge, contain nutrients beneficial for plant growth but can cause problems like eutrophication if mismanaged. Sewage sludge may also contain substances that are potentially toxic, such as heavy metals and PFAS.
In the research project RenCARBio, three alternatives for managing sewage sludge have been explored: biogas and biofertiliser production through anaerobic digestion, biochar production through pyrolysis, and a combined process involving both anaerobic digestion and pyrolysis. This report presents results from Work Package 6, which focused on environmental impacts and costs. Environmental impacts were assessed using life cycle assessment (LCA). The analyses are based on data from IVAR’s two biogas plants (SNJ and Grødaland), pilot test results and measurements carried out within the project, supplemented with data from the literature. This report presents only the climate change impact category, while a scientific article including also ecotoxicity and human toxicity impacts has been written. The cost assessment was conducted by mapping potential cost components, revenues, and avoided costs for the three alternatives from the perspective of a treatment facility.
The aim of the study presented in this report is to identify which aspects have the greatest influence on environmental impact and economic performance when comparing the three treatment alternatives.
The economic assessment showed that costs and potential revenues from the treatment alternatives are site-specific, making it difficult to generalize. Both capital expenditures (CAPEX) and operational expenditures (OPEX) depend on the chosen technology, plant size, and location. A combination of technologies will likely result in total costs equal to the sum of the costs for each individual technology. Scenarios involving pyrolysis are expected to have high energy costs due to the need for drying the feedstock. Alternatives involving anaerobic digestion (biogas production) may generate revenue from biogas sales, while pyrolysis alternatives may potentially reduce costs related to the storage and distribution of digestate. Biochar production may also provide revenue through both biochar sales and carbon dioxide removal credits.
The choice of energy carrier that biogas is assumed to replace in the anaerobic digestion scenarios has the greatest influence on the resulting climate footprint. Another important factor is the assumptions related to the long-term carbon storage effect of biochar and digestate. Additionally, assumptions about the extent to which mineral fertiliser can be replaced by biochar and digestate play a significant role. The use of chemicals and fossil energy carriers in the treatment process (anaerobic digestion) also contributes notably to the overall climate impact.
While anaerobic digestion is well suited for feedstocks with high water content, pyrolysis requires drier feedstocks with specific material properties and homogeneity. However, this study does not address the
practical factors that may affect the feasibility of these two technologies. Furthermore, the application of biochar and digestate as fertilisers depends on their fulfilment of regulatory requirements
Demand for EPDs is relatively high nowadays in the construction sector (Konradsen, et al. 2024). The growing trend of EPD comparisons emphasizes the need for construction material stakeholders to adopt a more harmonized methodology to ensure consistent and reliable assessments across different materials (AzariJafari, et al. 2021), (Bribián, Capilla og Usón 2011). It is important to note that EPDs are developed in accordance with product category rules (PCRs) (Konradsen, et al. 2024). However, there is a risk of inconsistency and possible rule conflicts that could influence the compatibility of EPDs since different programme operators publish PCRs. Thus, using an EPD of a specific product can present significantly different impact results when following one or another guideline. It is stated that the EPDs are not highly accurate and comparable, highlighting the issue with the harmonization of the EPD system (Konradsen, et al. 2024).
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for de rapporterende matindustribedriftene under bransjeavtalen fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for grossistleddet fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for kiosk-, bensin- og servicehandelen (KBS) fra 2018 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for Norge 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for dagligvarehandelen fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for mat- og serveringsbransjen fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for de rapporterende serveringsbedriftene under bransjeavtalen fra 2017 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Denne rapporten presenterer resultatene fra den årlige forbrukerundersøkelsen om matsvinn i norske husholdninger, gjennomført av Norstat på oppdrag for Matvett. NORSUS har analysert resultatene og utviklingen over tid gjennom sammenligning med tidligere år. Resultatene gir innblikk i hvilke matvarer som kastes i norske husholdninger, tilstand på maten som kastes og årsaker til at den kastes. I tillegg er forbrukernes kjennskap og holdninger til datomerking, holdninger til måltidsrester og rester av råvarer, samt til ulike tiltak for å redusere matsvinn, kartlagt.
Formålet med denne studien har vært å få oversikt over hvilke avfallsressurser som er betydelige i Buskerud samlet sett og per region med hensyn til potensial for økt ressurseffektivitet og ny verdiskaping gjennom sirkulære verdikjeder og/eller industriell symbiose.
