Textile waste is increasingly diverted from residual waste across the EU/EEA, driven by mandatory separate textile collection and forthcoming extended producer responsibility (EPR) schemes. For municipalities in sparsely populated areas, this raises a practical question: which handling pathway for textile waste performs best environmentally.
This study was carried out for five partners in the Norwegian, Swedish and Finnish parts of the Northern Periphery and Arctic (NPA) region, financed through Interreg NPA and Interreg Sverige-Norge: Trondheim municipality, Remiks Miljøpark (Tromsø/Karlsøy), Åre municipality, Kiertokaari (Oulu region) and Lumire (Luleå). A common challenge across the five partners is low population density and long transport distances to sorting and treatment facilities, resulting in lower waste volumes than in urban areas. Together, the partners’ countries cover around 4 million inhabitants in the NPA area, generating an estimated 51 750 tonnes of textile waste per year.
Bygg- og anleggssektoren i Norge står for en betydelig andel av produksjonen av både overskuddsmasser og avfall, samtidig som gjenvinningsgraden i Norge er vesentlig lavere enn det globale gjennomsnittet. Med bakgrunn i dette vurderer denne studien miljøprestasjonen ved gjenvinning av forurenset jord ved Envirs anlegg i Bergen, sammenlignet med det konvensjonelle alternativet bestående av deponering og produksjon av jomfruelige materialer.
Ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA), i samsvar med ISO 14040/14044 og EN 15804 analyserer studien Envirs system både som en avfallshåndteringstjeneste og som produsent av byggematerialer. Analysen omfatter flere funksjonelle enheter og systemgrenser for å reflektere den multifunksjonelle karakteren av virksomheten. Systemgrensene defineres av kriteriene for når massene ikke lenger er å anse som avfall. Som avfallsbesitter er det Envir som fastsetter når disse kriteriene er oppfylt. To analytiske perspektiver er lagt til grunn: (1) avfallshåndtering av forurenset jord, og (2) produktorientert vurdering av resirkulerte materialer, inkludert et fremtidsscenario for produksjon av fraksjonen 0–8 mm.
Resultatene viser at gjenvinning av forurenset jord ved Envirs anlegg gir bedre resultater enn deponering i nesten alle vurderte miljøpåvirkningskategorier. Når det gjelder klimapåvirkning (GWP total), reduserer gjenvinning utslippene med 28 % per tonn behandlet forurenset jord sammenlignet med deponeringsscenariet, med transport og energibruk inkludert i begge scenariene. Den eneste påvirkningskategorien der gjenvinning gir dårligere resultater, er vannforbruk, hovedsakelig som følge av bruk av vann i vaskeprosessen.
Fra et produktperspektiv har Envirs resirkulerte materialer lavere miljøpåvirkning enn jomfruelige materialer i de fleste kategorier. Det totale globale oppvarmingspotensialet (GWP total) reduseres med 74 % for det nåværende produksjonssystemet og med 61 % for det fremtidige produksjonsscenariet for 0–8 mm.
Samlet sett indikerer resultatene at jordvasking og materialgjenvinning representerer et miljømessig gunstig og sirkulært alternativ til deponering av forurenset jord, samtidig som det bidrar til å redusere behovet for uttak av nye mineralressurser.
The OPTINORFARM project aims to develop a user-friendly optimization tool for advisers and farmers. This tool integrates greenhouse gas emission measurements but also recognizing the importance of other environmental impacts. Therefore, additional assessment metrics were explored in this technical report. The report is a literature review of different functional units (FU) used in Life Cycle Assessment (LCA) of multifunctional agricultural systems, evaluating their advantages and limitations. A qualitative analysis highlights the need to align metric selection with study goals and stakeholder requirements. For farming systems, using at least two FUs is recommended for a comprehensive evaluation.
Mass-based FUs are the most widely used due to their flexibility, while nutritional-based units are valuable for consumer-relevant assessments, such as protein quality. Economic metrics are less common in LCAs but provide useful insights for farm management. Land use is another key metric, balancing production efficiency with sustainability. Resource optimization metrics have future potential but are rarely applied. In addition, ecosystem services and consumer willingness to pay offer valuable perspectives for market-driven sustainability efforts.
En mer bærekraftig håndtering av overskuddsmasser er en viktig del av regjeringens Handlingsplan for sirkulær økonomi 2024–2025 [1]. På grunn av knapphet på både jomfruelige og gjenbrukbare masser, er det gjennomført et prosjekt i samarbeid mellom Indre Østfold, Rakkestad, Skiptvet og Marker kommune – samlet kalt Indre Østfold-regionen – med fokus på dagens og fremtidens masseforvaltning. Formålet med prosjektet er å vurdere kapasitet og grad av klimanytte knyttet til dagens løsninger for masseforvaltning og innenfor en rimelig radius fra Indre Østfold-regionen. Prosjektet har undersøkt tiltak for reduksjon av klimagassutslipp gjennom økt sirkularitet og reduserte transportavstander, i tråd med kommunenes ambisjoner om sirkulær masseforvaltning.
Denne rapporten er utarbeidet som del av Arbeidspakke 1 i prosjekt for Bypakke Nedre Glomma og tar for seg en overordnet beskrive av de ulike kildene til reisevaner (reisevanedata) i Nedre Glomma. Formålet er å etablere et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan befolkningen i Nedre Glomma reiser. Rapporten vurderer styrker og svakheter til de ulike datakildene, drøfter hvorvidt dataene gir et godt nok bilde på reisevanene i Nedre Glomma, og med dette som bakgrunn, foreslår hva man trenger å utvikle av nye reisevanedata. Det er gjort en enkel gjennomgang av relevant eksisterende litteratur på området for å se vurderingene og forslagene som kommer frem i prosjektet i lys av andre studier nasjonalt og internasjonalt.
Denne kartleggingen av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge har vært gjennomført av NORSUS på oppdrag fra Videre Tekstil AS, NORSIRKs produsentansvarsselskap for tekstiler, i samarbeid med tekstilklyngen NF&TA. Rapporten inngår som en del av prosjektet «Produsentansvar for tekstiler – mot sirkulære verdikjeder», et samarbeidsprosjekt som skal utvikle kunnskapsgrunnlag, modeller og løsninger for et framtidig produsentansvar for tekstiler i Norge. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge.
I tilknytning til prosjektet er det behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. NORSUS har derfor gjennomført dette oppdraget. Kartleggingen omfatter nye og brukte tekstiler som stammer fra husholdninger, butikker, offentlige og private virksomheter og aktører som samler inn tekstiler, samt hva som skjer med tekstilene når de blir til avfall.
Kartleggingen har vært gjennomført av Irmeline de Sadeleer og Synnøve Rubach fra NORSUS. NORSUS takker NORSIRK for oppdraget. Vår kontaktperson i NORSIRK har vært Siv Elin Ånestad og Gro Haram fra NF&TA. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for kommentarer til rapportutkast. Takk også til Innsamlernettverket som har bidratt med data om innsamlede tekstiler og til Mepex som har supplert kartleggingen med data fra plukkanalyser. Vi takker også alle informanter som har vært diskusjonspartnere underveis i kartleggingen.
Livsløpsanalyser (LCA) av mat vurderes ofte per kilo produkt, noe som ikke reflekterer matens næringsinnhold. Nutritional LCA (nLCA) er utviklet for å integrere ernæringsaspekter i slike vurderinger.
Målet med dette pilotprosjektet var å teste og sammenligne utvalgte nLCA-metoder for beregning av næringsindekser som kan brukes som funksjonell enhet i LCA. Hensikten var å undersøke metodiske forskjeller og vurdere hvordan disse kan påvirke tolkningen av miljømessig bærekraft. Pilotprosjektet var knyttet til NewTools-prosjektet som var et fireårig prosjekt (2021–2025) støttet av Forskningsrådet og ledet av Folkehelseinstituttet (FHI).
Denne rapporten vurderer metodikk for å beregne og dokumentere negative utslipp. Metodikken er basert på livsløpsvurderinger (LCA). Ved å se på hele verdikjeden, fra karbondioksid (CO₂) fanges ved et anlegg, via transport, til den lagres permanent, kan man få en reell beregning av om resultatet blir «netto negativt» – altså at klimagasser trekkes ut av atmosfæren, og ikke bare at systemet slipper ut mindre sammenliknet med andre alternativer.
Avfallsforbrenning med karbonfangst (BioEnergy with Carbon Capture and Storage – BECCS) er brukt som regneeksempel.
Formålet med dokumentasjonen bestemmer hvordan man bør regne på verdikjedens fordeler og belastninger:
1. Teknisk dokumentasjon: Bevise at teknologien faktisk leverer negative utslipp over hele verdikjeden.
2. Det frivillige karbonmarkedet: Generere troverdige karbonfjerningssertifikater som bedrifter kan kjøpe for å nøytralisere egne utslipp.
3. Nasjonale klimaregnskap: Rapportere sektorvise utslippsreduksjoner til myndigheter og internasjonale avtaler. Det er forventet at dette, på sikt, vil kunne inkluderes i EUs kvotesystem.
For de to første formålene er systemgrensene ulike, og for det siste formålet blir beregningene gjennomført sektorvis og uten verdikjedeperspektiv.
This is a technical background report for 16-32 electric lorry LCA datasets delivered to LCA.no for use in their online Environmental Product Declaration (EPD). The datasets are made using an adjustable transport calculator v5.2 developed at NORSUS. The adjustable transport calculator adapts lorry life cycle inventories (LCI’s) based on vehicle type, weight and characteristics. The functional unit is 1 tonne kilometre. The datasets accounts for electric lorries with battery pack sizes of 280 and 375kWh and average load capacity utilisation of every 12.5%-point change from 12.5 to 100%. Two electricity mixes are included, Norwegian grid mix and average European grid mix. The datasets shall allow EPD-developers using the LCA.no EPD generator to develop EPDs using electric lorries under different conditions.
Formålet med denne studien har vært å få oversikt over hvilke avfallsressurser som er betydelige i Buskerud samlet sett og per region med hensyn til potensial for økt ressurseffektivitet og ny verdiskaping gjennom sirkulære verdikjeder og/eller industriell symbiose.
Denne rapporten presenterer resultatene fra den årlige forbrukerundersøkelsen om matsvinn i norske husholdninger, gjennomført av Norstat på oppdrag for Matvett. NORSUS har analysert resultatene og utviklingen over tid gjennom sammenligning med tidligere år. Resultatene gir innblikk i hvilke matvarer som kastes i norske husholdninger, tilstand på maten som kastes og årsaker til at den kastes. I tillegg er forbrukernes kjennskap og holdninger til datomerking, holdninger til måltidsrester og rester av råvarer, samt til ulike tiltak for å redusere matsvinn, kartlagt.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for de rapporterende serveringsbedriftene under bransjeavtalen fra 2017 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for mat- og serveringsbransjen fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for dagligvarehandelen fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for Norge 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for kiosk-, bensin- og servicehandelen (KBS) fra 2018 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for grossistleddet fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Dette faktaarket viser utviklingen i matsvinnet for de rapporterende matindustribedriftene under bransjeavtalen fra 2015 til 2024. Faktaarket er utarbeidet på oppdrag av Matvett.
Demand for EPDs is relatively high nowadays in the construction sector (Konradsen, et al. 2024). The growing trend of EPD comparisons emphasizes the need for construction material stakeholders to adopt a more harmonized methodology to ensure consistent and reliable assessments across different materials (AzariJafari, et al. 2021), (Bribián, Capilla og Usón 2011). It is important to note that EPDs are developed in accordance with product category rules (PCRs) (Konradsen, et al. 2024). However, there is a risk of inconsistency and possible rule conflicts that could influence the compatibility of EPDs since different programme operators publish PCRs. Thus, using an EPD of a specific product can present significantly different impact results when following one or another guideline. It is stated that the EPDs are not highly accurate and comparable, highlighting the issue with the harmonization of the EPD system (Konradsen, et al. 2024).
Proper management of organic waste resources is important to reduce negative impacts on the environment and human health. Organic waste resources, such as sewage sludge, contain nutrients beneficial for plant growth but can cause problems like eutrophication if mismanaged. Sewage sludge may also contain substances that are potentially toxic, such as heavy metals and PFAS.
In the research project RenCARBio, three alternatives for managing sewage sludge have been explored: biogas and biofertiliser production through anaerobic digestion, biochar production through pyrolysis, and a combined process involving both anaerobic digestion and pyrolysis. This report presents results from Work Package 6, which focused on environmental impacts and costs. Environmental impacts were assessed using life cycle assessment (LCA). The analyses are based on data from IVAR’s two biogas plants (SNJ and Grødaland), pilot test results and measurements carried out within the project, supplemented with data from the literature. This report presents only the climate change impact category, while a scientific article including also ecotoxicity and human toxicity impacts has been written. The cost assessment was conducted by mapping potential cost components, revenues, and avoided costs for the three alternatives from the perspective of a treatment facility.
The aim of the study presented in this report is to identify which aspects have the greatest influence on environmental impact and economic performance when comparing the three treatment alternatives.
The economic assessment showed that costs and potential revenues from the treatment alternatives are site-specific, making it difficult to generalize. Both capital expenditures (CAPEX) and operational expenditures (OPEX) depend on the chosen technology, plant size, and location. A combination of technologies will likely result in total costs equal to the sum of the costs for each individual technology. Scenarios involving pyrolysis are expected to have high energy costs due to the need for drying the feedstock. Alternatives involving anaerobic digestion (biogas production) may generate revenue from biogas sales, while pyrolysis alternatives may potentially reduce costs related to the storage and distribution of digestate. Biochar production may also provide revenue through both biochar sales and carbon dioxide removal credits.
The choice of energy carrier that biogas is assumed to replace in the anaerobic digestion scenarios has the greatest influence on the resulting climate footprint. Another important factor is the assumptions related to the long-term carbon storage effect of biochar and digestate. Additionally, assumptions about the extent to which mineral fertiliser can be replaced by biochar and digestate play a significant role. The use of chemicals and fossil energy carriers in the treatment process (anaerobic digestion) also contributes notably to the overall climate impact.
While anaerobic digestion is well suited for feedstocks with high water content, pyrolysis requires drier feedstocks with specific material properties and homogeneity. However, this study does not address the
practical factors that may affect the feasibility of these two technologies. Furthermore, the application of biochar and digestate as fertilisers depends on their fulfilment of regulatory requirements
