Økt digitalisering av tjenester og bruk av kunstig intelligens (KI) kan ha både positive og negative virkninger på miljø og samfunn. I NORSUS forsker vi på disse effektene.

Bruk av digitale tjenester kan gjøre systemer mer ressurseffektive og dermed redusere miljøbelastninger. Eksempler på dette er at digitale møter kan redusere behov for reiser, og at bruk av sensorer og digitale verktøy i avfallsinnsamling potensielt kan øke utsortering og redusere transportarbeid. Samtidig krever dette bruk av elektroniske produkter som har miljøbelastninger knyttet til produksjon, bruk og forsvarlig avfallshåndtering. NORSUS jobber med å beregne miljøbelastningen til elektroniske produkter ved å benytte livsløpsmetodikk.

Bruk av KI krever store datamengder og datakraft, både under trening og bruk av modellene. Datasentre trenger betydelige mengder energi og vann til drift og nedkjøling, og det er i tillegg behov for arealer. Etablering av datasentre kan derfor medføre en risiko for inngripen i uberørt natur. Forskningen til NORSUS muliggjør å veie potensielle belastninger opp mot de fordelene som bruk av KI kan gi, basert på hvilke funksjoner de kan bidra med til samfunnet.

Elektroniske produkter slik som mobiltelefoner, datamaskiner og dataservere består av et stort antall komponenter og har en global verdikjede med lange transportavstander. Inne i produktene er det materialer med veldig spesifikke egenskaper. Mange av disse materialene er definert som kritiske råmaterialer, det vil si materialer som det finnes begrensede mengder av og hvor det er en risiko knyttet til tilgang i fremtiden. NORSUS arbeider med å teste og implementere indikatorer knyttet til materialressursknapphet i livsløpsvurderinger.

NORSUS arbeider også i prosjekter relatert til enklere tilgang til miljøinformasjon gjennom digitalisering av miljødeklarasjoner (EPD’er). Dette kan blant annet bidra til at byggebransjen kan ta kunnskapsbaserte beslutninger som gir reduserte miljøbelastninger.