Prosjekter

NORSUS er medlem i ETAG-konsortiet (European Technology Assessment Group), ledet av Karlsruhe Institute of Technology (KIT), som i slutten av 2023 fikk tilslag på et anbud til EU-parlamentets STOA-gruppe (Panel for the Future of Science and Technology). Prosjektet skal gi råd til EU-parlamentet knyttet til The role of R&I in ensuring a safe and sustainable supply of Critical Raw Materials in the EU. Prosjektgruppen ledes av Fraunhofer ISI, og består i tillegg av the Austrian Academy of Sciences Institute of Technology Assessment (ITA).

Prosjektet skal bygge på EUs nylig vedtatte Critical Raw Materials Act og utrede ulike muligheter for politikkutvikling innen forskning- og innovasjonspolitikken for å støtte implementering av dette rammeverket.

Prosjektets rapport skal presenteres til EU-parlamentet i begynnelsen av juli.

CHANGER har som mål å lede til endringer i forskningsetiske vurderingssystemer som styrker forskeres evne til å inkorporere etiske hensyn i sitt prosjektdesign og -gjennomføring, og å støtte etiske komiteer i å adressere nye utfordringer knyttet til nye teknologier og nye forskningspraksiser.

CHANGER vil studere dagens forskningsetiske praksiser og kriterier, vil identifisere og diskutere nye utfordringer som oppstår fra nye teknologier og nye forskningspraksiser, som ikke er godt nok dekket i dagens forskningsetiske system. Prosjektet vil også gi innovativ trening til eksperter som er involvert i etiske vurderinger og til forskere, og komme frem til innovative tilnærminger og verktøy for utvikling av forskningsetikksystemet og for å gi ny forståelse for å praktisere ‘ethics-by-design’. I tillegg vil det utarbeides retningslinjer og et veikart for beslutningstakere.

CHANGERs tverrfaglige konsortium består av fremragende ekspertise innen forskningsetiske vurderinger og menneskerettigheter og er således godt posisjonert til å gi nye løsninger til behovene som avdekkes.

NORSUS’ team vil bestå av professor Matthias Kaiser og Ellen-Marie Forsberg, som begge har jobbet med forskningsetikk i mer enn 20 år. NORSUS vil hovedsakelig være involvert i arbeidspakkene som skal evaluere dagens system og foreslå nye tilnærminger og verktøy.

Målsetningen til Circulizer er å forbedre sirkulariteten mellom blå og grønn sektor. Prosjektet skal øke kunnskapen om bruk av marine restråstoffer slik som fiskeslam og fiskeensilasje til biogass- og biorestproduksjon.

Både i Norge og i EU er det politiske mål om å øke biogassproduksjonen de nærmeste årene. En økning i produksjon av biogass vil også gi økning i produksjon av biorest. En god utnyttelse av bioresten er nøkkelen til et sirkulært system der de nyttige næringsstoffer kan gjenvinnes. Biorest kan potensielt representere en stor kostnad for biogassanleggene dersom det ikke er markedsaksept for bruk av biorest som gjødsel.

I Norge skal mange av de nye biogassanleggene bruke marine restråstoffer til biogassproduksjon. Dette er relativt unikt for Norge, og det finnes derfor lite dokumentasjon på hvordan disse råstoffene påvirker bioresten. En av de største barrierene for økt biogassproduksjon er skepsis relatert til kvalitet og miljørisiko ved bruk av biorest som gjødsel.

Prosjektet undersøker hvordan bruk av marine restråstoffer til biogassproduksjon påvirker den anaerobe utråtningsprosessen og kvaliteten til biorest som gjødsel. Prosjektet skal beregne potensielle miljøgevinster ved å erstatte mineralgjødsel med biogjødsel fra biorest. Videre skal prosjektet utforske hvordan forskningsbasert kunnskap og erfaringer om bruk av biorest kan bli kommunisert til gårdbrukere slik at dette medfører endringer i gjødselpraksis.

Prosjektet ledes av NORSUS og gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljøene NIBIO, NMBU, Norsøk og Havforskningsinstituttet, i tillegg til aktører som representerer hele verdikjeden: råstoffleverandører, biorestprodusenter og brukere av biorest.


Meld deg på Circulizer nyhetsbrev

* obligatorisk

The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.

Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).

The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.

The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed.  11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein

NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.

We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.

EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som går over 8 år og er bevilget 220 millioner kroner i støtte. Senteret er landsomfattende, og vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Prosjektet skal se på økonomisk og miljømessig forsvarlig forvaltning av overskuddsmasser (stein, løsmasser, organisk) f.eks. fra store infrastrukturprosjekter, og masser som allerede er lagt på deponi. I dag er det lite eller ingen insentiver eller krav for gjenbruk eller nyttiggjøring av disse massene og negative klima- og miljøeffekter fra slike prosjekter kan bli betydelige. Målet er å få på plass systemer for å utnytte disse ressursene.

NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor, inkludert NORSUS. NORSUS har flere oppgaver i prosjektet, bl.a. har vi jobbet med mudringsproblematikken i Fredrikstad.

Her finner du rapporten Sirkulær massehåndtering Sjøgata, Bodø

Due to the urgency to transform society and tackling the challenge of climate change, science needs to go beyond incremental change. NIYF develops and tests a methodology to stimulate transformative societal change in a co-constructive way with citizens and stakeholders from the civil, public, and private sector. NIYF is transdisciplinary in nature by combining social science, humanities (art), and environmental science, and involves a large group of local and national stakeholders. This provides new, participative models of local governance for the path towards carbon neutrality.

In the project, NORSUS quantifies the CO2 emission reduction effects achieved in each of the cases by state-of-the-art Life-Cycle Assessment (LCA) based environmental scenario analyses, also assessing the upscaling potential.

The project is led by NTNU and funded by The Norwegian Research Council, KLIMAFORSK program, grant no 302111. Project period 2020.09.01 – 2024.08.31. See more information here: https://www.ntnu.edu/web/psychology/niyf

Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk økegjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.

Det mangler imidlertid både data på varegrunnlaget, miljømessige effekter og erfaringsdata fra forretningsmodeller for gjenbruk. Mer spesifikt så finnes det ikke oversikt over hvor mye av de innsamlede tekstilene som egner seg for gjenbruk i Norge, det mangler miljødata og -dokumentasjon som kan understøtte gjenbruk, og barrierer og muligheter i det norske markedet for dette er ikke kjent. Aktører innen gjenbruk har dermed lite å støtte seg til når de skal utarbeide sine forretningsmodeller.

Prosjektet skal anskaffe data som kan benyttes av aktører i gjenbruksmarkedet for å informere forbrukerne om miljøfotavtrykk til gjenbrukte produkter og motivere dem til å endre innkjøpsvanene. Videre skal prosjektet fremskaffe data og kunnskap som kan benyttes til å påvirke myndigheter for tilrettelegging og insentiver for økt gjenbruk.

Prosjektet er finansiert av RFF Oslo, ble igangsatt i mars 2023 og skal løpe ut første trimester av 2025. Prosjektet er ledet av NF&TA, og konsortsiet består av et bredt spekter med aktører i tekstilbransjen som omfavner produksjon, innsamling og gjenbruk.

NORSUS leder de tre første arbeidspakkene i prosjektet som omhandler datagrunnlaget, livsløpsdata for miljøbedømmelser og å skape et marked for brukte klær.

Utgangspunktet for prosjektet er å svare på spørsmålet: hva bør resirkulert plast brukes til. For å gjøre dette skal prosjektet analysere miljø- og klimaeffekten av å bruke gjenvunnet plast i ulike produktområder, samt å se hvordan ulike gjenvinningssystemer påvirker resultatet. Hvilke produkter bør for eksempel gjenvinnes i lukkede- eller åpne gjenvinningssløyfer? Eller bør det heller fokuseres på ombruksløsninger? Sentralt i prosjektet er fokus på produktets levetid, markedsvolum og etterspørsel, tap i verdikjeden og belastning fra gjenvinningsprosesser. Prosjektet skal dermed bidra med kunnskap om hvordan vi utvikler en bærekraftig plastøkonomi.

Prosjektet «GreenPlantFood » (Green technology for plant-based food) er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å legge til rette for implementering av grønn teknologi i form av utvikling av sunne, plantebaserte matprodukter med lav miljøbelastning i Norge og hovedsakelig basert på norske råvarer. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og prosjektdeltagerne, ble igangsatt i 2022 og vil løpe til utgangen av 2024. Prosjektet er ledet av matforskningsinstituttet Nofima. Institusjonene NMBU, NIBIO, PIK, DTU, iBET og UFT er forskningspartnere og Lantmannen Cerealia, AM Nutrition, Mills, Hoff, Norgesmøllene og Flowfood er bedriftspartnere.

NORSUS vil først og fremst arbeide i arbeidspakke 6 som handler om påvirkning på økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft ved å bruke norskdyrket planteprotein, både fersk, uprosessert og prosessert, i matvarer. Spesifikt skal vi i dette prosjektet forbedre metodene for å beregne miljøbelastning av norskproduserte belgvekster slik at vi får et klarere bilde av det. Vi skal også se nærmere på ernæringsmessig nytte av produktene i relasjon til deres miljøbelastning og se på effekten på sosial bærekraft, i form av arbeidsplasser og selvforsyning, av at planteprotein produsert i Norge har en større rolle i kostholdet enn det har i dag. Vi vil i tillegg samarbeide med NIBIO om å studere sosiale og økonomiske barrierer og muligheter.  

Prosjektet bygger i stor grad på forskningsprosjektet FoodProFuture (2017-2021) som ga mye ny viten om dyrking, prosessering, miljøbelastning og forbrukeraspekter relatert til proteinkildene åkerbønner, erter, raps og rybs.

Sustainable Eaters er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Seniorforsker Valérie Lengard Almli ved Nofima er prosjektleder.

Forskingsprosjektet er ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner.

Deltakerne i prosjektet er: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.

Det overordnede målet for prosjektet er å gi økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.

Bakgrunn

Hele verdikjeden for mat må revurderes. Ressursbruken må bli mer effektiv, matsvinnet må reduseres og kostholdet må justeres. Rapporter som «Klimakur 2030» har pekt på spesifikke tiltak rettet mot forbruker for å møte disse utfordringene. Vi kommer derfor ikke utenom; forbrukere må bidra i omstillingen til et mer bærekraftig matsystem. For å få dette til må vi tenke nytt. Det er behov for å gjøre endringer i forbrukeradferd knyttet til matvalg, matsvinn og resirkulering av emballasjematerialer.

Mål

Prosjektets hovedmål er å muliggjøre og forsterke forbrukernes bidrag til å oppnå et bærekraftig norsk matsystem.

For å muliggjøre dette tar prosjektet sikte på å:

  • Utvikle intervensjonsstrategier, industri- og politiske anbefalinger for redusert matsvinn, sunt og bærekraftig kosthold og økt resirkulering av matemballasje.
  • Foredle vitenskapelig kunnskap om hva bærekraftig mat betyr i norsk sammenheng.
  • Utvikle kunnskap, bevisstgjøre og etablere nye bærekraftsvaner i den yngre generasjonen
  • Utvikle bransjeløsninger som støtter forbrukere i å omfavne bærekraftig atferd
  • Optimalisere dynamikken i verdikjeden for netthandel, og sikre høyere ressurseffektivitet, mindre matsvinn og lavere klimapåvirkning fra produsent til forbruker.

Organisering

I prosjektet skal man gjennomføre følgende oppgaver:

  1. Identifisere forbrukerprofiler og atferdsendringer
  2. Anslå atferdsmessige konsekvenser for verdikjeden
  3. Utdanne unge generasjoner og tilkoblede borgere
  4. Utvikle industrielle innovasjoner
  5. Prosjektkommunikasjon og formidling

Prosjektet består av fem arbeidspakker og fire caser. De er skissert i figuren ovenfor.