Målet med prosjektet er å gjennomføre en livsløpsanalyse av storfe- og svinekjøtt. For storfekjøtt skal både kombinertproduksjon og ammekuproduksjon analyseres, og for svinekjøtt skal det gjennomføres analyser av både SPF (spesifikk patogenfri) og ikke-SPF-produksjon. 

Livsløpsanalysene inkluderer en rekke miljøpåvirkningskategorier, blant annet klimagassutslipp, svevestøv, forsuring, arealrelaterte påvirkninger og arealbruk, overgjødsling (terrestrisk, ferskvann og marin), og påvirkning på biodiversitet. 

NORSUS skal gjennomføre en effektanalyse av gårdsbaserte biogassanlegg i samarbeid med NIBIO og NORSØK. Bakgrunnen for oppdraget er at Innovasjon Norge over en femårsperiode har innvilget investeringsstøtte til 25 gårdsbaserte biogassanlegg, hvor flest mulig skal prøvetas i prosjektet. 

Formålet med effektanalysen er å få bedre kunnskap om anleggenes faktiske ytelse og effekter i drift. Prosjektet omfatter både prøvetaking ved utvalgte anlegg og beregning av miljøeffekter basert på innsamlede data. 

NORSØK har ansvar for å samle inn prøver fra de ulike anleggene, NIBIO skal gjennomføre laboratorieanalysene, og NORSUS skal analysere miljøpåvirkningene. NORSUS leder prosjektet.  

Oppdraget er gitt av Innovasjon Norge og er tildelt gjennom en offentlig anskaffelse (Doffin: 2025-119208). 

Oslo kommune arbeider målrettet med å redusere matsvinn på tvers av sine tjenesteområder, med mål om å halvere matsvinnet innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Matsvinn oppstår i mange av kommunens virksomheter, blant annet i barnehager, skoler, aktivitetsskoler og sykehjem, men omfanget og hvor i måltidsprosessen svinnet oppstår varierer mellom sektorer og virksomheter. Datagrunnlaget for matsvinn er i tillegg sammensatt og kommer fra ulike systemer og kilder, noe som gjør det krevende å få en samlet oversikt over omfang og utvikling.

Prosjektet har to hovedleveranser. For det første utvikles en modell for strukturering og analyse av matsvinnsdata, i form av et dashboard som sammenstiller data fra ulike kilder i en felles struktur. Verktøyet vil gi sektorvise og overordnede nøkkeltall, visualisere utvikling over tid og gjøre det mulig å følge fremdriften mot målet om halvering innen 2030. Slik får kommunen et bedre grunnlag for beslutninger og oppfølging.

For det andre utvikles en tiltaksbank som samler og tilgjengeliggjør erfaringer og beste praksis fra kommunens virksomheter. Gjennom en kartlegging rettet mot barnehager, skoler, AKS og sykehjem identifiseres både dokumenterte suksesshistorier og lavterskeltiltak som kan implementeres bredt. Tiltakene sorteres etter de kritiske matsvinnøyeblikkene: planlegging, innkjøp, lagring, tilbereding og spising/rydding. Ved å koble datagrunnlag til konkrete reduksjonstiltak skal prosjektet gjøre det mulig for Oslo kommune å arbeide systematisk og langsiktig med matsvinnsreduksjon, med reduserte klimagassutslipp, lavere kostnader og bedre ressursutnyttelse som resultat.

Norsk biogassproduksjon er i vekst, og stadig mer av gassen oppgraderes til biometan, som brukes hovedsakelig som drivstoff i transportsektoren, både som komprimert biogass (CBG) og flytende biogass (LBG). Samtidig etterspør flere industrier og andre brukere av biometan i økende grad miljødokumentasjon, blant annet i forbindelse med offentlige anskaffelser.

NORSUS utarbeider derfor på oppdrag fra Biogass Norge to bransje-EPD-er for norsk biometan, en for CBG og en for LBG. Dette er de første EPD-ene som utvikles for norsk biometan. EPD-ene bygger på data fra produksjonsåret 2025 fra norske oppgraderingsanlegg, og dekker de tre vanligste oppgraderingsteknologiene: vannvasking, kjemisk vasking og membranseparasjon. Gjennom EPD-ene får aktører i biogassbransjen et grunnlag for å dokumentere klimanytten av biometan og møte økende krav til miljødokumentasjon fra markedet.

Formålet med analysen er å vurdere miljøfotavtrykket av innsamling, sortering og behandling av tekstilavfall, fra innsamling og sortering til potensiell materialgjenvinning eller avhending, i tynt befolkede områder i det norske, svenske og finske NPA-området, kjennetegnet av lave avfallsmengder og lange avstander til egnede sorteringsanlegg. Resultatene og anbefalingene skal støtte beslutningstaking ved å synliggjøre påvirkningen av innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstilavfall innenfor NPA-områdene i Norge, Sverige og Finland.

I dag skiftes det ut i underkant av 100 kunstgressbaner årlig i Norge. Samtidig er det et mål å øke utskiftingstakten til om lag 150 baner per år for å sikre gode spilleflater og bidra til utfasing av baner med gummigranulat. Dette vil øke behovet for løsninger som kan håndtere materialene fra utrangerte kunstgressbaner på en forsvarlig måte. Samtidig øker oppmerksomheten rundt hvordan gamle kunstgressbaner skal håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Mye av oppmerksomheten rundt kunstgress har de siste årene vært knyttet til gummigranulat. Prosjektet retter derimot blikket mot plasten i selve kunstgressmatten – gressfibrene og backingen – som i dag i stor grad går til forbrenning eller lagres i påvente av bedre løsninger. Målet er ikke bare å vise at plasten kan brukes på nytt, men å undersøke om den kan få en verdi som gjør det mer attraktivt å investere i løsninger for materialgjenvinning.

Prosjektet har som mål å gjennomgå metodikk og datagrunnlag for beregning av klimagassutslipp knyttet til melk i Landbrukets Klimakalkulator og livsløpsanalyse (LCA) av melk. Hensikten med gjennomgangen er å øke forståelsen av likheter og forskjeller i metodikk og datagrunnlag mellom de to modellene, samt å vurdere i hvilken grad Landbrukets Klimakalkulator kan dekke TINEs behov for dokumentasjon av klimafotavtrykk i melkens verdikjede.

Hallingdal er en av Norges største reiselivsregioner, med mange hoteller, restauranter, hytter og fritidsboliger. De store sesongvariasjonene i antall besøkende fører til betydelige mengder matsvinn og matavfall, samtidig som de skaper utfordringer for en effektiv avfallshåndtering. I tillegg oppstår matsvinn og matavfall i dagligvarehandelen, matindustrien, landbruket og private husholdninger. Hallingdal har også et betydelig potensial for økt utsortering av matavfall fra husholdninger, ettersom store mengder fortsatt havner i restavfallet.

Dette forprosjektet skal kartlegge omfanget av matsvinn og matavfall i regionen, identifisere tiltak for å forebygge matsvinn og vurdere hvordan matavfall og andre bioressurser kan utnyttes bedre gjennom sirkulære løsninger. Særlig skal prosjektet undersøke potensialet for lokal verdiskaping gjennom produksjon av biogass og biogjødsel basert på matavfall og bioressurser fra landbruket.

Arbeidet bygger videre på tidligere ressurskartlegging i Buskerud, som viste et betydelig potensial for bedre utnyttelse av matavfall og økt ressurseffektivitet i regionen. Gjennom kartlegging av dagens situasjon skal prosjektet avdekke potensialet for å redusere matsvinn, øke utsorteringen av matavfall og etablere løsninger som kan bidra til lokal verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Samtidig skal prosjektet vurdere grunnlaget for et større hovedprosjekt som kan realisere disse mulighetene i samarbeid med regionale aktører.

På lengre sikt er ambisjonen at et hovedprosjekt skal bidra til å redusere matsvinnet fra husholdninger, overnattingsbedrifter og dagligvarehandel med minst 20 prosent, samtidig som utsorteringen av matavfall fra restavfallet økes med minst 50 prosent sammenlignet med nivået i 2023. Dette vil styrke den sirkulære bioøkonomien i Hallingdal, redusere ressursbruken og legge grunnlag for ny lokal verdiskaping og sysselsetting.

SE-HYDRO er et Horizon Europe-prosjekt som utvikler innovative løsninger for å gjøre vannkraft mer fleksibel, miljømessig bærekraftig og sosialt inkluderende. Vannkraft står i dag for nær 30 % av EUs fornybare elektrisitetsproduksjon og spiller en avgjørende rolle i å balansere variabel kraftproduksjon fra blant annet vind- og solenergi. Samtidig kan vannkraft påvirke elveøkosystemer, biologisk mangfold og lokalsamfunn, noe som skaper behov for løsninger som ivaretar både energiproduksjon, miljø og samfunn. 

I løpet av de neste 3,5 årene skal SE-HYDRO utvikle og teste nye metoder som kombinerer kunstig intelligens, digitale tvillinger, avansert styring av vannkraftverk, miljøvurderinger og aktiv involvering av interessenter for å muliggjøre en mer økologisk tilpasset og fleksibel drift av vannkraft. Løsningene skal demonstreres ved fire pilotanlegg i Hellas, Frankrike, Portugal og Serbia, som representerer ulike typer vannkraftverk og elvebasseng. 

NORSUS har ansvaret for å gjennomføre både miljømessige livsløpsanalyser (LCA) og sosiale livsløpsanalyser (S-LCA) i prosjektet. Analysene skal bidra til å dokumentere og vurdere de miljømessige og sosiale konsekvensene av de utviklede løsningene gjennom hele livsløpet. 

Et særtrekk ved SE-HYDRO er den sterke satsingen på samfunnsforankring. Gjennom aktiv involvering av vannkraftoperatører, myndigheter, lokalsamfunn, miljøorganisasjoner og andre brukere av vassdrag skal prosjektet sikre at fremtidens vannkraftløsninger utvikles både for og sammen med samfunnet. Prosjektet vil også etablere et europeisk fagnettverk (Community of Practice) for å fremme kunnskapsdeling og bidra til bredere implementering av bærekraftige vannkraftløsninger.

Ved å kombinere teknologisk innovasjon med miljøhensyn og inkluderende styringsprosesser skal SE-HYDRO bidra til at vannkraft også i fremtiden kan være en sentral del av Europas fornybare energisystem, samtidig som naturmangfold ivaretas og tilliten i samfunnet styrkes. 

Følg prosjektets fremgang på https://www.se-hydro.eu/ eller LinkedIn https://www.linkedin.com/company/se-hydro/  

Talgø MøreTre AS produserer impregnert trelast til proff- og privatmarkedet, og produktet MøreRoyal er dobbeltbehandlende materialer av høy kvalitet som nå er klassifisert i brannklasse D. Talgø ønsker å videreutvikle MøreRoyal for å oppnå bestandighet mot brann og råte ved å utvikle biobasert impregnseringsmiddel. Ved å ta i bruk ligninbaserte additiver og en ny impregneringsprosess er målet å redusere bruken av kobber og energi i produksjonen, samtidig som produktet oppnår brannklasse B. Prosjektet kombinerer laboratorie- og pilotforsøk for å utvikle en kostnadseffektiv og miljøvennlig produksjonsprosess som kan møte fremtidens krav til holdbare byggematerialer.