EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som går over 8 år og er bevilget 220 millioner kroner i støtte. Senteret er landsomfattende, og vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Prosjektet skal se på økonomisk og miljømessig forsvarlig forvaltning av overskuddsmasser (stein, løsmasser, organisk) f.eks. fra store infrastrukturprosjekter, og masser som allerede er lagt på deponi. I dag er det lite eller ingen insentiver eller krav for gjenbruk eller nyttiggjøring av disse massene og negative klima- og miljøeffekter fra slike prosjekter kan bli betydelige. Målet er å få på plass systemer for å utnytte disse ressursene.

NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor, inkludert NORSUS. NORSUS har flere oppgaver i prosjektet, bl.a. har vi jobbet med mudringsproblematikken i Fredrikstad.

Due to the urgency to transform society and tackling the challenge of climate change, science needs to go beyond incremental change. NIYF develops and tests a methodology to stimulate transformative societal change in a co-constructive way with citizens and stakeholders from the civil, public, and private sector. NIYF is transdisciplinary in nature by combining social science, humanities (art), and environmental science, and involves a large group of local and national stakeholders. This provides new, participative models of local governance for the path towards carbon neutrality.

In the project, NORSUS quantifies the CO2 emission reduction effects achieved in each of the cases by state-of-the-art Life-Cycle Assessment (LCA) based environmental scenario analyses, also assessing the upscaling potential.

The project is led by NTNU and funded by The Norwegian Research Council, KLIMAFORSK program, grant no 302111. Project period 2020.09.01 – 2024.08.31. See more information here: https://www.ntnu.edu/web/psychology/niyf

Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk økegjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.

Det mangler imidlertid både data på varegrunnlaget, miljømessige effekter og erfaringsdata fra forretningsmodeller for gjenbruk. Mer spesifikt så finnes det ikke oversikt over hvor mye av de innsamlede tekstilene som egner seg for gjenbruk i Norge, det mangler miljødata og -dokumentasjon som kan understøtte gjenbruk, og barrierer og muligheter i det norske markedet for dette er ikke kjent. Aktører innen gjenbruk har dermed lite å støtte seg til når de skal utarbeide sine forretningsmodeller.

Prosjektet skal anskaffe data som kan benyttes av aktører i gjenbruksmarkedet for å informere forbrukerne om miljøfotavtrykk til gjenbrukte produkter og motivere dem til å endre innkjøpsvanene. Videre skal prosjektet fremskaffe data og kunnskap som kan benyttes til å påvirke myndigheter for tilrettelegging og insentiver for økt gjenbruk.

Prosjektet er finansiert av RFF Oslo, ble igangsatt i mars 2023 og skal løpe ut første trimester av 2025. Prosjektet er ledet av NF&TA, og konsortsiet består av et bredt spekter med aktører i tekstilbransjen som omfavner produksjon, innsamling og gjenbruk.

NORSUS leder de tre første arbeidspakkene i prosjektet som omhandler datagrunnlaget, livsløpsdata for miljøbedømmelser og å skape et marked for brukte klær.

Utgangspunktet for prosjektet er å svare på spørsmålet: hva bør resirkulert plast brukes til. For å gjøre dette skal prosjektet analysere miljø- og klimaeffekten av å bruke gjenvunnet plast i ulike produktområder, samt å se hvordan ulike gjenvinningssystemer påvirker resultatet. Hvilke produkter bør for eksempel gjenvinnes i lukkede- eller åpne gjenvinningssløyfer? Eller bør det heller fokuseres på ombruksløsninger? Sentralt i prosjektet er fokus på produktets levetid, markedsvolum og etterspørsel, tap i verdikjeden og belastning fra gjenvinningsprosesser. Prosjektet skal dermed bidra med kunnskap om hvordan vi utvikler en bærekraftig plastøkonomi.

Prosjektet «GreenPlantFood » (Green technology for plant-based food) er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å legge til rette for implementering av grønn teknologi i form av utvikling av sunne, plantebaserte matprodukter med lav miljøbelastning i Norge og hovedsakelig basert på norske råvarer. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og prosjektdeltagerne, ble igangsatt i 2022 og vil løpe til utgangen av 2024. Prosjektet er ledet av matforskningsinstituttet Nofima. Institusjonene NMBU, NIBIO, PIK, DTU, iBET og UFT er forskningspartnere og Lantmannen Cerealia, AM Nutrition, Mills, Hoff, Norgesmøllene og Flowfood er bedriftspartnere.

NORSUS vil først og fremst arbeide i arbeidspakke 6 som handler om påvirkning på økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft ved å bruke norskdyrket planteprotein, både fersk, uprosessert og prosessert, i matvarer. Spesifikt skal vi i dette prosjektet forbedre metodene for å beregne miljøbelastning av norskproduserte belgvekster slik at vi får et klarere bilde av det. Vi skal også se nærmere på ernæringsmessig nytte av produktene i relasjon til deres miljøbelastning og se på effekten på sosial bærekraft, i form av arbeidsplasser og selvforsyning, av at planteprotein produsert i Norge har en større rolle i kostholdet enn det har i dag. Vi vil i tillegg samarbeide med NIBIO om å studere sosiale og økonomiske barrierer og muligheter.  

Prosjektet bygger i stor grad på forskningsprosjektet FoodProFuture (2017-2021) som ga mye ny viten om dyrking, prosessering, miljøbelastning og forbrukeraspekter relatert til proteinkildene åkerbønner, erter, raps og rybs.

Sustainable Eaters er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Seniorforsker Valérie Lengard Almli ved Nofima er prosjektleder.

Forskingsprosjektet er ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner.

Deltakerne i prosjektet er: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.

Det overordnede målet for prosjektet er å gi økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.

Bakgrunn

Hele verdikjeden for mat må revurderes. Ressursbruken må bli mer effektiv, matsvinnet må reduseres og kostholdet må justeres. Rapporter som «Klimakur 2030» har pekt på spesifikke tiltak rettet mot forbruker for å møte disse utfordringene. Vi kommer derfor ikke utenom; forbrukere må bidra i omstillingen til et mer bærekraftig matsystem. For å få dette til må vi tenke nytt. Det er behov for å gjøre endringer i forbrukeradferd knyttet til matvalg, matsvinn og resirkulering av emballasjematerialer.

Mål

Prosjektets hovedmål er å muliggjøre og forsterke forbrukernes bidrag til å oppnå et bærekraftig norsk matsystem.

For å muliggjøre dette tar prosjektet sikte på å:

• Utvikle intervensjonsstrategier, industri- og politiske anbefalinger for redusert matsvinn, sunt og bærekraftig kosthold og økt resirkulering av matemballasje.
• Foredle vitenskapelig kunnskap om hva bærekraftig mat betyr i norsk sammenheng.
• Utvikle kunnskap, bevisstgjøre og etablere nye bærekraftsvaner i den yngre generasjonen
• Utvikle bransjeløsninger som støtter forbrukere i å omfavne bærekraftig atferd
• Optimalisere dynamikken i verdikjeden for netthandel, og sikre høyere ressurseffektivitet, mindre matsvinn og lavere klimapåvirkning fra produsent til forbruker.

Organisering

I prosjektet skal man gjennomføre følgende oppgaver:

1. Identifisere forbrukerprofiler og atferdsendringer
2. Anslå atferdsmessige konsekvenser for verdikjeden
3. Utdanne unge generasjoner og tilkoblede borgere
4. Utvikle industrielle innovasjoner
5. Prosjektkommunikasjon og formidling

Prosjektet består av fem arbeidspakker og fire caser. De er skissert i figuren ovenfor.

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

Gjennom prosjektet «System for matsvinn i offentlig sektor» skal NORSUS på oppdrag av Matvett utvikle system for mottak av matsvinndata fra offentlig sektor. Prosjektet skal både se på hvordan matsvinnet bør kartlegges i virksomhetene, hvordan dataene bør rapporteres samt utvikle system for mottak av datene og oppskalering til nasjonalmatsvinnstatistikk.

«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.

Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.

Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.

Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.

Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.

Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.

Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.

De viktigste forskingsspørsmålene er:

• Hvilke komponenter i nettet bidrar til miljømessige utfordringer knyttet til nettvirksomhet?
• Hvordan kvantifisere arealbruk og arealendringer og mulige effekter på biologisk mangfold fra distribusjon av elektrisitet?
• Hvilke miljøindikatorer med tilhørende beregningsmetoder er relevante for vurdering av miljøpåvirkning fra nettvirksomhet?
• Hvordan kan miljøindikatorene brukes i nettselskapers strategiarbeid?

Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.

Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.

FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.

Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.

NewTools, et prosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. NewTools-prosjektet vil støtte et skifte til en mer bærekraftig matsektor og matforbruk ved å arbeide med integrerte indikatorer for helse og miljøaspekter. Det skal blant annet utvikles to skåringssystemer for matvarer: en som gir skår for ernæringsmessig kvalitet og en for miljøbelastningen til hver enkelt matvare. Målet i NewTools er å definere indikatorer som er aktuelle, treffsikre og kan brukes som en rettesnor innen produktutvikling, politikkutvikling, innkjøpsordninger med mer, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne. Prosjektet vil legge stor vekt på å favne særnorske produksjonsbetingelser og norsk matkultur, men samtidig tilstrebe å gjøre resultatet fleksibelt og fortrinnsvis mulig å benytte for mange land. For å oppnå dette er det nødvendig med samarbeid på tvers av de ulike aktørene som inngår i matsystemet. Folkehelseinstituttet leder prosjektet, og har med seg andre forskningspartnere, representanter for hele verdikjeden fra jord og fjord til bord og dialogpartnere mfl. NORSUS skal sammen med NMBU og partnerne utvikle et skåringssytem for miljøpåvirkning.