Prosjekter

Sustainable Eaters er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Seniorforsker Valérie Lengard Almli ved Nofima er prosjektleder.

Forskingsprosjektet er ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner.

Deltakerne i prosjektet er: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.

Det overordnede målet for prosjektet er å gi økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.

Bakgrunn

Hele verdikjeden for mat må revurderes. Ressursbruken må bli mer effektiv, matsvinnet må reduseres og kostholdet må justeres. Rapporter som «Klimakur 2030» har pekt på spesifikke tiltak rettet mot forbruker for å møte disse utfordringene. Vi kommer derfor ikke utenom; forbrukere må bidra i omstillingen til et mer bærekraftig matsystem. For å få dette til må vi tenke nytt. Det er behov for å gjøre endringer i forbrukeradferd knyttet til matvalg, matsvinn og resirkulering av emballasjematerialer.

Mål

Prosjektets hovedmål er å muliggjøre og forsterke forbrukernes bidrag til å oppnå et bærekraftig norsk matsystem.

For å muliggjøre dette tar prosjektet sikte på å:

  • Utvikle intervensjonsstrategier, industri- og politiske anbefalinger for redusert matsvinn, sunt og bærekraftig kosthold og økt resirkulering av matemballasje.
  • Foredle vitenskapelig kunnskap om hva bærekraftig mat betyr i norsk sammenheng.
  • Utvikle kunnskap, bevisstgjøre og etablere nye bærekraftsvaner i den yngre generasjonen
  • Utvikle bransjeløsninger som støtter forbrukere i å omfavne bærekraftig atferd
  • Optimalisere dynamikken i verdikjeden for netthandel, og sikre høyere ressurseffektivitet, mindre matsvinn og lavere klimapåvirkning fra produsent til forbruker.

Organisering

I prosjektet skal man gjennomføre følgende oppgaver:

  1. Identifisere forbrukerprofiler og atferdsendringer
  2. Anslå atferdsmessige konsekvenser for verdikjeden
  3. Utdanne unge generasjoner og tilkoblede borgere
  4. Utvikle industrielle innovasjoner
  5. Prosjektkommunikasjon og formidling

Prosjektet består av fem arbeidspakker og fire caser. De er skissert i figuren ovenfor.

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

Gjennom prosjektet «System for matsvinn i offentlig sektor» skal NORSUS på oppdrag av Matvett utvikle system for mottak av matsvinndata fra offentlig sektor. Prosjektet skal både se på hvordan matsvinnet bør kartlegges i virksomhetene, hvordan dataene bør rapporteres samt utvikle system for mottak av datene og oppskalering til nasjonalmatsvinnstatistikk.

«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.

Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.

Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.

Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.

Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.

Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.

Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.

De viktigste forskingsspørsmålene er:

  • Hvilke komponenter i nettet bidrar til miljømessige utfordringer knyttet til nettvirksomhet?
  • Hvordan kvantifisere arealbruk og arealendringer og mulige effekter på biologisk mangfold fra distribusjon av elektrisitet?
  • Hvilke miljøindikatorer med tilhørende beregningsmetoder er relevante for vurdering av miljøpåvirkning fra nettvirksomhet?
  • Hvordan kan miljøindikatorene brukes i nettselskapers strategiarbeid?

Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.

Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.

FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.

Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.

NewTools, et prosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. NewTools-prosjektet vil støtte et skifte til en mer bærekraftig matsektor og matforbruk ved å arbeide med integrerte indikatorer for helse og miljøaspekter. Det skal blant annet utvikles to skåringssystemer for matvarer: en som gir skår for ernæringsmessig kvalitet og en for miljøbelastningen til hver enkelt matvare. Målet i NewTools er å definere indikatorer som er aktuelle, treffsikre og kan brukes som en rettesnor innen produktutvikling, politikkutvikling, innkjøpsordninger med mer, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne. Prosjektet vil legge stor vekt på å favne særnorske produksjonsbetingelser og norsk matkultur, men samtidig tilstrebe å gjøre resultatet fleksibelt og fortrinnsvis mulig å benytte for mange land. For å oppnå dette er det nødvendig med samarbeid på tvers av de ulike aktørene som inngår i matsystemet. Folkehelseinstituttet leder prosjektet, og har med seg andre forskningspartnere, representanter for hele verdikjeden fra jord og fjord til bord og dialogpartnere mfl. NORSUS skal sammen med NMBU og partnerne utvikle et skåringssytem for miljøpåvirkning.

NORSUS skal i samarbeid med SINTEF sammenstille matavfallsstatistikk og dokumentere metodegrunnlaget for Miljødirektoratet, slik at Norge kan rapportere i henhold til revidert avfallsdirektiv i EU (2008/98/EF). Kravet om årlig rapportering av mengde matavfall som oppstår i ulike ledd i verdikjeden i hvert EU-/EØS-land er nytt, og er koblet mot målet om å redusere matsvinn med minst 50% innen 2030. IVL og PlanMiljø vil bistå med faglig innspill.

Prosjektet går ut på å finne og analysere casestudier om måling av gjenbruk og digitalisering over hele Norden.

Oslo kommune vedtok i 2019 å fase ut alle unødvendige engangsartikler i plast fra kommunens virksomheter. I tillegg innføres engangsplastdirektivet nasjonalt i 2021, noe som blant annet vil innebære et av mange engangsartikler i plast. Oslo kommune, og bestillere av engangsprodukter som jobber i kommunens virksomheter og tjenestesteder spesielt, har behov for et kunnskapsgrunnlag som gjør rede for hva som er de mest miljøvennlige alternativene til engangsartikler i plast, med fokus på de 10 mest innkjøpte produktene innen denne kategorien. Livsløpsanalyser (LCA) er et godt egnet verktøy for å sammenligne miljøpresentasjonen til ulike materialer og produkter. I dette prosjektet vil LCA bli benyttet som grunnlag for å få frem dette kunnskapsgrunnlaget ved å vi først definere hvilke funksjoner som skal dekkes av de ulike produktene, og deretter beregne miljøfotavtrykket gjennom livsløpet til produktene for de ulike materialer (dagens engangsplast og alternative løsninger/andre materialer) som skal sammenlignes.

Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold. 

Les mer om samarbeidet her.

Les mer om RISE klimatdatabase her.

To meet ambitious recycling targets for plastic packaging, there is an urgent need to solve scientific and technilogical challenges to meet both the legislative food safety requirements and the plastic packaging recycling requirements, while enabling the use of recycled plastics in food packaging. The project investigates the promising options of closed loop polyolefin recycling and the use of recycled plastics in food packaging with a functional barrier. NORSUS will carry out an environmental assessment of the case products and recycling systems. In addition, LCA will be used to quantify the projects’ contribution towards the sustainable development goals.