NORSUS og RISE har inngått et samarbeid om å lage en klimadatabase for matvarer. NORSUS har gjennomført mange livsløpsanalyser på mat og leverer nå klimafotavtrykk for norske matvarer til RISE sin klimadatabase. Denne databasen inneholder allerede klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet –Klimatdatabasen fyller fem år – används av allt fler aktörer | RISE
NORSUS mener det er viktig å tilgjengeliggjøre denne typen informasjon, slik at både offentlige og private aktører kan beregne klimagassutslippet knyttet til måltider eller menyer, som igjen muliggjør et skifte mot mer klimavennlig valg.
Mat er et viktig tema for bærekraftig utvikling. Alvorlige miljøproblemer knyttet til matproduksjon og forbruk inkluderer klimaendringer, utslipp til vann, vannforbruk og tap av biologisk mangfold.
Matforbruk står for omtrent en femtedel av klimagassutslippene. Klimaendringer er en stor trussel mot jordens befolkning, og derfor har miljøforskningen fokusert på reduksjon av klimagasser. Dette er grunnen til at vi samarbeider om en klimadatabase – det er her vi foreløpig har tilstrekkelig data.
I en presentasjon 4. mai på SETAC-konferansen viste Cecilia Askham, NORSUS, funn fra samarbeidsprosjektet mellom PacKnoPlast og MarILCA.
Presentasjonen “How Can Risk Assessment Data for Micro- and NanoPlastics Contaminations Be Generated in a Way That Is Useful for the Development of LCIA Models?” er basert på funn fra PacKnoPlast-prosjektet og samarbeid med MariLCA.
Cecilia Askham holdt presentasjonen på SETAC-konferansens seksjon «308 – Harmonized Data reporting and analyses in micro- and nanoplastics research».
En imponerende samling av internasjonale forskere har forfattet presentasjonen :
Cecilia Askham, NORSUS AS, Norway
Valentina Pauna, Parthenope University of Naples, Italy
Anne-Marie Boulay, CIRAIG – École Polytechnique de Montréal, Canada
Peter Fantke, Technical University of Denmark
Olivier Jolliet, University of Michigan, United States
Jérôme Lavoie, CIRAIG, UQÀM, Canada
Andy Booth, PhD, SINTEF Ocean, Norway
Claire Coutris, Bioforsk, Norway
Francesca Verones, NTNU, Norway
Miriam Weber, HYDRA Marine Sciences GmbH, Germany
Martina Vijver, CML Leiden University, Netherlands
Amy Lusher, NIVA Norwegian Institute of Water Research, Norway
Carla Hajjar, CIRAIG, Canada
Naiara Casagrande, MARE – Faculty of Sciences and Technology, Universidade Nova de Lisboa, Portugal
Resultatene er også relatert til arbeidet som gjennomføres i prosjektene DSolve og DGRADE.
Nøkkelpersoner i norsk og europeisk LCA gir deg:
Webinaret er rettet mot medarbeidere og beslutningstakere i alle organisasjoner som vurderer å implementere LCA i policy eller praksis, og forskere på området som vil holde seg oppdatert på policyutvikling på feltet.
Bakgrunn
Aldri før er bærekraft satt så høyt på samfunnets agenda som nå. FNs bærekraftsmål har vist seg å ha stort gjennomslag i politikken og mange samfunnsaktører relaterer seg til dem. Bærekraftsagendaen medfører et behov for grundige analyser av hvordan man kan føre virksomheter og bransjer i en bærekraftig retning. Dette er nitidig arbeid som krever vilje til å granske produksjonssystemer og sette inn tiltak der de monner mest. Med andre ord, for å faktisk oppnå endring, kreves det et godt faktagrunnlag som gir helhetlig forståelse av komplekse produksjonssystemer. Vi må unngå at vi ved å redusere én årsak til klimaendring eller forurensning skaper nye problemer andre steder i systemet. Ved å benytte livsløpsvurderinger (LCA, Life Cycle Assessment) kan man få denne nødvendige kunnskapen.
Et livsløpsperspektiv ser på en produksjonsprosess fra A til Å. Fra råvare til produkt til avfall til gjenvinning som råvare på nytt. Dette kretsløpet, der avfall blir ressurser for ny produksjon, er grunnpilaren i den sirkulære økonomien. Sirkulærøkonomi er nøkkelen for et grønnere Europa og står derfor sentralt i EUs Green Deal. LCA får en stadig sterkere rolle som grunnlag for det grønne skiftet, et mer bærekraftig næringsliv og for politikkutforming.
Mange aktører møter nå forventninger om å dokumentere bærekraften av ny innovasjon både knyttet til produkter og mer overordnede industrielle strategier. NORSUS opplever stadig økende interesse for LCA og ser at det er behov for å informere bredere om dette temaet. Dette webinaret er et ledd i dette informasjonsarbeidet.
Webinaret har fått støtte fra Norges Forskningsråd.
NORSUS’ forsker Erik Svanes bidrar med et innlegg på et norsk Food Systems Summit Dialogue, arrangert av Forum for utvikling og miljø og EAT. Dette er møter som skal samle viktige aktører til dialog om hva som kan være viktige løsninger for å skape et matsystem som sikrer nok og ernæringsmessig riktig mat til alle uten å gå på bekostning av klima og miljø. De andre innlederne på møtet er Dag-Inge Ulstein, Utviklingsminister, Dr. Gunhild Stordalen, grunnlegger og styreleder EAT og leder av Spor 2 i FNs toppmøte om mat, og Dr. David Nabarro, UN Food Systems Summit Dialogues Senior Advisor & Strategic Director of Skills, Systems & Synergies for Sustainable Development (4SD).
For mer informasjon se https://summitdialogues.org/dialogue/14126/.
Erik Svanes, forsker på NORSUS har sammen med forskere på NOFIMA, Oslo Met og SIFO skrevet artikkelen Moving Consumers along the Innovation Adoption Curve: A New Approach to Accelerate the Shift toward a More Sustainable Diet, som handler om forbrukernes handlingsmønstre og holdninger ift økt inntak av plantebasert protein. Ut fra deres middagsvaner, verdier og holdninger deles forbrukerne opp i 7 grupper, karakterisert som «flexitarianere», «åpen for vegetarisk mat», «kjøttspisere», «tradisjonalister», osv. Disse beskrives ytterligere ved forhåndsdefinerte “standardpersoner” (“personas”). Ved bruk av resultater fra livsløpsvurderinger (LCA) ser vi at miljøpåvirkningen fra middagen varierer mye fra gruppe til gruppe, noe som hovedsakelig skyldes inntak av proteinmaten, og særlig kjøtt. Gruppene ble plassert i en «innovation adoption curve» som beskriver i hvilken grad de tar til seg innovasjoner. Med noen små, men interessante unntak viser studien at miljøpåvirkningen øker fra innovatørene (som «flexitarianerne») til de i minst grad spiser planteprotein («kjøttspiserne»).
Forskningen kan brukes til å forstå hvorfor befolkningen i Norge spiser som de gjør og hvordan man kan lage målrettede tiltak som kan endre på disse vanene.
Studien sammenligner miljøbelastningene for en tung lastebil drevet på diesel, elektrisk motor og hydrogen med bruk av livsløpsmetodikk (LCA). Miljøpåvirkningene kvantifiseres for hele verdikjeden, fra vugge til grav. Det er utviklet en metode for å vurdere potensialet for reduserte klimapåvirkninger for hvert av de tre vurderte kjøretøyene. Tunge lastebiler som er batteri- og hydrogendrevet lastebiler viser begge stort potensial for avkarbonisering av veitransport. Her finner du artikkelen.
En nudge er et lite «dytt» i riktig retning. Det innebærer at mennesker påvirkes til å ta valg uten at man tenker på det. Tradisjonelt støter man på nudging i matbutikkene og på avfallssorteringen. I podkasten får du høre mer om nudging, kommunikasjon og forskningsbehov. Seniorrådgiver Mona Nilsen har vært på besøk i podcasten Sirkulér. I dialog med Nancy Strand reflekterer de sammen om nudging, atferdsendring og forskningsbehov.
Kva er mest klima- og miljøvennleg av vasskraft, vindkraft og solkraft? Og bør ein bruke fleire indikatorar enn klima når ein samanliknar? Forskningssjef Hanne Lerche Raadal og seniorforskar Ingunn Saur Modahl har vore på besøk i podkasten Fornybaren.
Her fortel dei om fallgruver, smarte tiltak og kvifor norsk vasskraft har så låg klimabelastning samanlikna med vasskraft i mange andre land.
Den 27. april 2021 ble Avfallsforsks digitale årsmøte gjennomført, og seniorforsker Kari-Anne Lyng ble innstilt og valgt som styreleder. Avfallsforsk er et nettverk av aktører i avfalls- og gjenvinningsbransjen og forskningsmiljøer som jobber med å stimulere til FoU-aktiviteter knyttet til avfallsressurser og sirkulær økonomi.
Kari-Anne Lyng er koordinator for forskningsområdet Avfallsressurser ved NORSUS, har mange års erfaring med forskningsprosjekter knyttet til miljøvurdering av avfallssystemer. Hennes doktorgrad omhandlet miljøoptimalisering av biogassverdikjeder med fokus på både både drivere, barrierer og politikkutforming. Hun har vært prosjektleder for en rekke avfallsrelaterte prosjekter, og styrer nå det treårige forskningsprosjektet Innovativ Avfallslogistikk. Kari-Anne er også Norges representant i IEA task 37 Energy from biogas.
«En viktig oppgave fremover vil være å finne ut hvilke ressurser vi skal bruke til hva, og det gjelder også avfallsressursene. Det er viktigere enn noen gang å jobbe tverrfaglig og på tvers av sektorer, og her kan Avfallsforsk spille en viktig rolle», sier Kari-Anne Lyng.
Vi gratulerer Kari-Anne Lyng som nyvalgt styrelederverv og sikker på at hennes kompetanse vil bli viktig i Avfallforsks arbeid fremover.
20. og 21. april foregår Circular Materials konferansen. Chalmers er vertskapet og seniorforskere fra NORSUS holder foredrag begge dagene. Den 20. holder Cecilia Askham foredrag om SirkulærPlast, og den 21. er det John Baxter som snakker om hvordan man identifiserer de reelle miljømessige fordeler ved gjenbruk av produkter.
SirkulærPlast-prosjekt: å realisere sirkulære innovasjoner i Norge
SirkulærPlast-prosjektet (2017-2020) har jobbet for å fremme innovasjon av sirkulære plastmaterialer, med utgangspunkt i tre caser som omfatter tre ulike materialer av termoplast: polyetylen (HDPE), polypropylen (PP) og glassfiberarmert nylon (PA6.6). Prosjektet ble finansiert av prosjektpartnere og Regionale forskningsfondet Oslofjordfondet. De involverte virksomhetene har et godt samarbeidsklima, på tross av at de er konkurrenter i et kostnadsdrevet marked. SirkulærPlast-konsortiet inkluderer aktører som er involvert i hele livsløpet til produkter. Kvalitetstesting og miljøregnskap (LCA) har vært sentrale aktiviteter i prosjektet for å bidra til kunnskap som kan fremme innovasjon. Deltagerne har lært mye om nytteverdier, utfordringer, samt løsninger for gjenbruk av materialer. Det er viktig å dele erfaringene fra forskningsprosjektet, og nettsiden for dette vil bli presentert i foredraget.
Hvordan identifisere de reelle miljømessige fordeler ved gjenbruk av produkter.
Det er bred enighet om at avhendingsløsninger som benyttes i slutten av livsløpet til produkter, som for eksempel gjenvinning og gjenbruk av produkter, gir viktige miljømessige fordeler. På tross av dette er ikke nytteverdiene alltid like enkelt å identifisere. Eksempelvis kan det sies at gjenbruk kun forlenge brukstiden av et produkt, og dermed forsinker når den avhendes uten å redusere total effektene på miljøet. Det er viktig med fokus på produktets funksjon og de relevante tidsmessige og geografiske systemgrenser. Sammenlikning mellom gjenbruk og lineær (produserer, bruk og kast) verdikjeder må fokusere på funksjonene levert av produktet, og passe på at det er rettferdig fordelt mellom funksjonene i hver enkelt case. Studien ser på utfordringer ved ulike forbruksprodukter, inkludert elektronikk. Det fremkommer av studien at gjenbruk av produkter inkludert elektronikk krever mer komplekse og nyanserte analyser enn hva som tidligere er antatt
NORSUS AS | Postadresse: Stadion 4, 1671 Kråkerøy | E-post: post@norsus.no | Org nr 989 861 751
