Over 60 prosent av europeiske forbrukere mener matemballasje av papp- og papir er mer miljøvennlig enn alternativer av plast. I det nystartede forskningsprosjektet ReFiberPack, er målet å utvikle fiberbaserte emballasjeløsninger som verken reduserer matkvaliteten eller resirkuleringsgraden, samtidig som det tar ned klimafotavtrykk.
Det er flere utfordringer med å bruke papp- og papiremballasje til matvarer. En utfordring er at mange matvarer har et høyt vanninnhold, og fibermaterialer trekker til seg fuktighet slik at både emballasjen og maten blir ødelagt. Også fete produkter inneholder mye vann.
I ReFiberPack prosjektet vil Nofima-forskere utvikle og vurdere nye returfiberbaserte løsninger for både kyllingfilet og potetchips. Forskere fra Norsus skal undersøke om de nye emballasjeløsningene kan bidra til reduserte utslipp.
For en god del matvarer er det allerede utviklet fiberbaserte emballasjeløsninger som har ett eller flere lag med plast, såkalte barrierer. Problemet med disse er at emballasjen gjerne blir vanskeligere å resirkulere.
– Vi vet at fiberbaserte løsninger med avtagbare plastsjikt er blitt mer populære, men vi vet også at forbrukere ønsker å kunne kildesortere emballasjen hel, og slippe å separere ulike materialer. Dette er viktig kunnskap vi har med oss i det videre arbeidet, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
Forskerne må forstå forbrukernes preferanser og adferd knyttet til kildesortering, og finne ut hvordan de kan bruke den nye forbrukerkunnskapen til å finne løsninger som gjør at materialene blir gjenvunnet. Dette kommer i tillegg til å utvikle emballeringsløsninger, som tåler matkontakt og kan lagres i fuktige omgivelser, og er basert på resirkulert fiber og resirkulerbare barrierer.
Det første forskerne og fiberemballasjeprodusentene går i gang med er å finne frem til hvilke deler fra returfibere som egner seg å bruke. Deretter skal de utvikle og vurdere barrierer og metoder for hvordan barrierene kan påføres fibermaterialet.
Neste steg er å utvikle ulike prototyper av returfiberbasert matemballasje skreddersydd til potetchips og fersk kyllingfilet. Deretter vil forskerne og matprodusentene teste om de nye emballasjeløsningene sikrer god kvalitet og holdbarhet på matvarene.
– Målet er at de nye emballasjeløsningene skal gjøre det mulig å bruke resirkulert cellulosefiber til emballasjeløsninger for mat som krever god beskyttelse, uten at det går på bekostning av neste resirkulering, sier forsker Kloce Dongfang Li i Nofima. Han leder arbeidet med å utvikle prototypene.
Når ny emballasje skal utvikles er det avgjørende å undersøke forbrukernes holdninger og innstilling.
– Vi har tidligere undersøkt folks holdninger til å resirkulere, og rundt halvparten av befolkning kildesorter, mens 45 prosent er usikre på hvordan ulike emballasje skal sorteres. Vi har også bedt forbrukere svare på hvilke egenskaper ved emballasjematerialet som er viktig. Høyt opp på listen kommer at emballasjen kan kildesorteres hel, slik at de slipper å separere i ulike deler. Andre ønskede materialegenskaper er at det skal være fiberbasert, helst resirkulert, og i tillegg kunne resirkuleres på nytt, forteller seniorforsker Valérie Almli i Nofima.
Hun legger til at det er store forskjeller mellom ulike forbrukergrupper. I ReFiberPack vil forskerne undersøke om villigheten til å separere i ulike deler er større i enkelte forbrukergrupper, og hvorvidt det er mulig å «nugde» forbrukere til å separere emballasjematerialer.
NORSUS skal blant annet se på hvordan forbrukeradferd ved resirkulering av emballasje kan påvirke miljøet.
Om man ikke vurderer mengden matavfall som genereres, risikerer man å feiltolke emballasjens miljøpåvirkning, kommenterer Anna Woodhouse, seniorforsker ved NORSUS. Instituttet vil videreutvikle eksisterende retningslinjer for å ta hensyn til matavfall.
Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Målet er å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, slik at disse to delene kan sorteres separat og resirkuleres. De nye løsningene vil muliggjøre bruk av resirkulerte cellulosefibre til høyverdige emballasjeapplikasjoner i kontakt med mat uten at det går på bekostning av deres neste resirkulering.
Prosjektet ledes av Nofima. Øvrige partnere er Norsus (forskningspartner), Grønt Punkt Norge, Norsk Kylling, Sørlandschips, Borregaard og Ranheim Paper and Board.
Prosjektets fulle navn er Recyclable food contact packaging based on recycled fiber and removable barrier.
Kortnavn: ReFiberPack
Beskrivende norsk navn: Resirkulertbar matemballasje basert på resirkulert fiber og avtagbare barrier
Prosjektet mål er å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, slik at disse to delene kan sorteres separat og resirkuleres. De nye løsningene vil muliggjøre bruk av resirkulerte cellulosefibre til høyverdige emballasjeapplikasjoner i kontakt med mat uten at det går på bekostning av deres neste resirkulering.
Matemballasje spiller en viktig rolle i å beskytte matvarer og bevare kvaliteten gjennom hele forsyningskjeden til forbrukerne, og dermed bidra til å redusere matsvinn. I motsetning til plast er fiberbaserte materialer som papir og kartong ikke bare resirkulerbare, men også laget av fornybare ressurser. Dette gir sistnevnte en fordel fra et bærekraftssynspunkt. Som svar på FNs bærekraftsmål er det en økende interesse og etterspørsel etter å redusere bruken av plastmaterialer til matemballasje og erstatte dem med fiberbaserte alternativer.
Utvikle innovative og resirkulerbare løsninger for matemballasje basert på resirkulerte trefibre og avtakbare barrierer, for å muliggjøre bruk av resirkulerte materialer til bruksområder med høy verdi uten at det går på bekostning av resirkulerbarheten, og dermed bidra til å nå Norges mål for sirkulær økonomi.
ReFiberPack vil gi ny kunnskap og løsninger innen bruk av resirkulerte materialer til matemballasje. Disse kan norsk industri dra nytte av og implementere tidlig. Resultatene vil også være nyttige for matindustriens verdikjede, som gjennom å redusere bruken av plastemballasje og redusere miljøpåvirkningen, kan nå bærekraftsmål.
Prosjektet vil ha en positiv miljøpåvirkning ved å stimulere til økt bruk av resirkulerte og resirkulerbare materialer til matemballasje, og dermed økt resirkulering og sirkulær bruk av materialene. Bevart og/eller forlenget holdbarhet på mat kan bidra til å forebygge matsvinnet.
NORSUS deltar i det viktige internasjonale standardiseringsarbeidet som skjer i GLAM-ekspertgruppen i UN Life Cycle Initiative. GLAM står for Global Guidance for Life Cycle Impact Assessment Indicators and Methods, som ble startet i 2013 for å skape konkrete og praktiske anbefalinger for ulike miljøindikatorer og karakteriseringsfaktorer som brukes i Life Cycle Impact Assessments (LCIA).
En undergruppe av GLAM, med NORSUS seniorforsker Cecilia Askham og førsteamanuensis Marco Cinelli fra Universitetet i Leiden som co-chair, har som mål å utvikle en global modell for vekting av faktorer som er viktige for miljøet vårt, menneskers helse og naturressurser. Denne modellen er nødvendig for å hjelpe beslutningstakere med å prioritere når analyser av den komplekse verdenen vi lever i gir svar som peker i forskjellige retninger. Beslutningstakere må noen ganger rangere disse viktige sakene (miljø, menneskers helse og naturressurser) for å kunne fatte beslutninger. Siden dette arbeidet er subjektivt og verdibasert, utviklet undergruppen en undersøkelse for å lære hva slags preferanser mennesker rundt om i verden har når det gjelder disse sakene.
NORSUS har bidratt med finansiering og koordinering av informasjonsinnsamlingen i Uganda og Burkina Faso. Intervjuene ble nylig fullført, og nå jobber forskere i flere land med å analysere dataene for å beregne vektingsfaktorene som vil være en del av GLAM-anbefalingene.
NORSUS har sammen med konsortiumspartnere Pré Sustainability, Life Itself Labs, AIST og TCO2 vunnet anbudet for å utvikle rammeverket for miljøavtrykksdatabasen (Environmental Footprint (EF)-databasen). I løpet av de siste årene har NORSUS opparbeidet verdifull erfaring med deling av LCA-data gjennom utviklingen av sin LCA-data-delingsplattform NorEnviro, og er stolt over å kunne anvende dette på utviklingen av EF-databasen.
I 2013 vedtok EU-kommisjonen en visjon om å skape et felles marked for grønne produkter. Basert på en anbefaling fra 2021, bør » Metoder for miljøfotavtrykk » brukes for å måle og kommunisere livsløpsmiljøytelsen til produkter og organisasjoner. Anbefalingen er resultatet av arbeidet som har pågått siden 2013 for å utvikle rammen for produktmiljøfotavtrykket (Product Environmental Footprint, PEF) og organisasjonsmiljøfotavtrykket (Organisation Environmental Footprint, OEF), som består av harmoniserte metoder for å beregne miljøavtrykkene og sektorspesifikke regler (Product Environmental Footprint Category Rules, PEFCR).
Forskjellige politikkområder som trenger metoder for å kvantifisere miljøindikatorer, er i økende grad avhengige av EF-metodene, som for eksempel forslaget til forordning for økodesign for bærekraftig produkter (Ecodesign for Sustainable Product Regulation), Farm to Fork-strategien (F2F), taksonomien, forslaget til revidert batteriforordning, EU Ecolabel, Green Public Procurement (GPP), osv.
En forutsetning for å utvikle PEFCR/OEFSR og implementere PEF/OEF-studier er tilgjengeligheten av høykvalitets og jevnlig oppdaterte LCA-data. For å sikre at bare bedrifts-/leverandørspesifikk informasjon fører til forskjellig miljøytelse av lignende produkter, er det avgjørende at alle prosesser i verdikjeden bruker de samme bakgrunnsdatasettene, og det er derfor behov for en EF-database.
I løpet av den første fasen av prosjektet vil en rekke rammeverk for EF-databasen bli diskutert og presentert. Dette inkluderer blant annet ulike modeller for generering, verifisering, aksept, vedlikehold og tilgang til EF-data. Basert på tilbakemeldinger fra EU-kommisjonen vil en modell bli analysert i detalj i løpet av den andre fasen av prosjektet. Dette vil resultere i en detaljert beskrivelse og definisjon av regler og prosedyrer.
Prosjektet vil bli gjennomført i løpet av 2023 og ledes av Pré Sustainability. I tillegg til generell kvalitetssikring av prosjektet, er NORSUS ansvarlig for å definere ulike modeller for vedlikehold av EF-databasen.
NORSUS researchers Valentina, Simon and Cecilia are in Dublin this week at the SETAC Europe conference LCA sessions are covering a wide range of topics over the five days of the conference.
This time the NORSUS team is focussing a lot on plastics and microplastics and how they are included in LCA, with Cecilia co-chairing a session on Reducing Plastics Impacts: Integrating Risk Assessment, Life Cycle Analysis and Material Flow Analysis Towards a Circular Economy together with Susanne M Brander (Oregon State University) and Andrea M Amadei (Politecnico of Milan).
Valentina is active in the Microplastics Interest Group, co-chairing the topical discussion on Understanding Microplastic Fate and (Eco) Toxicity Through Interdisciplinary Collaboration together with Susanne M Brander (Oregon State University), Amila Abeynayaka (Institute for Global Environmental Strategies (IGES)), Roland Hischier (Empa – Swiss Federal Laboratories for Material Science and Technology). She also presented her poster Linking Material Flow Analysis With Plastic Related Impacts: How to Make Progress With What We Know on Monday.
Simon has focussed on recycling and system expansion, presenting his poster Applying System Expansion with Multiple Functions to address the overall system burdens of recycling in comparison to other Circular Economic material strategies during a poster spotlight presentation. The SETAC programme always consists of interesting presentations and discussions on the state-of-the-art of LCA and the links to environmental toxicology and chemistry.
Klimapartnere Viken er et partnerskap for bedrifter og organisasjoner som ønsker å bidra til grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon. Gjennom samarbeid, bistand og påfyll i klimafaglige saker, skal Klimapartnere være en støttespiller og et verktøy for sine partnere. Nå har Klimapartnere Viken nesten 50 partnerorganisasjoner og vil gjerne ha enda flere med på laget! Partnerorganisasjoner får både tilgang på enkle klimaregnskap og faglige arrangementer og nettverkssamlinger: https://www.klimapartnereviken.no/arrangementer/
Ønsker du mer informasjon eller vil bli medlem, se her: https://www.klimapartnereviken.no/kontakt-oss/
Ellen-Marie har vært nestleder i to år og ser frem til å kunne bidra enda mer som styreleder.
Emballasjeforeningen har nylig lansert PackMan-systemet, et nettbasert verktøy for analyse av klimafotavtrykket knyttet til emballasje. Verktøyet er utviklet i samarbeid med NORSUS.
I PackMan kan bedrifter kartlegge, dokumentere og analysere egen emballasjebruk samt beregne klimafotavtrykket til emballasjen fordelt på materialtype, produkt og år. I systemet kan også bedrifter deklarere egen emballasje i henhold til Avfallsforskriftens paragraf 7, vedlegg 1.
Emballasjeforeningen tilbyr alle interesserte virksomheter en testperiode. Prøveperioden går over to måneder, og inkluderer følgende:
Meld din interesse til post@emballasjeforeningen.no
Vi har samlet spennende emner som vil engasjere og inspirere deg i løpet av ferien.
Ved å melde deg på nyhetsbrevet vårt, vil du motta nyheter fra vår forskning direkte i innboksen din, tre ganger i året.
I det siste nyhetsbrevet vårt kan du lese om biogass, matsvinn, fossilfrie plastmaterialer og karbonfangst og -bruk. Ikke gå glipp av denne muligheten til å holde deg oppdatert på nylige resultater fra vår forskning.
Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk øke gjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.
Det mangler imidlertid både data på varegrunnlaget, miljømessige effekter og erfaringsdata fra forretningsmodeller for gjenbruk. Mer spesifikt så finnes det ikke oversikt over hvor mye av de innsamlede tekstilene som egner seg for gjenbruk i Norge, det mangler miljødata og -dokumentasjon som kan understøtte gjenbruk, og barrierer og muligheter i det norske markedet for dette er ikke kjent. Aktører innen gjenbruk har dermed lite å støtte seg til når de skal utarbeide sine forretningsmodeller.
Prosjektet skal anskaffe data som kan benyttes av aktører i gjenbruksmarkedet for å informere forbrukerne om miljøfotavtrykk til gjenbrukte produkter og motivere dem til å endre innkjøpsvanene. Videre skal prosjektet fremskaffe data og kunnskap som kan benyttes til å påvirke myndigheter for tilrettelegging og insentiver for økt gjenbruk.
Prosjektet er finansiert av RFF Oslo, ble igangsatt i mars 2023 og skal løpe ut første trimester av 2025. Prosjektet er ledet av NF&TA, og konsortsiet består av et bredt spekter med aktører i tekstilbransjen som omfavner produksjon, innsamling og gjenbruk.
NORSUS leder de tre første arbeidspakkene i prosjektet som omhandler datagrunnlaget, livsløpsdata for miljøbedømmelser og å skape et marked for brukte klær.
Det er stor enighet knyttet til betydningen av å endre fra lineære til mer sirkulære matsystemer. Men kan vi finne gode indikatorer for å vise effekten av dette? I en ny artikkel fra NORSUS forsker Hanne Møller og kollegaer diskuteres sirkularitetsindikatorer i konteksten av miljømessige tiltak i svineproduksjon, der ulike sirkularitetsindikatorer testes og sammenligne med LCA-resultater.
Følgende tiltak ble vurdert: Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg og bruk av biorest som gjødsel, biogassbehandling av brødavfall og bruk av biorest som gjødsel, presisjonsgjødsling, bruk av dekkvekster i fôrproduksjon, og bruk av brødavfall som svinefôr. Den funksjonelle enheten var 1 kg slaktevekt svinekjøtt, og behandling av 1,1 kg brødavfall. Basert på dette ble funksjonaliteten og egnetheten til disse sirkularitetsindikatorene diskutert.
Fire av sirkularitetsindikatorene var basert på nitrogen (N) eller fosfor (P): N-resirkuleringsindeks, N-balanse, forbruk av fossil-P gjødsel og utslipp av P til vann. Selv om indikatorene ikke viser effekten av utslipp av N og P i form av overgjødsling, gir de en nyttig indikasjon av sirkulariteten i en jordbruksproduksjon.
De tre øvrige sirkularitetsindikatorene som ble testet var produksjon av fornybar energi, karbonlagring i jord og arealeffektivitetsindikator. Indikatoren produksjon av fornybar energi er lett å forstå og kommunisere og gir unik informasjon. Karbonlagring i jord er nært knyttet til klimagassutslipp fordi karbonbindingen i jorda fanger CO2 fra atmosfæren. Denne indikatoren må imidlertid rapporteres separat fra klimagassutslipp fordi det ennå ikke er enighet om metode og for å vise forskjellen mellom faktiske utslipp og karbonlagring som kanskje ikke er permanent.
Arealeffektivitetsindikatoren er en indikator som måler effektiviteten av arealbruk i husdyrproduksjon. Indikatoren er basert på samme data som arealbruk, men inkluderer mengde planteprotein fra arealet til fôr for å produsere 1 kg fordøyelig animalsk protein. Indikatoren gir dermed en vurdering av om arealet til fôrproduksjonen hadde gitt mer protein hvis det ble brukt til dyrking av matvekster direkte.
Sirkularitetsindikatorer gir verdifull informasjon om sirkulariteten til et landbruksproduktsystem og kan brukes enten separat eller sammen med LCA-påvirkningskategorier. Hvilke indikatorer som bør velges avhenger av spørsmålene som stilles, dvs. mål og omfang, og det er derfor viktig å ha en rekke sirkulære indikatorer å velge mellom for å oppnå en helhetlig vurdering.
Les artikkelen her.
Torsdag 9. mars ble rapporten Mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge: Potensialstudie av aktuelle råstoff, nye teknologier og klimanytte lagt frem på et Frokostmøte på Kulturhuset i Oslo, etterfulgt av appeller og politisk debatt. Rapporten er skrevet av NORSUS-forskerne Kari-Anne Lyng og Ina Charlotte Berntsen på oppdrag for Energigass Norge, Avfall Norge, Norges Bondelag, Biogass Oslofjord og Norsk Vann.
Prosjektet har tatt for seg tre ulike aspekter: teoretisk biogasspotensial fra nåværende og fremtidig råstoffbase med utgangspunkt i dagens teknologi, teoretisk biogasspotensial knyttet til mulig fremtidig teknologiutvikling og klimanytte knyttet til en økt utnyttelse av det teoretiske potensialet. Det lagt som en forutsetning at råstoff som skal brukes til biogassproduksjon er organiske avfalls- og sidestrømmer.
Analysene som er gjennomført viser at det er gode muligheter for å produsere betydelig mer biogass i Norge enn det som gjøres i dag. Dersom en større andel av det teoretiske biogasspotensialet utnyttes, vil biogass kunne utgjøre en viktig komponent i fremtidens energi- og drivstoffmiks.
Biogassproduksjon basert på avfalls- og sidestrømmer kan bidra til klimagassreduksjoner på flere områder, slik som: reduserte utslipp fra bruk av fossile drivstoff, reduserte utslipp ved utnyttelse av CO2 i biogass og reduserte utslipp fra lagring av husdyrgjødsel. Størrelsesordenen på utslippsreduksjonene er avhengig av hvor stor andel av det teoretiske potensialet som utnyttes.
NORSUS AS | Postadresse: Stadion 4, 1671 Kråkerøy | E-post: post@norsus.no | Org nr 989 861 751
