I løpet av det siste året har nordmenn flest kastet mindre av den dyreste maten, men vi kaster fortsatt mye brød, grønnsaker og flytende meierivarer. Mindre pakningsstørrelse kan være en løsning.
På vegne av Matvett gjennomfører NORSUS årlige forbrukerundersøkelser om nordmenns matkastevaner, holdninger og atferd.
Årets undersøkelse viser at vi kaster særlig mindre av den relativt dyre maten, og at vi fortsatt kaster mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer, og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.
40-åringene er verst i klassen
Det har lenge vært kjent at de unge kaster mest, men dette bildet kan se ut til å være i endring: De unge har nemlig redusert mengde selvrapportert matsvinn fra 2022 til 2023, mens de eldre har økt sitt. Nå er det de mellom 40 og 50 år som kaster mest.
Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.
Matbransjen kan og bør bidra
Rapporten vår samt forskning fra EUs Consumer Food Waste Forum, viser at matbransjen og myndighetene har et særlig stort ansvar for å hjelpe forbrukerne med å kaste mindre. Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.
Mer konkret inkluderer dette:
Hvordan kaste mindre brød?
I det Norsk Forskningsråd (NFR)-finansierte prosjektet «Bread Rescuers», som eies av Nofima, skal vår forsker Aina stensgård undersøke hvordan matbransjen kan hjelpe forbruker med å kaste mindre, med et særlig fokus på brød. I prosjektet skal vi teste ulike forbrukerintervensjoner og bedriftsstrategier for redusert brødsvinn fra det bakes til det spises.
En bredt sammensatt gruppe av 25 deltagere fra matens verdikjede, forskere, myndighetsaktører og frivillige organisasjoner i forskningsprosjektet NewTools hadde den 25. og 26. oktober en serie møter med EU-kommisjonen, den norske EU-delegasjonen og paraplyorganisasjonene for europeiske forbrukerorganisasjoner (BEUC) og næringslivsorganisasjoner (Food and Drink Europe).
Hensikten med møtene var todelt, dels å få informasjon om viktige prosesser og utviklingstrender i EU som kunne være av interesse for prosjekter og dels å informere om NewTools-prosjektet.
Fra EU-kommisjonen deltok representanter fra EUs «departementer» for helse (DG Sante), miljø (DG ENV), fiskerier og havbruk (DG Mare) og jordbruk (DG Agri).
Sentrale temaer på møtet var EUs satsning på bærekraftig mat (Farm to Fork), det nye Green Claims-regelverket for «grønne påstander» (og for miljømerker o.l.) og utviklingen på områdene økologisk jordbruk og dyrevelferd. Av særlig interesse er det pågående arbeidet med et rammeverk for et bærekraftig matsystem og for bærekrafts- og helsemerking direkte på emballasjen (Front of Pack labelling). Vi fikk også verdifull innsikt i hvordan Norge jobber inn mot EU-systemet.
Selv om NewTools-prosjektet skal gjelde mat som konsumeres i Norge er initiativer fra EU svært viktig, både fordi cirka 80 % av matimport til Norge skjer fra EU-land og fordi en stor del av EUs regelverk blir implementert i Norge. I tillegg er det viktig å lære av erfaringer som gjøres i EU, harmonisere metoder og unngå dobbeltarbeid.
Møtene var svært fruktbare. Det ga et stort læringsutbytte for deltagerne, og ga viktig input fra EU til prosjektets arbeid.
NewTools er et prosjekt som skal gjøre det lettere for forbrukere å velge bærekraftig mat. NewTools skal utvikle skåringssystemer som sier noe om ernæring og om matens klima- og miljøavtrykk, og som kan gjøre matsystemet mer bærekraftig.
Les mer om NewTools prosjektet her: https://www.fhi.no/kl/studier/newtools/
LCA (livsløpsvurdering) er ikke bare en metode, men en metodikk. Dette betyr at det er en samling av flere metoder. Rammeverket for LCA deles inn i fire trinn som beskrives i standarden ISO 14044:
De fleste av NORSUS’ LCA-prosjekter inkluderer alle fire trinn, men prosjektene kan likevel ha ulikt fokus:
I de fleste LCA-prosjekter er NORSUS avhengig av samarbeid. Naturlig nok samarbeider vi ofte med bedrifter som ønsker å få en vurdering av sine produkter eller tjenester. I slike prosjekter er det sentralt i fellesskap å definere mål og omfang og å samle inn nødvendig informasjon slik som materialmengder, produksjonsprosesser og transportmåter. Tolkningen av resultatene henger i stor grad sammen med målet i studien, og kommunikasjon av resultatene må tilpasses bedriftens behov. Når det gjelder inventarmodellering og konvertering til miljøpåvirkning, samarbeider vi ofte med fagmiljøer knyttet til det aktuelle temaet, for eksempel biologer eller økologer. Utvikling av nye indikatorer for miljøpåvirkning vil kunne brukes inn i alle typer prosjekter.
Finansiering av tverrfaglige forskningsprosjekter er nødvendig for videreutvikling av LCA. Det er behov for mer forskning både på inventarmodellering og kvantifisering av miljøpåvirkning, og resultatene fra en studie kan fungere som verdifull data inn i nye prosjekter. Prosjekter kan finansieres enten gjennom offentlige finansiører (som Norges Forskningsråd) eller ved at bedrifter eller bransjer tar samfunnsansvar og bidrar til metodeutvikling til det beste for fellesskapet.
Vi har for øyeblikket to stillinger utlyst på Finn.no: Forskerstillinger innen livsløpsvurderinger (LCA) og bærekraftsvurderinger og Sommerforsker.
Frist for begge: 19. november.
NORSUS trenger stadig flere forskere med kompetanse på LCA for vårt viktige arbeid med å skape kunnskapsgrunnlag for bærekraft. Vi er et kollektivt orientert fagmiljø av over 30 engasjerte, flinke og hyggelige forskere på alle nivåer, med prosjekter som spenner fra kortere oppdragsforskningsprosjekter for industrien, til forskningsrådsfinansierte anvendte prosjekter og til flerårige EU-prosjekter. Hovedkontoret er i Fredrikstad, med et prosjektkontor i Oslo. Ta gjerne kontakt med direktør Ellen-Marie Forsberg for en prat!
Se hvordan vi jobber i NORSUS i filmen under:
Rammene for å drive forsking i regionane er i ferd med å bli snevra inn i ei tid då det burde vere omvendt. Då leiarane for dei fem samfunnsvitskaplege, regionale institutta kom saman i Sogndal 18.-19. oktober, stod difor forskingspolitikk og institutta si rolle i det grøne skiftet i fokus.
Institutta i regionane har eit felles opphav i åra 1973 til 1988 og vart skipa for at kompetansen skulle nå lengre ut i landet enn til byar, universitet og distriktshøgskular. Gjennom samarbeid med bedrifter i regionalt næringsliv skulle institutta sikre påfyll av ny kunnskap der verdiskapinga fann stad.
Det som for nokre tiår sidan var 13 slike institutt, er i dag ein familie på fem: Møreforsking, Telemarksforsking, Norsus (Norsk institutt for bærekraftsforskning), Nordlandsforsking og Vestlandsforsking. Leiinga ved desse like, men unike institutta samarbeider gjennom foreininga Fokus, mellom anna i form av årlege samlingar der direktørar og mellomleiarar kjem saman for å ta opp felles utfordringar og tema. I tillegg bidreg Forskingsrådet og fleire departement på samlingane.
Viktige midlar truga
Årets samling i Sogndal starta med noko av det mest presserande: at regjeringa i statsbudsjettet for 2024 legg opp til å avvikle ordninga med regionale forskingsfond. Desse fonda har sidan 2010 vore ei viktig kjelde til finansiering av samarbeid med bedrifter og kommunar i institutta sine heimeregionar. Midlane i dei elleve fonda kjem frå Kunnskapsdepartementet og har vore delte ut av fylkeskommunane.
Går regjeringa sitt forslag gjennom, vil fonda falle vekk utan å bli erstatta av liknande midlar, dei regionale institutta òg vil merke godt. Direktørane har sendt utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget ein kritisk uttale, gjengitt som debattinnlegg i Khrono 19. oktober.
– Det er rive vekk eit trinn i trappa med verkemiddel for regionale forskingssamarbeid. Då må vi finne andre måtar å samarbeide på, seier Anne Karin Hamre, direktør ved Vestlandsforsking.
Felles fokus på grønt skifte
Til saman dekkjer dei regionale institutta eit breitt felt av forskingsområde, men på eitt område har alle forskingsaktivitet: korleis skal vi få til eit grønt skifte på ein berekraftig måte.
– Utfordringane vi har på kloden, handlar jo i bunn og grunn om vekst, sa Ailin Aastvedt ved Telemarksforsking.
Sjølv om regionane institutta høyrer til i er ulike, er klima- og naturkrisa og behovet for omstilling gjennomgåande. Frå den spissa livsløps- og berekraftkompetansen til Norsus, via Møreforsking si biologikompetanse og Telemarksforsking sin jordnære profil, med prosjekt om mellom anna berekraft i distriktskommunane, finst det mange rom for å utvide samarbeidet. Nordlandsforsking og Vestlandsforsking har alt eit tett samarbeid på feltet klimatilpassing gjennom forskingssenteret Noradapt, som omfattar åtte fagmiljø.
Slit med å trekke med næringslivet
Det ligg òg ei felles utfordring i det Bård Sandal frå Vestland fylkeskommune sa då han presenterte Grøn region Vestland, eit prosjekt der fylkeskommunen samarbeider med Innovasjon Norge: «Vi har verdsleiande næringsliv, men slit stort med å få bedriftene til å investere i forsking og ny kunnskap».
Anne Merete Halpern frå Kommunal- og distriktsdepartementet presenterte den ferske rapporten Regionale utviklingstrekk 2023. Rapporten viser at forskings- og utviklingsaktivitet (FoU) er konsentrert til dei største byane, og at næringslivet i Vestland fylke nyttar langt mindre midlar til FoU enn t.d. fylka Trøndelag og Vestfold og Telemark.
Sentrale aktørar inviterte inn
Mange sentrale aktørar i forskingsinstitutta si verd var med på samlinga, som Forskingsrådet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Vestland fylkeskommune.
Statssekretær Oddmund Hoel frå Kunnskapsdepartementet diskuterte arbeidet med den nye stortingsmeldinga om forskingssystemet med leiarane, og fagdirektør Gørill Kristiansen frå same departement var med for å tenke høgt om forskingssystemet i departementa og utfordringar med samarbeid om forskingspolitikk og verkemiddel på tvers av departementa. Statssekretæren hadde merka seg denne tilbakemeldinga frå Fokus-institutta i høyringa til arbeidet med stortingsmeldinga:
Sektorprinsippet står sterkt i norsk forvaltning, og det er ein risiko for at forskingsretta verkemiddel blir nedprioriterte når statsfinansane blir strammare og prioriteringane mellom ulike føremål blir tøffare framover. Det er behov for gode arenaer både politisk og administrativt mellom departementa for å styrke samordninga av forskingsprioriteringar og å auke kunnskapen om Forskingsrådet si rolle.
Å leie andre parallelt med å forske
Instituttsektoren er konkurranseutsett. Det er hard kamp om forskingsmidlar. Samstundes med gjennomføring av prosjekt, må forskarane heile tida jobbe med prosjektutvikling og nye søknader. Dette stiller store krav til motivasjon, fleksibilitet, nettverk og hardt arbeid. Mellomleiarane har òg ei krevjande rolle, ved at dei både driv forsking sjølve, og at dei skal følgje opp og leggje til rette for at forskarane lukkast, utviklar kompetansen sin og trivst i jobbane sine. Ein del av samlinga var lagt opp med ein bolk om leiing for mellomleiarane, ved organisasjonspsykolog Claus Harald Jebsen.
Forskingsleiar for klima og miljø ved Vestlandsforsking, Halvor Dannevig, sette pris på å få møte andre som har liknande oppgåver som han sjølv og dei tre andre mellomleiarane ved instituttet.
– Å treffe andre med ei tilsvarande stilling gir høve til å lære av kvarandre. Det var interessant å få utveksle erfaringar om dei utfordrande sidene ved rolla vår, og vi fekk med oss relevante og gode råd på vegen.
Viken fylkeskommune i samarbeid med NORSUS, USN, NMBU og NCCE arrangerer «Kompetanseheving innen bærekraftig verdiskaping og grønn omstilling – ved hjelp av digital omstilling og sirkulære forretningsmodeller».
Dette er en serie webinarer og tre fysiske samlinger.
Webinarene er åpne for alle som ønsker mer kunnskap innen tema.
De fysiske samlingene er kun åpne for innovasjonsaktørene i Viken og ansatte i Viken fylkeskommune, som har fått egen invitasjon.
Modulært program
Programmet er lagt opp til å være modulært – du deltar på de aktivitetene som du er interessert i, og aktivitetene bygger ikke direkte på hverandre, med to unntak:
To deler
Programmet har fordelt aktivitetene i to deler, etter faglig nivå:
De to delene overlapper gjennom høsten: Hver uke etter oppstart vil det foregå en basisnivå-aktivitet og en aktivitet på avansert nivå. De digitale aktivitetene vil bli lagt på hver sin faste ukedag: Basisaktivitet hver tirsdag og avansert aktivitet hver torsdag. De fysiske samlingene (tre totalt) følger ikke dette mønsteret.
En ny rapport fra NORSUS viser at de unge (under 30 år) oppgir å ha redusert matkastingen mest i 2023, og er ikke lenger verstingene. I en tid hvor alt blir dyrere og matbudsjettet strammere, har det kanskje en naturlig forklaring, ved at flere forstår sammenhengen mellom å bruke opp og spare penger.
Hvert år gjennomfører Matvett og NORSUS kvalitative undersøkelser for å ta pulsen på nordmenns adferd og holdninger knyttet til matsvinn. Resultatene er basert på selvrapportert matsvinn og ikke hva som faktisk blir kastet som blir registrert ved gjennomføring av plukkanalyser.
Årets resultater viser at forbrukerne oppgir å kaste tre prosent mindre mat enn i fjor, og det er særlig relativt dyre matvarer som kjøtt og fisk som det kastes mindre av som betyr at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 prosent). Brød og bakervarer og frukt og grønt samt flytende meierivarer og drikkevarer er det som oppgis å bli kaste mest og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat.
De unge (under 30 år) var før de som kastet mest mat, men i år har de oppgitt å ha redusert matkastingen mest, og er ikke lenger verstingene. Selv om de eldste (over 60 år) fremdeles kaster minst, så er det selvrapporterte matsvinnet økende fra 2022 til 2023 for de over 60 år samt for de mellom 40 og 49 år, som nå er de som kaster mest mat.
Hvem kaster hva og hvorfor?
De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.
Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til et brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten. Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.
Veien videre
Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.
Mer konkret kan dette inkludere:
Hvor mye kan vi spare på å ikke kaste mat?
Oppdaterte tall viser at en gjennomsnittsfamilie kan spare kr. 11 450 på å ikke kaste mat og at par under 40 år kan spare kr. 8 065 (justert for prisøkning frem tom. august 2023).
Mye må skje på kort tid om vi skal nå målene
I henhold til «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», skal Norge halvere matsvinnet innen 2030. Totalt er matsvinnet kuttet med 9,5 % fram til 2020, forbrukerne er blant de som har kuttet minst.
Denne våren, ved Irmeline de Sadeleer, har NORSUS deltatt i et ekspertpanel som vurderte HIGG MSI og HIGG PM verktøyene til Sustainable Apparel Coalition. Verktøyene, som måler miljøprestasjon for tekstiler og klær, fikk i 2022 kritikk fra det norske forbrukertilsynet for å ikke være basert på gode nok data til å treffe beslutninger, og dermed være misledende når resultater er blitt presentert for forbrukere.
Et ekspertpanel ble nedsatt i 2023 for å granske, og til å bidra med forslag til forbedringer av verktøyene, samt samt vurderinger av hvilke formål resultater kan kommuniseres til. Rapporten er tilgjengelig her.
The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.
Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).
The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.
The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed. 11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein
NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.
We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.
Denne sommeren har to nye forskere sluttet seg til NORSUS. Lina Plataniti og Fabiana Landi deler lidenskapen for bærekraftig utvikling og er svært dedikerte til sin nye arbeidsplass.
– Det har alltid vært viktig for meg å ha et formål i arbeidet mitt og derfor også dele felles verdier med arbeidsgiver og samarbeidspartnere. NORSUS er et institutt med ekspertise innen bærekraftsforskning og tilbyr omfattende studier som følger prinsipper som forskningsetikk og akademisk integritet, sier Lina Plataniti, forsker ved NORSUS fra august 2023.
Hun er både kjemisk ingeniør (MEng) og industriell økolog (MSc), og interessen for miljøvern og bærekraftig utvikling har økt i takt med studiene. Etter bare en måned på instituttet har Lina allerede opplevd at kollegene deler hennes følelse av ansvar og motivasjon.
– NORSUS tilbyr et svært attraktivt, menneskesentrert arbeidsmiljø. Jeg føler meg svært privilegert som ansatt her, påpeker forskeren.
Lina er ikke den eneste nye medarbeideren i selskapet i år. Fabiana Landi fra Brasil jobbet som postdoktor innen miljøpåvirkningsstudier i Italia, og søkte aktivt etter en karrieremulighet på dette feltet, da hun fant NORSUS.
– Å jobbe sammen med eksperter innen livsløpsanalyse (LCA) i et land der bærekraftig utvikling er et ofte diskutert tema, er det beste jeg kunne forestilt meg. Norge er også kjent for å sette pris på naturen og ha en god balanse mellom jobb og fritid, forteller Fabiana.
Etter å ha landet stillingen som seniorforsker ved NORSUS, flyttet hun til Fredrikstad – en opplevelse hun beskriver som intet mindre enn perfekt:
– Jeg har en livskvalitet som jeg aldri kunne ha forestilt meg, med mange fasiliteter jeg betrakter som luksus, spesielt for noen som opprinnelig kommer fra Sao Paulo i Brasil. Jeg bor bare ti minutters gange fra jobb, treningsstudioet er rett over gaten, luften er ren, byen er rolig, og jeg har enkel tilgang til kollektivtransport og alle byens fasiliteter.
På kontoret føler seniorforskeren seg velkommen og integrert. Hun setter stor pris på å arbeide med kolleger som deler hennes engasjement for bærekraft, i tillegg til integritet og kvalitet i forskningen.
– Det fortjener stor respekt. De har vært svært støttende – ikke bare med jobbrelaterte temaer, men også med prosessen med å flytte til Norge. Det er en sammensveiset gruppe, og det finnes ikke ord for å beskrive hvor glad jeg er for å være her, sier Fabiana.
Administrerende direktør i NORSUS, Ellen-Marie Forsberg, er svært fornøyd med at både Lina og Fabiana har valgt å jobbe for instituttet.
– De har begge spennende forskningserfaring som passer godt inn i instituttet som helhet. De brenner for forskning, de brenner for bærekraft og de er rett og slett veldig hyggelige nye kollegaer, kommenterer Forsberg.
NORSUS AS | Postadresse: Stadion 4, 1671 Kråkerøy | E-post: post@norsus.no | Org nr 989 861 751
