Aktuelt

08.05.2024

På SETAC – Society of Environmental Toxicology and Chemistry – Europeisk årsmøte i Sevilla deltar seniorforsker Cecilia Askham. På mandag presenterte hun arbeidet hun har gjort i forbindelse med hennes “co-chair”-rolle i “Weighting subtask of the United Nations Environment Programme (UNEP) Life Cycle Initiative’s Global Guidance for Life Cycle Impact Assessment Indicators and Methods” (GLAM). Dette omhandler hvordan man kan vekte forskjellige typer skader på mennesker og miljøet basert på å spørre folk i hele verden om sine meninger. Hun presenterte faktorene som ble forsket frem og hvordan de er sammenlignet med andre vektingsfaktorer som allerede eksisterer.

NORSUS presenterer også bidraget, «The Importance of Material Flow Analysis (MFA) for Life Cycle Assessment of Microplastics” av Simon Saxegård, Cecilia Askham, Valentina Pauna og Mafalda Silva. Dette omhandler hvordan man kan bruke MFA for å få med makro- og mikroplast i data som skal ligge til grunn for en LCA. Arbeidet har fokusert på landbruksplast som brukes på åkere på gårder i Europa og viser hvordan data og informasjon som er tilgjengelig kan brukes i dag for å inkludere plastlekkasjer til naturen i LCA studier. Viktige områder for videre forskning er identifisert, bl.a. må flere effekter av plast på avveie inkluderes. MFA bør være med i utvikling av bedre modeller for hvordan plast på avveie kan bevege seg i naturen og utsette flere organismer for fare i jord, ferskvann og havet, der flere organismer eksponeres flere ganger over tid, siden plast er et material med lang levetid i naturen.

Begge bidragene til konferansen inkluderer viktige metodiske innspill til Dsolve SFI

16.04.2024

I forstudien Pyrolyse versus avfallsforbrenning – med karbonfangst og lagring har våre seniorforskere Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl sammenliknet klimapåvirkning og primærenergibruk for pyrolyse og avfallsforbrenning, med og utenkarbonfangst og -lagring (CCS). Analysene er gjort ved hjelp av livsløpsmetodikk (LCA). 

Resultatene viser at pyrolyse av restavfall er en interessant behandlingsmåte sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. Pyrolyse av restavfall kan gi lavere klimagassutslipp enn forbrenning med energiutnyttelse når forbrenningsanlegget ikke har CCS. For forbrenningsanlegg med CCS kan avfallsforbrenning oppnå bedre resultat enn pyrolyse, men dette er avhengig av hvor lagringsstabilt kullet fra pyrolyseprosessen forutsettes å være. 

NORSUS sin anbefaling er at kunnskapen fra forprosjektet bør danne grunnlag for et større forskningsprosjekt der det gjøres mer grundige bærekraftsanalyser. 

Les hele forprosjektrapporten her

Prosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark.

15.04.2024

Forfattere: Clara Valente og Mehrdad Ghorbani Mooselu

Det er avgjørende å foreslå og diskutere digitale løsninger for å gjøre sosial livsløpsvurdering (S-LCA) enklere å implementere for industrien. Den økende interessen for sosial bærekraft sammen med mangel på enkle og tidsbesparende digitale løsninger for bedrifter til å strømlinjeforme og kvantifisere S-LCA, gjør det nødvendig å utvikle digitale løsninger for innsamling, systematisering og analyse av bærekraftsdata.

Hovedmålet med SoBOS-prosjektet er å legge til rette for at bedrifter kan oppnå sine mål om sosial bærekraft gjennom enkle og tidsbesparende løsninger som visualiserer effekten av gjennomførte tiltak og inkluderer automatisk datainnsamling, maskinlæring, bruk av digitale tvillinger og big data.

Indikatorene relatert til arbeidere og lokalsamfunn ble prioritert for datainnsamling, og de inkluderte både kvantitative og kvalitative indikatorer. Våre funn tyder på at kvantitative målinger har høyere sannsynlighet for å bli integrert i det digitale systemet, mens kvalitative indikatorer, som viser variasjoner i definisjoner på tvers av bransjer, resulterer i et bredere spekter av fokusområder.

Noen sosiale aspekter som er studert i denne studien, – balanse mellom arbeid og privatliv, den fysiske og psykiske velværen til ansatte, og fremming av ulike typer mangfold – er vanskeligere å integrere i et digitalt rammeverk.

Begrensninger for ulike indikatorer og muligheter for datainnsamling ble diskutert sammen med Grayn og involverte industripartnere.


Les mer om prosjektet her

05.04.2024

EPD-Norge signerte i fjor en avtale med den nordamerikanske organisasjonen Labeling Sustainability om muligheter for å utvikle EPDer (Environmental Footprint Declaration) som tilfredsstiller både europeiske og amerikanske krav. EPDen for Carbon Crusher er den første som er utviklet gjennom denne avtalen. Utfordringen var i utgangspunktet knyttet til bruk av TraCi-metoden, som er et krav i det amerikanske rammeverket, men som ikke tar hensyn til biogent karbon. NORSUS-forskerne Mafalda Silva og Mehrdad Ghorbani Mooselu utviklet EPDen til EPD-Norge og bidro til konvertering av resultatene til det nordamerikanske EPD-rammeverket.

Carbon Crusher er et innovativt selskap som gir en grønnere metode for veirehabiliteringsprosjekter ved å bruke et biobindemiddel.

Den publiserte EPDen finner du her

Les mer om vår forskning innen bygg her

12.03.2024

I denne litteraturstudien har seniorforskarane Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal undersøkt miljøeffektane av ulike ruter for karbonfangst og -bruk (CCU). Arbeidet viser at CCU-system der CO2 blir mineralisert (fanga som eit mineral) og erstattar sement har best klimaprofil, og at desse systema gir betre klimaresultat enn system der CO2 berre blir lagra (CCS).

Direkte bruk av fanga CO2, for eksempel til drivhus, har også bra klimaprestasjon. For system som bruker fanga CO2 for å produsere brensel og kjemikaliar er derimot konklusjonane svært avhengig av føresetnadane. Hovedutfordringa for desse systema er at dei treng store mengder elektrisitet for å omforme fanga CO2. Studien viser at produksjon av CCU-brensel eller -kjemikaliar kan vere ein smart mate å omforme og lagre fornybar kraft på i situasjonar med ‘innestengt elektrisitet’, for eksempel for regionar med kraftoverskot og manglande kapasitet i overføringsnettet, eller i framtida når fossile energikjelder ikkje blir brukt til elektrisitetsproduksjon lenger, og den fornybare krafta dermed ikkje kan erstatte fossilbasert elektrisitet uansett. I alle andre situasjoner bør den elektrisiteten som krevst for å omforme CO2 til brensel eller kjemikaliar heller brukast til å erstatte fossilbasert elektrisitet.

Studien har fokusert på å finne pålitelege og kvalitetssikra livsløpsbaserte resultat for klimabelastning og ressursbruk. NORSUS har lagt vekt på å bruke litteratur med anbefalt metodikk når det gjeld systemgrenser, bruk av utvida systemgrenser for å løyse fleir-funksjonalitet og som samanliknar resultata med eit referansesystem.

Forskarane har hatt som mål å lage eit faktagrunnlag, sidan dette temaet i mange tilfelle er debattert, og håper at studien kan gi innspel til framtidig forsking og politiske prioriteringar til beste for klima og ressursbruk. Les heile rapporten her

Denne rapporten er ein leveranse i prosjektet ‘CCUS Verdiskapingspotensialet – næringsutvikling og innovasjon’ for CCUS Norge på oppdrag for tidlegare Viken fylkeskommune.

11.03.2024

Society of Environmental Toxicology and Chemistry (SETAC) har sitt 26. europeiske LCA-symposium i Gøteborg 21. til 23. oktober i år. Årets tema er «Making LCA Meaningful: Good Data, Better Models, Sustainable Decisions” og vi har to sesjoner vi inviterer til bidrag til [sesjonsbeskrivelser på engelsk]:

3.03 – Nordic Collaboration in LCA Development and Application Over 35 Years – Past and Future Perspectives

In this session, with a Nordic panel, we want to focus on experiences with and future opportunities for Nordic collaboration in LCA, e.g. collaborative efforts in LCA data management, projects in areas of common Nordic interests, e.g. energy systems, recycling systems, transport and mobility, marine sector and marine pollution, land use and biodiversity, etc. We also want to explore whether there is something called “a Nordic approach”?

4.04 – LCA of Digitalization, ICT and AI

Submissions that address and provide recommendations related to methodological challenges while considering direct and/or indirect impacts are highly suited for this session. Examples of expected case study areas for submissions include LCAs of currently fast-growing digital technologies, such as AI and the Internet of Things, and LCAs of software.

Abstract frist 22. mai!

For mer om konferansen og våre sesjoner, se her:

https://www.setac.org/discover-events/topical-events/setac-europe-26th-lca-symposium/programme/scope-of-the-symposium.html
11.03.2024

Forskerne Erik Svanes og Hannen Møller har, sammen med professor Anne Kjersti Uhlen fra NMBU, publisert en artikkel som handler miljøpåvirkning av øke produksjonen av erter, bønner og raps i Norge og bruke dette til å erstatte andre proteinkilder, særlig rødt kjøtt.

Resultatene viser at en  stor miljøgevinst kan oppnås ved en slik overgang i tillegg til at Norge blir mer selvforsynt med proteinmat og det vil også være lavere press på landbruksjord. I tillegg vil en slik omlegging føre til at flere nordmenn følger kostholdsrådene.  

Denne gevinsten kan oppnås uten en stor omlegging av kostholdet. Andelen animalsk protein i plantescenariet synker bare 6 % prosentpoeng, fra 73 til 67 %.

Se publikasjonen her

08.03.2024

Å fremme like muligheter for menn og kvinner på arbeidsplassen er i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 5: “Likestilling mellom kjønnene” .

Vurdering av likestilling mellom kjønnene kan implementeres i bærekraftsanalyser ved å gjennomføre en sosial livsløpsvurdering (social life cycle assessment, S-LCA). Dette gjør det mulig å vurdere hvordan organisasjoner arbeider for å fremme likestilling mellom kjønn og hindre diskriminering av arbeidstakere.

For å vurdere om kvinner og menn har like muligheter, kan vi bruke følgende indikatorer:

  • Andelen kvinner som arbeider innenfor en bestemt sektor.
  • Lønnsforskjell mellom kjønn
  • Tiltak iverksatt av en organisasjon for å fremme mangfold og like muligheter på arbeidsplassen


Et eksempel på gjennomføring av en slik vurdering finner vi i det EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER som nylig ble avsluttet. I prosjektet vurderte vi de potensielle sosiale konsekvensene som innføringen av et autonomt robotisert slaktesystem kan ha for kjønnslikestillingen i svinekjøttindustrien. Robotsystemet erstatter en konvensjonell slakteprosess med stor grad av manuelt arbeid. Vi fant at kvinner er sterkt underrepresentert i svinekjøttsektoren på grunn av manuelt og fysisk tungt arbeid. Automatisering vil imidlertid endre arbeidsmåten slik at det blir mindre fysisk krevende. Dette kan åpne opp for nye arbeidsmuligheter for kvinner. Robotene som ble utviklet i prosjektet vil kreve en annen type kompetanse og sannsynligvis en annen utdanningsbakgrunn sammenlignet med det tradisjonelle slakteryrket. Under fokusgruppeintervjuene uttrykte deltakerne en tro på at kvinner vil få flere jobbmuligheter med innføringen av det autonome robotiserte systemet RoBUTCHER.

Dette betyr imidlertid ikke at det vil være enkelt å øke andelen kvinner i svineproduksjon. For eksempel vil utdanning innen robotikk og ingeniørfag bli mer relevant for en slakter ansatt i et automatisert slakteri.

I dag er det en lav andel kvinner i slakteriene, hovedsakelig fordi arbeidet er fysisk krevende. Dette kan endre seg med økt bruk av automatisering, men det er viktig at kjøttforedlingsindustrien implementerer tiltak for å fremme kjønnslikestilling tidlig, slik at ikke kjønnsubalansen opprettholdes.

Les om «Mulige sosiale effekter av et autonomt robotsystem (ARS) i slakterier»

Les om «Like muligheter i slakteribransjen»

20.02.2024

Sommeren 2023 offentliggjorde Regjeringen at det skulle settes av minst en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI). Forrige uke vedtok forskningsrådets styre at KI-milliarden skal brukes til å opprette fire til seks forskningssentre.

Økt bruk av KI kan føre til store endringer i samfunnet. Men hvordan kan vi vite at endringen bidrar til en bærekraftig utvikling? Ved å bruke livsløpsvurderinger kan potensielle fordeler veies opp mot ulemper.

Utvikling og bruk av KI-modeller krever prosessering av store datamengder. For å få til det, må det etableres datasentre som består av mange servere. Et datasenter bruker store mengder energi og vann til drift og nedkjøling. Den digitale infrastrukturen består dessuten av elektroniske produkter som inneholder kritiske råmaterialer. Dette er ressurser som det kan bli mangel på i fremtiden, både på grunn av at det finnes små mengder og en mulig begrenset tilgang i fremtiden.

I Klimautvalget 2050 sin NOU: «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050», anbefales det at alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe i utviklingen mot et lavutslippssamfunn. Dette gjelder kraft, areal, metaller og mineraler. Samtidig som en KI-satsing potensielt kan bidra til ressursoptimalisering innenfor noen områder, vil det medføre et press på alle disse ressursene.

Vi i NORSUS mener at deler av KI-millarden bør brukes til analyser som kan bidra til beslutningsstøtte for hvilke områder av samfunnet der det kan være fornuftig å prioritere utvikling av KI-tjenester. Det vil være viktig å inkludere et bredt spekter av miljøbelastninger og sosiale forhold. Livsløpsmetodikk er godt egnet til å kunne å gjøre slike vurderinger.

Les mer om hva NORSUS jobber med innenfor KI og digitalisering her

19.02.2024

De siste årene har det vært økende interesse for å kvantifisere påvirkningen på biodiversitet innenfor livsløpsanalyse (LCA). Flere rammeverk og studier har blitt utviklet de siste årene, inkludert de av de Baan, UNEP-SETAC og Chaudhary et al., med sikte på å håndtere biodiversitetsvurdering i LCA. Det er viktig at en metode skal kunne brukes på ulike nivåer, fra gårdsnivå til global skala, og kunne skille mellom ulike former for landbruksintensitet. Dette er spesielt viktig når man vurderer økologiske landbruksprodukter, da økologiske systemer ofte viser høyere artsmangfold på feltnivå sammenlignet med konvensjonelle systemer.

Felles egenskaper blant disse biodiversitetsvurderingsmetodene inkluderer bruk av artsmangfold som en primær indikator, med noen metoder som inkluderer sårbarhetsindekser. Karakteriseringsfaktorer er tilgjengelige for arealbruk og transformasjon, og vurderingen kan gjennomføres på globalt, regionalt eller lokalt nivå. Biodiversity Damage Potential (BDP) er en vanlig brukt påvirkningsindikator. Noen LCA-metoder, som ILCD/ReCiPe-metoden, knytter BDP til arealbruk, uttrykt som Potential Disappeared Fraction (PDF). Andre knytter det til artstap per kvadratmeter. Referansearealbruk, vanligvis «halvnaturlig,» spiller en betydelig rolle i disse vurderingene.

Imidlertid er mange eksisterende metoder begrenset i omfang og anvendbarhet. De fokuserer ofte på spesifikke geografiske områder eller taksonomigrupper, noe som gjør det utfordrende å vurdere biodiversitetspåvirkning fullstendig nok.

På globalt nivå finnes det gode metoder for biodiversitetsvurdering, men de klarer ofte ikke å skille mellom ulike produksjonsformer, som beite/fôrkonsentrat eller konvensjonelt/økologisk landbruk. Metoden som ble foreslått av Chaudhary og Brooks (2018) har fått oppmerksomhet fordi den oppfyller viktige kriterier for kvantifisering av biodiversitet i LCA, inkludert global anvendbarhet og hensyn til produksjonsintensitet. Denne metoden gir karakteriseringsfaktorer for potensielt artstap i ulike økoregioner, og dekker flere taksoner og intensitetsnivåer av arealbruk. Datakilder inkluderer globale kart over arealbruksintensitet, WWF Wildfinder-databasen og IUCN-rødlisten for habitatklassifisering.

Selv om denne metoden er egnet for vurderinger på økoregionnivå, er den kanskje ikke tilpasset lokale vurderinger eller for å skille mellom konvensjonell og integrert skadedyrkontroll. Denne begrensningen har ført til diskusjoner om valg av påvirkningsvurderingsmetoder i LCA-studier, da ulike metoder kan gi ulike resultater.

For å vurdere påvirkningen av landbruksforvaltningspraksis har flere metoder blitt foreslått, inkludert SALCA-BD, Lindner et al., Meier et al. og Knudsen et al.. Disse metodene tar hensyn til faktorer som nitrogeninntak i gjødsel, bruk av plantevernmidler, avlingssorters mangfold og landskapets struktur. SALCA-BD-metoden vurderer for eksempel påvirkning på ulike indikatorartsgrupper og rangerer forvaltningsalternativer på en skala fra 1 til 5.

Naturlige og halvnaturlige beiteområder spiller en avgjørende rolle i å fremme biodiversitet, da moderat beiting opprettholder artsmangfold og sammensetning. Beiting fordeler mindre, mer opportunistiske arter på bekostning av generalister. Vanligvis favoriserer beiting mindre og mer opportunistiske arter på bekostning av generalistarter. Videre skaper blandingen av biotoper i naturlige beiteområder en mosaikkstruktur som fremmer mangfold. Beitedyrs aktiviteter, som tramping, spredning av frø og gjødselavsetning, bidrar også til biodiversiteten.

Det er få spesifikke biodiversitetsvurderingsmetoder for nordeuropeiske forhold ettersom de fleste metodene er validert for andre regioner. Valget av metode er avhengig av studiens mål og avgrensing, og noen metoder er bedre egnet for globale eller regionale vurderinger, mens andre fungerer bedre for spesifikke produktsystemer.

Sammenfattende er biodiversitetsvurdering innen livsløpsanalyse et komplekst felt i stadig utvikling. Selv om det finnes flere metoder tilgjengelig, hver med sine styrker og begrensninger, er det viktig å velge riktig tilnærming som samsvarer med målene og avgrensningen til biodiversitetspåvirkningsvurderingen. Disse metodene spiller en viktig rolle i å hjelpe oss med å forstå og kvantifisere miljøpåvirkningen av våre landbruks- og produksjonssystemer på biodiversitet, og legger veien til rette for mer bærekraftige praksiser.

Referanser:

Chaudhary, A., & Brooks, T. M. (2018). Land Use Intensity-Specific Global Characterization Factors to Assess Product Biodiversity Footprints. Environmental Science & Technology, 52(9), 5094- 5104. doi:10.1021/acs.est.7b05570

Chaudhary, A., Verones, F., de Baan, L., & Hellweg, S. (2015). Quantifying Land Use Impacts on Biodiversity: Combining Species–Area Models and Vulnerability Indicators. Environmental Science & Technology, 49(16), 9987-9995. doi:10.1021/acs.est.5b02507

de Baan, L., Alkemade, R., & Koellner, T. (2013). Land use impacts on biodiversity in LCA: a global approach. The International Journal of Life Cycle Assessment, 18(6), 1216-1230. doi:10.1007/s11367-012-0412-0 de Baan, L., Mutel, C. L., Curran, M., Hellweg, S., & Koellner, T. (2013). Land Use in Life Cycle Assessment: Global Characterization Factors Based on Regional and Global Potential Species Extinction. Environmental Science & Technology, 47(16), 9281-9290. doi:10.1021/es400592q

Knudsen, M. T., Hermansen, J. E., Cederberg, C., Herzog, F., Vale, J., Jeanneret, P., . . . Dennis, P. (2017). Characterization factors for land use impacts on biodiversity in life cycle assessment based on direct measures of plant species richness in European farmland in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome. Science of The Total Environment, 580, 358-366. doi:10.1016/j.scitotenv.2016.11.172

Lindner, J. P., Fehrenbach, H., Winter, L., Bloemer, J., & Knuepffer, E. (2019). Valuing Biodiversity in Life Cycle Impact Assessment. Sustainability, 11(20). doi:10.3390/su11205628

Meier, M., Siegrist, F., Drapela, T., Pluschke, H., Pfiffner, L., & Stolze, M. (2015). Schlussbericht. Entwicklung Einer Wirkungsabschätzungsmethode Für Biodiversität. In (pp. pp. 7–78.). Frick, Switzerland: FiBL Forschungsinstitut für Biologischen Landbau.

Denne teksten er generert av Chat GPT på basis av rapporten Biodiversity in LCA (Møller, H., Woodhouse, A. og Joensue, K. (2021) https://norsus.no/wp-content/uploads/NordPEF_Biodiversity-in-LCA.pdf?v=1 og kvalitetskontrollert av Hanne Møller og Anna Woodhouse.