I dag skal vår kollega Aina Stensgård snakke om de nye matkastetallene på den digitale matsvinnkonferansen. 

Konferansen strømmes direkte på regjeringen.no/matsvinn. Det vil også være mulig å se opptak av konferansen i etterkant.

Rapporten som NORSUS har skrevet på vegne av Matvett er tilgjengelig her.

Vår forsker Clara Valente deltok på vegne av NORSUS på EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER-konsortiets møte denne 19.-20. november 2021 i Budapest. Møtet ble organisert av Obuda-Universitetet og besto i to deler: en sesjon inkludert oppdateringer fra hver arbeidspakke og diskusjon om veien til utnyttelse av RoBUTCHER-systemet fredag ​​19.11. og en » Hands-on pig processing workshop » på den ungarske landsbygda med tradisjonell ungarsk aktivitet lørdag den 20.11.

På oppdrag for Øyafestivalen har NORSUS gjennomført en vurdering av miljøpåvirkningen til ulike typer ølglass på festivaler og arrangementer. Analysene er basert på livsløpsmetodikk (LCA) og prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond. Målet med prosjektet har vært å bidra med økt kunnskap om miljøpåvirkningen til ulike løsninger for drikkeservering og bidra til reduksjon i klimagassutslipp og plastforsøpling. Resultatene viser at returgrad og svinn har betydning for hvilket alternativ som gir lavest klimagassutslipp. Dette viser at systemet festivalen har for å samle inn og håndtere ølglassene, og i hvilken grad publikum kildesorterer eller leverer ølglassene tilbake, påvirker hvilken løsning festivalen bør velge.

Festivaler som har et engangssystem der ølglassene kastes etter bruk kan oppnå en betydelig klimagevinst ved å innføre et innsamlingssystem og sende glassene til materialgjenvinning, for eksempel gjennom en panteordning.  Bruk av frivillige eller andre til å oppnå en ekstra oppsamling ved å plukke opp ølglass og kildesortere gir en betydelig reduksjon av klimagassutslipp på grunn av reduksjon i svinn. På bakgrunn av studien anbefaler NORSUS at festivaler som ønsker å redusere sin miljøbelastning etablerer gode systemer for innsamling av ølglass, og at de kvantifiserer svinn og returgrad over tid. Bransjen som helhet oppfordres til å utveksle informasjon og erfaringer med hverandre.

Les hele rapporten her.

Her kan du lese Øyafestivalens sak om rapporten.

Torsdag 28. oktober var NORSUS representert på Energidagen 2021 en karrieredag for studenter på NTNUs energiteknologiske utdanninger. Den arrangeres av Energi og miljøstudentenes linjeforening og EnergiKontakten. Våre forskere Irmeline de Sadeleer og Pieter Callewaert deltok på NORSUS’ stand der de fikk snakket med spennende og interesserte studenter. Vi er svært fornøyde med arrangementet, og ser frem mot spennende muligheter fremover – både i form av sommerjobb – og etter hvert forskerstillinger.

Innenfor rammene av den International Conference on Intelligent Robots and Systems (IROS 2021) ble det avholdt en RoBUTCHER -workshop om utfordringer innen automatisert kjøttforedling 1. oktober. Workshopen illustrerte de siste trendene og utviklingen knyttet til mat og matbehandlingsroboter, og å definere veikartet for fremtidige forbedringer av disse feltene. Clara Valente presenterte «Sosiale aspekter ved roboter og automatisering i slakteriet», og tok for seg de potensielle sosiale endringene ved økende automatisering i kjøttsektoren.

På CIRED-konferansen presenterte Irmeline de Sadeleer noen resultater fra vårt felles forskningsprosjekt med ABB Electrification Norway. Vi har utført klimagassberegninger av et bryteranlegg der vi har anvendt fire ulike beregningsmetoder. Resultatene viser at de ulike metoden gir store forskjeller og vi stiller dermed spørsmålstegn ved hvordan en best løser denne utfordringen slik at produsenter og kunder kan produsere og bestille de mest miljøvennlige løsningene.

Temaet er ansett så interessant av konferansestyret at NORSUS ved Anne Rønning ble invitert til å sitte i panelet for en rundebordskonferanse med temaet «Green Network Solutions».

ABB har publisert en video som kort oppsummerer vårt paper.

Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet.

Cecilia Askham ble introdusert som ny leder for arbeidsområde 5 på Generalforsamling i Dsolve SFI 22. sept. Cecilia skal lede arbeids område 5 Sirkularitet av bio-baserte, bionedbrytbar og ikke-bionedbrytbar plast. SFI Dsolve er et senter for forskningsdrevet innovasjon med tema Bionedbrytbar plast til marine applikasjoner. Senteret er ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk.

Det svenske forskningsinstituttet RISE har utviklet en klimadatabase for mat gir kunnskap om klimapåvirkning fra forskjellige matvarer og brukes av selskaper og offentlige aktører som et verktøy for å redusere klimafotavtrykket i oppskrifter, menyer, sortiment, matkjøp, osv. I samarbeid med NORSUS lanseres nå en ny klimadatabase spesielt utviklet for det norske markedet.  

RISE klimadatabase har vært på det svenske markedet i over fem år og brukes av flere og flere aktører i matvaresektoren. Det som en gang ble opprettet for å hjelpe kommuner og regioner med å ta klimasmarte valg i kosthold og menyplanlegging, brukes nå også av matprodusenter, forhandlere og restaurant- og cateringvirksomhet. Klimadatabasen øker bevisstheten om ulike matvarers klimapåvirkning og kan dermed bidra til redusert klimafotavtrykk fra vårt forbruk og produksjon av mat. 

Nå lanseres en norsk versjon av RISE klimadatabase, som allerede brukes i norsk matvaresektor gjennom NorgesGruppen i trumf-appen. Den nye, norske versjonen inneholder klimafotavtrykk for mer enn 720 generelle matvarer (svinekjøtt, torsk, melk, gulrøtter, kaffe osv.) og cirka 1300 forskjellige verdikjeder (f.eks. ulike opprinnelser og produksjonsmetoder) der norske produksjonsdata er samlet inn for de største råvarene målt i volum. Hvert klimafotavtrykk i databasen er basert på tilgjengelige livsløpsanalyser eller andre klimaberegninger og er gjennomgått og ved behov tilpasset av RISE / NORSUS for å sikre sammenlignbarhet.

Klimadatabasen, unik i sitt slag i verden, oppdateres årlig for å sikre at best tilgjengelige og mest oppdaterte klimadata blir brukt. 

– Det unike med RISEs klimadatabase er at vi samler inn og oppdaterer eksisterende kunnskap og data om klimaeffekten av ulike matvarer og gjør den tilgjengelig for næringsliv, offentlige organisasjoner og andre deler av samfunnet, først i Sverige og nå i Norge. I fravær av enhetlige internasjonale systemer og regler har klimadatabasen vært en pioner innen å hjelpe svenske organisasjoner til å arbeide for å følge opp og redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og -forbruk, sier Thomas Angervall, RISE. 

– Interessen fra matbedrifter og offentlige organisasjoner knyttet til  å jobbe for å redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og forbruk er stor i Norge. Samarbeidet vårt med RISE om en norsk klimadatabase har på relativt kort tid skapt bedre muligheter for det norske samfunnet å jobbe med redusert klimapåvirkning på et kvantitativt og troverdig nivå, sier Hanne Møller, NORSUS.