Aktuelt

08.02.2023

Norge er spesielt sammenlignet med mange andre europeiske land. Mengden tilgjengelig jordbruksareal er lav, befolkningstettheten er også lav, og avstandene er store. Fra Oslo til nordgrensen er det samme avstand som Oslo til Roma. Selvforsyning av animalsk mat er høy, men lav for grønnsaker er den lav (46 %) og for frukt og bær ekstremt lav (6 %). Forbruket av frukt og grønnsaker må også øke med mer enn 30 % for å nå det anbefalte minimum på fem porsjoner om dagen. Regjeringen har blitt enige om en satsing på innovasjon og vekst i grønnsaks- og fruktsektoren, med mål om å øke den norske andelen av markedet og møte etterspørselen med flest mulig norskproduserte varer.

I GreenRoad-prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd og koordinert av NIBIO, forskes det tverrfaglig for å identifisere nåværende status, muligheter, flaskehalser og mulige transformasjonsveier for frukt- og grønnsaksproduksjonssystemer mot økt og langsiktig økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft for hele sektoren.

NORSUS er ansvarlig for å evaluere den nåværende miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraften til hagebruksproduksjon med gulrot- og epleproduksjon som case. Alternativer for å forbedre bærekraften for disse produksjonssystemene vil bli identifisert og virkningene av økt produksjon vil også bli vurdert. Målet er at utvidelsen av produksjonen av norsk produksjon av frukt og grønnsaker skal være så bærekraftig som mulig.

Prosjektet involverer en rekke ulike disipliner (biologi, geografi, økonomi og sosiologi) som vil samarbeide i ulike arbeidspakker. Det er et sterkt engasjement fra næringslivet og nasjonale og internasjonale forskningspartnere. Partnere og interessenter vil være involvert gjennom hele prosjektet i fokusgrupper og andre former for deltakende forskning, og deres tilbakemeldinger vil bidra til å utvikle innovasjonsplattformer og veier mot GS35.

06.02.2023

Sommeren 2023 er vi interessert i dyktige sommerstudenter som interesserer seg for bærekraft og livsløpsanalyser (LCA), og som kan jobbe inn i to pågående prosjekter:

•             EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som skal utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser. Uttak av nytt byggeråstoff øker stadig, samtidig som store mengder gravemasser fra byggeprosjekter fortsatt blir deponert. Dette er ikke i tråd med tankegangen bak en sirkulær økonomi. Du vil få erfaring i bruk av livsløpsmetodikk (LCA) til å undersøke klima-, areal-, og andre miljøpåvirkninger som oppstår ved ulike sirkulære håndteringsmåter av forurensede gravemasser sammenlignet med deponering.

• Sosiale aspekter er viktig i bærekraftsvurderinger. Dersom man skal finne en teknologiløsning på problemer med spøkelsesfiske, er det viktig at flere aspekter ved bærekraft er inkludert i vurderingen, slik at man unngår problemskifte (fra en type problem til et annet). I SFI’en Dsolve gjennomfører vi Social Life Cycle Assessment (S-LCA) i tillegg til environmental life cycle assessment (E-LCA). Du vil få som oppgave å teste Social Hotspot Database for fiskeredskapssystemer.

Vi ønsker studenter som er ferdig med 3. eller 4. år av studiet, og det er en fordel å kjenne til LCA-metodikk. Arbeidssted Fredrikstad/Oslo.

Vi legger til rette for oppstart tidlig i juni 2023, og ser for oss 4 ukers varighet, med mulighet for ferie innimellom.

Dersom dette ser interessant ut, send en epost til forskningssjef Kari-Anne Lyng kari-anne@norsus.no innen mandag 27. februar.

02.02.2023

The GLAM project on Global Guidance for Life Cycle Impact Assessment is conducting a survey, that aims to identify the importance levels that citizens assign to various environmental impacts that are assessed by the GLAM methodology. Countries from the four income levels (high, high-middle, low-middle, and low) are chosen to provide a comprehensive and inclusive representation of the global population.   

The survey is now in the pilot phase, seeking a crowd funding campaign (about 19,000 USD) to source funding that will be used to distribute the main survey in Mozambique and Burkina Faso via interviews with the local population.

Please contact Marco Cinelli or Cecilia Askham if you are interested in contributing to this crowd funding campaign. 

01.02.2023

Matsvinnet i mat- og serveringsbransjen ble redusert med 14 prosent fra 2015 til 2021. Det betyr at målet om 15 prosent reduksjon innen 2020 akkurat ikke ble nådd. Det kommer fram i matsvinnrapporten fra NORSUS og Matvett.

– Vi må jobbe raskere dersom vi skal klare målet i bransjeavtalen om halvering av matsvinnet innen 2030, slår forskningsleder Aina Stensgård i NORSUS fast i et intervju med NRK Nyheter.

Ifølge rapporten som NORSUS har utarbeidet sammen med Matvett, er det hos matindustrien i starten av verdikjeden og hos forbrukerne i slutten av verdikjeden at det største matsvinnet oppstår. Likevel påpeker rapporten at alle de ulike aktørene i verdikjeden har et ansvar for å kaste mindre mat, og at man må samarbeide mer på tvers i verdikjeden for å oppnå bedre resultater.  

Rapporten viser at matsvinnet i mat- og serveringsbransjen utgjør et årlig økonomisk tap på rundt åtte milliarder kroner og et klimaavtrykk på cirka 0,5 millioner tonn CO2.

Det er regjeringen som har ansvaret for å kartlegge matsvinnet hos forbrukerne, men NORSUS-rapporten peker på andre tiltak myndighetene kan gjøre.

– De må tilpasse rammeverket på en måte som bidrar til at det kastes mindre mat. For eksempel kan ikke cruisebåter i dag gi bort overskuddsmat til matsentraler. Og matkasteloven som de nå setter ned et utvalg for å jobbe med, får vi forhåpentligvis på plass i løpet av 2024, sier Stensgård til NRK.

Mengden mat som kastes, varierer ut fra blant annet alder og antall personer i husholdningene. Det har lenge vært kjent at etterkrigsgenerasjonen kaster mindre enn de yngre generasjonene, men den nye rapporten slår fast at single husholdninger kaster mest av alle.

– Denne typen husholdninger blir det stadig flere av, og sånn sett gir rapporten et signal til matbransjen om at de har en jobb å gjøre når det gjelder porsjonsstørrelser, sier Stensgård.

Se intervjuet her

Basert på funn i rapporten gir forskningslederens følgende råd for å kaste mindre mat:

  • Planlegg innkjøpene dine
  • Skriv og følg handlelista
  • Husk at det går an å gå tom for noe. Da spiser du noe av det andre du har
  • Ta vare på restene og innfør en ukentlig restematdag
18.01.2023

Ved å samarbeide, øke kunnskapen og følge opp kontrakter mener NORSUS at mange norske kommuner har et stort potensial i å forbedre måten de samler inn avfall fra husholdninger.

I tre år har NORSUS ledet prosjektet Innovativ avfallslogistikk som har sett på hvordan innsamling av avfall i norske kommuner kan bli mer kostnadseffektivt og miljøvennlig.

Prosjektet har dokumentert at avfallsinnsamling gjøres på svært ulike måter. Dette er noen av faktorene som påvirker avfallshåndteringen:

  • Organisasjonsform
  • Samarbeid eller ikke samarbeid med andre kommuner
  • Konkurranseutsettelse
  • Type innsamlingssystem (poser, beholdere, nedgravde løsninger og sorteringsanlegg)
  • Biler og drivstoff

Dagens varierende organisering fra kommune til kommune kan virke begrensende for kompetanseutvikling og innovasjon i hvordan man håndterer avfall. Ved å være bevisste på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, og på tvers av privat og offentlig sektor, kan man redusere slike barrierer.

Ved å bruke modellene som er utviklet i prosjektet, får aktørene kunnskap om hvordan avfallshåndteringen kan forbedres når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og hvordan de kan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling.

Innsiktene fra Innovativ avfallslogistikk-prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper. Å bruke verktøyene bidrar til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og kan dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling.

Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Last ned hele publikasjonen her


Prosjektpartnerne:

Kari-Anne Lyng, NORSUS

Bente Flygansvær, Handelshøyskolen BI

John Baxter, NORSUS

Kjersti Prestrud, NORSUS

Eirill Bø, Handelshøyskolen BI

Markus Bugge, NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

04.01.2023

Lena Cappelen Endresen i Norges Forskningsråd har skrevet en artikkel til forskning.no som introduserer en informativ og spennende podcast om sirkulærøkonomi og livsløpsanalyser.

I begge uttaler bl.a. vår seniorforsker Cecilia Askham seg.

Vi anbefaler både artikkelen og podcasten!

04.01.2023

Hafslund Oslo Celsio er i gang med å bygge infrastruktur for områdekjøling, og en viktig del av arbeidet er å ha oversikt over miljøbelastningen for de ulike anleggene. NORSUS og Norsk Energi har utviklet en miljødeklarasjon for områdekjøling som tar for seg hele livsløpet til produktet.


Områdekjøling, også kalt fjernkjøling, er basert på fornybare energiressurser og bidrar til redusert behov for elektrisitet. Ved å satse på områdekjøling trenger ikke lenger hvert bygg ha sin egen kjøleproduksjon, og slike anlegg er derfor en viktig del av klimaløsningen.

Kort fortalt fungerer områdekjøling slik at vannet kjøles ned ved hjelp av kjølemaskiner og overskuddsvarme fra anlegget utnyttes til oppvarming når det er mulig.

Hafslund Oslo Celsio tilbyr både fjernvarme og områdekjøling i Oslo kommune. Nå står områdene Økern og Ulven for tur, og Hafslund Oslo Celsio har fått utarbeidet en miljødeklarasjon (EPD, Environmental Product Declaration).

En EPD er et dokument som oppsummerer den totale miljøbelastningen til et produkt.

EPD-en til Hafslund Oslo Celsio er utarbeidet av NORSUS i samarbeid med Energi Norge. Energi Norge har bidratt med data om infrastrukturen som brukes til distribusjon av kjølende vann, mens NORSUS har beregnet miljøbelastningen og utarbeidet selve EPD-en.

I miljødeklarasjoner relateres miljøbelastningen til en funksjonell enhet. I denne EPD-en er den funksjonelle enheten 1 kWh kjøling levert til kundene. Den beregnede miljøbelastningen inkluderer fremstilling og transport av råvarer som brukes i infrastrukturen, og fremstilling og transport av energibærere som brukes til å kjøle ned vannet. Infrastrukturen inkluderer både anlegget der vannet kjøles ned og rørnett som distribuerer det nedkjølte vannet til kundene. Det er nettopp infrastrukturen som er det viktigste for miljøbelastningen til fjernkjølingen.

I EPD-er deler man gjerne livsløpet til et produkt inn i moduler. I denne EPD-en er livsløpet inndelt i en oppstrømsmodul, en kjernemodul og en nedstrømsmodul.

  • Oppstrømsmodulen inkluderer produksjon og distribusjon av elektrisitet brukt til nedkjøling av vannet.
  • Kjernemodulen inkluderer produksjon av infrastruktur til energisentralen hvor nedkjølingen av vannet skjer. Dette omfatter også infrastruktur for dumping av varme, som i sin tur går til fjernvarme.
  • Nedstrømsmodulen inkluderer infrastruktur i form av rørnett for distribusjon av kaldt vann samt varmevekslere og tilhørende utstyr hos kunde.

Analysen inkluderer også årlig vedlikehold og avfallshåndtering av infrastrukturen.

For fjernkjøling er det infrastrukturen som er den viktigste bidragsyteren til både klimagassutslipp og andre miljøbelastningskategorier. Spesifikt er det stål som brukes i både energisentral, kundesentral og distribusjonsnettverk, som er den viktigste innsatsfaktoren.

Grovt sagt, kan man si at kjernemodulen står for omtrent 50 prosent av den totale belastningen knyttet til å levere 1 kWh til kunder, mens oppstrøms- og nedstrømsmodulen påvirker totalen ulikt avhengig av hvilken miljøpåvirkningskategori man ser på.         

20.12.2022

Siden NORSUS har jobbet med sirkulærøkonomi i flere tiår, har vi samlet noen julete sirkulærøkonomiske tips til juleforberedelsene:

Tenk på sirkulærøkonomi-hierarkiet når du planlegger gaver og mat og håndterer avfall: Reduce, reuse, redesign, recycle & recover. Eller på godt norsk: bruk mindre, lag mindre avfall, bruk ting om igjen, gi ting nytt liv gjennom ny design, resirkuler, og hvis du ikke kan bruke materialene mer: gjenvinn energien.

Bruk barnas kunstverk som personlig innpakningspapir. FOTO: Cecilia Askham
  • Gaver: Fortell venner og familie at du syns det er topp med brukte gaver – da vet de at du blir glad for noe brukt. Leker eller bøker som eldre barn i familien har vokst fra, kan pakkes pent inn til et annet heldig barn. Spre gleden over bøker du allerede har lest og likt ved å pakke dem inn til en venn. Gjør gaven ekstra personlig ved å skrive en hilsen i omslaget og henvise til noen yndlingspartier eller sitater. Hjemmelagde gavekort er en annen idé, hvor kun fantasien setter grenser: Hjelp i hagen / i huset / barnepass / middag ute eller hjemme / en tur i skogen til et sted du liker, hvor du har med kakao og boller / et kurs i noe du kan, enten det er salsa, arabisk eller makronbakst.

  • Innpakningspapir: bruk papir du allerede har. Har du en bunke tegninger fra barna, gamle aviser eller blader liggende? Bruk det til innpakning i stedet for å kjøpe nytt. Det redder deg også fra å havne i trøbbel når barna finner de dyrebare tegningene sine i papiravfallet. De innpakkede gavene kan pyntes med ting du finner ute på tur, for eksempel skjell, tørkede blader eller granbar. Spiselige ting som en pepperkake eller sukkertøy er også fin dekorasjon.
Granbar eller andre skatter man finner ute på tur blir fin gavepynt. FOTO: Olesia 🇺🇦 Buyar /Unsplash 
Pepperkaker som blir til overs kan brukes som ingrediens i nye retter og desserter. FOTO: Sigrid Møyner Hohle


Julemat: Dersom du har for mange julekaker til å greie å spise opp alle (sju slag kan jo bli i meste laget), bruk dem i en ny rett, for eksempel som bunn i ostekake, eller i stedet for kavring i tilslørte bondepiker. Har du totalt overberegnet familiens kakekonsum og ikke er i stand til å presse i deg en eneste serinakake til når jula er over, så har julekaker faktisk veldig høy brennverdi, så du kan bruke dem som tennbriketter.

Ostekake
Pepperkakebunn gir ostekaken deilig julesmak. FOTO: Sebastian Coman Photography /Unsplash
Dersom pepperkakehuset ikke spises, kan det lagres og pynte opp også neste år. FOTO: Ingunn Saur Modahl


Pepperkakehus: Lager du et pepperkakehus eller andre pepperkakedekorasjoner som du er fornøyd med i år, legg dem i en boks et tørt sted og bruk dem igjen neste år. Vi vet at de kan brukes i minst ti nye år – fra vår egen empiri.

Klær: Juleklærne rekker ikke å slites ut av noen få dagers bruk i desember. Se etter julegensere og juleklær til store og små på bruktbutikken, Finn.no, Tise eller byttesider på nett, og la barnas fravokste juleklær komme andre til gode. Hva med å arrangere et byttemarked for julegensere og andre juleklær i vennegjengen eller nabolaget?

  • Sirkulærøkonomisk tips til nissen: Møkk fra de åtte reinsdyra som trekker sleden din tilsvarer et biogasspotensial på ca 10 900 kWh*, som er litt i underkant av det gjennomsnittlige strømforbruket til en norsk husholdning. Det betyr at du kan varme opp verkstedet ditt med fornybar varme store deler av året. Biogass er også godt egnet til transport. Så hvis du syns reinsdyra fortjener en hvil på julaften, og sleden går på biogass, vil sleden kunne kjøre ca. 2020 km med denne mengden biogass. Å reise hele jorda rundt på biogass vil derimot kreve møkk fra ca 150 ekstra reinsdyr.

*En viktig forutsetning for beregningen er at gjødsel fra reinsdyr tilsvarer biogasspotensialet til storfe.


Gjødsel fra nissens åtte reinsdyr kan varme opp nisseverkstedet hele året. FOTO: Stockbilder
20.12.2022

I år er vi stolte over å ha vært på flere konferanser og fått gode forskningsresultater innen temaer som blant annet mikroplast, livsløpsvurdering (LCA) av nedbrytbar plast, LCA av dyrefôr basert på matavfall og biprodukter, sosial-LCA, LCA av CCUS-systemer, sirkulærøkonomi, matsvinn og biogass.

Vi ser frem imot et nytt og spennende år og ønsker dere med dette en riktig god jul!

Vi vil i år gi et bidrag til Unicef

29.11.2022

Tirsdag 15. november på SETAC North America 43rd Annual Meeting, holdt Microplastic Interest Group (MPIG) en debatt om mikro- og nanoplast, livsløpsanalyse og miljørisikovurdering, som ble ledet av Amila Abeynayaka (Institute for Global Environmental Strategies, Japan), Susanne Brander (Oregon State University), Kara Wiggin, (Scripps University, interessegruppens avgangsstudentrepresentant) og Valentina Pauna (NORSUS).

Amila introduserte LCA og LCIA for deltagerne, som i hovedsak bestod av spesialister innen økotoksikologi og risikovurdering.

Susanne diskuterte behovet for integrering av risikovurdering og livsløpsvurdering i mikro- og nanoplast. Valentina beskrev bruken av økotoksikologiske og risikovurderingsdata i LCIA av mikro- og nanoplast, som refererte til en publikasjon hvor hun og Cecilia Askham (NORSUS) er medforfattere: https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2022.160038 og https://doi.org/10.1111/jiec.13312.


Torsdag 17. november holdt Valentina en presentasjon på sesjonen om temaet «Nye verktøy og kloke perspektiver», hvor man skulle fremme miljøvurdering og ledelse gjennom refleksjon.

Hun introduserte sin og Cecilia Askhams artikkel “Using information flow analysis to establish key data gaps in assessment of marine microplastic pollution”.

Hensikten med sesjonen var å reflektere over fremskritt innen miljøvurdering siden publiseringen av Rachel Carsons banebrytende bok «Silent Spring» i 1962. Derfor benyttet Valentina anledningen til å beskrive hvordan fremskritt innen vitenskap til dags dato har muliggjort mer gjennomførbart og effektivt tverrfaglig samarbeid.

Hun diskuterte behovet for forskere til å samhandle på tvers av fagfelt for mer effektivt å skaffe kvalitet og relevante data for helhetlig miljøvurdering som kan være nyttig i beslutningstaking.