I BREAD-prosjektet om ansvarlig innovasjon innen matsvinn ble viktige bedrifter i matverdikjeden utfordret til å lage et veikart for hvordan vi kan få mer samarbeid for å få til ytterligere matsvinn ut over hva den enkelte aktører greier alene. Bedriftene tok utfordringen og kom i løpet av våren og sommeren frem til 10 substansielle prinsipper som peker vei videre. Prosessen var fasilitert av forskere på NORSUS og sekretariatet i Matvett, som bistår i implementeringen av bransjeavtalen for halvering av matsvinn innen 2030.
I kortform er prinsippene som følger:
Samarbeid på tvers i verdikjeden
Kommunikasjon internt i konserner
Involvering og dyktiggjøring av forbrukere i kampen mot matsvinn
Involvering av andre aktører
Den lange versjonen finnes på: https://www.matvett.no/bransje/10-prinsipper-for-a-redusere-matsvinn-sammen
Aktørene som deltok i arbeidet var
Den formelle lanseringen fant sted på Arendalsuka, august 2022. Vi som var involvert i arbeidet håper det vil skape interesse langt ut over bedriftene som var med og utviklet det, og inviterer andre interesserte bedrifter i matverdikjeden til å tilslutte seg prinsippene.
Matvett vil fremover supplere prinsippene med gode eksempler og ytterligere ressurser.
For mer informasjon, kontakt Ellen-Marie Forsberg på NORSUS eller Matvett.
CCS (karbonfangst og lagring) er ein måte å redusere klimagassutslepp på ved å fange og lagre CO2, mens ein ved CCU (karbonfangst og bruk) resirkulerer karbonet i fanga CO2 ved å omforme det til nye produkt. Eit CCU-system vil alltid ha fleire funksjonar, difor er det viktig å bruke relevante systemgrenser og definere ei samla funksjonell eining når ein samanliknar CCU med CCS eller med ingen fangst. Bruk av systemutviding sørger for at systema som blir samanlikna leverer dei samme funksjonane til samfunnet.
Denne studien viser at det i dag er meir klimavennleg og energieffektivt å produsere konvensjonelt drivstoff og bruke fornybar energi til å fortrenge fossilbasert kraft enn å produsere drivstoff frå fanga CO2. I tilfelle der ein ikkje fortrenger fossilbasert kraft, kan CCU vere det beste valget. Dette kan for eksempel skje i framtida, dersom produksjonen av fossilbasert kraft blir mindre enn i dag. Artikkelen er gratis og kan lastast ned her
FAKTA
Tittel på artikkelen: LCA of CCS and CCU compared with no capture: How should multi-functional systems be analysed?
Av: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl
Publisert i: E3S Web of Conferences, 21. Mai 2022, open access
Lenke: https://www.e3s-conferences.org/articles/e3sconf/abs/2022/16/e3sconf_lcm2022_03001/e3sconf_lcm2022_03001.html
DOI: 10.1051/e3sconf/202234903001
NORSUS har i år flere spennende arrangementer!
NORSUS, ved direktør Ellen-Marie Forsberg, arrangerer sammen med NTNU/AFINO-nettverket diskusjonen Nå er det vanlige folks tur – også til å bli hørt om forskning og innovasjon? tirsdag kl 16.00. Arrangementet har innledninger fra Teknologirådet og SIFO/Oslo Met og paneldiskusjon med direktøren i Norges Forskningsråd og politikere fra Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre.
Tirsdag morgen 08.00 bidrar også Forsberg i Matvetts arrangement Er det mulig med en fremtid uten matsvinn?. Her lanseres 10 viktige prinsipper for mer ansvarlige og inkluderende innovasjonsprosesser hvor samarbeid i verdikjeden er sentralt og som sentrale bransjeaktører har vært med på å utvikle, i regi av NORSUS og Matvett gjennom BREAD-prosjektet.
Seniorforsker Anne Rønning sitter tirsdag 14.00 i panelet for arrangementet Miljøpolitikken må gi norske byggevarebedrifter like muligheter til å konkurrere på miljø.
Torsdag morgen 8.30 bidrar forskningssjef Hanne Lerche Raadal i Høyskolen Kristianias panel Grønn markedsføring? Kynisk manipulering eller broen til det grønne samfunnet?.
Torsdag kl. 10.00 er det ansvarlig bioteknologisk innovasjon som står for tur, der Forsberg bidrar i panelet Hvordan skal Norge fremme mer innovasjon fra bioteknologiforskning?.
Håper vi sees!
Gjennom sin doktoravhandling utviklet Valentina Pauna en ny metode for flyt av miljørelatert informasjon. Metoden skal bidra til å gjøre estimater om til prognoser.
En informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA) fokuserer på data- og informasjonsflyt fra flere ulike fagområder og kan brukes på de fleste miljørelaterte utfordringer.
Ideen bak IFA-metoden er å ta utgangpunkt i hvordan data kan koble sammen forskjellige kunnskapsområder ved å avdekke direkte og indirekte synergier.
Valentina Pauna valgte å sette søkelys på mikroplast i sin doktoravhandling. En stor del av arbeidet hennes ble gjort i felt hvor hun hentet ut mikroplast fra sjøpølser.
– Men like viktig var det å få data om omgivelsene for å øke forståelsen min før jeg skulle analysere og gjøre vurderingen av funnene i sjøpølsene. Vi undersøkte vannet, bunnforholdene og alle andre faktorer rundt dem for å samle all informasjonen vi trengte for å kartlegge de reelle konsekvensene av forurensingen. Vi ønsket å se på helheten, ikke bare ut fra et økonomisk eller toksikologisk perspektiv, forklarer hun.
Fokusområdene i Valentinas studium var økotoksikologi, toksikologi, risikovurdering, livsløpsvurderinger (Life Cycle Assessment, LCA), materialflytanalyse, miljøovervåking og prøvetaking, og beslutningsprosesser. For å klare å håndtere kompleksiteten av fagområder og få full oversikt over informasjonen, utviklet hun IFA-metoden.
– Denne metoden kan brukes på nesten alle typer miljøutfordringer fordi problemer som presset menneskene skaper og utøver på miljøet, er komplekse. Det samme er det sosiale økologiske systemet. Alt henger tett sammen, understreker Valentina.
29-åringen vokste opp i staten Colorado i USA, men gjennomførte doktorgraden i Italia ved Institutt for vitenskap og teknologi ved Parthenope-universitetet i Napoli. Mastergrad i klimavitenskap og -løsninger tok hun ved Universitetet i Nord-Arizona i USA, og etter endt masterutdanning ønsket Pauna en pause. Hun jobbet som skiinstruktør og klatreinstruktør mens hun søkte på ledige jobber.
– Det viste seg at jeg trengte flere års erfaring – eller en doktorgrad – for å få noen av de jobbene jeg ønsket. Og selv om jeg hadde lurt på å søke om doktorgrad, hadde jeg ikke bestemt meg ennå, forteller hun.
Valentina dro til Italia for å besøke venner av familien, og for å unngå hull i CV-en for perioden hun var på reise, jobbet hun som frivillig på laboratoriet for økodynamikk og bærekraftig utvikling ved nettopp Parthenope-universitetet.
– Kollegene mine var involvert i doktorprogrammet miljø, ressurser og bærekraftig utvikling, så jeg bestemte meg for å søke om en doktorgrad. Og jeg ble akseptert.
Hun ønsket å sette søkelys på et «nytt» problem som trengte å bli sett nærmere på ut ifra et verdisettingsperspektiv, og Valentina fant ut at mikroplast er et aktuelt tema. Arbeidet hennes er også relatert til FNs bærekraftmål nummer 14 «Livet under vann» som også er et av temaene EU er veldig opptatt av for tiden.
På samme tid som Valentina jobbet med doktoravhandlingen sin, var hun medlem i en vitenskapelig komité i et prosjekt om marin påvirkning og LCA (MarILCA). Der møtte hun seniorforsker Cecilia Askham fra NORSUS, som likte tilnærmingen i Valentinas avhandling.
NORSUS-forskeren spurte om Valentina ville samarbeide, og de to siste årene har de jobbet med en artikkel sammen med eksperter innen risikovurdering, økotoksikologi og LCA.
– Artikkelen fokuserer på plast og har som mål å få marine konsekvenser inn i livsløpsvurderinger. Ved hjelp av ekspertene har vi prøvd å finne ut hva slags data vi trenger og hva slags data som er tilgjengelig. Finnes det mer metadata fra deres eksperimenter som kan supplere vår forskning, eller er det fullstendig urealistisk av oss å tro at vi kan få vite for eksempel spesifikk størrelse på hver individuell mikroplastpartikkel? Arbeidet med artikkelen hjalp meg med å integrere data fra ulike fagområder til problemstillingen vi sto ovenfor, forklarer Valentina.
I dag er hun og Cecilia kolleger i NORSUS. Valentina har jobbet ved hovedkontoret i Fredrikstad siden desember 2021, og i mai 2022 lyktes hun med å forsvare sin doktoravhandling med tittelen «Addressing new global environmental problems: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems». Hun har flyttet til Fredrikstad og trives med sitt nye liv i Norge.
Forskerne hos NORSUS har stor fleksibilitet, og Valentina gleder seg til å forske på andre ting enn mikroplast.
– Noe av det jeg jobber med her, er en fortsettelse på den bredt sammensatte forskningen jeg har holdt på med tidligere og fortsatt synes er veldig interessant. En annen del av arbeidet mitt hos NORSUS er rettet mot LCA og jeg lærer også om praktisk implementering av LCA gjennom å jobbe med produktrelaterte miljødeklarasjoner (EPD), forteller hun.
– Jeg har funnet et sted med folk som er like kreative som meg, og som setter pris på friheten til å forske, sier Valentina Pauna.
FAKTA OM VALENTINAs DOKTORAVHANDLING:
“ADDRESSING NEW GLOBAL ENVIRONMENTAL PROBLEMS: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems”
• Var blant de tre første forskerne til å publisere litteratur hvor bibliometrisk analyse ble brukt med fokus på mikroplast.
• Innførte en tverrfaglig tilnærming for å forstå marin mikroplastforurensing ved å delta i prøvetaking, utvinning og laboratorieanalyser av mikroplast. Kunnskapen ble brukt til å foreslå en mulig metode for validering av utslippsestimater for mikroplast ved å anerkjenne begrensningene ved miljøprøvetaking og laboratorieanalyse.
• Doktoravhandlingen bestod av:
– En gjennomgang av litteratur for å forstå hvordan man best mulig kan ta prøver og utvinne mikroplast
– Prøvetaking og analyser av sjøpølse, bunnforhold og vann fra Punta Campanella i Italia
– Forslag til en generell rapporteringsprotokoll for forskningsstudier på mikroplast
– Utvikling av en ny metode for å se sammenhengen mellom prøvetaking og analyser og mer overordnede miljøvurderinger
• Utvikling av en ny metode kalt informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA), som knytter sammen relevante fagområder basert deres generering av informasjon og data. I dette tilfellet i knyttet til livsløpsanalyse (Life Cycle Assessement, LCA) for mikroplast.
• Doktoravhandlingen har et overordnet mål om å bidra til FNs bærekraftmål nummer 14: «Livet under vann» ved å foreslå metoder som fyller viktige datahull som hindrer framgang i marin mikroplastforskning.
Fra 7. juni til 15. juli hadde NORSUS gleden av å engasjere to dyktige sommerstudenter. De er begge ferdig med første året av masteren på NTNU Industriell økologi og har faglig bakgrunn innenfor områder som LCA, MFA, verdikjedevurdering og energisystemer.
Jonas Bak jobbet med prosjektet GreenRoad, som har som hovedmål å levere kunnskap og løsninger for økt verdiskaping og bærekraft ved dyrking av mat i Norge. Han jobbet også med NewTools prosjektet. Anneli Sørland Torper jobbet med Dsolve, DGRADE og Bære kraft med bærekraft.
– Vi er svært fornøyde med arbeidet som sommerstudentene har utført i de ulike prosjektene, og ser at de har tilført oss verdifull kompetanse. Det er nyttig å bli kjent med dyktige studenter på denne måten, sier forskningssjef Hanne Lerche Raadal.
RoBUTCHER var representert med en presentasjonsplakat på konferansen til det italienske LCA Association Network som ble holdt i Palermo (Italia) 22.-24. juni.
Konferansen setter søkelys på rollen til metodologiske og utviklinger av livssyklustenkning og livssyklusvurdering med sikte på å garantere en grønn revolusjon på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Clara Valente fra NORSUS presenterte på italiensk en plakat med tittelen «et positivt arbeidsmiljø». Presentasjonen handler om resultatene av en litteraturstudie utført av Clara valente og Fredrik Moltu Johnsen i RoBUTCHER-prosjektet. Gjennomgangen tar for seg de potensielle sosiale faktorene for å oppnå arbeidsmiljøet av høyeste kvalitet i en bedrift.
Hovedformålet med denne plakaten er å undersøke hvordan metoden Social Life Cycle Assessment (S-LCA) omhandler evaluering av kvaliteten på arbeidsmiljøet, identifisere potensielle underkategorier og sosiale indikatorer med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet. For å oppnå høy kvalitet på arbeidsmiljøet bør utvikling av personlige ferdigheter og involvering av ansatte i forretningspraksis vurderes i tillegg til arbeidstakernes trivsel.
Som en del av Eventyrlige folk-prosjektet, har NORSUS-forskerne Clara Valente og Synnøve Rubach nylig publisert studien Social innovation and workplace development for social entrepreneurship. Målet med denne artikkelen er å finne ut hvordan sosial LCA (SLCA) og sosial organisasjons-LCA (SOLCA), kan brukes til å forme forretningsmodellen til selskaper som ønsker å være sosialt bærekraftige både knyttet til egen daglig drift og verdiforslaget.
Ofte vurderer ikke SLCA-studier den sosiale ytelsen til produktene, fordi de fleste indikatorene beskriver organisasjonsnivået. Med utgangspunkt i den omfattende listen over indikatorer listet opp av Martínez-Blanco et al. (2015) er disse indikatorene er filtrert ned til de mest relevante for bedrifter i tidlig fase basert på sosialt entreprenørskap. Disse sosiale indikatorene har blitt brukt til å utvide veiledning for forretningsmodellering ved å bruke The Business Model Canvas (BMC) metodikk, som et rammeverk. Funnene er diskutert med et nyetablert senter for sosialt entreprenørskap med fokus på arbeidsplassutvikling for unge, flyktninger og innvandrere som står utenfor arbeidslivet i en norsk kommune. Konklusjonen er å forbedre forståelsen av den praktiske bruken av SLCA- og SOLCA-metoder til bedrifter i tidlig fase.
NORSUS-direktør Ellen-Marie Forsberg ga i dag et innspill på 1st European Innovation Area Summit i EU-parlamentet. Mariya Gabriel, EU-kommisjonær for forskning, medlemmer av EU-parlamentet og andre eksperter var tilstede for å sette kursen for den nye europeiske innovasjonsagendaen. Forsberg argumenterte for å styrke kompetanse og kapasitet for ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation, RRI) i gjennomføringen av EU-kommisjonens viktige missions-agenda: For å lykkes i våre store samfunnsutfordringer må vi ha med oss folk flest.
Vår forsker Clara Valente presenterte “Sustainability of innovative solutions for agri-food processing” på avsluttingskonsortiummøtet i iNOBox-prosjektet på Nofima, Stavanger 14.-15. juni 2022. iNOBox-En teknologi- og markedsdrevet innovasjon e-verktøykasse mot en bærekraftig, konkurransedyktig og vitenskapelig basert agromatindustri i Norge, ble finansiert av Norges forskningsråd i BIONÆR-programmet (p.nr 281106). Forskningen er utført av Nofima, NORSUS, Veterinærinstituttet, University of Liverpool, Campden BRI, University of Zaragosa, TNO og industrielle partnere var Fjordland, Matvarehuset, Fjordkjøkken, Matbørsen, Advanced Microwave Technologies AMT, ELEA; Hiperbaric, UV Yechnology Ltd, BAMA, Findus, Den Stolte Hane og Hoff. Totalt prosjektbudsjett var 30 MNOK og tidsperioden var 2018 til 2022. Prosjektet setter søkelys på introduksjon av “mer effektiv, lønnsom og bærekraftig foredling, som sikrer tilførsel av trygge, høykvalitets og næringsrike matvarer i norsk matindustri”. Her kan du lese mer.
Vår forskning i iNOBox-prosjektet har satt søkelys på å vurdere bærekraften til et utvalg av innovative matforedlingsteknologier som tar sikte på å bevare matkvaliteten og øke holdbarheten ved hjelp av miljømessig og sosial LCA. Hovedmålet var å vise om innføringen av innovativ matprosesseringsbehandling kan bidra til økte miljømessige og sosiale ytelser i matproduksjonskjedene sammenlignet med det konvensjonelle matprosesseringsalternativet.
Hva er det som gjør et sirkulært husdyrsystem bærekraftig, og hvordan kan dette måles? Det var noen av spørsmålene som ble diskutert av prosjektdeltakere, industripartnere og nordiske eksperter under samlingen i LIVESTOCK-prosjektet i juni.
Det er allerede gjort mye arbeid i prosjektet med utvikling av modeller og resultater for hvert enkelt husdyrsystem. I den siste delen av prosjektet skal det lages scenarier for 2040 for ulike utviklingstrender, og det skal analyseres hvor bærekraftige disse er, både miljømessig, sosialt og økonomisk.
De tverrfaglige diskusjonene som vi har hatt på workshopen var meget nyttige for det videre arbeid. Det gir forståelse hvordan disse aspektene henger sammen og dermed også hvordan det må tas hensyn til i analysene.
Noen av temaene som ble diskutert var mulighetene for transformering mot et sirkulært matsystem i 2040 sammenlignet med dagens intensiveringstrend, og hvordan det kan påvirke dyrevelferd, sosiale aspekter for bla. bonden og lokalsamfunnet, økonomiske effekter og hvilke virkemidler som er nødvendige. Arbeidet i prosjektet fortsetter frem mot sommeren 2023 og resultatene vil bli publisert i vitenskapelige artikler.
Foto: Håkon Sparre, NMBU
NORSUS AS | Postadresse: Stadion 4, 1671 Kråkerøy | E-post: post@norsus.no | Org nr 989 861 751
