Aktuelt

20.05.2022

Stine Mari Velsvik er forfatter av boka «Bobil. Opplevelser for livet», utgitt i mai 2022. Hun har intervjuet forskningsleder Andreas Brekke om et bobilprosjekt NORSUS gjennomførte for Norges Caravanbransjeforbund (NCB). NORSUS laget et klimaregnskap der bobilen ble sammenlignet med andre transport-, fritids- og ferieformer. Prosjektet var ledet av Brekke.

Last ned publikasjonen her

I boka gjenforteller Velsvik en del av funnene fra studien når det gjelder hva som er positivt og mindre positivt med bobil i klima- og miljøsammenheng. Hun har også utvidet perspektivet til å se på hvordan bobilferier og bobilbruk generelt kan kreve en mer spartansk tilværelse med mindre bruk av ressurser.

Mer om boka finner du her

16.05.2022

På åpningsseremonien for  32nd SETAC Europe Annual Meeting den 15. mai, ble Anna Furberg, seniorforsker ved NORSUS, kåret til vinner av prisen SETAC Europe Young Scientist Life Cycle Assessment. Denne prisen anerkjenner unge forskeres prestasjoner innenfor feltet LCA.

Annas fremragende forskning har bidratt til videreutvikling og anvendelse av LCA, for eksempel gjennom utvikling av et praktisk rammeverk for definisjon av funksjonell enhet ved sammenligning av materialer. Hun har også bidratt metodeutvikling for inkludering av helsepåvirkninger i sosial LCA ved bruk av konfliktmineraler. Sistnevnte metode ble brukt i en studie som vurderte hvorvidt bruk av piggdekk redder eller tar liv, vurdert i et bredere livssyklusperspektiv, en studie som fikk stor interesse fra media. Dette arbeidet medførte forøvrig stor presseinteresse der Anna viste at hun har svært gode egenskaper til formidling av forskningsresultater. Hun har også bidratt til nye LCA-studier av harde materialer ved tilgjengeliggjøring av manglende data.

Kunngjøringen av Anna Furberg som prisvinner, samt en kort oppsummering av hennes forskning, vil også bli presentert i International Journal of Life Cycle Assessment.

NORSUS gratulerer Anna med utmerkede prestasjoner og en velfortjent pris!

Les mer om prisen her: https://awards.setac.org/lca-ysa/

11.05.2022

Vår dyktige kollega Valentina Pauna gjennomførte en flott disputas, onsdag 11. mai 2022. Disputasen ble gjennomført via nett på grunn av COVID-19 pandemien. PhD-avhandlingen har tittelen: “ADDRESSING NEW GLOBAL ENVIRONMENTAL PROBLEMS: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems” og arbeidet er utført ved Institutt for vitenskap og teknologi ved Universitetet i Napoli.

Avhandlingen inneholder utviklingen av et rammeverk som skal gi den beste kombinasjonen av eksisterende miljøevalueringsmetoder. EU er interessert i FNs bærekraftsmål og Valentinas arbeid er spesielt rettet mot å identifisere og fylle kunnskaps- og datamangler koblet til bærekraftsmål 14: liv under vann. Hun har spesielt undersøkt datamangler som gir usikkerhet om effektene mikroplast har på marine økosystemer.  Valentina har laget en ny metode hun kaller “Informasjonsflytanalyse” (IFA, fra engelsk Information Flow Analysis), som gir et oversiktskart av hvilke emner som er spesielt viktige for å karakterisere mikroplast i livsløpsvurderinger (LCA, fra engelsk Life Cycle Assessment). IFA peker også på hvilke emner som bør undersøkes nærmere for å dytte forskning på mikroplast i en retning som gjør LCA-er mulige å gjennomføre. Valentina håper og tror at IFA-tilnærmingen kan benyttes på andre voksende, eller ikke ennå forståtte, globale miljøproblemer.

Professor Pier Paolo Franzese har vært Valentinas hovedveileder, mens professor Giulio Giunta har vært biveileder. Professor Monia Renzi og doktor Elvira Buonocore har bistått Valentina i arbeidet med PhD-en i Italia, mens PhD Cecilia Askham (NORSUS) har veiledet Valentina i den perioden hun gjorde PhD-arbeid ved NORSUS.

29.04.2022

Som en del av arbeidet i LIVESTOCK-prosjektet er det nå publisert en livsløpsstudie om miljøpåvirkninger fra svineproduksjon når soyamelet i fôret erstattes av gjær produsert fra tresukker. 

Råstoffet til gjæren er sukker som kan produseres fra hydrolysert trevirke gjennom en bioraffineringsprosess. I denne studien ble to prosesser analysert: tresukker (Excello) fra Borregaard Borregaard og skogsmelasse som kan hydrolyseres til tresukker, fra Glommen Technology Glommen Technology . Disse prosessene er ennå ikke i kommersiell drift i Norge, så datagrunnlaget i studien er basert på testproduksjon og tekniske beregninger. 

Tresukkeret brukes videre som hovedkomponent til å dyrke gjær, som igjen kan brukes som proteinkilde i fôr til gris. Resultatene viser at når dette sammenlignes med standard kraftfôr som inneholder soyamel, vil fôret med gjær fra tresukker gi lavere miljøpåvirkninger, især redusert tap av biodiversitet. Det vil også gi mindre konkurranse om dyrkbare arealer til matproduksjon. Selv om arealbehovet per kg slaktevekt er større hvis det brukes tresukker i fôret sammenlignet med soyamel, kan dette skogsarealet ikke brukes til matproduksjon. Produksjon av tresukker kan også gi en effektiv ressursutnyttelse, fordi det kan brukes restråvarer som f.eks. sagflis med korte fiber, som ikke kan brukes i celluloseindustrien.

Les artikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1871141322001056?via%3Dihub

Foto: Håkon Sperre, NMBU

25.04.2022

NORSUS har gjennomført en oppdatert livsløpsvurdering av utsortering og videre behandling av plastemballasje fra norske husholdninger. Målet med studien er å kvantifisere miljøpåvirkningen fra Plastretur-systemet, og identifisere hva som har størst påvirkning. Kari-Anne Lyng i NORSUS vil presentere resultatene fra studien.

Bli med på webinaret fredag 29. april kl. 09.00 til 10.00, og meld deg på her!

21.04.2022

Vår forsker Clara Valente presenterte «Social Aspects of the Pig Meat Processing Sector: The Way Towards Automation» på den International food automation networking conference: Securing the Future: Designing Robustness and Resilience into the Food Production System ved Georgia Tech Hotel & Conference Center, Atlanta, Georgia, USA. Presentasjonen var en del av aktiviteten som ble gjennomført i det EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER. Konferansen ble arrangert av Georgia Tech Research Institute 3.-5. april med fokus på robotikk og automatisering i næringsmiddelindustrien og gransking av nye teknologitrender, industriutfordringer og utvikling av forskning»

09.04.2022

Superlativene satt løst og optimismen var stor da næringsminister Jan Christian Vestre åpnet Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk i Halden. NORSUS er en av initiativtakerne, og målet med klyngen er å bidra til at Norge bygger næringsliv i forbindelse med nedbyggingen de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden.

– Etableringen av dekommisjoneringsklyngen er utrolig viktig fordi det er her mye av kraftsentrumet skal bygges, styrkes og ledes fra, sa minister Jan Christian Vestre under åpningen hos Smart Innovation Norway i Halden.

Han understreket at selv om den styrte avviklingen (dekommisjonering) av reaktorene kan fremstå som et stort lerret å bleke, åpner det seg også store muligheter for næringsutvikling, nye jobber, eksportpotensial og bærekraftig verdiskaping i hele regionen.

– For å lykkes, må vi ha næringslivet og bredden av bedrifter med oss på laget. For regjeringen er det viktig at Halden-miljøet og hele rekken av lokalt næringsliv har den rette kompetansen til å bidra inn i dette arbeidet. Her må vi jobbe sammen for å identifisere hva som er kompetansebehovene og hvordan vi kan legge til rette for å møte de behovene på en best mulig måte i årene som kommer, sa Vestre og skrøt av initiativtakerne.

– Tusen takk til dere på vegne av hele regjeringen, for at dere bretter opp ermene, jobber sammen og bidrar til det store og viktige arbeidet som nå venter foran oss, sa Jan Christian Vestre.


– Dekommisjonering og næringsutvikling må gjøres ut fra bærekraftsprinsipper

Rundt 80 personer overvar den offisielle åpningen av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk mandag formiddag. Administrerende direktør i NORSUS, Ellen-Marie Forsberg, fremhevet i sin tale at dekommisjoneringen og næringslivet som skal skapes rundt dette må gjøre ut fra bærekraftsprinsipper.

– Vi i NORSUS står klare for å bidra!, sier hun.

Viktig for regionen og landet

Fylkesråd for næring i Viken, Johan Edvard Grimstad, og Halden-ordfører Anne-Kari Holm var også til stede under lanseringen.

Halden var vertskommune for Haldenreaktoren i 60 år fra driftsstart i 1958 til arbeidet med å avvikle atomanleggene i Norge startet i 2018. NND ble etablert og lokalisert i Halden med oppdrag om å dekommisjonere atomreaktorene i Halden og på Kjeller, lagre atomavfallet og gjenopprette anleggsområdene.

Ordføreren trakk fram miljøene og bedriftene i Halden som allerede har relevant kunnskap innen dekommisjonering, men hun var også tydelig på at man ikke klarer å løse denne oppgaven alene.

– Vi må finne nye måter å jobbe og samarbeide på. Nå har vi etablert en nasjonal klynge som sammen skal bli god på dekommisjonering – ikke bare når det gjelder atomanlegg, men også søppelplasser, oljeinstallasjoner, demninger, skip, og fabrikker med mer. Mulighetene for nye næringer og bedrifter er store. For vår kommune håper jeg det vil føre til nye bærekraftige arbeidsplasser og aktiviteter, sa Holm.


– Fylkeskommunen støtter arbeidet

Johan Edvard Grimstad fra Viken fylkeskommune sa at klyngearbeid treffer på de aller fleste punkter i omstillingsarbeidet som fylkeskommunen er i gang med når det gjelder blant annet sirkulærøkonomi og digitalisering.

– Dette er en fantastisk dag. Fylkeskommunen støtter klyngearbeid, og vi har gjort undersøkelser som viser at klynger hjelper bedrifter. Å etablere en klynge med så flotte deltakere som vi ser her i dag, tror vi virkelig har et potensial. Fylkeskommunen ønsker å styrke dette videre, sa han.

Fra scenen talte også en representant fra det internasjonale atomenergibyrået IAEA, Olena Mykolaichuk, divisjonsdirektør ved IFE, Tomas Nordlander, direktør ved Norsk Nukleær Dekommisjonering, Pål Mikkelsen, kommunedirektør i Halden kommune, Roar Vevelstad, leder av Kongsberg Innovasjon, Ole Hoen, daglig leder hos Leif Grimsrud AS, Magnar Kristiansen, og daglig leder hos Halden Næringsutvikling, Veronika Lund, og styringsgruppen for klyngen samt klyngeleder Nicholas Richards.


Fakta:
Initiativtakerne bak Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk er
– Institutt for Energiteknikk (IFE)
– Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND)
– Smart Innovation Norway
– Kongsberg Innovasjon
– Halden kommune
– NORSUS
– Leif Grimsrud AS
– Halden Næringsutvikling

Klyngen skal skape nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling for at Norge kan ta en ledende posisjon innen dekommisjonering.

Alle foto: Anja Lillerud, Smart Innovation Norway

25.03.2022

NORSUS-forsker informerer BBC

BBC har publisert en viktig artikkel om hvilke muligheter som ligger i biogass for å dekke Europas behov i stedet for gass fra Russland. NORSUS-forsker Kari-Anne Lyng forklarer om kompleksiteten av den anaerobe nedbrytningsprosessen, der ulike råstoffer har ulike egenskaper som påvirker hvor godt mikrober kan bryte dem ned til biogass. Her kan nye sammensetninger være gunstig, slik de gjør i Skogn, hvor avfallsvann fra en papirmølle blandes med slam fra oppdrettsnæringen.


Les artikkelen her:   https://www.bbc.com/future/article/20220324-how-biogas-can-help-europe-cut-russian-gas

10.03.2022

De siste tre årene har Kari-Anne Lyng hatt en viktig oppgave med å gjøre informasjon om Norges arbeid med biogass kjent ved å bidra til tre internasjonale rapporter om fagområdet.

Kari-Anne Lyng er seniorforsker i NORSUS og har vært den norske representanten i nettverket for International Energy Agency (IEA) Task 37 Energy from biogas, et nettverk som jobber med å spre kunnskap om verdikjeder for biogass på tvers av land.

De har nettopp avsluttet et treårig program og skal i gang med en ny treårsperiode.


Har bidratt til tre rapporter

I løpet av de siste tre årene har Lyngs gruppe deltatt på utarbeidelsen av tre internasjonale rapporter om biogass:


Country report for biogas:

Rapporten gir en status på biogassproduksjonen i ulike land, og Lyng har skrevet kapittelet om Norge.

Les den her: IEA Bioenergy Task 37 a perspective on the state of the biogas industry from selected member countries


Perspectives on biomethane as a transport fuel within a circular economy, energy, and environmental system:

Denne rapporten omhandler biogass som drivstoff til transport, og informasjonen om Norge er skrevet av NORSUS-forskeren.

Les den her: Perspectives on biomethane as a transport fuel within a circular economy energy and environmental system


Potential and utilization of manure to generate biogas in seven countries:

Husdyrgjødsel kan brukes til biogassproduksjon, og rapporten gir status på situasjonen i ulike land. Lyng har skrevet kapittelet som omhandler Norge.

Les den her: Ny publikasjon – IEA Bioenergy Task 37


Deltok på Biogasskonferansen

Da Biogass Norge arrangerte konferanse for biogassbransjen 1. og 2. mars i Oslo, var Kari-Anne Lyng invitert til å være en av foredragsholderne.

Hun fortalte om IEA, arbeidet som nettverket gjør og hennes erfaringer med å være Norges representant.

– Det er spennende å se den norske biogassbransjen fra et internasjonalt perspektiv. Rammevilkårene til verdikjeder for biogass er ganske ulike fra land til land, men det er også mange felles problemstillinger, sier Kari-Anne Lyng.

Les mer om Biogasskonferansen:

03.03.2022

Vaner må endres på alle nivåer i samfunnet, skal vi klare å legge om til en klimarobust utvikling. Tiår med forskning og erfaring har vist at mer informasjon ikke er nok for å endre atferd – vi må gjøre klimavennlige valg så enkle, attraktive og praktiske at vi ikke kan motstå dem. Å nudge betyr å gi folk et lite dult, og dulting er et verktøy for å påvirke noen til å endre atferd.

Klimadulting - En håndbok

Vi i Endrava og NORSUS har lagd en håndbok i klimadulting. Denne gir virksomheter en innføring i dulting, praktiske eksempler og en metode for å utvikle egne dult. I tillegg oppsummeres gode ideer til klimadult, som er utviklet av deltakere på workshoper vi har holdt i klimadulting. Dulting har særlig potensial til kutte utslipp gjennom:

  • Reduksjon av matsvinn
  • Stimulere til mer klimavennlige matvalg
  • Endring av transportvaner
  • Stimulere til mer ombruk og gjenbruk
  • Øke kildesortering


FNs klimapanels siste rapporter viser at det haster enda mer enn man hittil har trodd å legge om til en klimarobust utvikling – både for å begrense og tilpasse seg til klimaendringene, og samtidig oppnå en bærekraftig utvikling. Vi håper denne håndboka kan være et dult på veien for å hjelpe til med å endre vaner.

Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd.

Last ned håndboken her