Kles- og tekstilforbruket i Norge er skyhøyt. Bokstavelig talt.
Vekten av det årlige tekstilavfallet i Norge tilsvarer fire og et halvt Eiffeltårn, ifølge en NRK-artikkel om NORSUS’ rapport om tekstilavfall i Norge, som kom like før sommeren. I samme sak kommenterer NORSUS-forsker Synnøve Rubach det norske forbruket sammenliknet med resten av Europa:
– Jeg tror nok vi er på pallen, for å si det sånn, i forbruk av klær, sier hun.
Nå tas det grep gjennom en ny produsentansvarsordning, og NORSUS er med på å levere kunnskapsgrunnlaget som skal sørge for at grepene monner.
Sist med den ferske kartleggingen av tekstilavfall i Norge. Den viser at det ble innført totalt 87 531 tonn nye tekstiler i form av klær, fottøy og husholdningstekstiler til markedet i Norge i fjor. Dette tilsvarer om lag 15,5 kilo per innbygger.
Med så mye klær og tekstiler i omløp, er det ikke så rart at mye havner i søpla. I 2025 kastet vi klær tilsvarende drøyt halvparten av det som kom inn: 44 461 tonn.
De gode nyhetene er at veldig mye av dette volumet kan repareres, ombrukes eller gjenvinnes.
Plukkanalyser viser nemlig et stort uutnyttet potensial for å få mer ut av tekstilene: 40 prosent kunne gått til ombruk eller reparasjon, mens 33 prosent kunne blitt materialgjenvunnet.
Samtidig er forskningsleder i NORSUS, Irmeline de Sadeleer, tydelig på at det viktigste grepet for å redusere mengden tekstilavfall skjer i husholdningene.
– Vi må først og fremst få ned forbruket. Og det viktigste for å få til det er å bruke opp de klærne man kjøper. Vi må huske på å anse klær som noe verdifullt, som noe det ligger arbeid og råvarer bak, og bruke de klærne vi kjøper til de er slitt ut, sier hun.
Med den nye utvidede produsentansvarsordningen som trer i kraft fra 1. januar 2027 tas det altså også grep på et overordnet nivå for å øke mengden klær som blir gjenbrukt eller gjenvunnet. Ordningen skal sørge for at aktørene som produserer og selger tekstiler må ta regningen når det blir til avfall.
Liknende ordninger finnes allerede for andre produkter, blant annet emballasje og elektronikk. NORSUS leverer også kunnskapsgrunnlag til disse ordningene.
I tillegg til å gi næringslivet insentiver til å redusere avfall og øke ombruk og gjenvinning, vil den utvidede ordningen påvirke hele verdikjeden – fra design til håndtering etter bruk. Det vil også gi bedre tallgrunnlag og mer presis rapportering i fremtiden.
– Når produsentansvaret kommer på plass, vil det følge med rapporteringskrav. Det vil kunne gjøre fremtidige kartlegginger både enklere og mer presise, forklarer de Sadeleer.
NORSUS har tidligere levert flere kartlegginger av tekstilavfall i Norge. Forrige rapport ble levert i 2023.
Nytt av årets rapport, som ble presentert rett før sommeren, er at kartleggingen også inneholder netthandel, og tallene avslører at vi er glade i å handle klær på nett: Over 13 000 tonn tekstiler ble handlet i utenlandske nettbutikker i fjor. Netthandelen økte med 236 prosent fra året før, men de Sadeleer forklarer at tallene foreløpig er usikre.
– Selv om tallene fortsatt er usikre, viser de at netthandel er en betydelig del av markedet og et område det er viktig å følge tettere fremover, sier de Sadeleer.
Målet med den nye rapporten er å finne ut mer om hvordan nye og eksisterende data kan brukes til å utvikle mer treffsikre tiltak for å påvirke reisevanene i Nedre Glomma.
For å belyse dette har seniorforsker ved NORSUS Ole Jørgen Hanssen, sammen med Mona Nilsen fra Østfold fylkeskommune vurdert det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget for reisevaner i Nedre Glomma.
Rapporten vurderer styrker og svakheter til de ulike datakildene, drøfter hvorvidt dataene gir et godt nok bilde av reisevanene i Nedre Glomma, og foreslår hva man trenger å utvikle av nye reisevanedata.
Blant de viktigste nåværende kildene til kunnskap om reisevaner er den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU 2024), data fra Inspirias reisevaneundersøkelse samt data om sykkelaktivitet i Fredrikstad kommune.
Sammen viser disse datakildene mye om hvordan folk reiser i Nedre Glomma, men mindre om hvorfor de gjør det, og rapporten belyser verdien av – og behovet for – analyser av holdninger, motivasjon og atferd i tillegg til de tradisjonelle reisevaneanalysene.
Rapporten er et viktig ledd i å utvikle et solid kunnskapsgrunnlag om barrierer, drivere og motivasjon bak folks reisevaner. Denne kunnskapen kan brukes til å sørge for mer treffsikre mobilitetstiltak, som igjen kan bidra til at flere i regionen tar beina fatt, sykler eller reiser kollektivt.
Hanssen og Nilsen at Bypakke Nedre Glomma:
Rapporten er en del av den første arbeidspakken i Bypakke Nedre Glomma – et omfattende initiativ for å skape bedre bymiljøer og et mer miljøvennlig transportsystem i Nedre Glomma-regionen. Prosjektet er et samarbeid mellom Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen.
Belgvekster er en av de minst miljøbelastende proteinkildene som finnes.
Det å øke produksjonen av belgvekster kan dessuten gi positive bærekraftseffekter på annen produksjon, som korn, ettersom belgvekster binder nitrogen i jorda, noe som reduserer behovet for gjødsel.
I et nylig publisert bokkapittel i Life Cycle Management from Global to Local har NORSUS-forskerne Rannvá Danielsen og Clara Valente, sammen med kollegene Anna Milford og Simen Wilsher-Lohre ved NIBIO, sett nærmere på de sosioøkonomiske effektene og klimaeffektene av å dyrke mer belgvekster i stedet for animalsk protein til menneskemat.
Kapittelet, med tittel «Socio-economic and Climate Impacts of Increased Legume Production for Human Consumption in Norway», er basert på en studie som ble presentert under konferansen International Conference on Life Cycle Management (LCM) i 2025.
Studien undersøker hva som skjer med antall arbeidsplasser og med mengden klimagassutslipp om vi bytter ut animalsk protein med planteprotein i Norge – både det å dyrke og det å spise det.
Forskerne har sett nærmere på tre ulike scenarier:
Funnene i studien tyder på at å dyrke en større andel belgvekster kan føre til en betydelig nedgang i klimagassutslipp. Samtidig tar det langt kortere tid å produsere belgvekster enn flere typer animalsk protein (se illustrasjon under), og resultatet er at mer dyrking av belgvekster kan føre til færre arbeidsplasser i husdyrproduksjonssektoren. I tillegg vil kulturlandskap – som oppstår som følge av beitende dyr – bli endret.
Totalt sett viser studien at mengden belgvekster kontra husdyrproduksjon gir en avveining: Samtidig som reduksjon av utslipp støtter opp om Norges klimamål, kan det på den andre siden føre til færre arbeidsplasser og et potensielt tap av kulturlandskap. Denne effekten gir særlig utslag på sosial bærekraft i områder der alternative inntektskilder kan være begrenset.
Kilde: Basert på figur 1 og 2 i Socio-economic and Climate Impacts of Increased Legume Production for Human Consumption in Norway.
Tidsbruk: Hovland I (2022) Handbok for driftsplanlegging 2022/2023, Ås: NIBIO.
CO₂: Møller H, Samsonstuen S (2024) Life cycle assessment of meat and egg—Nortura, NORSUS; Svanes E m.fl. (2022) Sustainable Prod Consumption 33:756–766.
Alle tall ved gårdsport. Stolpelengder er normalisert uavhengig for tidsbruk og CO₂ (lam & sau = 100 % i begge).
Les også
Environmental impact of high protein crops in comparison with other food protein sources in Norway
NORSUS-forsker Erik Svanes’ doktorgradsavhandling som sammenlikner miljøpåvirkningen av produksjon av belgvekster i Norge med de vanligste proteinkildene i Norge
Tydelig merking basert på kunnskapsbaserte og sammenliknbare data kan i fremtiden gjøre det langt enklere å ta bærekraftige valg når du handler mat.
I april ble det fireårige forskningsprosjektet NewTools avsluttet. Prosjektet er ledet av Folkehelseinstituttet, og inkluderer 28 aktører fra både næringsliv, forskning og offentlige myndigheter. NORSUS har i samarbeid med NMBU hatt ansvaret for å utvikle et rammeverk for skåring av miljømessig og sosial bærekraft.
Målet med NewTools har vært å utvikle ny kunnskap om hvordan vi kan gjøre matproduksjonen og kostholdet i Norge mer bærekraftig, gjennom å utforske og utvikle nye skåringssystemer for mat.
Å definere indikatorer som er aktuelle, treffsikre og kan brukes som en rettesnor innen produktutvikling, politikkutvikling og innkjøpsordninger, med mer, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne, har stått sentralt i prosjektet.
Prosjektet ble innledet med en omfattende kartlegging av eksisterende rammeverk og standarder for miljømessig og sosial bærekraft, som avdekket et behov for et mer operasjonelt rammeverk som er bedre tilpasset til matsektoren.
En av prosjektets store styrker er mengden og bredden av samarbeidspartnere, som dekker hele den norske verdikjeden, fra jord og fjord til bord. Dette har gjort at prosjektet også har kunnet fokusere på å favne særnorske produksjonsbetingelser og matkultur, og rammeverket kombinerer internasjonalt etablerte metoder med tilpasninger til norske forhold og datatilgang.
Partnerne i prosjektet har, sammen med eksterne interessenter, samarbeidet tett om hvilke kategorier som skal inkluderes for henholdsvis sosial og miljømessig bærekraft.
De to områdene har til sammen fått 19 indikatorer som kan gi et mål på ulike forhold – åtte indikatorer på miljømessige forhold og elleve på sosiale. Rapporten, NewTools framework development-proposal for scope, system boundary and category selection, beskriver den første delen av arbeidet mot et skåringssystem og inneholder definisjon av rammeverkets systemgrenser og beskrivelser av de foreslåtte kategoriene i rammeverket.
Artikkelen «Scoring social sustainability of food products: A framework based on national-level data” inneholder rammeverk for sosial bærekraft utviklet i prosjektet.
Artikkelen «A Multi-Indicator Framework for Environmental Scoring of Food Products» inneholder rammeverk for miljømessig bærekraft i prosjektet.
I prosjektet ble dessuten metoden «nutritional LCA» brukt for en rekke produkter, noe du kan lese mer om i denne rapporten.
Sluttrapporten for NewTools-prosjektet finner du på denne lenken.
I tillegg er en vitenskapelig artikkel under utarbeidelse som vurderer synergier og avveininger mellom ernæring og bærekraft . Denne artikkelen er et samarbeid mellom NORSUS, NMBU, UiO og FHI.
Når en fisk går i stekepanna på kjøkkenet ditt, vet vi ganske mye om hva det har kostet kloden å legge den der, takket være livsløpsvurderinger (LCA).
Men hvor stor rolle plastutslipp har spilt i dette regnestykket, har vi frem til nylig visst lite om.
Årsaken er at livsløpsvurderinger som regel ikke inkluderer plastutslipp i dataene vurderingene bygger på (inventory analysis) – og dermed heller ikke i trinnet som vurderer miljøkonsekvenser (impact assessment).
Men i regnestykket som ser på miljøkostnaden av fisk til mat og fôr er plast en svært vesentlig del av beregningen: Årlig går 640 000 tonn fiskeutstyr – mye av det laget av plast – tapt globalt, som følge av blant annet hardt vær, slitasje eller uhell.
NORSUS jobber på flere fronter med å utvikle gode metoder for å inkludere plast i LCA. Blant annet i prosjektene Dsolve og MarILCA – der flere NORSUS-forskere undersøker plastutslipp i havet.
Nylig ble «Expanding life cycle impact assessment to account for marine plastic emissions: a case study for the fishing industry», skrevet av blant annet NORSUS’ Cecilia Askham, Mafalda Silva og Valentina Pauna, publisert i The International Journal of Life Cycle Assessment.
Studien ser nærmere på nye omregningsmetoder (characterisation factors) for å inkludere plastutslipp i livsløpsanalyser – både for å teste metodene i virkelige situasjoner, og for å undersøke hvor stor skade plastforurensing gjør på økosystemet.
Og når det gjelder det siste, skade på økosystemet, stikker ett stadium i livsløpet seg tydelig ut, ifølge studien: Selve fisket.
Forskerne har analysert to virkelige caser: Torskefiske utenfor norskekysten (der torsken er ment som menneskemat) og ansjosfiske utenfor kysten av Peru (der ansjosen er ment som ingrediens i fôr i norske oppdrettsanlegg).
For torskefiske er det produksjonen av impregneringsmiddel som hindrer organisk materiale i å vokse på fiskebåter som har de største negative konsekvensene for økosystemet (i rosa i figuren under). For ansjosfiske er det dog innvikling (fisk som vikler seg i tapt eller forlatt fiskeutstyr) som helt tydelig gjør størst skade.
Og selv om innvikling allerede er den klart høyeste påvirkningsfaktoren, kan den ifølge forskerne stå for mer: Metoden som brukes for å regne om tapt fiskeutstyr til miljøskade tar høyde for at fiskeutstyr gjør skade i fem år.
Legger man til flere år i regnestykket er potensialet for skade langt høyere. Femårsperspektivet er dog valgt ettersom sannsynligheten for innvikling faller med tiden.
Det er fortsatt en rekke effekter plast og plastens kjemikalier kan ha på økosystemer – og flere mangler fortsatt gode nok metoder til at de per nå kan inkluderes i livsløpsvurderinger. Men å likevel inkludere så mange som mulig er et viktig steg i retning av livsløpsvurderinger som inkluderer all påvirkning plast på avveie kan ha.
Studien er en del av Dsolve – et prosjekt der NORSUS samarbeider med en rekke partnere fra både forskning og næringsliv for å utvikle smartere fiskeutstyr.
Dsolve er et godt eksempel på prosjekter der forskning og næringsliv samarbeider til fordel for begge: NORSUS får tilgang til empirisk data og reelle caser de kan bruke for å teste teori og metode på virkeligheten – og dermed bidra til metodeutvikling internasjonalt, mens resultatene fra NORSUS forskning kan brukes til å lage bedre, mer miljøvennlige produkter og til å ta bedre valg.
I mai ønsket NORSUS flere internasjonale partnere velkommen til våre kontorer i Fredrikstad da vi var vertskap for SUSPENSE-prosjektets andre generalforsamling.
Prosjektet er godt i gang i sin åttende måned. Alle partnere arbeider aktivt i prosjektet, og produksjonen av de første prøvene av biobasert lim har startet.
Det EU-finansierte prosjektet SUSPENSE søker å utvikle nye typer biobasert lim fra fornybare råstoffer som organiske syrer, polyfenoler (plantestoffer) og andre biologiske materialer, som er like sterke og vannresistente som fossilbaserte alternativer.
Målet er å redusere CO2-utslippene ved limproduksjon betydelig, gjøre produktet mer bærekraftig og sirkulært, og å gjøre biobasert lim til et reelt alternativ for forbrukere.
Under generalforsamlingen understreket prosjektets koordinator, CHIMAR, viktigheten av bærekraft og sirkularitet i produktene som utvikles, i tillegg til mer forretningsorienterte mål som produktegenskaper og kostnadseffektivitet i produksjonsprosessene.
NORSUS har ansvar for å ivareta sikkerhet og bærekraft gjennom å implementere rammeverket Safe and Sustainable by Design (SSbD).
Sentralt i rammeverket står en iterativ og interaktiv tilnærming, og under samlingen holdt NORSUS-forskerne Cecilia Askham og Nora Løvdal Gamnes prosjektets andre SSbD-arbeidsmøte, med fokus på menneskehelse og sikkerhet i produksjonsprosessene.
Arbeidsmøtet hadde både teoretiske og praktiske sesjoner, der arbeidsgruppene identifiserte farer (HAZOP) og risikoer knyttet til produksjonen av de nyutviklede limtypene, og gjennomførte også risikovurdering og -håndtering. Resultatene fra arbeidsmøtet vil bli vurdert og brukt videre som innspill i SSbD-arbeidspakken.
Etter arbeidsmøtet på dag én presenterte Askham vårt arbeid på bærekraft og implementeringen av SSbD på samlingens andre dag. NORSUS utfører omfattende livsløpsvurderinger (LCA) og livsløpskostnadsanalyser (LCC) i tillegg til å integrere SSbD-rammeverket i utviklingen av nye produkter.
Vi gjennomfører for tiden en innledende livsløpsvurdering for å evaluere ytelsen til de biobaserte limtypene på et tidlig stadium i utviklingsprosessen.
NORSUS-forskerne Ingunn Saur Modahl, Ellen Soldal og Lina Plataniti deltok også på samlingen.
Resultatene indikerer at tiltakene kan redusere klimagassutslipp fra hvetedyrking med opptil 35 %.
Initiativet er et samarbeid på tvers av den norske matverdikjeden. Les mer om prosjektet og lanseringen hos Norgesmøllene.
Hvordan kan vi måle hvor mye noe bidrar til økt sosial bærekraft?
Det spørsmålet har NORSUS samarbeidet med sosialentreprenøren Moving Mamas for å finne gode metoder for å svare på i et nylig avsluttet forprosjekt.
Moving Mamas hjelper kvinner med innvandrerbakgrunn inn i norsk arbeidsliv ved hjelp av læring og individuell oppfølging.
Selskapet kombinerer det sosiale entreprenørskapet med bærekraftige tjenester som pop-up systue og tekstilreparasjon til B2B-kunder, og kombinerer dermed sosial integrering med miljømessige gevinster, som redusert tekstilavfall og CO₂-utslipp.
– Vi merker at vi gjør forskjell på individ-nivå. Det er kjempeviktig, sier grunnlegger Kirstine Holst i Plan Norges video om sosialentreprenøren i forbindelse med at Moving Mamas vant jenteprisen i 2021.
– Og så får vi bare håpe at vi kan gjøre en forskjell også på samfunnsnivå.
I det nye forprosjekt har selskapet nå, sammen med NORSUS, tatt de første stegene mot å undersøke dette nærmere.
NORSUS har utviklet to brukervennlige verktøy for å måle henholdsvis miljømessige og sosiale effekter av Moving Mamas’ tjenester innen reparasjon av tekstiler. I første omgang ved å fokusere på effektene det sosiale entreprenørskapet har for de ansatte kvinnene og deres familier.
– Vi har utviklet et spørreskjema som er ment å brukes flere ganger – ved start, etter 1 år og etter 3 år – for å se endringer over tid. Undersøkelsen inkluderer temaene: Språk, livskvalitet, personlig økonomi, uavhengighet og ringvirkninger i familien.
– Vi har også utviklet et relativt enkelt verktøy for å måle miljøeffekten av klesreparasjoner som blir gjennomført i én av selskapets 3 underbedrifter, Mamas Søm.
Resultatene av forprosjektet demonstrerer hvordan man kan utvikle skreddersydd metodikk for å måle sosial bærekraft i sosiale foretak som Moving Mamas. Van de Glind understreker dog at metodikken krever videre utvikling.
– Vi måler kun forskjellen over tid, og ikke om Moving Mamas har forårsaket den. Det kan for eksempel hende at en kvinne har tatt norskkurs, og at det er årsaken til forbedringene. Utvalget i forprosjektet var samtidig lite.
Likevel: Resultatene av undersøkelsen tyder på at kvinner som ansettes i Moving Mamas viser store forbedringer på alle seks målte temaer:
NORSUS-forskerne Bram van de Glind og Irmeline de Sadeleer presenterte resultatene av forprosjektet i april.
Et av målene i forprosjektet var å utvikle metoder for å dokumentere og synliggjøre verdien Moving Mamas skaper, og samtidig styrke selskapets forretningsmodell og attraktivitet for kommunale og offentlige kunder.
For NORSUS er prosjekter som Moving Mamas, der man får videreutvikle metodikk i virkelige rammer, svært verdifullt.
– Sosial bærekraft i FNs bærekraftsmål handler om å sikre et trygt, rettferdig og inkluderende samfunn for alle, med fokus på menneskerettigheter, levekår og redusert ulikhet. Dette er komplisert å måle og derfor er arbeidet NORSUS og Moving Mamas gjør sammen unikt og viktig, sier Irmeline de Sadeleer på Moving Mamas nettsider.
Å demonstrere verdien av sosial bærekraft på en god måte er en utfordring, har tidligere NORSUS-forskning vist. Blant annet i et forprosjekt i 2025, der en workshop med en rekke sosiale entreprenører i Østfold avdekket behovet for å gjøre det enklere å formidle verdien av sosial bærekraft – spesielt i en lokal kontekst.
Sosial bærekraft er en av de tre pillarene som utgjør fundamentene i en bærekraftig utvikling, sammen med miljømessig og økonomisk bærekraft. Utviklingen av gode metoder for å måle disse, er en av NORSUS’ viktigste fokusområder.
Et viktig verktøy i utviklingen av gode målemetoder er livsløpsvurderinger – en metodikk som undersøker produkter og tjenesters miljøpåvirkninger. Det samme livsløpsperspektivet ligger til grunn for sosial livsløpsvurdering (S-LCA), som er utviklet for å evaluere den sosiale påvirkningen av produkter og tjenester. Metoden er dog langt yngre enn LCA, og er fortsatt under utvikling.
5. mai deltok Erik Svanes og Clara Valente på det årlige prosjektmøtet for EFREE-Green hos NIBIO i Særheim.
Hovedmålet med prosjektet EFREE-Green er å utvikle et økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig system for smart helårs-dyrking av trygge og sunne grønnsaker.
I tråd med de politiske målene om å redusere utslipp, øke selvforsyningen og øke forbruket av grønnsaker, er det avgjørende for produsenter av drivhusgrønnsaker å innføre tiltak for å nå disse målene samtidig som de sørger for god kvalitet på grønnsakene.
Å investere i ny teknologi innebærer dog stor økonomisk risiko og belastning for den enkelte produsent. Det er derfor viktig at forskere tester og optimaliserer teknologi for å spare energi og redusere utslipp.
Under møtet presenterte NORSUS-forskerne fremdriften i vår arbeidspakke (WP6): «Miljø- og samfunnsanalyse».
Arbeidspakken har som mål å kvantifisere de miljømessige og sosiale konsekvensene av smarte drivhussystemer for produksjon av mer bærekraftige norske tomater ved å bruke miljømessig (E-LCA) og sosial livsløpsvurdering (S-LCA).
Svanes og Valente påpekte at det finnes kunnskapshull innen både miljømessig og sosial bærekraft på området for produksjon av ferske grønnsaker i drivhus, ikke bare i Norge, men også i andre europeiske land.
Les mer om forskningsprosjektet EFREE-Green her.
All aktivitet påvirker mennesker og miljø.
Livsløpsvurderinger (LCA) gjør alle disse potensielle påvirkningene om til resultater som er lettere å lese og sammenlikne. Blant annet viser resultatene hvor i produktets livsløp påvirkningene er størst, og hvor store de er relativt sett.
Slik gir vurderingene kunnskap som hjelper beslutningstakere, og andre som ønsker å jobbe mot en mer bærekraftig verden, med å ta mer informerte valg.
Vekting er et valgfritt steg for å gjøre det enda enklere å kommunisere resultatene av en livsløpsvurdering og å sammenlikne flere alternativer. I praksis regner man sammen resultatene fra alle påvirkningskategorier i livsløpsvurderingen til én samlet skår.
Som vi ser i illustrasjonene under gjør dette det enklere å se hvilket scenario eller produkt som har størst miljøpåvirkning samlet sett, og ikke bare innenfor hver enkelt påvirkningskategori.
Figurene under er forenklede eksempler på hvordan vekting kan fungere i praksis, og er kun ment som illustrasjon.
Vekting er i praksis en prosess hvor miljøpåvirkninger vurderes i forhold til hverandre, basert på verdivalg. Dermed blir valget av vektingsmetode og -faktorer viktige, ettersom disse er med på å legge føringer for valgene, og dermed i stor grad er med på å avgjøre vurderingens utfall.
Nå har en ny studie med NORSUS-forsker Cecilia Askham som førsteforfatter undersøkt 27 forskjellige metoder for vekting, delt inn i fire kategorier: Multi-kriterie beslutningsanalyse (MCDA), monetære metoder, datadrevne metoder og avstand-til-mål metoder. Studien er publisert i The International Journal of Life Cycle Assessment.
Formålet er å gi et nyttig utgangspunkt til LCA-praktiserende som søker å identifisere egnede vektingsmetoder for spesifikke LCA-formål.
Resultatene av vurderingen av de forskjellige metodene er presentert i en oversiktlig tabell, der fargekoder representerer hvor godt hver metode svarer opp studiens krav til metodene.
Forfatterne har også utviklet et interaktivt verktøy som er nyttig for de som skal gjennomføre LCA studier, slik at de kan identifisere den mest hensiktsmessige vektleggingsmetoden.
Verktøyet, WEMSS — Weighting Methods Selection Software, kan du finne på denne lenken.
Studien er en del av prosjektet «Global Guidance on Life Cycle Impact Assessment Indicators and Methods» (GLAM), som er en del av det FN-initiativet Life Cycle Initiative.
Prosjektet har som mål å etablere konsensus om standardiserte indikatorer og metoder brukt i livsløpsanalyser, og inkluderer arbeid med å lage et sett med globale metoder for vekting, som ledes av Marco Cinelli fra Leiden University og Askham.
