Det svenske forskningsinstituttet RISE har utviklet en klimadatabase for mat gir kunnskap om klimapåvirkning fra forskjellige matvarer og brukes av selskaper og offentlige aktører som et verktøy for å redusere klimafotavtrykket i oppskrifter, menyer, sortiment, matkjøp, osv. I samarbeid med NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, lanseres nå en ny klimadatabase spesielt utviklet for det norske markedet.  

RISE klimadatabase har vært på det svenske markedet i over fem år og brukes av flere og flere aktører i matvaresektoren. Det som en gang ble opprettet for å hjelpe kommuner og regioner med å ta klimasmarte valg i kosthold og menyplanlegging, brukes nå også av matprodusenter, forhandlere og restaurant- og cateringvirksomhet. Klimadatabasen øker bevisstheten om ulike matvarers klimapåvirkning og kan dermed bidra til redusert klimafotavtrykk fra vårt forbruk og produksjon av mat. 

Nå lanseres en norsk versjon av RISE klimadatabase, som allerede brukes i norsk matvaresektor gjennom NorgesGruppen. Den nye, norske versjonen inneholder klimafotavtrykk for mer enn 720 generelle matvarer (svinekjøtt, torsk, melk, gulrøtter, kaffe osv.) og cirka 1300 forskjellige verdikjeder (f.eks. ulike opprinnelser og produksjonsmetoder) der norske produksjonsdata er samlet inn for de største råvarene målt i volum. Hvert klimafotavtrykk i databasen er basert på tilgjengelige livssyklusanalyser eller andre klimaberegninger og er gjennomgått og ved behov tilpasset av RISE / NORSUS for å sikre sammenlignbarhet. 

Klimadatabasen, unik i sitt slag i verden, oppdateres årlig for å sikre at best tilgjengelige og mest oppdaterte klimadata blir brukt. 

– Det unike med RISEs klimadatabase er at vi samler inn og oppdaterer eksisterende kunnskap og data om klimaeffekten av ulike matvarer og gjør den tilgjengelig for næringsliv, offentlige organisasjoner og andre deler av samfunnet, først i Sverige og nå i Norge. I fravær av enhetlige internasjonale systemer og regler har klimadatabasen vært en pioner innen å hjelpe svenske organisasjoner til å arbeide for å følge opp og redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og -forbruk, sier Thomas Angervall, RISE.

– Matforbruk står for en så stor del av forbrukets klimapåvirkning og interessen fra matbedrifter og offentlige organisasjoner knyttet til å jobbe for å redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og forbruk er stor i Norge. Samarbeidet vårt med RISE om en norsk klimadatabase har på relativt kort tid skapt bedre muligheter for det norske samfunnet å jobbe med redusert klimapåvirkning på et kvantitativt og troverdig nivå, sier Hanne Møller, NORSUS.

En av våre forskningsledere, Andreas Brekke, presenterte hvor miljøvennlig fiskefôr lagd av bjørk kan være på den aller siste dagen av EU-prosjektet SYLFEED. Prosjektet, som startet høsten 2017, har vært ledet og eid av det franske bioteknologiselskapet Arbiom og har hatt partnere fra Island, Sverige, Belgia, og Nederland, i tillegg til Frankrike og Norge. NORSUS har gjort detaljerte livsløpsvurderinger av den nye teknologien, men også oppdatert data og analyser for andre proteinkilder, som soyaproteinkonsentrat, fiskemel, rapsmel, og mer moderne kilder som insektsmel og mel laget av bakterier. NORSUS har i prosjektet utforsket de nyeste metodene for å forstå miljøpåvirkninger fra areal- og vannforbruk og bidratt til økt kunnskap om hvordan de kan brukes og tolkes. Sluttpresentasjonen vil legges ut på nettsidene www.sylfeed.eu

An update has been performed on the Borregaard Sarpsborg LCA model. This has led to more products being analysed and updates of the Borregaard EPDs. This report documents the preconditions and environmental results for eight of Borregaard’s products. The work has been performed from March 2020 to June 2021, and the model is now based on specific Boorregaard data from 2019.

For most indicators and products, the burdens have decreased compared with 2014. Steam, chemicals and direct emissions are the most important explanations for changed burdens for Borregaard’s products. Reduced direct emissions from the ethanol factory have contributed to reduced eutrophication burdens for several products.

Seniorforskar Ingunn Saur Modahl har sagt ja til å sitte i styret for den nyoppretta foreninga CCUS Norge –  Norsk forening for miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2.

CCUS Norge ein ikkje-kommersiell medlemsorganisasjon, og målet er å bygge kompetanse og dele erfaringar om miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2. Foreninga er vitenskapleg orientert, og skal bidra til eit bedre klima og grønne arbeidsplassar. CCUS Norge skal kartlegge og sette i verk felles prosjekt, og fungere som eit nasjonalt kompetansesenter for CCS/CCUS. Medlemskap er åpent for alle og er spesielt retta mot industribedrifter, teknologileverandørar, rådgivarar og konsulentar, forskningsbedrifter og akademia. Stiftarane av foreninga er Borregaard, FREVAR, Kvitebjørn Bio-El, IFE, Østfold Energi, NORSUS, Sarpsborg Avfallsenergi, Biobe, Borg Havn og Stormkast Utvikling, og det første styremøtet vart gjennomført mandag 16. august 2021.

Bli del av vårt spennende fagmiljø på bærekraftsforskning! Vi tilbyr:

• Bred og spennende oppdragsportefølje 
• Et godt arbeidsmiljø preget av kompetente og engasjerte medarbeidere 
• En spennende stilling med utfordrende og varierte arbeidsoppgaver samt gode utviklingsmuligheter 
• Konkurransedyktige betingelser og fleksibel arbeidstid 
• God pensjonsordning 
• Lokaler i Fredrikstad og Oslo 

For å søke, se stillingen på finn.no her. Frist 22. august.

Fra 7. juni til 16. juli har NORSUS engasjert fire dyktige sommerstudenter som er involvert i ulike oppgaver i flere av våre spennende forskningsprosjekter:

Ina Charlotte Berntsen, NTNU/Energi og Miljø

Ragnhild Bjerkvik Alnes, NTNU/Energi og Miljø

Sander Nørsterud, NMBU/Fornybar energi

Astrid Lye Moum, NMBU/ Miljøfysikk og fornybar energi

Studentene er ferdig med henholdsvis 4. og 3. år på NTNU og NMBU, og alle har faglig bakgrunn innenfor en av flere områder som LCA, MFA, verdikjedevurdering, og energisystemer.

De jobber blant annet inn i følgende forskningsprosjekter earthresque, Dsolve, Innovativ Avfallslogistikk og Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose.

Ina Charlotte, Ragnhild og Sander skal alle i gang med siste året av sin mastergrad. De skal alle gjennomføre sin masteroppgave i samarbeid med NORSUS, tilknyttet henholdsvis Innovativ Avfallslogistikk, Dsolve og earthresQue.

«Vi er svært fornøyde med arbeidet som sommerstudentene utfører i de ulike prosjektene, og ser at de tilfører oss verdifull kompetanse. – At arbeidet skal videreføres gjennom masteroppgaver, gjør samarbeidet som enda mer interessant» sier forskningssjef Hanne Lerche Raadal.

Det EU-finansierte prosjektet SYLFEED, hvor det franske teknologiselskapet Arbiom utvikler en prosess for produksjon av protein til fiskefôr fra trevirke, og hvor NORSUS undersøker og dokumenterer miljøprestasjonen, nærmer seg slutten. Tre webinarer oppsummerer funnene og er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om 1) oppskalering av Arbioms produksjonsprosess; 2) prestasjonen til proteinet som fiskefôr; og 3) miljøprestasjonen til protein fra trevirke sammenlignet med andre proteinkilder. Les mer om webinarene og meld deg på via prosjektets hjemmeside eller en av prosjektets sosiale platformer: Twitter og Linkedin.

I serien av podcaster fra Avfall Norge om sirkulærøkonomi er det nå sluppet en podcast der professorene Ole Jørgen Hanssen og Helge Brattebø trekker opp de store linjene bakover i historien, fra de startet samarbeidet rundt utviklingen av program for Industriell Økologi ved NTNU midt på 1990-tallet. Men i podcasten reflekteres det også både om dagens erfaringer fra kompetanseløftet REdu som de begge har vært sentrale i utviklingen av, og om perspektivene fremover for sirkulærøkonomien i Norge. 36 minutter interessant stoff om sirkulærøkonomi i Norge, dagen etter at Regjeringen presenterte den nasjonale handlingsplanen.

Se podcasten her: https://play.acast.com/s/sirkuler/kunnskap-alfa-og-omega-helge-bratteb-og-ole-jrgen-hanssen

• 

Med 180 påmeldte fra bedrifter, forvaltningen og UHI-sektoren var timingen åpenbart god for å spre mer kunnskap om hvordan LCA blir stadig viktigere for å dokumentere bærekraft av forskning og innovasjon gjennomført både som intern FoU og gjennom offentlige forsknings- og innovasjonsprogrammer, bl.a. drevet av EUs grønne giv (Green Deal).

Ved å se på opptaket fra dette webinaret får du:

• Oppdatert kunnskap om status på LCA i norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolicy
• Forståelse for hvorfor dette er viktig
• Bedre forståelse av hva det innebærer å gjøre en LCA i prosjekter, for produkter, for bransjer og for industrielle strategier generelt

Webinaret hadde følgende innledere: Serenella Sala, Scientific Officer, Joint Research Centre (JRC), European Commission; Eric Mieras, Managing director of Pré Sustainability, the Netherlands; Elin Økstad, Klima- og miljødepartementet, KLD; Gudbrand Rødsrud, Teknologidirektør, Borregaard; Ivar Sørby, Assisterende daglig leder, Greve Biogass; Anicke Brandt-Kjelsen, Avdelingsdirektør Klima og miljø i Norges Forskningsråd, Hanne Lerche Raadal NORSUS; Ole Jørgen Hanssen, NORSUS; og Ellen-Marie Forsberg, NORSUS.

NORSUS og RISE har inngått et samarbeid om å lage en klimadatabase for matvarer. NORSUS har gjennomført mange livsløpsanalyser på mat og leverer nå klimafotavtrykk for norske matvarer til RISE sin klimadatabase. Denne databasen inneholder allerede klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet –Klimatdatabasen fyller fem år – används av allt fler aktörer | RISE

NORSUS mener det er viktig å tilgjengeliggjøre denne typen informasjon, slik at både offentlige og private aktører kan beregne klimagassutslippet knyttet til måltider eller menyer, som igjen muliggjør et skifte mot mer klimavennlig valg.   

Mat er et viktig tema for bærekraftig utvikling. Alvorlige miljøproblemer knyttet til matproduksjon og forbruk inkluderer klimaendringer, utslipp til vann, vannforbruk og tap av biologisk mangfold.  

Matforbruk står for omtrent en femtedel av klimagassutslippene. Klimaendringer er en stor trussel mot jordens befolkning, og derfor har miljøforskningen fokusert på reduksjon av klimagasser. Dette er grunnen til at vi samarbeider om en klimadatabase – det er her vi foreløpig har tilstrekkelig data.