Denne rapporten vurderer metodikk for å beregne og dokumentere negative utslipp. Metodikken er basert på livsløpsvurderinger (LCA). Ved å se på hele verdikjeden, fra karbondioksid (CO₂) fanges ved et anlegg, via transport, til den lagres permanent, kan man få en reell beregning av om resultatet blir «netto negativt» – altså at klimagasser trekkes ut av atmosfæren, og ikke bare at systemet slipper ut mindre sammenliknet med andre alternativer.
Avfallsforbrenning med karbonfangst (BioEnergy with Carbon Capture and Storage – BECCS) er brukt som regneeksempel.
Formålet med dokumentasjonen bestemmer hvordan man bør regne på verdikjedens fordeler og belastninger:
1. Teknisk dokumentasjon: Bevise at teknologien faktisk leverer negative utslipp over hele verdikjeden.
2. Det frivillige karbonmarkedet: Generere troverdige karbonfjerningssertifikater som bedrifter kan kjøpe for å nøytralisere egne utslipp.
3. Nasjonale klimaregnskap: Rapportere sektorvise utslippsreduksjoner til myndigheter og internasjonale avtaler. Det er forventet at dette, på sikt, vil kunne inkluderes i EUs kvotesystem.
For de to første formålene er systemgrensene ulike, og for det siste formålet blir beregningene gjennomført sektorvis og uten verdikjedeperspektiv.