Hva er bærekraft?

To personer i norsk natur for å illustrere hvordan bærekraft handler om både miljø og mennesker.

Begrepet er over 300 år gammelt og handler i sin essens om å dekke våre egne behov uten å ødelegge for andre. Men selv om det er relativt lett å definere hva bærekraft er, er det noe helt annet å definere hva som er bærekraftige aktiviteter, produkter og tjenester. I NORSUS jobber vi med å forske frem nettopp gode svar på dette.

«Hva er bærekraft?»

Det korte svaret er definisjonen Gro Harlem Brundtland ga i sitt banebrytende arbeid for FN i 1987, Vår felles fremtid:

«Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å redusere mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

Men begrepet har røtter helt tilbake til 1700-tallet. Blant annet fra da Hans Carl von Carolowitz – en mann med ansvar for å forsyne massive smelteovner med brensel i Sachsen – oppdaget at skogen rundt ham var tom for trær.

Da, som nå, handler begrepet om flere ting på en gang: Vi skal sørge for å ikke ødelegge og utarme, men vi skal også leve.

Derfor hviler bærekraftsbegrepet i dag på tre pillarer, som alle anses for å være et viktig fundament i en bærekraftig utvikling: Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Illustrasjon av de tre bærekraftspillarene: Sosial, økonomi, miljø
«For å oppnå bærekraftig utvikling er det helt nødvendig å harmonisere tre kjerneelementer: økonomisk vekst, sosial inkludering og beskyttelse av miljøet. Disse tre elementene er sammenkoblet og nødvendige for alle individer og samfunns velferd,» kan vi lese på FNs sider om bærekraftig utvikling.

Disse tre pillarene har vokst frem organisk fra flere hold, og tanken om bærekraft som noe som er mer enn én ting, er også noe Brundtland er tydelig på i «Our Common Future»:

«… ’miljøet’ er der hvor vi alle lever, og ‘utvikling’ er hva vi alle forsøker å oppnå for å forbedre våre livsvilkår innenfor miljøets rammer. De to er uatskillelige».

NORSUS og bærekraftsforskning:

Å se bærekraft i et helhetsbilde er både viktig og relevant for NORSUS. Instituttet ble etablert i 1988, som Østfoldforskning, og har hatt fokus på miljø siden starten. Vi har forsket på hvordan vi kan sørge for et mer bærekraftig samfunn nesten like lenge som begrepet har eksistert i sin nåværende betydning.

Illustrasjon av et produkts livsløp i en livsløpsvurdering.
Grafisk fremstilling av forskjellige stadier i et produkts livsløp. Basert på denne illustrasjonen.

Grunnfjellet i vår forskning er livsløpsvurderinger (LCA). Ved hjelp av disse sørger vi for å vurdere produkter og tjenester gjennom hele deres livsløp for å gi et reelt bilde av belastninger og virkninger.

Ingenting er bærekraftig

Et rådende syn på bærekraft er at «ingenting er bærekraftig – det er bare mer eller mindre bærekraftig enn noe annet». Andre mener, som vi skal se, at noe enten er bærekraftig eller ikke.

Uansett syn må vi alltid sette produkter og tjenester inn i en kontekst og vite hva alternativene er, for å avgjøre hvor bærekraftig noe er. For å kunne sammenlikne disse alternativene på riktig grunnlag, trenger vi referansepunkter alle kan være enige om: Referansepunkter som er objektive og konkrete nok til ikke å misbrukes.

Her er forskningsbasert kunnskap helt essensielt, og det er derfor vi driver med bærekraftsforskning: For å utvikle måleenheter og kunnskap som kan brukes til å gi gode svar på hva som er bærekraftig og hva som ikke er det, slik at vi kan sørge for at valgene vi tar faktisk leder samfunnet vårt i en grønnere retning.

Derfor er NORSUS også tungt involvert i standardiseringsarbeid og utvikling av miljødeklarasjoner med strenge krav som EPD og PEF, slik at de kan brukes til praktisk sammenlikning av både innkjøpere og beslutningstakere.

Fire rammeverk for bærekraftsvurderinger

Gode rammeverk er en viktig del av verktøykassen som lar oss hjelpe beslutningstakere, bedrifter og andre vi samarbeider med til å forstå alternativene i riktig kontekst.

Som en del av det interne prosjektet GRASP (Guidelines and Research for Assessing Sustainability of Products and Services) har NORSUS-forsker Bram van de Glind gått gjennom og undersøkt de mest relevante rammeverkene for bærekraft for vår forskning. I gjennomgangen beskriver han fire stykker:

  • Life Cycle Sustainability Assessment (LCSA): En utvidelse av livsløpsvurderingsmetodikken, der man kombinerer metodikk for livslupsvurderinger av økonomi (LCC), sosiale virkninger (S-LCA) og miljøbelastning (E-LCA) – for en helhetlig bærekraftsvurdering
  • Multiple-Criteria Decision Analysis (MCDA): Et rammeverk som gir en visuell fremstilling av alternativer i tilfeller der det er flere variabler eller alternativer som krever (vanskelige) valg
  • Safe and Sustainable by Design (SSbD): Et rammeverk som legger til rette for å utvikle nye produkter som er trygge og bærekraftige helt fra start
  • Absolute Environmental Sustainability Assessment (AESA): Absolutt bærekraft: Produkter og tjenester er enten innenfor planetens grenser eller ikke – et radikalt brudd med tanken om relativ bærekraft (noe er mer eller mindre bærekraftig enn noe annet)

Bærekraft i en kaotisk verden?

Om man leser Gro Harlem Brundtlands innledning til Our Common Future er det lett å bli slått av optimismen, fremtidstroen og stå-på-viljen i språket hennes og i beskrivelsen av hvordan medlemmer med vidt forskjellige interesser trakk sammen mot et felles mål i arbeidet med rapporten.

Her, i fremtiden – nesten 40 år senere, er det trygt å si at vi ikke har kommet i mål, at arbeidet fortsetter og at bærekraftsbegrepet står i fare for å bli et ord med så mange bruksområder at det blir tømt for innhold.

Men vi står overhodet ikke stille, og den enkle, men kraftfulle definisjonen av bærekraft i Our Common Future gjelder i høyeste grad fortsatt.

Mange av de flinkeste folkene i verden jobber knallhardt med å produsere kunnskap som gjør det mulig for både privatpersoner, bedrifter og politikere å ta bedre, mer bærekraftige valg – valg som funker, valg som er gjennomførbare og valg som er attraktive.

– Jeg liker Brundlandkommisjonens definisjon: Vi må ha en utvikling der vi imøtekommer dagens behov uten å ødelegge for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.  Jeg mener naturen har en verdi i seg selv, ikke bare som en ressurs som menneskene kan utnytte, sier Kari-Anne Lyng, direktør i NORSUS.

– Det er viktig at bærekraft ikke bare blir et ord eller noe som skal rapporteres. Jeg mener at å utvikle bærekraftige produkter og tjenester er god business og vil gi bedrifter økt konkurransekraft. I flere bransjer er bærekraft et konkurransefortrinn allerede. For andre så er det noe som vil komme og som man bør forberede seg på. Det handler om å rigge seg for fremtiden.