Søk

Artikler
08.12.2021

I dag skal vår kollega Aina Stensgård snakke om de nye matkastetallene på den digitale matsvinnkonferansen. 

Konferansen strømmes direkte på regjeringen.no/matsvinn. Det vil også være mulig å se opptak av konferansen i etterkant.

Rapporten som NORSUS har skrevet på vegne av Matvett er tilgjengelig her.

Publikasjon
08.12.2021

Matsvinnet fra matbransjen, offentlig sektor og husholdningene utgjorde 400 000 tonn i 2020.

Dette kan omregnes til:

  • 75 kg matsvinn per innbygger og år.
  • 1,1 millioner kg spiselig mat i søpla hver dag.

Og tilsvarer:

  • Et årlig klimaavtrykk på ca. 1,3 millioner tonn CO2-ekv.
  • Et årlig økonomisk tap på over 20 milliarder.

Fordelingen av totalt matsvinn (tonn) i 2020 for de ulike verdikjedeleddene er vist i figuren under. Figuren viser også endringen i prosent fra 2015 til 2020 (målt i kg/innbygger).

Matsvinnet er redusert for samtlige av verdikjedeleddene, og totalt er matsvinnet:

  • Redusert med 9 % målt i kg per innbygger.
  • Redusert med 6 % målt i tonn.

Dette tilsvarer:

  • En reduksjon i klimaavtrykket på 8 %.
  • En reduksjon i det økonomiske tapet på 10 %.

Matsvinnet er mest redusert for relativt klimaintensive og dyre matvarer (kjøtt, ferdigmat og meierivarer), og minst for relativt billige og lite klimaintensive matvarer (brød, bakervarer, frukt og grønnsaker).

Publikasjon
07.12.2021

Waste 2 Power (W2P) – høyverdig energigjenvinning av plastavfall» (High quality energy recovery from plastic waste) is a pre-project (forprosjekt) in the regional development program FORREGION funded by the Research Council of Norway and administrated by Viken county council. The project begun with a collaboration between Vaia Miljø AS and NORSUS.

The project aims to understand the potential for commercializing a Waste to Energy prototype or Waste2Power (W2P) acquired by Vaia Miljø from Italy for energy recovery of waste and establish cooperation with relevant R&D actors. The project includes four main tasks covering the techno-economic analysis of the W2P technology (task 1), the development of an industrial plan based on the availability of plastic waste (task 2), a simplified environmental analysis by Life Cycle Assessment methodology (task 3), and the development of a plan for further research activities (task 4)”

Publikasjon
06.12.2021

There is an increasing interest in reusable bottles as an alternative to single-use packaging from the perspective of assumed reduced littering, waste generation and environmental impacts. In the assessment of a possible shift from single use to reusable bottles, it is important to apply a systems perspective to avoid potential trade-offs between various impacts. Life cycle assessment (LCA) is commonly applied to assess the life cycle impacts of products, typically including the processes of raw material extraction, production, use phase as well as waste management of the products assessed. The goal of this study is to review LCAs of reuse systems for bottles as well as the current European practice in such reuse systems. A recent review of LCAs of reuse systems was applied as the point of departure and complemented by recently published LCA studies. The focus of the review was on methodological aspects and on empirical data for trip rates, i.e., the number of times that the bottle is used during its lifetime. In total, nine LCAs of reuse systems and four European reuse system actors were included in the review as well as some additional highly relevant reports on trip rates.

Several aspects were highlighted as important in the reviewed LCAs of reuse systems. These include the size and composition of beverage packaging, trip rate, transportation distance between retailers and manufacturers, as well as the modelling of end of life of packaging materials, including collection rates. It is important that all these aspects are considered, that the data applied for the compared systems are selected, and that the interpretation of the study results are made, in line with the study goal, which can be to e.g. to compare current or potential future reuse and recycling systems. For example, the collection rate of the packaging in the systems assessed, in turn affected by the type of collection system in place, is one important and sensitive parameter both for single-use and reusable beverage packaging. The reason for this is that the collection rate affects the recycling rate, trip rate and littering rate in the respective single-use and reuse systems. However, detailed discussions on various collection systems, their varying collection rates, or potentials for improving these systems are rarely provided in the reviewed studies. When different collection systems are applied for the compared reuse and single-use bottle systems (e.g. a deposit for reusable bottlesand a voluntary system for single-use bottles), different collection rates will typically occur. A direct comparison of the environmental impact for such systems might therefore be misleading unless the difference in collection rates between the systems are described and in line with the study goal. If the goal of a study is to compare potential future bottle systems, the collection systems applied should be carefully selected to ensure a comparison focusing on differences between the bottle systems (e.g. single-use bottles which are collected for material recycling and converted to raw material for new bottles, or reusable bottles which are collected for refilling), rather than on differences reflecting the underlying collection systems. This is especially important when there are no clear arguments for why the selected collection systems should be different for the bottle systems assessed. However, if the goal is to compare the impact of existing bottle systems, the collection systems applied for the respective bottle systems should be used. Nevertheless, important aspects, such as the collection systems applied for the compared systems, their related collection rates as well as their impact on the results should be acknowledged.


Other important aspects such as social and economic ones were also identified in the reviewed studies. Littering, which commonly is highlighted as an issue related to single-use plastic products, were only assessed in one of the reviewed studies. This literature review is non-exhaustive but provides an overview of recently published LCAs of reuse systems for bottles. The results from this study can provide recommendations to LCA practitioners in conducting future LCAs of reuse systems for bottles to be compared to single-used bottles, as well as to beverage packaging actors, such as reuse system actors.

Artikler
22.11.2021

Vår forsker Clara Valente deltok på vegne av NORSUS på EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER-konsortiets møte denne 19.-20. november 2021 i Budapest. Møtet ble organisert av Obuda-Universitetet og besto i to deler: en sesjon inkludert oppdateringer fra hver arbeidspakke og diskusjon om veien til utnyttelse av RoBUTCHER-systemet fredag ​​19.11. og en » Hands-on pig processing workshop » på den ungarske landsbygda med tradisjonell ungarsk aktivitet lørdag den 20.11.

Publikasjon
18.11.2021

Biodiversity together with global warming and impacts caused by emissions of nitrogen compoundswas back in 2009 identified as the most important areas of concern for the sustainable future of humankind (Rockström et al., 2009). Now, the decline of biodiversity in the world is high on the political agenda as our livelihoods and well-being all depend on healthy ecosystems and recent studies report that global biodiversity is declining at rates unprecedented in human history (Dasgupta, 2021; IPBES, 2019). Thus, when assessing environmental impact of products and systems, including biodiversity impacts are of high importance.


Research to develop a suitable method to include biodiversity in life cycle assessment (LCA) has been and is on-going. However, the current Product Environmental Footprint (PEF) methods do not include an impact category named «biodiversity”. However an assessment of the relevance of biodiversity when developing a PEFCR shall be made and if biodiversity is relevant, then a description shall be included of how this biodiversity impact shall be assessed (European Comission, 2018). Suggestions are to use a certification scheme as proxy or to state how much of the materials in the study that comes from ecosystems where biodiversity is maintained and/or are increased, and to set a level of how much the biodiversity can be affected, e.g. 15% loss of species richness due to disturbance. It would be beneficial for the comparability of PEF studies if one method were used for biodiversity instead of having the option to choose method. There are working groups set up by the European commission that is currently reviewing biodiversity methods with the aim to recommend an approach to be included in the PEF guidelines.


The report is prepared by the NordPEF group and briefly reviews the ongoing work on biodiversity methods for inclusion in LCA and include case studies from the Nordic countries using some of these methods. The benefits and drawbacks with the methods and suggest improvements from a Nordic perspective is also included, however not on detailed methodological level. The NordPEF group works on issues regarding the implementation of Product Environmental Footprint (PEF) in agricultural sector in the Nordics. The group consist of Anna Woodhouse, RISE (Sweden); Sanna Hietala, LUKE (Finland); Troels Kristensen, Aarhus University (Denmark) and Hanne Møller, NORSUS
(Norway). The work is funded by the Nordic Council of Ministries and national ministries (MMM/FI) and environmental protection agencies (EPA/SWE) via the Nordic Environmental Footprint (NEF) group. This report is not exhaustive within this topic and descriptions are based on experiences that the participants of the group have as LCA practitioners.

Medarbeidere
15.11.2021

Valentina er forsker ved NORSUS med fokus på plast, nærmere bestemt mikro- og nanoplastforurensning. Hun har en B.Sc. i kjemi fra Colorado State University, USA, og M.Sc. i klimavitenskap og løsninger fra Northern Arizona University, USA. Valentina fullførte sine Ph.D. studier i november 2021 som dekker emnet: «Adressing New Global Environmental Problemer: En tverrfaglig tilnærming for å vurdere virkningene av mikroplast på marine økosystemer.» Hun skal forsvare sin doktorgradavhandling tidlig i 2022.

Valentina begynte i NORSUS i november 2021. Forskningen hennes er styrt av systemtenkning og tverrfaglig arbeid og samarbeid, oppsummert av det hun liker å beskrive som å se på komplekse problemer gjennom både teleskop og mikroskop, samtidig. Hun har også vært et aktivt medlem av MarILCA-nettverket Scientific Committee siden desember 2019, der deltakerne er fokusert på å integrere potensielle miljøpåvirkninger av marin forsøpling i LCA. Valentina har erfaring med å fylle viktig kunnskap – og datahull i nye vitenskapelige felt ved å følge informasjonsstrømmer på tvers av relevante disipliner.

Artikler
10.11.2021

«Sirkulærøkonomien må fungere i markedet, og for at det skal skje, trenger vi standarder som sikrer kvalitet, trygghet, salgbarhet og gjensidig troverdighet», sier administrerende direktør Jacob Mehus i Standard Norge.

NORSUS støtter dette både gjennom vår forskning innenfor temaet og ved å bidra med vår ekspertise ved deltakelse i nasjonale og internasjonale standardiseringskomiteer. Vår seniorforsker Anne Rønning deltar i standardisering knyttet til bl.a. sirkulær økonomi og miljøstandardisering i byggenæringen. Standard Norge har publisert en video knyttet til sin konferanse SirkulæriTET 2021 der Anne Rønning bidrar sammen med bærekraftsdirektør Catharina Bjerke, Veidekke og andre eksperter innen standardisering. Se videoen her:

Medarbeidere
09.11.2021

Maciej er forsker på NORSUS hvor han jobber med livsløpsvurdering (LCA) og med miljødeklarasjoner (EPD).

Han har en master i bærekraftig vareproduksjon fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og har jobbet på NORSUS siden 2021. Maciej har tidligere jobbet med LCA/EPD i industri bransje og har derfor praktisk erfaring med LCA/EPD, samt andre miljøegenskaper av bygningsmaterialer.

Artikler
04.11.2021

På oppdrag for Øyafestivalen har NORSUS gjennomført en vurdering av miljøpåvirkningen til ulike typer ølglass på festivaler og arrangementer. Analysene er basert på livsløpsmetodikk (LCA) og prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond. Målet med prosjektet har vært å bidra med økt kunnskap om miljøpåvirkningen til ulike løsninger for drikkeservering og bidra til reduksjon i klimagassutslipp og plastforsøpling. Resultatene viser at returgrad og svinn har betydning for hvilket alternativ som gir lavest klimagassutslipp. Dette viser at systemet festivalen har for å samle inn og håndtere ølglassene, og i hvilken grad publikum kildesorterer eller leverer ølglassene tilbake, påvirker hvilken løsning festivalen bør velge.

Festivaler som har et engangssystem der ølglassene kastes etter bruk kan oppnå en betydelig klimagevinst ved å innføre et innsamlingssystem og sende glassene til materialgjenvinning, for eksempel gjennom en panteordning.  Bruk av frivillige eller andre til å oppnå en ekstra oppsamling ved å plukke opp ølglass og kildesortere gir en betydelig reduksjon av klimagassutslipp på grunn av reduksjon i svinn. På bakgrunn av studien anbefaler NORSUS at festivaler som ønsker å redusere sin miljøbelastning etablerer gode systemer for innsamling av ølglass, og at de kvantifiserer svinn og returgrad over tid. Bransjen som helhet oppfordres til å utveksle informasjon og erfaringer med hverandre.

Les hele rapporten her.

Her kan du lese Øyafestivalens sak om rapporten.