Søk

Artikler
08.09.2022

I BREAD-prosjektet om ansvarlig innovasjon innen matsvinn ble viktige bedrifter i matverdikjeden utfordret til å lage et veikart for hvordan vi kan få mer samarbeid for å få til ytterligere matsvinn ut over hva den enkelte aktører greier alene. Bedriftene tok utfordringen og kom i løpet av våren og sommeren frem til 10 substansielle prinsipper som peker vei videre. Prosessen var fasilitert av forskere på NORSUS og sekretariatet i Matvett, som bistår i implementeringen av bransjeavtalen for halvering av matsvinn innen 2030.

I kortform er prinsippene som følger:

Samarbeid på tvers i verdikjeden

  1. Vi må gjøre hverandre gode: Alle aktører må bidra til å sette matsvinn på dagsorden i verdikjeden, dyktiggjøre forbrukere og dele gode praksiser.
  2. Vi må samarbeide mer i verdikjeden: Dette innebærer å bygge tillit og jobbe sammen for bedre løsninger.
  3. Vi må tilrettelegge for åpenhet og deling i verdikjeden: Dette innebærer å tydeliggjøre felles mål, dele matsvinnrelevant informasjon og koordinere bedre.
  4. Vi må tenke helhetlig: Gjennom samarbeid må den totale mengden matsvinn reduseres, ikke bare enkeltaktørers.

Kommunikasjon internt i konserner

  1. Vi må skape eierskap og incentiver til redusert matsvinn i hele organisasjonen: Dette innebærer å sette mål, monitorere, bygge kompetanse og kultur og integrere matsvinnperspektivet i alle organisasjonens prosesser. 

Involvering og dyktiggjøring av forbrukere i kampen mot matsvinn

  1. Vi må få med forbrukerne: Dette innebærer å teste forbrukeratferd bedre, gi forbrukerne bedre kunnskap og bygge kultur for at det ikke alltid må bugne og at varer ikke alltid må være feilfrie. 
  2. Vi må øke dialogen med forbrukerne: Dette innebærer mer interaktive kommunikasjonsformer der forbrukere trekkes mer inn i produktutvikling og innovasjon i bransjen.

Involvering av andre aktører

  1. Vi må involvere myndighetene i dialog: Det vil si å legge til rette for at myndigheter bygger opp eller støtter industriledede initiativer, og bygger ned regulatoriske barrierer mot viktige matsvinninitiativer.
  2. Vi bør formidle vår kunnskap: Bransjen bør ut fra sine ulike ståsted bidra med sin kunnskap til matsvinninitiativer opp mot innkjøpere, utdanningssektoren og andre aktører som kan bidra til kompetanse og gode holdninger blant egne ansatte og samfunnet.
  3. Vi bør i større grad inngå i nye forskningssamarbeid: Dette innebærer å bidra til at ny kunnskap produseres som er relevant og målrettet for å redusere matsvinn. 

Den lange versjonen finnes på: https://www.matvett.no/bransje/10-prinsipper-for-a-redusere-matsvinn-sammen

Aktørene som deltok i arbeidet var

  • Orkla
  • Nortura
  • Rema 1000
  • Møllerens
  • ISS
  • Radisson Hotels
  • Lantmännen
  • Coor
  • Odd Langdalen
  • Norgesgruppen/Meny
  • Coop
  • Matvett
  • NORSUS

Den formelle lanseringen fant sted på Arendalsuka, august 2022. Vi som var involvert i arbeidet håper det vil skape interesse langt ut over bedriftene som var med og utviklet det, og inviterer andre interesserte bedrifter i matverdikjeden til å tilslutte seg prinsippene.

Matvett vil fremover supplere prinsippene med gode eksempler og ytterligere ressurser.

For mer informasjon, kontakt Ellen-Marie Forsberg på NORSUS eller Matvett.

Medarbeidere
01.09.2022

Sigrid Møyner Hohle er seniorforsker i NORSUS. Her jobber hun med atferdsendring og kommunikasjon i ulike prosjekter, blant annet i prosjekter om matsvinn.

I studiene sine spesialiserte Sigrid seg på klimapsykologi. I doktorgraden sin (Simula / Universitetet i Oslo) forsket hun på hvordan folk forstår informasjon om klimaendringer og usikkerhet. I mastergraden sin (Universitetet i Oslo), studerte hun hvordan nudging kan brukes til å fremme mer bærekraftige matvalg.

Sigrid har tidligere jobbet som journalist og konsulent.

Medarbeidere
30.08.2022

Mehrdad startet som forsker på NORSUS i 2022 og arbeider med LCA og EPD. Han er sivilingeniør fra Universitetet i Shiraz i Iran og tok sin doktorgrad på Universitetet i Agder i et NFR-finansiert prosjekt kalt MEERC (More efficient and environmentally friendly road construction). Han har jobbet som miljøingeniør på ulike tverrfaglige prosjekter innenfor områder som bærekraft vannressursforvaltning, urban avfallsforvaltning, miljøovervåkning og naturbaserte løsninger.

Artikler
10.08.2022

CCS (karbonfangst og lagring) er ein måte å redusere klimagassutslepp på ved å fange og lagre CO2, mens ein ved CCU (karbonfangst og bruk) resirkulerer karbonet i fanga CO2 ved å omforme det til nye produkt. Eit CCU-system vil alltid ha fleire funksjonar, difor er det viktig å bruke relevante systemgrenser og definere ei samla funksjonell eining når ein samanliknar CCU med CCS eller med ingen fangst. Bruk av systemutviding sørger for at systema som blir samanlikna leverer dei samme funksjonane til samfunnet.

Denne studien viser at det i dag er meir klimavennleg og energieffektivt å produsere konvensjonelt drivstoff og bruke fornybar energi til å fortrenge fossilbasert kraft enn å produsere drivstoff frå fanga CO2. I tilfelle der ein ikkje fortrenger fossilbasert kraft, kan CCU vere det beste valget. Dette kan for eksempel skje i framtida, dersom produksjonen av fossilbasert kraft blir mindre enn i dag. Artikkelen er gratis og kan lastast ned her

FAKTA

Tittel på artikkelen: LCA of CCS and CCU compared with no capture: How should multi-functional systems be analysed?
Av: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl
Publisert i: E3S Web of Conferences, 21. Mai 2022, open access
Lenke: https://www.e3s-conferences.org/articles/e3sconf/abs/2022/16/e3sconf_lcm2022_03001/e3sconf_lcm2022_03001.html
DOI10.1051/e3sconf/202234903001

Artikler
09.08.2022

NORSUS har i år flere spennende arrangementer!

NORSUS, ved direktør Ellen-Marie Forsberg, arrangerer sammen med NTNU/AFINO-nettverket diskusjonen Nå er det vanlige folks tur – også til å bli hørt om forskning og innovasjon? tirsdag kl 16.00. Arrangementet har innledninger fra Teknologirådet og SIFO/Oslo Met og paneldiskusjon med direktøren i Norges Forskningsråd og politikere fra Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre.

Tirsdag morgen 08.00 bidrar også Forsberg i Matvetts arrangement Er det mulig med en fremtid uten matsvinn?. Her lanseres 10 viktige prinsipper for mer ansvarlige og inkluderende innovasjonsprosesser hvor samarbeid i verdikjeden er sentralt og som sentrale bransjeaktører har vært med på å utvikle, i regi av NORSUS og Matvett gjennom BREAD-prosjektet.

Seniorforsker Anne Rønning sitter tirsdag 14.00 i panelet for arrangementet Miljøpolitikken må gi norske byggevarebedrifter like muligheter til å konkurrere på miljø.

Torsdag morgen 8.30 bidrar forskningssjef Hanne Lerche Raadal i Høyskolen Kristianias panel Grønn markedsføring? Kynisk manipulering eller broen til det grønne samfunnet?.  

Torsdag kl. 10.00 er det ansvarlig bioteknologisk innovasjon som står for tur, der Forsberg bidrar i panelet Hvordan skal Norge fremme mer innovasjon fra bioteknologiforskning?.  

Håper vi sees!

Artikler
08.08.2022

Gjennom sin doktoravhandling utviklet Valentina Pauna en ny metode for flyt av miljørelatert informasjon. Metoden skal bidra til å gjøre estimater om til prognoser.

En informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA) fokuserer på data- og informasjonsflyt fra flere ulike fagområder og kan brukes på de fleste miljørelaterte utfordringer.

Ideen bak IFA-metoden er å ta utgangpunkt i hvordan data kan koble sammen forskjellige kunnskapsområder ved å avdekke direkte og indirekte synergier.


– Viktig å gjøre målinger av omgivelsene

Valentina Pauna
I laboratoriet til Bioscience Research Center i Grosseto hentet Valentina ut mikroplast ved å filtrere prøver fra omgivelsene til sjøagurkene. FOTO: Privat

Valentina Pauna valgte å sette søkelys på mikroplast i sin doktoravhandling. En stor del av arbeidet hennes ble gjort i felt hvor hun hentet ut mikroplast fra sjøpølser.

– Men like viktig var det å få data om omgivelsene for å øke forståelsen min før jeg skulle analysere og gjøre vurderingen av funnene i sjøpølsene. Vi undersøkte vannet, bunnforholdene og alle andre faktorer rundt dem for å samle all informasjonen vi trengte for å kartlegge de reelle konsekvensene av forurensingen. Vi ønsket å se på helheten, ikke bare ut fra et økonomisk eller toksikologisk perspektiv, forklarer hun.

Fokusområdene i Valentinas studium var økotoksikologi, toksikologi, risikovurdering, livsløpsvurderinger (Life Cycle Assessment, LCA), materialflytanalyse, miljøovervåking og prøvetaking, og beslutningsprosesser. For å klare å håndtere kompleksiteten av fagområder og få full oversikt over informasjonen, utviklet hun IFA-metoden.

– Denne metoden kan brukes på nesten alle typer miljøutfordringer fordi problemer som presset menneskene skaper og utøver på miljøet, er komplekse. Det samme er det sosiale økologiske systemet. Alt henger tett sammen, understreker Valentina.



Søkte om doktorgrad i Italia

29-åringen vokste opp i staten Colorado i USA, men gjennomførte doktorgraden i Italia ved Institutt for vitenskap og teknologi ved Parthenope-universitetet i Napoli. Mastergrad i klimavitenskap og -løsninger tok hun ved Universitetet i Nord-Arizona i USA, og etter endt masterutdanning ønsket Pauna en pause. Hun jobbet som skiinstruktør og klatreinstruktør mens hun søkte på ledige jobber.

– Det viste seg at jeg trengte flere års erfaring – eller en doktorgrad – for å få noen av de jobbene jeg ønsket. Og selv om jeg hadde lurt på å søke om doktorgrad, hadde jeg ikke bestemt meg ennå, forteller hun.

Valentina dro til Italia for å besøke venner av familien, og for å unngå hull i CV-en for perioden hun var på reise, jobbet hun som frivillig på laboratoriet for økodynamikk og bærekraftig utvikling ved nettopp Parthenope-universitetet.

– Kollegene mine var involvert i doktorprogrammet miljø, ressurser og bærekraftig utvikling, så jeg bestemte meg for å søke om en doktorgrad. Og jeg ble akseptert.

Hun ønsket å sette søkelys på et «nytt» problem som trengte å bli sett nærmere på ut ifra et verdisettingsperspektiv, og Valentina fant ut at mikroplast er et aktuelt tema. Arbeidet hennes er også relatert til FNs bærekraftmål nummer 14 «Livet under vann» som også er et av temaene EU er veldig opptatt av for tiden.

En stor del av Valentinas doktorgrad ble gjennomført ute i felt. Bildet er tatt da Valentina bisto ved måling av vannkvalitet i Orbetello i Italia sommeren 2019. – Det var veldig viktig å ikke bare hente ut mikroplast fra sjøagurker, men også å hente data fra omgivelsene for å kunne gjøre gode analyser og vurderinger, sier hun. FOTO: Privat


Marine konsekvenser i LCA

På samme tid som Valentina jobbet med doktoravhandlingen sin, var hun medlem i en vitenskapelig komité i et prosjekt om marin påvirkning og LCA (MarILCA). Der møtte hun seniorforsker Cecilia Askham fra NORSUS, som likte tilnærmingen i Valentinas avhandling.

NORSUS-forskeren spurte om Valentina ville samarbeide, og de to siste årene har de jobbet med en artikkel sammen med eksperter innen risikovurdering, økotoksikologi og LCA.

– Artikkelen fokuserer på plast og har som mål å få marine konsekvenser inn i livsløpsvurderinger. Ved hjelp av ekspertene har vi prøvd å finne ut hva slags data vi trenger og hva slags data som er tilgjengelig. Finnes det mer metadata fra deres eksperimenter som kan supplere vår forskning, eller er det fullstendig urealistisk av oss å tro at vi kan få vite for eksempel spesifikk størrelse på hver individuell mikroplastpartikkel? Arbeidet med artikkelen hjalp meg med å integrere data fra ulike fagområder til problemstillingen vi sto ovenfor, forklarer Valentina.


Fleksibel forskning

I dag er hun og Cecilia kolleger i NORSUS. Valentina har jobbet ved hovedkontoret i Fredrikstad siden desember 2021, og i mai 2022 lyktes hun med å forsvare sin doktoravhandling med tittelen «Addressing new global environmental problems: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems». Hun har flyttet til Fredrikstad og trives med sitt nye liv i Norge.

Forskerne hos NORSUS har stor fleksibilitet, og Valentina gleder seg til å forske på andre ting enn mikroplast.

– Noe av det jeg jobber med her, er en fortsettelse på den bredt sammensatte forskningen jeg har holdt på med tidligere og fortsatt synes er veldig interessant. En annen del av arbeidet mitt hos NORSUS er rettet mot LCA og jeg lærer også om praktisk implementering av LCA gjennom å jobbe med produktrelaterte miljødeklarasjoner (EPD), forteller hun.

– Jeg har funnet et sted med folk som er like kreative som meg, og som setter pris på friheten til å forske, sier Valentina Pauna.



FAKTA OM VALENTINAs DOKTORAVHANDLING:

“ADDRESSING NEW GLOBAL ENVIRONMENTAL PROBLEMS: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems”

• Var blant de tre første forskerne til å publisere litteratur hvor bibliometrisk analyse ble brukt med fokus på mikroplast.

• Innførte en tverrfaglig tilnærming for å forstå marin mikroplastforurensing ved å delta i prøvetaking, utvinning og laboratorieanalyser av mikroplast. Kunnskapen ble brukt til å foreslå en mulig metode for validering av utslippsestimater for mikroplast ved å anerkjenne begrensningene ved miljøprøvetaking og laboratorieanalyse.

• Doktoravhandlingen bestod av:
– En gjennomgang av litteratur for å forstå hvordan man best mulig kan ta prøver og utvinne mikroplast
– Prøvetaking og analyser av sjøpølse, bunnforhold og vann fra Punta Campanella i Italia
– Forslag til en generell rapporteringsprotokoll for forskningsstudier på mikroplast
– Utvikling av en ny metode for å se sammenhengen mellom prøvetaking og analyser og mer overordnede miljøvurderinger

• Utvikling av en ny metode kalt informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA), som knytter sammen relevante fagområder basert deres generering av informasjon og data. I dette tilfellet i knyttet til livsløpsanalyse (Life Cycle Assessement, LCA) for mikroplast.

• Doktoravhandlingen har et overordnet mål om å bidra til FNs bærekraftmål nummer 14: «Livet under vann» ved å foreslå metoder som fyller viktige datahull som hindrer framgang i marin mikroplastforskning.

Artikler
28.07.2022

Fra 7. juni til 15. juli hadde NORSUS gleden av å engasjere to dyktige sommerstudenter. De er begge ferdig med første året av masteren på NTNU Industriell økologi og har faglig bakgrunn innenfor områder som LCA, MFA, verdikjedevurdering og energisystemer.

Jonas Bak jobbet med prosjektet GreenRoad, som har som hovedmål å levere kunnskap og løsninger for økt verdiskaping og bærekraft ved dyrking av mat i Norge. Han jobbet også med NewTools prosjektet. Anneli Sørland Torper jobbet med Dsolve, DGRADE og Bære kraft med bærekraft.

– Vi er svært fornøyde med arbeidet som sommerstudentene har utført i de ulike prosjektene, og ser at de har tilført oss verdifull kompetanse. Det er nyttig å bli kjent med dyktige studenter på denne måten, sier forskningssjef Hanne Lerche Raadal.

Artikler
21.07.2022

RoBUTCHER var representert med en presentasjonsplakat på konferansen til det italienske LCA Association Network som ble holdt i Palermo (Italia) 22.-24. juni.

Konferansen setter søkelys på rollen til metodologiske og utviklinger av livssyklustenkning og livssyklusvurdering med sikte på å garantere en grønn revolusjon på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Clara Valente fra NORSUS presenterte på italiensk en plakat med tittelen «et positivt arbeidsmiljø». Presentasjonen handler om resultatene av en litteraturstudie utført av Clara valente og Fredrik Moltu Johnsen i RoBUTCHER-prosjektet. Gjennomgangen tar for seg de potensielle sosiale faktorene for å oppnå arbeidsmiljøet av høyeste kvalitet i en bedrift.

Hovedformålet med denne plakaten er å undersøke hvordan metoden Social Life Cycle Assessment (S-LCA) omhandler evaluering av kvaliteten på arbeidsmiljøet, identifisere potensielle underkategorier og sosiale indikatorer med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet. For å oppnå høy kvalitet på arbeidsmiljøet bør utvikling av personlige ferdigheter og involvering av ansatte i forretningspraksis vurderes i tillegg til arbeidstakernes trivsel.

Artikler
07.07.2022

Som en del av Eventyrlige folk-prosjektet, har NORSUS-forskerne Clara Valente og Synnøve Rubach nylig publisert studien Social innovation and workplace development for social entrepreneurship. Målet med denne artikkelen er å finne ut hvordan sosial LCA (SLCA) og sosial organisasjons-LCA (SOLCA), kan brukes til å forme forretningsmodellen til selskaper som ønsker å være sosialt bærekraftige både knyttet til egen daglig drift og verdiforslaget.

Ofte vurderer ikke SLCA-studier den sosiale ytelsen til produktene, fordi de fleste indikatorene beskriver organisasjonsnivået. Med utgangspunkt i den omfattende listen over indikatorer listet opp av Martínez-Blanco et al. (2015) er disse indikatorene er filtrert ned til de mest relevante for bedrifter i tidlig fase basert på sosialt entreprenørskap. Disse sosiale indikatorene har blitt brukt til å utvide veiledning for forretningsmodellering ved å bruke The Business Model Canvas (BMC) metodikk, som et rammeverk. Funnene er diskutert med et nyetablert senter for sosialt entreprenørskap med fokus på arbeidsplassutvikling for unge, flyktninger og innvandrere som står utenfor arbeidslivet i en norsk kommune. Konklusjonen er å forbedre forståelsen av den praktiske bruken av SLCA- og SOLCA-metoder til bedrifter i tidlig fase.

Les mer her

Publikasjon
01.07.2022

Metall og kartong er vanlige emballasjematerialer for matprodukter i Norge, og brukes blant annet til å emballere hermetiserte hakkede tomater. Flere distributører har de siste årene gått over fra å bruke metall[1]til kartongemballasje, men kunnskapsgrunnlaget om miljøpåvirkningen og sirkulariteten til en slik endring har så langt vært begrenset, spesielt under norske forhold. Flere aspekter kan ha stor innvirkning på miljøpåvirkningen til emballasjeløsningene, slik som metodiske valg knyttet til modellering av gjenvinning, type data som benyttes og definisjon av systemgrenser. Nasjonale forutsetninger slik som andel gjenvunnet materiale i produktet, innsamlingsgrader og avfallshåndteringsmåter påvirker også miljøbelastningen betydelig.

Denne studien ble gjennomført på oppdrag for Norsk Metallgjenvinning. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om de miljømessige styrkene og svakhetene til metallemballasje sammenliknet med kartongemballasje i et livsløpsperspektiv under norske forhold. Dette ble gjort ved å samle inn spesifikke data for innsamling og gjenvinning av emballasjeløsningene, og ved å benytte ulike metoder for modellering av gjenvinning i LCA, i tillegg til å vurdere sirkulariteten til produktene.

Livsløpsanalyser (LCA), som er en standardisert metode for å kvantifisere miljøpåvirkningene til et produkt eller en tjeneste gjennom hele livsløpet, ble brukt for å vurdere miljøpåvirkningen. Material Circularity Indicator (MCI), introdusert av EllenMcArthur Foundation, ble brukt for å vurdere sirkularitet på produktnivå. Tre ulike metoder for modellering av gjenvinning ble testet: cut off-metoden, end-of-life net scrap-metoden og den nyutviklede Circular Footprint Formula (CFF) som er en del av Product Environmental Footprint (PEF)- metoden. I tillegg ble det definert to forbedringsscenarier for metallemballasjen: økt andel gjenvunnet materiale og endring av produksjonssted.

Resultatene viser at kartongemballasje generelt har lavere miljøpåvirkning enn metallemballasje i et livsløpsperspektiv. Dette gjelder for alle miljøpåvirkningskategoriene som er inkludert i studien, med unntak av arealbruk og marin eutrofiering. Ved bruk av material circularity Indicator viser resultatene at metallemballasjen har bedre produktsirkularitet enn kartongemballasjen. En høy verdi for sirkularitet er positivt, siden det indikerer et mer sirkulært system i henhold til MCI, der produkter kan ha en verdi mellom 0 og 1, der 1 indikerer et fullstendig sirkulært produkt. Metallemballasjens høye sirkularitetstall skyldes blant annet et høyere resirkulert innhold enn kartongemballasjen.

Resultatene er avhengig av forutsetningene som inngår i studien, og det er verdt å merke seg at generiske data ble brukt for å modellere produksjonen av emballasjeløsningene på grunn av mangel på tilgang til spesifikke data. For å redusere miljøbelastningen til metallemballasje anbefales det å øke andelen gjenvunnet materiale. Siden metallproduksjon er relativ energiintensivt, har type energibærer i produksjonsfasen stor innvirkning på metallemballasjens klimapåvirkning. Bruk av fornybare energibærere kan derfor bidra til å redusere klimapåvirkning betydelig. Transporten fra butikk til forbruker og avfallshåndtering av distribusjonsemballasjen har også en betydelig klimapåvirkning. Denne studien viser motstridende resultater når man ser på sirkularitet og miljøpåvirkninger av matemballasje. Metallemballasjen har bedre sirkularitet på produktnivå, mens kartongemballasjen har generelt sett lavere miljøpåvirkninger. Dette viser kompleksiteten i denne typen analyser og viktigheten av å inkludere både sirkularitet og miljøpåvirkninger i studier av denne typen.