Søk

Artikler
20.05.2022

Stine Mari Velsvik er forfatter av boka «Bobil. Opplevelser for livet», utgitt i mai 2022. Hun har intervjuet forskningsleder Andreas Brekke om et bobilprosjekt NORSUS gjennomførte for Norges Caravanbransjeforbund (NCB). NORSUS laget et klimaregnskap der bobilen ble sammenlignet med andre transport-, fritids- og ferieformer. Prosjektet var ledet av Brekke.

Last ned publikasjonen her

I boka gjenforteller Velsvik en del av funnene fra studien når det gjelder hva som er positivt og mindre positivt med bobil i klima- og miljøsammenheng. Hun har også utvidet perspektivet til å se på hvordan bobilferier og bobilbruk generelt kan kreve en mer spartansk tilværelse med mindre bruk av ressurser.

Mer om boka finner du her

Prosjekt
18.05.2022

Sustainable Eaters er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Seniorforsker Valérie Lengard Almli ved Nofima er prosjektleder.

Forskingsprosjektet er ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner.

Deltakerne i prosjektet er: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.

Det overordnede målet for prosjektet er å gi økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.

Bakgrunn

Hele verdikjeden for mat må revurderes. Ressursbruken må bli mer effektiv, matsvinnet må reduseres og kostholdet må justeres. Rapporter som «Klimakur 2030» har pekt på spesifikke tiltak rettet mot forbruker for å møte disse utfordringene. Vi kommer derfor ikke utenom; forbrukere må bidra i omstillingen til et mer bærekraftig matsystem. For å få dette til må vi tenke nytt. Det er behov for å gjøre endringer i forbrukeradferd knyttet til matvalg, matsvinn og resirkulering av emballasjematerialer.

Mål

Prosjektets hovedmål er å muliggjøre og forsterke forbrukernes bidrag til å oppnå et bærekraftig norsk matsystem.

For å muliggjøre dette tar prosjektet sikte på å:

  • Utvikle intervensjonsstrategier, industri- og politiske anbefalinger for redusert matsvinn, sunt og bærekraftig kosthold og økt resirkulering av matemballasje.
  • Foredle vitenskapelig kunnskap om hva bærekraftig mat betyr i norsk sammenheng.
  • Utvikle kunnskap, bevisstgjøre og etablere nye bærekraftsvaner i den yngre generasjonen
  • Utvikle bransjeløsninger som støtter forbrukere i å omfavne bærekraftig atferd
  • Optimalisere dynamikken i verdikjeden for netthandel, og sikre høyere ressurseffektivitet, mindre matsvinn og lavere klimapåvirkning fra produsent til forbruker.

Organisering

I prosjektet skal man gjennomføre følgende oppgaver:

  1. Identifisere forbrukerprofiler og atferdsendringer
  2. Anslå atferdsmessige konsekvenser for verdikjeden
  3. Utdanne unge generasjoner og tilkoblede borgere
  4. Utvikle industrielle innovasjoner
  5. Prosjektkommunikasjon og formidling

Prosjektet består av fem arbeidspakker og fire caser. De er skissert i figuren ovenfor.

Artikler
16.05.2022

På åpningsseremonien for  32nd SETAC Europe Annual Meeting den 15. mai, ble Anna Furberg, seniorforsker ved NORSUS, kåret til vinner av prisen SETAC Europe Young Scientist Life Cycle Assessment. Denne prisen anerkjenner unge forskeres prestasjoner innenfor feltet LCA.

Annas fremragende forskning har bidratt til videreutvikling og anvendelse av LCA, for eksempel gjennom utvikling av et praktisk rammeverk for definisjon av funksjonell enhet ved sammenligning av materialer. Hun har også bidratt metodeutvikling for inkludering av helsepåvirkninger i sosial LCA ved bruk av konfliktmineraler. Sistnevnte metode ble brukt i en studie som vurderte hvorvidt bruk av piggdekk redder eller tar liv, vurdert i et bredere livssyklusperspektiv, en studie som fikk stor interesse fra media. Dette arbeidet medførte forøvrig stor presseinteresse der Anna viste at hun har svært gode egenskaper til formidling av forskningsresultater. Hun har også bidratt til nye LCA-studier av harde materialer ved tilgjengeliggjøring av manglende data.

Kunngjøringen av Anna Furberg som prisvinner, samt en kort oppsummering av hennes forskning, vil også bli presentert i International Journal of Life Cycle Assessment.

NORSUS gratulerer Anna med utmerkede prestasjoner og en velfortjent pris!

Les mer om prisen her: https://awards.setac.org/lca-ysa/

Artikler
11.05.2022

Vår dyktige kollega Valentina Pauna gjennomførte en flott disputas, onsdag 11. mai 2022. Disputasen ble gjennomført via nett på grunn av COVID-19 pandemien. PhD-avhandlingen har tittelen: “ADDRESSING NEW GLOBAL ENVIRONMENTAL PROBLEMS: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems” og arbeidet er utført ved Institutt for vitenskap og teknologi ved Universitetet i Napoli.

Avhandlingen inneholder utviklingen av et rammeverk som skal gi den beste kombinasjonen av eksisterende miljøevalueringsmetoder. EU er interessert i FNs bærekraftsmål og Valentinas arbeid er spesielt rettet mot å identifisere og fylle kunnskaps- og datamangler koblet til bærekraftsmål 14: liv under vann. Hun har spesielt undersøkt datamangler som gir usikkerhet om effektene mikroplast har på marine økosystemer.  Valentina har laget en ny metode hun kaller “Informasjonsflytanalyse” (IFA, fra engelsk Information Flow Analysis), som gir et oversiktskart av hvilke emner som er spesielt viktige for å karakterisere mikroplast i livsløpsvurderinger (LCA, fra engelsk Life Cycle Assessment). IFA peker også på hvilke emner som bør undersøkes nærmere for å dytte forskning på mikroplast i en retning som gjør LCA-er mulige å gjennomføre. Valentina håper og tror at IFA-tilnærmingen kan benyttes på andre voksende, eller ikke ennå forståtte, globale miljøproblemer.

Professor Pier Paolo Franzese har vært Valentinas hovedveileder, mens professor Giulio Giunta har vært biveileder. Professor Monia Renzi og doktor Elvira Buonocore har bistått Valentina i arbeidet med PhD-en i Italia, mens PhD Cecilia Askham (NORSUS) har veiledet Valentina i den perioden hun gjorde PhD-arbeid ved NORSUS.

Medarbeidere
04.05.2022

Ina Charlotte er forsker i NORSUS og er utdannet sivilingeniør i Energi og Miljø fra NTNU hvor hun spesialiserte seg innen miljøanalyse og industriell økologi. Dette har gitt henne gode kunnskaper innenfor livsløpsanalyse (LCA), samt metoder som materialflytanalyse (MFA) og kryssløpsanalyse (IOA). Ett av studieårene var hun på utveksling ved Valencias Polytekniske Universitet (UPV) i Spania.

Masteroppgaven sin skrev Ina Charlotte i samarbeid med NORSUS der hun gjennomførte en livssyklusanalyse hvor hun så på miljøpåvirkningene av å innføre sortering av matavfall og et ettersorteringsanlegg i avfallssystemet til Fredrikstad kommune.

Etter studiene startet Ina Charlotte hos NORSUS hvor hun jobber innenfor flere forskjellige temaer. Forskningsinteressene hennes ligger blant annet innenfor livsløpsanalyse, sirkulærøkonomi, avfallsressurser, energisystemer og utformingen av en bærekraftig fremtid.

Publikasjon
02.05.2022

Det finnes flere tidligere studier på engangsplastposter og deres alternativer ved dagligvarehandel. Behovet for en studie av norske forhold oppstod ettersom handleposene som brukes i Norge anses av industrien som av høy kvalitet og de har flere mulige bruksområder (de brukes som avfallsposer av norske forbrukere). Det at de alternative løsningene med flere bruksområder har kommet dårlig ut i andre skandinaviske studier motiverte NORSUS til å ville gjennomføre en slik studie for norske forhold. De involverte aktørene hadde ulike meninger om hvordan utfallet ville bli, men de satt med samme interesse for å gjennomføre en robust studie. Denne studien vil bli offentliggjort og brukt til å informere norske forbrukere, og derfor har et kritisk gjennomgangspanel vært involvert i hele studien.

Artikler
29.04.2022

Som en del av arbeidet i LIVESTOCK-prosjektet er det nå publisert en livsløpsstudie om miljøpåvirkninger fra svineproduksjon når soyamelet i fôret erstattes av gjær produsert fra tresukker. 

Råstoffet til gjæren er sukker som kan produseres fra hydrolysert trevirke gjennom en bioraffineringsprosess. I denne studien ble to prosesser analysert: tresukker (Excello) fra Borregaard Borregaard og skogsmelasse som kan hydrolyseres til tresukker, fra Glommen Technology Glommen Technology . Disse prosessene er ennå ikke i kommersiell drift i Norge, så datagrunnlaget i studien er basert på testproduksjon og tekniske beregninger. 

Tresukkeret brukes videre som hovedkomponent til å dyrke gjær, som igjen kan brukes som proteinkilde i fôr til gris. Resultatene viser at når dette sammenlignes med standard kraftfôr som inneholder soyamel, vil fôret med gjær fra tresukker gi lavere miljøpåvirkninger, især redusert tap av biodiversitet. Det vil også gi mindre konkurranse om dyrkbare arealer til matproduksjon. Selv om arealbehovet per kg slaktevekt er større hvis det brukes tresukker i fôret sammenlignet med soyamel, kan dette skogsarealet ikke brukes til matproduksjon. Produksjon av tresukker kan også gi en effektiv ressursutnyttelse, fordi det kan brukes restråvarer som f.eks. sagflis med korte fiber, som ikke kan brukes i celluloseindustrien.

Les artikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1871141322001056?via%3Dihub

Foto: Håkon Sperre, NMBU

Artikler
25.04.2022

NORSUS har gjennomført en oppdatert livsløpsvurdering av utsortering og videre behandling av plastemballasje fra norske husholdninger. Målet med studien er å kvantifisere miljøpåvirkningen fra Plastretur-systemet, og identifisere hva som har størst påvirkning. Kari-Anne Lyng i NORSUS vil presentere resultatene fra studien.

Bli med på webinaret fredag 29. april kl. 09.00 til 10.00, og meld deg på her!

Artikler
21.04.2022

Vår forsker Clara Valente presenterte «Social Aspects of the Pig Meat Processing Sector: The Way Towards Automation» på den International food automation networking conference: Securing the Future: Designing Robustness and Resilience into the Food Production System ved Georgia Tech Hotel & Conference Center, Atlanta, Georgia, USA. Presentasjonen var en del av aktiviteten som ble gjennomført i det EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER. Konferansen ble arrangert av Georgia Tech Research Institute 3.-5. april med fokus på robotikk og automatisering i næringsmiddelindustrien og gransking av nye teknologitrender, industriutfordringer og utvikling av forskning»

Publikasjon
21.04.2022

This study was commissioned by Plastretur (Green dot Norway) and was carried out by NORSUS. The overarching goal has been to quantify the environmental impacts of Plastretur’s system for collection and material recycling of plastic packaging waste from households in Norway, and to identify factors which have large impacts on the results.

Life cycle assessment (LCA) methodology was applied to calculate the environmental impacts of collection and treatment of plastic waste resources, as well as the avoided emissions when recycled material substitute virgin material, and when energy from waste substitute other energy carriers. The current system of sorting and recycling plastic waste was compared with an alternative with no sorting, where plastic waste goes to incineration with energy recovery together with residual waste. The assessment is made for the treatment of the amount of plastic waste sorted from Norwegian households during a year.

The plastic collection of household plastic waste in Norway consists of three systems, and each system is analysed and summarised to quantify the annual environmental impacts:

  • sorted at source versus incineration
  • sorting at ROAF sorting facility versus incineration and
  • sorting at IVAR sorting facility versus incineration

Note that the results for the three systems are not comparable since different functional units (representing different plastic compositions and quality) have been used for each system.

Specific data were collected, e.g. from Plastretur, ROAF and IVAR, to represent these systems to the extent possible. When specific data were unavailable, generic data were utilized. Four environmental impacts were assessed, including climate change, freshwater eutrophication, fossil resource scarcity and fine particulate matter formation.

The results from the study show that the Norwegian system for sorting and material recycling of plastic waste contributes to a reduction in greenhouse gas emissions of approximately 72 300 tonnes CO2 equivalents compared to the alternative with no sorting where all plastic is incinerated instead. The system for sorting in households contributes to a reduction of approximately 51 000 tonnes CO2 equivalents, and the sorting facilities of ROAF and IVAR contribute to a reduction of approximately    10 500 and 10 800 tonnes CO2 equivalents, respectively, compared to incineration. In municipalities with sorting in households, each kg sorted contributes on average to an emission reduction at 2.0 kg CO2 equivalents compared to the same amount being incinerated.

The results from this study show that sorting and recycling of household plastic waste is preferable to incineration with energy recovery in terms of climate change and fossil resource depletion. In terms of fine particulate matter formation and freshwater eutrophication, on the other hand, incineration with energy recovery gives lower impacts. For fine particulate matter formation, this is a result of higher avoided impacts from incineration compared to avoided impacts from recycling and incineration of plastics in the systems for sorting and recycling of plastics. For freshwater eutrophication, this is due to impacts from the resources needed for recycling processes, such as electricity, while incineration avoids contributions to freshwater eutrophication when substituting Norwegian district heat generation.

Critical factors affecting the results include:

  • Sorting rates for each plastic type
  • The quality of the plastic and what it substitutes
  • The market for recycled plastics

Transport and energy use have low impacts on the results.

In the future, Plastretur is advised to collect more specific data from the sorting- and recycling facilities, which to various extent had to be modelled using generic data. More information on recycling rates per plastic type, the quality and market of recycled materials and what type of material that is substituted by these recycled materials would be beneficial. Furthermore, Plastretur is advised to select sorting- and recycling facilities that produce high quality recycled material that in turn can substitute virgin plastics.

This project has not included a comparative assessment of the different sorting systems (sorting at source compared with residual waste sorting facilities). In such a study the comparison must be done based on the amount of plastic waste generated in the households. As more data is available for the different systems, it is recommended to set up analyses with the aim of a direct comparison of the different systems to better understand the implications of choosing one system over the other. In such a study, it would be interesting to address under what circumstances that one of these systems becomes preferable to the other. This could be done by, for example, assessing how well consumers need to sort the household plastic waste for the sorted at source system to be environmentally preferable over a sorting facility system where plastics are disposed with the residual waste.