Søk

Artikler
08.02.2023

Norge er spesielt sammenlignet med mange andre europeiske land. Mengden tilgjengelig jordbruksareal er lav, befolkningstettheten er også lav, og avstandene er store. Fra Oslo til nordgrensen er det samme avstand som Oslo til Roma. Selvforsyning av animalsk mat er høy, men lav for grønnsaker er den lav (46 %) og for frukt og bær ekstremt lav (6 %). Forbruket av frukt og grønnsaker må også øke med mer enn 30 % for å nå det anbefalte minimum på fem porsjoner om dagen. Regjeringen har blitt enige om en satsing på innovasjon og vekst i grønnsaks- og fruktsektoren, med mål om å øke den norske andelen av markedet og møte etterspørselen med flest mulig norskproduserte varer.

I GreenRoad-prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd og koordinert av NIBIO, forskes det tverrfaglig for å identifisere nåværende status, muligheter, flaskehalser og mulige transformasjonsveier for frukt- og grønnsaksproduksjonssystemer mot økt og langsiktig økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft for hele sektoren.

NORSUS er ansvarlig for å evaluere den nåværende miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraften til hagebruksproduksjon med gulrot- og epleproduksjon som case. Alternativer for å forbedre bærekraften for disse produksjonssystemene vil bli identifisert og virkningene av økt produksjon vil også bli vurdert. Målet er at utvidelsen av produksjonen av norsk produksjon av frukt og grønnsaker skal være så bærekraftig som mulig.

Prosjektet involverer en rekke ulike disipliner (biologi, geografi, økonomi og sosiologi) som vil samarbeide i ulike arbeidspakker. Det er et sterkt engasjement fra næringslivet og nasjonale og internasjonale forskningspartnere. Partnere og interessenter vil være involvert gjennom hele prosjektet i fokusgrupper og andre former for deltakende forskning, og deres tilbakemeldinger vil bidra til å utvikle innovasjonsplattformer og veier mot GS35.

Artikler
06.02.2023

Sommeren 2023 er vi interessert i dyktige sommerstudenter som interesserer seg for bærekraft og livsløpsanalyser (LCA), og som kan jobbe inn i to pågående prosjekter:

•             EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som skal utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser. Uttak av nytt byggeråstoff øker stadig, samtidig som store mengder gravemasser fra byggeprosjekter fortsatt blir deponert. Dette er ikke i tråd med tankegangen bak en sirkulær økonomi. Du vil få erfaring i bruk av livsløpsmetodikk (LCA) til å undersøke klima-, areal-, og andre miljøpåvirkninger som oppstår ved ulike sirkulære håndteringsmåter av forurensede gravemasser sammenlignet med deponering.

• Sosiale aspekter er viktig i bærekraftsvurderinger. Dersom man skal finne en teknologiløsning på problemer med spøkelsesfiske, er det viktig at flere aspekter ved bærekraft er inkludert i vurderingen, slik at man unngår problemskifte (fra en type problem til et annet). I SFI’en Dsolve gjennomfører vi Social Life Cycle Assessment (S-LCA) i tillegg til environmental life cycle assessment (E-LCA). Du vil få som oppgave å teste Social Hotspot Database for fiskeredskapssystemer.

Vi ønsker studenter som er ferdig med 3. eller 4. år av studiet, og det er en fordel å kjenne til LCA-metodikk. Arbeidssted Fredrikstad/Oslo.

Vi legger til rette for oppstart tidlig i juni 2023, og ser for oss 4 ukers varighet, med mulighet for ferie innimellom.

Dersom dette ser interessant ut, send en epost til forskningssjef Kari-Anne Lyng kari-anne@norsus.no innen mandag 27. februar.

Artikler
02.02.2023

The GLAM project on Global Guidance for Life Cycle Impact Assessment is conducting a survey, that aims to identify the importance levels that citizens assign to various environmental impacts that are assessed by the GLAM methodology. Countries from the four income levels (high, high-middle, low-middle, and low) are chosen to provide a comprehensive and inclusive representation of the global population.   

The survey is now in the pilot phase, seeking a crowd funding campaign (about 19,000 USD) to source funding that will be used to distribute the main survey in Mozambique and Burkina Faso via interviews with the local population.

Please contact Marco Cinelli or Cecilia Askham if you are interested in contributing to this crowd funding campaign. 

Artikler
01.02.2023

Matsvinnet i mat- og serveringsbransjen ble redusert med 14 prosent fra 2015 til 2021. Det betyr at målet om 15 prosent reduksjon innen 2020 akkurat ikke ble nådd. Det kommer fram i matsvinnrapporten fra NORSUS og Matvett.

– Vi må jobbe raskere dersom vi skal klare målet i bransjeavtalen om halvering av matsvinnet innen 2030, slår forskningsleder Aina Stensgård i NORSUS fast i et intervju med NRK Nyheter.

Ifølge rapporten som NORSUS har utarbeidet sammen med Matvett, er det hos matindustrien i starten av verdikjeden og hos forbrukerne i slutten av verdikjeden at det største matsvinnet oppstår. Likevel påpeker rapporten at alle de ulike aktørene i verdikjeden har et ansvar for å kaste mindre mat, og at man må samarbeide mer på tvers i verdikjeden for å oppnå bedre resultater.  

Rapporten viser at matsvinnet i mat- og serveringsbransjen utgjør et årlig økonomisk tap på rundt åtte milliarder kroner og et klimaavtrykk på cirka 0,5 millioner tonn CO2.

Det er regjeringen som har ansvaret for å kartlegge matsvinnet hos forbrukerne, men NORSUS-rapporten peker på andre tiltak myndighetene kan gjøre.

– De må tilpasse rammeverket på en måte som bidrar til at det kastes mindre mat. For eksempel kan ikke cruisebåter i dag gi bort overskuddsmat til matsentraler. Og matkasteloven som de nå setter ned et utvalg for å jobbe med, får vi forhåpentligvis på plass i løpet av 2024, sier Stensgård til NRK.

Mengden mat som kastes, varierer ut fra blant annet alder og antall personer i husholdningene. Det har lenge vært kjent at etterkrigsgenerasjonen kaster mindre enn de yngre generasjonene, men den nye rapporten slår fast at single husholdninger kaster mest av alle.

– Denne typen husholdninger blir det stadig flere av, og sånn sett gir rapporten et signal til matbransjen om at de har en jobb å gjøre når det gjelder porsjonsstørrelser, sier Stensgård.

Se intervjuet her

Basert på funn i rapporten gir forskningslederens følgende råd for å kaste mindre mat:

  • Planlegg innkjøpene dine
  • Skriv og følg handlelista
  • Husk at det går an å gå tom for noe. Da spiser du noe av det andre du har
  • Ta vare på restene og innfør en ukentlig restematdag
Publikasjon
31.01.2023

NORSUS har undersøkt litteraturen om PHA og vurdert mikroplastproblematikken knyttet til bruken av det som erstatning for konvensjonell plast for mulchfilm, geotekstiler, gjødsel med kontrollfrigjøring og dolly-tau. Denne rapporten oppsummerer funnene basert på litteraturen og en grov MFA utført for disse produktene.

Publikasjon
24.01.2023

This literature review analyses the use of multi-criteria assessment (MCA) in food-based systems in order to assess sustainability. MCA is an umbrella term for methods and tools that can be used when different
indicators/criteria need to be incorporated in an analysis. Scoring and weighting can be used in MCAs to compare indicators with different units of measurement (Dean, 2022).

12 articles are reviewed, and they show different approaches to the MCA methodology. The studies use MCA to meet political goals/regulations, increasing resilience of farming systems, and/or for methodological development. The indicators assessed and the use of weighting differ between the studies. Furthermore, the methodological choices of an MCA and the use of software tools is assessed.

To conclude, there are several different ways of applying MCA in a study, and the methodology shows great flexibility in order to be fitted to the subject of study and the involved stakeholders. The weakness of MCA is that the methodology can be viewed as arbitrary, especially when applying weighting. Therefore, it is important to be transparent with regards to the methodolog

Artikler
18.01.2023

Ved å samarbeide, øke kunnskapen og følge opp kontrakter mener NORSUS at mange norske kommuner har et stort potensial i å forbedre måten de samler inn avfall fra husholdninger.

I tre år har NORSUS ledet prosjektet Innovativ avfallslogistikk som har sett på hvordan innsamling av avfall i norske kommuner kan bli mer kostnadseffektivt og miljøvennlig.

Prosjektet har dokumentert at avfallsinnsamling gjøres på svært ulike måter. Dette er noen av faktorene som påvirker avfallshåndteringen:

  • Organisasjonsform
  • Samarbeid eller ikke samarbeid med andre kommuner
  • Konkurranseutsettelse
  • Type innsamlingssystem (poser, beholdere, nedgravde løsninger og sorteringsanlegg)
  • Biler og drivstoff

Dagens varierende organisering fra kommune til kommune kan virke begrensende for kompetanseutvikling og innovasjon i hvordan man håndterer avfall. Ved å være bevisste på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, og på tvers av privat og offentlig sektor, kan man redusere slike barrierer.

Ved å bruke modellene som er utviklet i prosjektet, får aktørene kunnskap om hvordan avfallshåndteringen kan forbedres når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og hvordan de kan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling.

Innsiktene fra Innovativ avfallslogistikk-prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper. Å bruke verktøyene bidrar til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og kan dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling.

Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Last ned hele publikasjonen her


Prosjektpartnerne:

Kari-Anne Lyng, NORSUS

Bente Flygansvær, Handelshøyskolen BI

John Baxter, NORSUS

Kjersti Prestrud, NORSUS

Eirill Bø, Handelshøyskolen BI

Markus Bugge, NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Publikasjon
10.01.2023

Carbon capture and storage (CCS) is a way of reducing greenhouse gas emissions by capturing and subsequently storing carbon dioxide (CO2). CCU (carbon capture and utilization), on the other hand, represents a way of recycling the carbon in the captured CO2 by converting it to fuels or other products. The acronym CCUS describes systems including both utilization and storage of captured CO2.

This report gives an overview of the three potential CO2 emissions sources to be captured: direct air capture, geothermal power generation and industrial point sources with regard to their potential of being considered fossil or non-fossil CO2. Furthermore, the main pathways for utilising captured CO2 are presented.

CCU systems connect two (or more) product systems; the first being the source of the CO2 and the second being the CO2-based production system which uses CO2 as feedstock. Hence, CCU systems represent multifunctional systems due to the double role of CO2, representing both emission and feedstock. The report presents Life Cycle Assessment (LCA) methodology in general with a deeper focus on how to solve multifunctionality. The recommendation is to apply system expansion without substitution and compare the CCU system with a reference system. It is crucial to establish relevant system boundaries for the compared systems to ensure that all systems provide the same functions to society.

A practical LCA guideline for CCU value chains is finally presented in Appendix 1.

Artikler
04.01.2023

Lena Cappelen Endresen i Norges Forskningsråd har skrevet en artikkel til forskning.no som introduserer en informativ og spennende podcast om sirkulærøkonomi og livsløpsanalyser.

I begge uttaler bl.a. vår seniorforsker Cecilia Askham seg.

Vi anbefaler både artikkelen og podcasten!

Artikler
04.01.2023

Hafslund Oslo Celsio er i gang med å bygge infrastruktur for områdekjøling, og en viktig del av arbeidet er å ha oversikt over miljøbelastningen for de ulike anleggene. NORSUS og Norsk Energi har utviklet en miljødeklarasjon for områdekjøling som tar for seg hele livsløpet til produktet.


Områdekjøling, også kalt fjernkjøling, er basert på fornybare energiressurser og bidrar til redusert behov for elektrisitet. Ved å satse på områdekjøling trenger ikke lenger hvert bygg ha sin egen kjøleproduksjon, og slike anlegg er derfor en viktig del av klimaløsningen.

Kort fortalt fungerer områdekjøling slik at vannet kjøles ned ved hjelp av kjølemaskiner og overskuddsvarme fra anlegget utnyttes til oppvarming når det er mulig.

Hafslund Oslo Celsio tilbyr både fjernvarme og områdekjøling i Oslo kommune. Nå står områdene Økern og Ulven for tur, og Hafslund Oslo Celsio har fått utarbeidet en miljødeklarasjon (EPD, Environmental Product Declaration).

En EPD er et dokument som oppsummerer den totale miljøbelastningen til et produkt.

EPD-en til Hafslund Oslo Celsio er utarbeidet av NORSUS i samarbeid med Energi Norge. Energi Norge har bidratt med data om infrastrukturen som brukes til distribusjon av kjølende vann, mens NORSUS har beregnet miljøbelastningen og utarbeidet selve EPD-en.

I miljødeklarasjoner relateres miljøbelastningen til en funksjonell enhet. I denne EPD-en er den funksjonelle enheten 1 kWh kjøling levert til kundene. Den beregnede miljøbelastningen inkluderer fremstilling og transport av råvarer som brukes i infrastrukturen, og fremstilling og transport av energibærere som brukes til å kjøle ned vannet. Infrastrukturen inkluderer både anlegget der vannet kjøles ned og rørnett som distribuerer det nedkjølte vannet til kundene. Det er nettopp infrastrukturen som er det viktigste for miljøbelastningen til fjernkjølingen.

I EPD-er deler man gjerne livsløpet til et produkt inn i moduler. I denne EPD-en er livsløpet inndelt i en oppstrømsmodul, en kjernemodul og en nedstrømsmodul.

  • Oppstrømsmodulen inkluderer produksjon og distribusjon av elektrisitet brukt til nedkjøling av vannet.
  • Kjernemodulen inkluderer produksjon av infrastruktur til energisentralen hvor nedkjølingen av vannet skjer. Dette omfatter også infrastruktur for dumping av varme, som i sin tur går til fjernvarme.
  • Nedstrømsmodulen inkluderer infrastruktur i form av rørnett for distribusjon av kaldt vann samt varmevekslere og tilhørende utstyr hos kunde.

Analysen inkluderer også årlig vedlikehold og avfallshåndtering av infrastrukturen.

For fjernkjøling er det infrastrukturen som er den viktigste bidragsyteren til både klimagassutslipp og andre miljøbelastningskategorier. Spesifikt er det stål som brukes i både energisentral, kundesentral og distribusjonsnettverk, som er den viktigste innsatsfaktoren.

Grovt sagt, kan man si at kjernemodulen står for omtrent 50 prosent av den totale belastningen knyttet til å levere 1 kWh til kunder, mens oppstrøms- og nedstrømsmodulen påvirker totalen ulikt avhengig av hvilken miljøpåvirkningskategori man ser på.