På oppdrag fra Elvia har NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, utviklet en metodikk for og gjennomført en klimagassberegning av et regionalnett, og i tillegg utviklet et verktøy for etablering av klimagassbudsjetter for regionalnettsprosjekter. Målet med prosjektet var å etablere grunnlaget som gjør Elvia i stand til å kunne vedta beslutninger basert på klimagassutslipp fra sine utbyggingsprosjekter.
Bygging av en ny transformatorstasjon og regionalnett i Våler ble benyttet som pilotprosjekt. Gjennom datainnsamling fra Elvia, samt kunnskap og metode NORSUS har fra miljøvurdering av kraftnett, ble det utviklet en LCA-modell av Våler-prosjektet. Denne modellen inkludere hele livsløpet til kraftnettet – fra uttak av råmaterialer, produksjon av komponenter, transport, montering, drift med vedlikehold, utskiftninger, energibruk og nettap, tap av SF6, til livsløpets slutt med demontering og avfallshåndtering. På bakgrunn av dette ble de fossile klimagassutslippene for prosjektet beregnet.

Denne klimagassrapporteringen har blitt beregnet i henhold til GHG Protocol Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard for driftsåret 2022 og inkluderer operasjoner som er under Borregaards kontroll. Det vil si at aktivitet i Norge, Storbritannia, USA, Østerrike og Tyskland er inkludert i beregningene.

Denne rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) på vegne av Matvett.
Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn og er ansvarlig for rapporteringen i henhold til bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn på vegne av NHO Mat og Drikke, DLF, DMF, NHO Reiseliv og Virke som er deres eiere. Følgende verdikjedeledd er inkludert: Matindustri (eks. sjømatindustrien), grossist, dagligvarehandel, serveringsbransje i tillegg til kvalitativ kartlegging av holdning og adferd hos forbruker.

Jonas er masterstudent ved NMBU på studiet Fornybar energi. Han har nå internship hos Norsus, hvor han jobber på forskningsprosjekter innenfor matsvinn.

Jonas studerer ved NMBU, hvor han tidligere har tatt bachelorgrad i både fornybar energi og økonomi og administrasjon. Han skal til våren 2024 skrive masteroppgave om innsamlingsløsninger for farlig avfall, og hvordan det påvirker innsamlingsgrad, klima og risiko. Igjennom studieløpet har han vektlagt emner som gir kompetanse innenfor avfallsteknologier, LCA-metodikk og fornybare energisystemer. Ved siden av studiet jobber han i Samfunnet i Ås sin klimaregnskapskomite, og har gjennomført LCA-oppdrag for private aktører.

Lina er kjemisk ingeniør (MEng) og industriell økolog (MSc). Med studier i Hellas, Frankrike, Østerrike og Sverige, hadde hun sjansen til å samhandle med mennesker fra ulike disipliner om en rekke emner med fokus på miljøteknologi og bredere bærekraftsaspekter ved å bruke en systemtenkning. Avhandlingen hennes om industriell økologi handlet om matsvinn og klimatiske konsekvenser av matforbruk i Sverige.

Hun har yrkeserfaring innen farmasøytisk industri (klinisk forskning) og prosjektledelse av EU-finansierte prosjekter, hvor hun var ansvarlig for å gjennomføre komplekse prosjekter hovedsakelig innen helsesektoren.

Lina begynte å jobbe som forsker ved Norsus i august 2023 og er involvert i matsvinn- og prosessprosjekter. Hun er sterkt interessert i bærekraftig KI-applikasjoner, Biomimicry som en kilde til inspirasjon og Planetary Boundaries som et konseptrammeverk for bærekraft.

Fire av våre forskere deltok på Arendalsuka som gikk av stabelen 14. til 18. august 2023. Vi har spurt dem hva de sitter igjen med etter en innholdsrik uke med mange gode presentasjoner og faglige diskusjoner.

«Det var gledelig å høre at deltagerne i panelet «Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!» mente at det var viktig med bred folkelig deltagelse forsknings- og innovasjonsprosjekter knyttet til samfunnsoppdraget om sirkulærøkonomi som er under utarbeidelse.» sier direktør Ellen-Marie Forsberg. «Klima og miljøminister Barth Eide uttrykte at det var ikke mindre enn ‘mission absoloutely necessary’! Det ble også påpekt at en omstilling av samfunnet i mer sirkulær retning krever endringer i tankesett også knyttet til akademiske indikatorer og praksiser.» Se panelet i opptak her: https://www.youtube.com/watch?v=Saun-dHvha4

Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen trekker frem at det var mange gode diskusjoner om sirkulærøkonomi i Håpets Katedral, der han organiserte et panel som diskuterte virkemidler. «Det var fokus på effektive virkemidler i grensesnittet mellom klima-, energi- og avfallspolitikken. Det er viktig å se miljø-og ressursforhold gjennom hele livsløpet. Sammenlikning av belegningsstein med innslag av flyveaske med «jomfruelig betong» var en god illustrasjon på hvordan LCA kan benyttes.» Se panelet i opptak her: https://www.youtube.com/watch?v=Gu2ScHkojjY.

Forsker Aina Stensgård holdt en presentasjon om hvordan og hvorfor matsvinn oppstår i forbrukerleddet, og sier «Det var kult å høre hvordan dagligvarehandelen selv, representert ved Oda, utfordret myndighetene til å stille strengere krav til matbransjen for å få bukt med forbrukersvinnet. Det var også spennende å høre paneldeltakerne diskutere muligheten om å forby mersalg, sånn som 3 for 2-tilbud, som kan være et mulig tiltak for å redusere matsvinnet, men samtidig kan føre til økte matpriser. Dette tar jeg med meg videre inn i matsvinnutvalget, der NORSUS er med på å utvikle en virkemiddelpakke, inkludert en matkastelov, for å halvere matsvinnet gjennom hele verdikjeden.»

Forskningssjef Kari-Anne Lyng synes sesjonen om Håp i Håpets Katedral var annerledes enn de andre sesjonene hun deltok på, og at den ga nye perspektiver. «Når vi skal løse klima- og bærekraftsutfordringer hjelper det ikke å bare håpe, vi må sette oss mål og handle også», sier hun.

Takk til NCCE,  Håpets katedral og Fremtiden i våre hender for samarbeid om arrangementer.

RFF Arktis har tildelt Forregion-midler til SoBOS, et forskningsprosjekt med Grayn og NORSUS, som setter sosial livssyklusanalyse (S-LCA) i fokus i utvikling av et digitalt system for bærekraftsregnskap.

Sosial bærekraft handler om å identifisere og håndtere påvirkningene, både positive og negative, som en bedrift har på mennesker – inkludert ansatte, lokalsamfunn og leverandørkjeder. Faktorer som fremmer ansattes velferd, tiltrekker og beholder talent, bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling, sikrer etiske leverandørkjeder, reduserer risiko, og bygger forbrukertillit vil ha økende betydning i årene som kommer. Ved å integrere sosial bærekraft i sine praksiser allerede nå kan bedrifter skape positive ringvirkninger og fremme bærekraftig vekst.

Den økende interessen for sosial bærekraft, både nasjonalt og internasjonalt, samt mangel på lettforståelige digitale løsninger for systematisering og kvantifisering av S-LCA har dannet grunnlaget for SoBOS. Prosjektpartner, Grayn, utvikler allerede digitale løsninger for innsamling, systematisering, og analysering av bærekraftsdata. Selskapet opererer i B2B-markedet, og ønsker å gjøre det enklere for virksomheter å nå sine bærekraftsmål. Dette gjøres blant annet ved bruk av enkle og tidsbesparende løsninger som synliggjør effekt av implementerte tiltak, og inkluderer automatisk datafangst, maskinlæring, bruk av digitale tvillinger, og big data.

Stina Skånhoff er en av günderne i Grayn og CTO i selskapet. Om prosjektet sier hun: 
«Grayn jobber for å synliggjøre koblingen mellom bærekraft, lønnsomhet og bedrifters påvirkning på miljø og samfunn. Vi ser at det er et stort behov for brukervennlige og konkrete verktøy for transparent og sporbar bærekraftsdata. Prosjektet med NORSUS gir oss mulighet til å utvide dagens system med indikatorer for sosial bærekraft for å tallfeste hvilke positive ringvirkninger en bedrift skaper internt blant egne ansatte, og eksternt for eksempel i lokalsamfunn og leverandørkjede».

Prosjektleder hos NORSUS, Clara Valente, har lenge jobbet med utvikling av LCA-metodologi for sosioøkonomiske aspekter. I SoBOS har hun, sammen med seniorforsker Mehrdad Ghorbani Mooselu, ansvaret for å definere indikatorer og rammeverk som vil brukes til å måle sosial bærekraft i Grayns plattform.

Clara forteller at «LCA er et verktøy som tradisjonelt har blitt brukt til å evaluere miljøpåvirkninger, men S-LCA utvider denne tilnærmingen ved å inkludere vurderinger av sosiale forhold og påvirkninger. Metoden tar også hensyn til hele verdikjeden, fra råvareuttak og produksjon til distribusjon, bruk og avhending. Det kan være svært nyttig for bedrifter, beslutningstakere og interessenter i å få innsikt i de sosiale konsekvensene av deres handlinger og bidra til mere bærekraftige og ansvarlige beslutninger». Viktige aspekter som trekkes frem er likestilling, mangfold, og menneskerettigheter. 

Prosjektet inkluderer prosjektpartnere fra hele landet og vil ferdigstilles innen første kvartal i 2024. Målet er å bruke kunnskap fra forprosjektet til å utarbeide et hovedprosjekt som vil gi enda større ringvirkninger og positive effekter hos prosjektpartnerne.

Vi i NORSUS fortsetter å ha høy suksessrate i utformingen av nye forskningsprosjekter.

I midten av juni offentliggjorde Forskningsrådet hvilke søknader levert i februar som kom igjennom nåløyet og vil få tildeling. NORSUS er involvert i mange av dem.

Prosjektet Circulizer skal ledes av NORSUS og har fått tildelt 12,1 millioner kroner fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Prosjektet skal utvikle verdifull kunnskap om bruk av marine avfallsressurser til biogassproduksjon, og hvordan dette påvirker gjødselkvalitet og miljøpåvirkning når biorest skal brukes som biogjødsel.

I tillegg skal NORSUS delta i en rekke andre prosjekter som har fått tildeling fra Forskningsrådet:

• LUBRIBOT skal ledes av Matematisk institutt ved UiO og utvikle myke roboter.
• SEA-CYCLE skal ledes av NMBU og bidra til bedre ressursutnyttelse av avfall fra havbruksnæringen.
• Bread Rescuers skal ledes av Nofima og bidra til at det kastes mindre brød.
• EFREE-GREEN skal ledes av NIBIO og handle om høyteknologisk tomatproduksjon.

12. – 15. juni 2023 gikk den 27-ende CIRED-konferansen av stabelen – denne gangen i Roma. CIRED er den ledende konferansen for distribusjon av elektrisitet. Her møtes nettselskaper (DSOer), leverandører, forskere og andre aktører for å presentere og diskutere viktige temaer for bransjen.

I år var det et spesielt stort fokus på nettselskapenes og bransjens rolle i overgangen til det grønne skiftet – som krever en overgang til fornybar energi, en storstilt utbygging av kraftnettet og en omstilling i hvordan nettselskapene opererer. I år deltok NORSUS med to konferanseartikler.

Irmeline de Sadeleer deltok i en rundebordskonferanse med sitt bidrag «Environmental impacts from power distribution» hvor hun presenterte resultater fra ulike LCA-analyser for nettkomponenter og kraftnett. Hun påpekte spesielt at bransjen bør ha et fokus på å redusere nettap samt anskaffe lavkarbonmaterialer med lang levetid. Dette skapte stor interesse blant deltakerne.

Regina Skattenborg presenterte paperet “What Should DSOs Focus On For Reducing The Impacts On Climate Change When Developing And Operating Electricity Networks? A Case Study Of The Power Distribution Network In A Rural Area In Central Norway”. Paperet er utviklet gjennom det pågående IPN-prosjektet BmB (Bære kraft med bærekraft). Bidragene skilte seg ut på konferansen ved at de var de eneste som adresserte miljøkonsekvensene av utbygging og drifting av kraftnett på en helhetlig måte gjennom å gjennomføre en LCA av et helt kraftnett. Vi ser viktigheten av dette for å være i stand til å ta kunnskapsbaserte grep for å redusere miljøpåvirkningen til nettet.

Fabiana Frota de Albuquerque Landi ble født i São Paulo, Brazil i 1984. Hun studerte Architecture og Urban Planning på Mackenzie University i 2006. Fra 2007 til 2015, jobbet hun som arkitekt med spesifikt fokus på å analysere og koordinere prosjekter i skolesektoren (2009-2015). Fra 2011 til 2013 tok hun en spesialisering ved Getulio Vargas Foundation, og i 2018 tok hun en mastergrad i Energy Efficient Built Environment i Sverige. I 2018 fikk hun stipend fra CIRIAF inter-university research center og begynte på sin doktorgrad i Energy and Sustainable Development ved University of Perugia i Italia. Gjennom studiene samarbeidet hun med flere private bedrifter. Fabiana har publisert og fagfellevurdert artikler og bokkapitler i internasjonale tidsskrifter og fagbøker. I 2022 leverte hun sin doktorgradsoppgave med tittelen «Life cycle assessment as a holistic path driving human-centered carbon neutrality» og jobbet som post.doc ved EAP LAB, der hun fokuserte på miljøvurderinger knyttet til ulike temaer. Fabiana startet på NORSUS som seniorforsker i 2023.