Søk

Publikasjon
01.03.2021

This report is a part of the DGRADE project, funded by the Norwegian Research Council and Handelens Miljøfond. It presents the status of ongoing development of the LCA methodology with respect to plastic littering issues and how plastic products can be eco-designed for the avoidance of littering.

This report first summarises knowledge regarding littering, the reasons for it and its consequences. Thereafter, the inclusion of littering within the current LCA methodology and on-going work is described. Finally, a summarised literature review and synopses of research into the littered environment is presented, laying the foundation of eco-design tips for singe use plastic products for the avoidance of littering. The literature review comprises issues such as the amount, composition and location of the litter; research on the litterer, including social, demographic and behavioural factors; and research concerning littered items with reference such as size, form or design, which might influence littering. The literature review forms the basis for identifying independent considerations with respect to the littering potential of a specific item or product group.

The report concludes with suggestions, pointers and advice concerning eco-design, as a contribution to the work on the reduction of littering of single use plastic articles. These suggestions do not apply solely to single use articles and can be relevant in the case of many other product types.

Publikasjon
22.02.2021

This report summaries three different activities performed during the SirkuærPlast project. Life cycle costing (LCC) in SirkulærPlast
This section outlines the application of life cycle costing (LCC) principles. A general background to LCC is followed by a summary of how LCC is applicable in the SirkulærPlast context, followed by a summary of the outcomes within the project. Potential broader effects of the project, Scaling
The project as a whole has realised a reduction in demand for virgin plastic for some product applications. This part of the report assesses the potential effects of the project were the outcomes applied at a broader regional or national scale. If the gains achieved in the SirkulærPlast project were
applied to all plastic product producers in Norway, then this could achieve a 3-5% reduction in plastic use nationwide.


A 3% nationwide reduction corresponds to around 10 000 tonnes of plastic and hence 30 000 tonnes CO2-equivalents, also 800 TJ of energy. Norway’s total CO2 emissions for all activities are around 50 million tonnes per annum and the total energy consumption is around 328 TWh or 1.2×1018 J.
This means that the project outcomes afford the possibility of reducing Norwegian national CO2 emissions by around 0.6% and total energy consumption by around 0.07%.


REACH Assessment
In order to be able to assess the toxic effects in an LCA perspective, the input data needs to include information about the raw materials and chemical compositions of the relevant additives. This was not possible to obtain due to confidentiality and competition aspects associated with additives for plastics, as well as reluctance to disclose potential environmental hazards, which limits access to this kind of information. However, under REACH all additive suppliers are required to provide a safety data sheet that provides the users with information about potential hazards and remediation measures. These datasheets were used to obtain information about hazard labelling (relevant for REACH) and safety
precautions advised for each of the additives assessed.

Artikler
17.02.2021

16. februar forsvarte Gaylord Kabongo Booto sin doktorgradsavhandling «Using life cycle thinking approach to support environmental sustainability in big linear infrastructure projects” ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.  

Doktorgradsavhandlingen benytter livssyklustilnærming for miljøoptimalisering i store infrastrukturprosjekter. Modellen som er utviklet kan brukes i tidlig designfase for eksempel for veikonstruksjoner. Arbeidet er finansiert gjennom Statens vegvesens prosjekt Ferjefri E39 innenfor delområdet klima og miljø. Som følge av koronasituasjonen, ble avhandlingen forsvart digitalt.  

Gaylord holdt en utmerket presentasjon etterfulgt av en interessant diskusjon mellom ham og opponentene.  

Professor Rolf André Bohne, Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for bygg- og miljøteknikk, har vært hovedveileder for doktorgradsarbeidet, mens Professor Helge Brattebø, Institutt for energi og prosessteknikk, og Professor Tore Haavaldsen, Institutt for bygg- og miljøteknikk, har vært biveiledere

Følgende opponenter var utnevnt: 

  1. Professor Arpad Horvath, University of California, Berkeley, USA 
  1. Førsteamanuensis Florian Gschösser, Leopold-Franzens University, Innsbruck, Østerrike 

Førsteamanuensis Albert Lau, Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU, var utnevnt til administrator for komiteen og professor Inge Hoff ved samme institutt var medadministrator. 

Vi gir våre stolte gratulasjoner til Gaylord – Dr. Booto! 

Publikasjon
15.02.2021

SirkulærPlast-prosjektet har mål om å bidra til at plast fra Østfold kan brukes som råstoff for lokal produksjon av plastprodukter, og oppnå høyere grad av sirkulær økonomi til nytte både for interkommunale avfallsselskaper og plastprodusenter i regionen. Prosjektet skal også indikere hensiktsmessig design av anlegg med hensyn på sirkulær økonomi for håndteringen av plast brukt som nye råvarer i regionen. Denne studien bruker livsløpsvurderingsmetodikk (LCA) for å analysere miljøeffektene tilknyttet bruk av resirkulert plast fra henholdsvis husholdninger, industri og fiskerinæring i utvalgte plastprodukter som består av HDPE og PP. I tillegg er det vurdert et plastprodukt som bruker resirkulerte glasfiberforsterket plast fra jernbane isolatorer.

Produksjon av regranulat fra plastavfall blir sammenlignet med et referansesystem med produksjon av granulat fra jomfruelig plast. Siden bruk av resirkulert plast utgjør en multifunksjon (produksjon av granulat og håndtering av plastavfall), er det viktig at referansesystemet også tilfredsstiller begge disse funksjonene. I tillegg vil begge systemene generere energi fra energigjenvinning av plast (svinn i sorterings- og gjenvinningsprosessene og avfallshåndtering i referansescenariet). Funksjonell enhet må ta hensyn til alle disse funksjonen og er derfor definert som følger: Produksjon av 1 kg granulat, håndtering av X kg plastavfall, og produksjon av Y MJ energi. På grunn av ulik brennverdi og ulikt svinn i verdikjedene for de analyserte plasttyper og verdikjeder, vil X og Y være forskjellige i hver case, og er spesifikt beregnet for de 3 case-produktene.

Resultatene viser at bruk av gjenvunnet plast som erstatning for jomfruelig plastproduksjon kommer best ut for miljøpåvirkningskategoriene klimapåvirkning, forsuring, fotokjemisk ozondannelse, uttømming av fossile abiotiske ressurser og vannfotavtrykk. For miljøpåvirkningskategoriene stratosfærisk ozonnedbryting, overgjødsling, uttømming av mineralske abiotiske ressurser og PM 2,5 og PM > 10, kommer jomfruelig plastproduksjon best ut.

For miljøpåvirkningskategorien klimapåvirkning viser resultatene følgende:

  • En kombinasjon av tiltak som øker mengde gjenvinnbar plast (mindre svinn, økt design for gjenvinning, økt etterspørsel av ulike typer plast) og som øker andel gjenvunnet plast i granulatet vil bidra til forbedret klimaprofil for regranulat. Desto større andel gjenvunnet plast i granulatet, desto bedre klimaprofil vil regranulatet få.
  • Tap av material (svinn) i sorteringsprosessen har en vesentlig innvirkning på (vugge til port) klimaprofilen til regranulat, men det endrer ikke netto klimagevinst mellom systemene for materialgjenvinning og jomfruelig plastproduksjon. Årsaken til dette er at økt svinn krever økt mengde plastavfall inn i begge systemene (for å oppnå funksjonell enhet), og for begge systemene vil denne økte mengden bli sendt til energigjenvinning. Det betyr at begge systemene får økt potensiell klimapåvirkning, og således dårligere resultat. Men som følge av at økningen er lik i begge systemer, blir netto forskjell mellom dem uendret. Økt svinn-andel vil dermed ha stor påvirkning på potensiell klimapåvirkning for selve gjenvinningsverdikjeden (i form av økte transport, sorterings- og energigjenvinningsbelastninger), men endrer ikke netto klimagevinst mellom systemene for materialgjenvinning og jomfruelig plastproduksjon.
  • Studien viser at et høyt svinn gjennom verdikjeden kan medføre at produksjon av regranulat gir høyere klimapåvirkning enn jomfruelig plast isolert sett (vugge til port). Dette får frem viktigheten av å analysere en funksjonell enhet som inkluderer de samme funksjoner for de sammenlignende systemer, og at det er for snevert å kun inkludere én funksjon (produksjon av granulatet) i systemer som omhandler multifunksjonalitet (her: produksjon av granulat og avfallsbehandling av plast).

Denne rapporten åpen. Østfoldforskning har også laget en lukket intern rapport som inneholder alle forutsetninger og data i modellen, som skal ikke offentliggjøres (AR.01.20).

Artikler
01.02.2021

NORSUS’ forskningssjef Hanne Lerche Raadal tiltrådte 1.1.2021 som Førsteamanuensis II ved NMBU, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA). Hun skal undervise i fagene FORN220 (Livsløpsvurderinger – miljøeffekter av energi- og avfallssystemer) og FORN350 (Ressurser i kretsløp – bærekraftig forvaltning av avfallsressurser), samt bistå med veiledning av mastergradsoppgaver.

Gjennom denne ansettelsen, vil NORSUS nå ha 2 ansatte med deltidsstillinger på NMBU (MINA) da Ole Jørgen Hanssen fortsetter sitt engasjement som Professor II ved fakultetet. Han har vært ansatt på NMBU siden 2010, og har vært sentral i oppbyggingen av fagene på NMBU som omhandler livsløpsvurderinger (LCA) og bærekraftig forvaltning av avfallsressurser, som han også har undervist i frem til nå. Han fortsetter nå sitt arbeid ved fakultet med hovedfokus på veiledning av mastergradsoppgaver. Utover dette, har flere av NORSUS’ forskere over lengre tid vært engasjert som gjesteforelesere ved NMBU, både ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) og Fakultet for biovitenskap (BIOVIT, noe de vil fortsette med. Dette gjelder Aina Elstad Stensgård, Ellen Soldal, Kari-Anne Lyng, Lars Tellnes, Simon Saxegård, Hanne Lerche Raadal og Erik Svanes. Dessuten har våre forskere Andreas Brekke, Cecilia Askham og Hanne Lerche Raadal bidratt som sensorer i ulike fag og masteroppgaver.

NORSUS ser på samarbeidet med NMBU som svært verdifullt da det bidrar til å knytte fagmiljøene sterkere sammen. Dette styrker mulighetene både for rekruttering av gode kandidater i forskerstillinger hos NORSUS og for ytterligere økt samarbeid i utvikling av nye forskningsprosjekter.

Publikasjon
01.02.2021

Juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. Tallene og utviklingstrendene for matbransjen er dokumentert i denne rapporten.

Prosjekt
01.02.2021

Ny generasjon småposer basert på
bærekraftige råvarer. Småposer for frukt/grønnsaker og bakervarer solgt i løsvekt til norsk dagligvarehandel er i dag basert på fossil PE.
Ideen er å undersøke hvilke råvarealternativer som er mest bærekraftig, der målet er å sikre at overgang fra fossil PE faktisk blir mer bærekraftig.
Gjennom forprosjektet vil vi definere kunnskapsstatus omkring bærekraftsprofilen til de aktuelle råvarealternativene
for småposer, hvilke miljøindikatorer som er mest relevant i en slik bærekraftsvurdering, eventuelle kunnskapshull i
eksisterende litteratur samt utvikle gode forskningsutfordringer for et videreførende prosjekt.

Artikler
29.01.2021

NORSUS leser med interesse saken om hundeposer hos NRK, og deler bekymringen til Thor Kamfjord om at forbrukeren villedes av hundeposer som markedsføres som miljøvennlige.

NORSUS har tidligere satt fokus på nedbrytbarplast som en miljøskadelig blindvei i en artikkel i Aftenposten Viten der vi presiserer at både funksjon og helhetlig perspektiv er helt sentralt for en miljømessig rangering av ulike plastmaterialer. Dette kan gjøres ved bruk av livsløpsmetodikk (LCA; Life Cycle Assessment) og må da inkludere fremstilling av råvarene, enten de er biobaserte eller fossile, all transport, foredling og produksjon, samt bruk og avfallshåndtering/resirkulering etter at plasten har oppfylt sin funksjon

Resirkulert plast er sannsynligvis den beste miljøløsning, som Kamfjord sier. Bruk av resirkulert plast er et godt miljøvalg fordi slik plast gir nytteverdi minst to ganger før den forbrennes sammen med restavfall. Og hundeposen skal i restavfallet, både av helse- og miljømessige årsaker, noe som ble poengtert i NRK-saken

Prosjekt
26.01.2021

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

Artikler
21.01.2021

Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025. Endringen i direktivet omfatter også ambisiøse mål for tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall. I den sammenheng er også tekstiler relevante. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet legger til grunn at det vil skje, og at Norge derfor må oppfylle de relevante kravene. Å ha oppdatert informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering. Hva som skjer med klær og tekstiler som ikke blir solgt er også av interesse.

På bakgrunn av dette har PlanMiljø og NORSUS på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen som er gjennomført skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.

Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø (DK)), med Steffen Trzepacz som prosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra NORSUS.

Studien er blitt gjennomført med bruk av tilgjengelige data for import, eksport og produksjon av nye tekstiler, eksport av brukte tekstiler, og andeler av tekstiler i blandet husholdningsavfall, supplert med innsamling av primærdata og informasjon. Det ble også samlet inn data gjennom spørreundersøkelser som ble sendt ut til innsamlere av brukte tekstiler, kommunale avfallsselskaper, klesforhandlere og internasjonale grossister og gjenvinnere av tekstiler.

Kartleggingen viser:

  • Stabilt forbruk av nye tekstiler: Det norske forbruket av klær og hjemmetekstiler har ligget stabilt på rundt 80.000 tonn (15 kg per person) det siste tiåret, og en økende andel av dette anskaffes gjennom nettkjøp.
  • Separat innsamling av brukte tekstiler er økende: Innsamlingen av brukte tekstiler fra private husholdninger har økt med mer enn 50 % mellom 2011 og 2018.
  • Mesteparten av de innsamlede brukte tekstilene blir eksportert for sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land97 % av de brukte tekstilene som ble samlet inn i Norge ble eksportert for detaljert sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land.
  • Tekstiler som ikke blir solgt resirkuleres i noen grad: Norske forhandlere sitter igjen med minst 700 tonn årlig, og potensielt mye mer, av klær og tekstiler som ikke blir solgt og som dermed må avhendes. 45 % av detaljistene oppgir at de donerer minst noe av dette til veldedige organisasjoner for gjenbruk.
  • Mer enn halvparten av de brukte tekstilene ender opp i restavfallet: Til tross for en økning på 50 % i innsamlingen av brukte tekstiler siden 2010, antas minst halvparten av tekstilene som forbrukes av norske husholdninger å ende i restavfallet og dermed gå til forbrenning.
  • De globale gjenbruks- og resirkuleringsmarkedene er mettede: Markedet for ikke-gjenbrukbare tekstiler og gjenbrukbare tekstiler av lavere kvalitet viser allerede tegn til metning. Dette er drevet av en økende tilbudsside, mens etterspørselen er stabil.

Rapporten tar også for seg barrierer for tekstil-til-tekstil-gjenvinning, hva som skal til for å oppnå økt grad av sirkulær økonomi og redusert forbruk av nye tekstiler samt hvordan man kan redusere risikoen for mikrofiberforurensning. I tillegg pekes det på at det er et arbeid å gjøre med å forbedre datainnsamling knyttet til gjenbruk og gjenvinning for brukte tekstiler og tekstilavfall.

Se også NRK TV Sløsesjokket, episode 2: https://tv.nrk.no/…/sloese…/sesong/1/episode/2/avspiller