Søk

Artikler
16.04.2024

I forstudien Pyrolyse versus avfallsforbrenning – med karbonfangst og lagring har våre seniorforskere Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl sammenliknet klimapåvirkning og primærenergibruk for pyrolyse og avfallsforbrenning, med og utenkarbonfangst og -lagring (CCS). Analysene er gjort ved hjelp av livsløpsmetodikk (LCA). 

Resultatene viser at pyrolyse av restavfall er en interessant behandlingsmåte sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. Pyrolyse av restavfall kan gi lavere klimagassutslipp enn forbrenning med energiutnyttelse når forbrenningsanlegget ikke har CCS. For forbrenningsanlegg med CCS kan avfallsforbrenning oppnå bedre resultat enn pyrolyse, men dette er avhengig av hvor lagringsstabilt kullet fra pyrolyseprosessen forutsettes å være. 

NORSUS sin anbefaling er at kunnskapen fra forprosjektet bør danne grunnlag for et større forskningsprosjekt der det gjøres mer grundige bærekraftsanalyser. 

Les hele forprosjektrapporten her

Prosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark.

Artikler
05.04.2024

EPD-Norge signerte i fjor en avtale med den nordamerikanske organisasjonen Labeling Sustainability om muligheter for å utvikle EPDer (Environmental Footprint Declaration) som tilfredsstiller både europeiske og amerikanske krav. EPDen for Carbon Crusher er den første som er utviklet gjennom denne avtalen. Utfordringen var i utgangspunktet knyttet til bruk av TraCi-metoden, som er et krav i det amerikanske rammeverket, men som ikke tar hensyn til biogent karbon. NORSUS-forskerne Mafalda Silva og Mehrdad Ghorbani Mooselu utviklet EPDen til EPD-Norge og bidro til konvertering av resultatene til det nordamerikanske EPD-rammeverket.

Carbon Crusher er et innovativt selskap som gir en grønnere metode for veirehabiliteringsprosjekter ved å bruke et biobindemiddel.

Den publiserte EPDen finner du her

Les mer om vår forskning innen bygg her

Artikler
12.03.2024

I denne litteraturstudien har seniorforskarane Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal undersøkt miljøeffektane av ulike ruter for karbonfangst og -bruk (CCU). Arbeidet viser at CCU-system der CO2 blir mineralisert (fanga som eit mineral) og erstattar sement har best klimaprofil, og at desse systema gir betre klimaresultat enn system der CO2 berre blir lagra (CCS).

Direkte bruk av fanga CO2, for eksempel til drivhus, har også bra klimaprestasjon. For system som bruker fanga CO2 for å produsere brensel og kjemikaliar er derimot konklusjonane svært avhengig av føresetnadane. Hovedutfordringa for desse systema er at dei treng store mengder elektrisitet for å omforme fanga CO2. Studien viser at produksjon av CCU-brensel eller -kjemikaliar kan vere ein smart mate å omforme og lagre fornybar kraft på i situasjonar med ‘innestengt elektrisitet’, for eksempel for regionar med kraftoverskot og manglande kapasitet i overføringsnettet, eller i framtida når fossile energikjelder ikkje blir brukt til elektrisitetsproduksjon lenger, og den fornybare krafta dermed ikkje kan erstatte fossilbasert elektrisitet uansett. I alle andre situasjoner bør den elektrisiteten som krevst for å omforme CO2 til brensel eller kjemikaliar heller brukast til å erstatte fossilbasert elektrisitet.

Studien har fokusert på å finne pålitelege og kvalitetssikra livsløpsbaserte resultat for klimabelastning og ressursbruk. NORSUS har lagt vekt på å bruke litteratur med anbefalt metodikk når det gjeld systemgrenser, bruk av utvida systemgrenser for å løyse fleir-funksjonalitet og som samanliknar resultata med eit referansesystem.

Forskarane har hatt som mål å lage eit faktagrunnlag, sidan dette temaet i mange tilfelle er debattert, og håper at studien kan gi innspel til framtidig forsking og politiske prioriteringar til beste for klima og ressursbruk. Les heile rapporten her

Denne rapporten er ein leveranse i prosjektet ‘CCUS Verdiskapingspotensialet – næringsutvikling og innovasjon’ for CCUS Norge på oppdrag for tidlegare Viken fylkeskommune.

Artikler
11.03.2024

Society of Environmental Toxicology and Chemistry (SETAC) har sitt 26. europeiske LCA-symposium i Gøteborg 21. til 23. oktober i år. Årets tema er «Making LCA Meaningful: Good Data, Better Models, Sustainable Decisions” og vi har to sesjoner vi inviterer til bidrag til [sesjonsbeskrivelser på engelsk]:

3.03 – Nordic Collaboration in LCA Development and Application Over 35 Years – Past and Future Perspectives

In this session, with a Nordic panel, we want to focus on experiences with and future opportunities for Nordic collaboration in LCA, e.g. collaborative efforts in LCA data management, projects in areas of common Nordic interests, e.g. energy systems, recycling systems, transport and mobility, marine sector and marine pollution, land use and biodiversity, etc. We also want to explore whether there is something called “a Nordic approach”?

4.04 – LCA of Digitalization, ICT and AI

Submissions that address and provide recommendations related to methodological challenges while considering direct and/or indirect impacts are highly suited for this session. Examples of expected case study areas for submissions include LCAs of currently fast-growing digital technologies, such as AI and the Internet of Things, and LCAs of software.

Abstract frist 22. mai!

For mer om konferansen og våre sesjoner, se her:

https://www.setac.org/discover-events/topical-events/setac-europe-26th-lca-symposium/programme/scope-of-the-symposium.html
Artikler
11.03.2024

Forskerne Erik Svanes og Hannen Møller har, sammen med professor Anne Kjersti Uhlen fra NMBU, publisert en artikkel som handler miljøpåvirkning av øke produksjonen av erter, bønner og raps i Norge og bruke dette til å erstatte andre proteinkilder, særlig rødt kjøtt.

Resultatene viser at en  stor miljøgevinst kan oppnås ved en slik overgang i tillegg til at Norge blir mer selvforsynt med proteinmat og det vil også være lavere press på landbruksjord. I tillegg vil en slik omlegging føre til at flere nordmenn følger kostholdsrådene.  

Denne gevinsten kan oppnås uten en stor omlegging av kostholdet. Andelen animalsk protein i plantescenariet synker bare 6 % prosentpoeng, fra 73 til 67 %.

Se publikasjonen her

Artikler
08.03.2024

Å fremme like muligheter for menn og kvinner på arbeidsplassen er i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 5: “Likestilling mellom kjønnene” .

Vurdering av likestilling mellom kjønnene kan implementeres i bærekraftsanalyser ved å gjennomføre en sosial livsløpsvurdering (social life cycle assessment, S-LCA). Dette gjør det mulig å vurdere hvordan organisasjoner arbeider for å fremme likestilling mellom kjønn og hindre diskriminering av arbeidstakere.

For å vurdere om kvinner og menn har like muligheter, kan vi bruke følgende indikatorer:

  • Andelen kvinner som arbeider innenfor en bestemt sektor.
  • Lønnsforskjell mellom kjønn
  • Tiltak iverksatt av en organisasjon for å fremme mangfold og like muligheter på arbeidsplassen


Et eksempel på gjennomføring av en slik vurdering finner vi i det EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER som nylig ble avsluttet. I prosjektet vurderte vi de potensielle sosiale konsekvensene som innføringen av et autonomt robotisert slaktesystem kan ha for kjønnslikestillingen i svinekjøttindustrien. Robotsystemet erstatter en konvensjonell slakteprosess med stor grad av manuelt arbeid. Vi fant at kvinner er sterkt underrepresentert i svinekjøttsektoren på grunn av manuelt og fysisk tungt arbeid. Automatisering vil imidlertid endre arbeidsmåten slik at det blir mindre fysisk krevende. Dette kan åpne opp for nye arbeidsmuligheter for kvinner. Robotene som ble utviklet i prosjektet vil kreve en annen type kompetanse og sannsynligvis en annen utdanningsbakgrunn sammenlignet med det tradisjonelle slakteryrket. Under fokusgruppeintervjuene uttrykte deltakerne en tro på at kvinner vil få flere jobbmuligheter med innføringen av det autonome robotiserte systemet RoBUTCHER.

Dette betyr imidlertid ikke at det vil være enkelt å øke andelen kvinner i svineproduksjon. For eksempel vil utdanning innen robotikk og ingeniørfag bli mer relevant for en slakter ansatt i et automatisert slakteri.

I dag er det en lav andel kvinner i slakteriene, hovedsakelig fordi arbeidet er fysisk krevende. Dette kan endre seg med økt bruk av automatisering, men det er viktig at kjøttforedlingsindustrien implementerer tiltak for å fremme kjønnslikestilling tidlig, slik at ikke kjønnsubalansen opprettholdes.

Les om «Mulige sosiale effekter av et autonomt robotsystem (ARS) i slakterier»

Les om «Like muligheter i slakteribransjen»

Publikasjon
04.03.2024

NewTools er et prosjekt som skal utvikle verktøy for bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (prosjekt nr. 326888). De 28 prosjektpartnerne bidrar også i ulik grad gjennom egenfinansiering av egen virksomhet.

Denne rapporten er fra arbeidspakke 3 (WP3) som handler om utvikling av skårer for matens miljømessige og sosiale bærekraft. Rapporten beskriver den første delen av arbeidet mot et skåringssystem og inneholder definisjon av rammeverkets systemgrenser og de miljø- og sosiale kategoriene som foreslås inkludert i rammeverket for videre utprøving.

Forfatterne vil takke alle samarbeidspartnere i prosjektet som har bidratt ved å delta i undersøkelser og workshops og som har gitt verdifulle faglige innspill til rapporten.

Publikasjon
28.02.2024

The goal of this project is twofold: a) to gain knowledge on the potential environmental impact of competing products to biovanillin from Borregaard, based on publicly available and documented data for the competing products, and b) to educate Borregaard’s partners and customers on the sustainability of Borregaard’s biovanillin. Hence, the study shall support comparative assertions intended to be disclosed to the public. The following competing products have been considered:

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in USA;

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in France;

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in China;

– Eugenol vanillin manufactured from clove/eugenol in Indonesia;

– Eugenol vanillin manufactured from clove/eugenol in China.

The comparison to the considered competing products has been performed on a kg-to-kg basis and the following have been found: 

  • The total climate change burden (GWP-total) for Borregaard’s biovanillin is, per kilogram, much lower than for the considered competing products.
  • The considered competing eugenol-vanillin products present a higher contribution to GWP-total than guaiacol-vanillin products. 
  • The contribution to GWP-total for eugenol and guaiacol is mostly linked to the energy requirements associated with the synthesis to vanillin and therefore, the choice of electricity mix plays an important role for the climate change results.
  • For the other indicators, the competing product eugenol-vanillin produced in Indonesia with eugenol extracted via hydrodistillation technique is the one that presents the worst environmental performance. Borregaard’s biovanillin presents a much lower contribution to the considered environmental indicators than the assessed competing products.
  • The energy and chemical requirements considered in this study for both eugenol and guaiacol-vanillin production pathways are based on laboratory and pilot-scale studies and therefore, have associated a significant level of uncertainty. This may affect results and the ranking between products.

The study is carried out using life cycle assessment (LCA) methodology according to the ISO-standards 14040/44 (ISO 2006, ISO 2006). The study has been reviewed by PhD Fredrik Johnsen through an external critical review.

Any interpretation of the study that makes a comparison of the environmental profile against specific products is not compatible with the critical review process of the study.

Publikasjon
22.02.2024

Denne forstudien er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark og de deltagendepartnerne. Vesar (Vestfold avfall og ressurs AS) har vært prosjektansvarlig med NORSUS som prosjektleder.De andre deltagende partnerne er Norsk senter for sirkulær økonom i (NCCE), Universitetet i Sørøst-Norge, Biosynergi AS og VOW ASA.

Det er benyttet Life Cycle Assessment (LCA) -metodikk for sammenligning av klimapåvirkning og bruk av primærenergi for to ulike behandlingsmåter for restavfall: pyrolyse med produksjon av kull og pyrolysegass og avfallsforbrenning. Begge behandlingsmåtene er analysert med og uten karbonfangst og -lagring (CCS). Det er viktig å påpeke at det er foretatt en rekke forutsetninger og forenklinger for gjennomføring av forstudien, og resultatene må vurderes i lys av dette.

Resultatene viser at pyrolyse av restavfall er en interessant behandlingsmåte sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. For miljøpåvirkningskategorien klimapåvirkning kommer pyrolyse klart bedre ut enn forbrenning dersom CCS ikke inngår. Dersom CCS inngår, er rangeringen avhengig av hvor lagringsstabilt kullet fra pyrolyseprosessen forutsettes å være. Forbrenningsalternativet gir et resultat som ligger mellom de to pyrolysescenariene som forutsetter henholdsvis 100 % og 80 % lagringsstabilt kull. Det er verdt å presisere at pyrolyse kan medføre netto negative CO2-utslipp og dermed fjerning av CO2 fra atmosfæren selv uten fangst og lagring av CO2 fra forbrenning av pyrolysegasen.

Forbrenningsalternativet medfører lavest bruk av primærenergi uavhengig av om CCS inngår. For både forbrenning og pyrolyse øker energibruken ved implementering av CCS fordi både fangstteknologien og transport av fanget CO2 til lagring krever energi.

Det ble gjennomført en workshop for diskusjon av resultatene og relevante problemstillinger for et eventuelt hovedprosjekt den 31.1.2024. Med bakgrunn i dette, anbefales det å jobbe videre med å etablere et FoUhovedprosjekt for mer grundige bærekraftsanalyser for sammenligning av pyrolyse og avfallsforbrenning. Relevante utvidelser og problemstillinger for et hovedprosjekt er oppsummert til å være:

  • Inkludere flere miljøpåvirkningskategorier
  • Inkludere kostnader, eventuelt som en kost-/nytteanalyse
  • Vurdere relevante forbehandlingsmetoder for restavfall før pyrolyse.
  • Vurdere mulig bruksverdi for produsert kull, som for eksempel bruk som sorbent til PFAS-rensing og bruk i metallurgisk industri.
  • Analysere eventuell utlekkingsrate for tungmetaller som oppkonsentreres i kullet.
  • Analysere pyrolyse som en prosess for fjerning av miljøgifter i avfallet.
  • Flere scenarier/alternativer for utnyttelse og bruk av pyrolyseproduktene, som f.eks syngass.
  • Ulike energiutnyttelsesgrader og transportavstander avhengig av spesifikk lokalisering av relevant avfallsforbrennings- og pyrolyseanlegg.
  • Inkludere mere nøyaktige data for anleggene, for eksempel ved å ta med eventuelt støttebrensel for forbrenningsanlegget.
    Videreføring til et hovedprosjekt vil resultere i verdifull kunnskap for å definere avfallsbransjens strategiske veivalg for nye investeringer

Artikler
20.02.2024

Sommeren 2023 offentliggjorde Regjeringen at det skulle settes av minst en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI). Forrige uke vedtok forskningsrådets styre at KI-milliarden skal brukes til å opprette fire til seks forskningssentre.

Økt bruk av KI kan føre til store endringer i samfunnet. Men hvordan kan vi vite at endringen bidrar til en bærekraftig utvikling? Ved å bruke livsløpsvurderinger kan potensielle fordeler veies opp mot ulemper.

Utvikling og bruk av KI-modeller krever prosessering av store datamengder. For å få til det, må det etableres datasentre som består av mange servere. Et datasenter bruker store mengder energi og vann til drift og nedkjøling. Den digitale infrastrukturen består dessuten av elektroniske produkter som inneholder kritiske råmaterialer. Dette er ressurser som det kan bli mangel på i fremtiden, både på grunn av at det finnes små mengder og en mulig begrenset tilgang i fremtiden.

I Klimautvalget 2050 sin NOU: «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050», anbefales det at alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe i utviklingen mot et lavutslippssamfunn. Dette gjelder kraft, areal, metaller og mineraler. Samtidig som en KI-satsing potensielt kan bidra til ressursoptimalisering innenfor noen områder, vil det medføre et press på alle disse ressursene.

Vi i NORSUS mener at deler av KI-millarden bør brukes til analyser som kan bidra til beslutningsstøtte for hvilke områder av samfunnet der det kan være fornuftig å prioritere utvikling av KI-tjenester. Det vil være viktig å inkludere et bredt spekter av miljøbelastninger og sosiale forhold. Livsløpsmetodikk er godt egnet til å kunne å gjøre slike vurderinger.

Les mer om hva NORSUS jobber med innenfor KI og digitalisering her