Ny studie gir større forståelse av beregningen av vannkraftverks miljøfotavtrykk 

Vannkraftverk i Oregon, USA. Illustrasjonsfoto. Foto: Dan Meyers, Unsplash

Ved å «flytte» et norsk kraftverk til andre steder i verden, har NORSUS-forskere modellert hvordan lokale forhold påvirker vannfotavtrykket.

Alle innsjøer og andre vannmagasiner mister en del av sin vannmengde til fordamping, men hvor stor fordampingen er og i hvilken grad denne fordampingen påvirker miljøene rundt reservoarene, er svært ulikt. 

For å få det fulle bildet av miljøfotavtrykket til vannkraftverk, må man derfor også se på knappheten av vann i området – et hensyn som er viktig for å forstå hvordan lokale forhold påvirker effekten av vannforbruk i reservoarer. 

Det er et av budskapene i en ny studie av NORSUS-forskerne Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal, sammen med professor ved NTNU, Tor Haakon Bakken, publisert i tidsskriftet Ecological Indicators

«Flyttet» vannkraftverk virtuelt 

For å undersøke hvordan ferskvannsforbruket (water footprint inventory) og fotavtrykket for vannknapphet (water scarcity footprint) i verdikjeden blir påvirket av både fordamping og vannknapphet i forskjellige regioner, «flyttet» forskerne et norsk vannkraftverk til andre deler av verden som Canada, Etiopia og Kina. 

Denne «flyttingen» ble gjort virtuelt ved å kombinere en modell av et eksisterende norsk vannkraftverk (Trollheim kraftverk med reservoarene Follsjøen og Gråsjøen) med data for lokal fordamping og vannknapphet fra seks forskjellige steder i verden. 

Nøkkelfunn: Fordamping og knapphet ikke nødvendigvis korrelert 

Forskerne fant at mengden vann som fordamper og fotavtrykket for vannknapphet som denne fordampingen forårsaker, ikke nødvendigvis er korrelert. I stedet må de to indikatorene forstås som komplementære. 

Den nye studien gir LCA-praktikere praktisk innsikt og en omfattende forståelse av tilgjengelige LCA-baserte metoder for å beregne ulike indikatorer for vannfotavtrykk. 

Både mengden vann som forsvinner ut av verdikjeden (fordamping og vannforbruk i resten av verdikjeden) og fotavtrykket for vannknapphet er begge nøkkelindikatorer for å forstå hvordan lokale forhold påvirker både vannforbruket og effekten av det. 

Studien har også identifisert at det er inkonsekvente beregningsmetoder i bruk i litteraturen når det gjelder ferskvannsforbruk og fotavtrykk for vannknapphet. Problemene er hovedsakelig knyttet til netto-/bruttoberegninger og systemgrenser.