Stort potensial for mer ombruk og gjenvinning av klær i Norge, viser NORSUS-kartlegging

Vi kaster 44 461 tonn klær og tekstiler i året. Så mye som 77 prosent av disse kunne vært reddet fra søpla gjennom ombruk, reparasjon eller materialgjenvinning. Det aller viktigste tiltaket for å redusere mengden tekstilavfall skjer likevel lenge før ombruk blir aktuelt.

Kles- og tekstilforbruket i Norge er skyhøyt. Bokstavelig talt.

Vekten av det årlige tekstilavfallet i Norge tilsvarer fire og et halvt Eiffeltårn, ifølge en NRK-artikkel om NORSUS’ rapport om tekstilavfall i Norge, som kom like før sommeren. I samme sak kommenterer NORSUS-forsker Synnøve Rubach det norske forbruket sammenliknet med resten av Europa:

– Jeg tror nok vi er på pallen, for å si det sånn, i forbruk av klær, sier hun.

Nå tas det grep gjennom en ny produsentansvarsordning, og NORSUS er med på å levere kunnskapsgrunnlaget som skal sørge for at grepene monner.

Sist med den ferske kartleggingen av tekstilavfall i Norge. Den viser at det ble innført totalt 87 531 tonn nye tekstiler i form av klær, fottøy og husholdningstekstiler til markedet i Norge i fjor. Dette tilsvarer om lag 15,5 kilo per innbygger.

Stort potensial for ombruk eller gjenvinning

Med så mye klær og tekstiler i omløp, er det ikke så rart at mye havner i søpla. I 2025 kastet vi klær tilsvarende drøyt halvparten av det som kom inn: 44 461 tonn.

De gode nyhetene er at veldig mye av dette volumet kan repareres, ombrukes eller gjenvinnes.

Plukkanalyser viser nemlig et stort uutnyttet potensial for å få mer ut av tekstilene: 40 prosent kunne gått til ombruk eller reparasjon, mens 33 prosent kunne blitt materialgjenvunnet.

Samtidig er forskningsleder i NORSUS, Irmeline de Sadeleer, tydelig på at det viktigste grepet for å redusere mengden tekstilavfall skjer i husholdningene.

– Vi må først og fremst få ned forbruket. Og det viktigste for å få til det er å bruke opp de klærne man kjøper. Vi må huske på å anse klær som noe verdifullt, som noe det ligger arbeid og råvarer bak, og bruke de klærne vi kjøper til de er slitt ut, sier hun.

Produsentansvarsordningen: Vil gi bedre tallgrunnlag i fremtiden

Med den nye utvidede produsentansvarsordningen som trer i kraft fra 1. januar 2027 tas det altså også grep på et overordnet nivå for å øke mengden klær som blir gjenbrukt eller gjenvunnet. Ordningen skal sørge for at aktørene som produserer og selger tekstiler må ta regningen når det blir til avfall.

Liknende ordninger finnes allerede for andre produkter, blant annet emballasje og elektronikk. NORSUS leverer også kunnskapsgrunnlag til disse ordningene.

I tillegg til å gi næringslivet insentiver til å redusere avfall og øke ombruk og gjenvinning, vil den utvidede ordningen påvirke hele verdikjeden – fra design til håndtering etter bruk. Det vil også gi bedre tallgrunnlag og mer presis rapportering i fremtiden.

– Når produsentansvaret kommer på plass, vil det følge med rapporteringskrav. Det vil kunne gjøre fremtidige kartlegginger både enklere og mer presise, forklarer de Sadeleer.

Stor økning i netthandel

NORSUS har tidligere levert flere kartlegginger av tekstilavfall i Norge. Forrige rapport ble levert i 2023.

Nytt av årets rapport, som ble presentert rett før sommeren, er at kartleggingen også inneholder netthandel, og tallene avslører at vi er glade i å handle klær på nett: Over 13 000 tonn tekstiler ble handlet i utenlandske nettbutikker i fjor. Netthandelen økte med 236 prosent fra året før, men de Sadeleer forklarer at tallene foreløpig er usikre.

– Selv om tallene fortsatt er usikre, viser de at netthandel er en betydelig del av markedet og et område det er viktig å følge tettere fremover, sier de Sadeleer.