«NS-1 Kondensatorforskruning for ¾-toms rør.»
Det er en setning det kanskje ikke svinger voldsomt av, men den markerer starten på en av forutsetningene for vårt moderne samfunn: Standardisering.
Det er 100 år siden denne første standarden ble innført av Norges Industriforbunds Standardiseringskomité, skriver Standard Norge i sin jubileumsbrosjyre.
Allerede den gang førte de første standardiseringene til store besparelser og effektivitetsgevinst.
Siden har standardisering gått foran og lagt grunnlaget for effektivitet, lønnsomhet, og teknologiutvikling på tvers av hele samfunnet – slik at alt fra A4-ark til stikkontakter som passer i støpsler til trappetrinn du ikke snubler i, har blitt ting vi kan ta fullstendig for gitt.
Standarder for livsløpsvurderinger og sirkulærøkonomi
Standardisering er også viktig når det gjelder analyser av produkter og tjenesters bærekraft og miljøpåvirkning. De første ISO-standardene for livsløpsvurderinger (LCA), kom i 2006.
Disse definerer hvordan man skal gjennomføre LCA-prosjekter. Siden har det kommet en lang rekke standarder som skal sikre en felles forståelse av hvordan livsløpsvurderinger skal gjøres når det skal utvikles miljødeklarasjoner (EPDer).
Nylig ble standarden for social life cycle assessment (ISO 14075) publisert. I tillegg har det kommet tre standarder knyttet til sirkulærøkonomi (se faktaboks).
Faktaboks: Et utvalg av miljø- og bærekraftsrelaterte standarder
- ISO 14025: Environmental labels and declarations – Type III environmental declarations – Principles and procedures
- ISO 14040: Environmental management – Life cycle assessment – Principles and framework
- ISO 14044: Environmental management – Life cycle assessment – Requirements and guidelines
- ISO 14075: Environmental management – Principles and framework for social life cycle assessme
- ISO: 21930: Sustainability in buildings and civil engineering works – Core rules for environmental product declarations of construction products and services
- ISO 59004: Circular economy – Vocabulary, principles and guidance for implementation
- ISO 59010: Circular economy – Guidance on the transition of business models and value networks
- ISO 59020: Circular economy – Measuring and assessing circularity performance
- EN 15804: Sustainability of construction works – Environmental product declarations – Core rules for the product category of construction products
Standarder demokratiserer og samkjører miljødokumentasjon:
Standarder for miljødokumentasjon gjør terskelen lavere for å rapportere miljøbelastninger. Et viktig prinsipp er å tilgjengeliggjøre og demokratisere denne rapporteringen, slik at flere enn bare de største bedriftene har råd til det.
Miljødeklarasjoner (EPDer) er et system som NORSUS har vært med på å utvikle internasjonalt, og som bygger på en rekke standarder. Standardene inkluderer overordnede standarder som beskriver hvilke prinsipper som gjelder når man skal utvikle en EPD og hvordan resultatene skal rapporteres, og mer spesifikke standarder som definerer regneregler for definerte produkttyper.
Standardisering er også et viktig virkemiddel for å samstemme ulik akademisk praksis rundt metoder for å dokumentere miljøeffekter, og øker dermed både sammenlignbarhet, troverdighet og pålitelighet av miljødokumentasjon.
Standarder muliggjør rettferdig sammenlikning for bedrifter, investorer og forbrukere:
Anerkjente internasjonale standarder sørger for reelle sammenlikningsgrunnlag. Dette bidrar blant annet til å motvirke grønnvasking.
Det er også viktig for offentlige myndigheter og andre innkjøpere som er opptatt av miljøavtrykk (for eksempel Statsbygg – en av Norges største offentlige innkjøpere) og gir bedrifter sterke insentiver til å satse miljøvennlig.
Ettersom det også gir produsentene nedover i verdikjeden mulighet til å sammenlikne og velge miljøvennlige råvarer til sine produkter, løftes økonomien i en grønnere retning fra bunnen (råvare) og opp – eller sagt på en annen måte: I hele livsløpet.
Standarder gir en arena der teori og praksis kan møtes
Standardiseringsarbeid har vokst til å bli en enorm – og ganske imponerende – global dugnad. Både akademia og næringsliv deltar aktivt
Slike prosesser, der teori og praksisfeltet møtes, bidrar i seg selv til økt kvalitet og relevans på både forskning og standarder, men er ikke uten utfordringer.
Sterke industriaktører eller stater kan ha interesse av å arbeide frem standarder med krav som favoriserer deres produkter eller teknologi, og disse interessene kan være i konflikt med andre aktørers interesser.
I slike konfliktsituasjoner kan akademia ofte fungere som aktører uten spesifikke interesser, som gjør at deres vurdering blir vektlagt. I tillegg til dyp fagkunnskap, har nøytrale fagmiljøer derfor en svært viktig rolle i utviklingen av standarder som tjener samfunnet generelt og ikke bare spesifikke partsinteresser.
Samtidig er ikke alltid akademiske miljøer samstemte i sine anbefalinger. Standardiseringsprosesser gjør det mulig å utvikle pragmatiske kompromisser, og mange aktører ser at dette er nødvendig for å få til miljøforbedringer i praksis selv om de ikke er enige i alle formuleringer.
Lite institutt, stor påvirkning
Akademisk deltakelse i standardiseringsarbeidet nytter. Det har vi i NORSUS sett gjennom vårt langvarige arbeid med standardisering både nasjonalt og internasjonalt.
Selv om vi er et lite institutt, har vi gjennom årene hatt gode gjennomslag for våre faglige perspektiver i de standardiseringsprosessene vi har deltatt i. Kvaliteten på våre bidrag bekreftes gjennom stadige forespørsler om deltagelse og ledelse av arbeid.
Gjennom deltakelse i internasjonale og europeiske standardiseringskomiteer under ISO/TC59/SC17, CEN/TC350 og CEN/TC442 får vi en god oversikt over kommende og pågående standardisering. De produktspesifikke reglene (PCR) i EPD er under stadig utvikling og der bidrar NORSUS aktivt for å øke kvalitet og troverdighet på disse reglene.
Les mer om vårt arbeid med standardisering her:
Seniorforsker Anne Rønning ble Standard Norges bærekraftshelt for 2024
Vinteren 2025 gikk vi i gang med prosjektet SeConDPass