Denne rapporten omhandler gjenvinning av vindturbiner, med fokus på dagens og fremtidig praksis. Analysen skal klarlegge i hvilken grad gjenvinning av vindturbiner er en prioritet blant vindkraftprodusenter, og om de har konkrete løsninger for avhending av avfall fra vindturbiner etter endt konsesjon. Videre skal utfordringer ved gjenvinning av vindturbiner identifiseres med hensyn på økonomi og retningslinjer/lovverk.
Vindkraftanlegg representerer en materialressurs som bør ivaretas gjennom hele anleggets levetid, både i etablerings-, drifts- og nedbyggingsfasen, der den siste fasen er den viktigste. Per i dag finnes det ikke systematiske oversikter over hvor ofte ulike komponenter må byttes ut gjennom driftsfasen, hvordan de blir ivaretatt og behandlet, og hvor omfattende utskiftingen er.
De største materialmengdene oppstår etter endt levetid av vindturbinene, når de skal tas ned og dekomponeres. Stål og andre metaller lar seg granske greit resirkulere og bruke på nytt inn i nye produkter, mens dette i langt mindre grad er tilfelle for betongfundamentet og for komposittmaterialer i vindturbinblader.
Vindturbinbladene representerer som vist i denne studien den største utfordringen materialmessig mht. ombruk og materialgjenvinning. Her finnes det løsninger i dag som i all hovedsak ligger i den nederste delen av avfallspyramiden (deponi, forbrenning), men det er et mulig potensial for å ta i bruk plastmaterialet i nye produkter og i visse sammenhenger få til ombruk av hele eller deler av turbinbladene. Dette er områder det blir forsket på flere steder i Europa i dag, og som det kan være interessant å koble seg på gjennom et eget norsk FoU-prosjekt på området.