Det er gjennomført en studie for å avklare vedlikehold av betongoverflater i bygg, med hovedvekt på fasader. Studien ble finansiert med støtte fra Norsk Betongforenings utviklingsfond og gjennomført av Østfoldforskning på oppdrag av Fabeko og Betongelementforeningen.
Prosjektets overordnede mål var å klarlegge utvalgte betongprodukters vedlikeholdsbehov og hvordan vedlikeholdsscenarier kan/bør inkluderes i LCA og EPD for disse produktene. Dette skulle nås gjennom å:
1. gjennomføre en litteraturstudie;
2. kartlegge vedlikeholdsstrategier gjennom intervjuer med utvalgte aktører
3. kartlegge hva ulike produsenter garanterer av levetider og vedlikeholdsbehov på deres produkter
og hvordan byggeiere gjennomfører vedlikehold i praksis
4. gi anbefalinger for hvordan inkorporere denne kunnskapen i LCA-metodikk.
Det ble funnet at vedlikehold i veldig liten grad er inkludert i LCA-studier av bygg generelt og betongprodukter spesielt og at internasjonale EPDer for betong ikke inkluderer vedlikehold.
Gjennom intervjuene med produsenter og eiendomsbesittere ble det klarlagt at det i liten grad utføres vedlikehold av betongoverflater gjennom byggets levetid. I den grad vedlikehold gjennomføres, skjer det ved rengjøring av fasadene.
Derimot ble det påpekt viktigheten av å sikre betongen der den forventes eksponeres i aggressive miljøer (sjøvann, veisalt etc.). Både produsentene og eiendomsbesitterne har fokus på nødvendighet av maling/overflatebehandling for å unngå inntrenging av salter og karbonatisering. Flere respondenter uttalte at manglende forebyggende tiltakene kan medføre større kostnader, og dermed miljøutfordringer, hvis skader oppstår. Det ble likevel ikke funnet at respondentene hadde vedlikeholdsstrategier for systematisk gjennomgang og preventivt vedlikehold.
I den kommende europeiske PCR-standarden for betong, er det foreslått at rengjøring skal inkluderes når scenarier for byggets bruksfase, herunder informasjonsmodulen «vedlikehold», skal defineres. Det er presisert at dette gjelder der arkitektoniske forhold krever dette.
PCR-standarden åpner dermed opp for at det er mulig at betongleverandørene selv deklarerer kvantifiserbare scenarier i sine EPDer. Da er det viktig at det tas hensyn til forhold som:
· Hvordan?
· Hvor ofte?
· Hvor mye?
gitt type bygg og fasade der det er hensiktsmessig.
Dette bør beskrives i EPDen. Man anbefaler at dette vil bli klargjort i f.eks. norske vedlegg til PCR som betongbransjen må utvikle sammen. Det er nok ikke mulig å finne et entydig scenario for alle typer bygg, overflater m.m. Derfor er det viktig at bransjen selv har kompetanse om EPD og bruk av EPDer, der disse brukes til miljøvurdering av bygg og byggeprosjekter.
