Prosjektet ble initiert av Østfold Fylkeskommune igjennom Biogass Oslofjord v/Per Wennerberg. Prosjektet skulle kartlegge hvilke aktører som i dag bygger om anleggsmaskiner og tyngre kjøretøy til å benytte biogass, CBG eller LBG, undersøke kostnadene forbundet med en slikombyggingsprosess og differansekostnadene knyttet til å anskaffe og ta i bruk anleggsmaskiner som nyttiggjør biogass drivstoff sammenliknet med diesel.
Prosjektet startet opp høsten 2018, og i første fase av prosjektet ble kartleggingen av aktørene som bygger om anleggsmaskiner gjennomført. Kartleggingen var avgrenset til aktører som kan være aktuelle mot det norske markedet.
Mange av biogasskjøretøyene i Norge i dag er rene gasskjøretøy som kommer ferdig bygget fra produsent, og det lille som finnes av tilpasning til gasskjøretøy i Norge er hovedsakelig innrettet mot personbilsegmentet for LPG og bio-LPG. I Europa og på verdensbasis derimot, er et bredere tilbud for tilpasning til biogass og det finnes aktører som bygger om eller tilbyr gasskjøretøy i de fleste transportsegmentene. Det er likevel en del anleggsmaskiner og en rekke mindre maskiner som det ikke finnes mange biogassløsninger for. Noe av dette skyldes den pågående elektrifiseringen, men også fordi mindre kjøretøy har plassmangel som gir utfordringer med hensyn til plassering av de relativt store gasstankene for CBG eller LBG. Plassmangel er ikke et problem på de fleste større maskiner, med unntak av hjullastere og gravemaskiner. En annen utfordring for anleggsmaskiner, spesielt de som brukes på semi-permanente eller kontinuerlig bevegelige anleggsplasser er tilgangen på CBG/LBG. En mulig løsning for å øke CBG/LBG tilgjengeligheten til semi-permanente anleggsplasser er mobile fyllestasjoner, men for CBG vil det medføre en eksplosjonsfare og at en tung konstruksjon må transporteres. LBG som lagringsform kan eliminere eksplosjonsfaren og samtidig føre til mer effektiv transport av drivstoffet.
Økonomisk sett kan biogass med dagens prisbilde, selv uten Enova-støtte, gi inntjening i løpet av levetiden til kjøretøyet eller maskinen. Drivstoffpris og motorens virkningsgrad ble identifisert til å være de to mest sensitive parameterne for lønnsomheten til biogass som drivstoff sammenlignet med diesel. Det er ikke gjort økonomianalyser for LBG eller LNG, men det er nærliggende å anta at tilsvarende resultater er mulig der. LBG er generelt billigere per energienhet sammenliknet med CBG, men installasjon av tanker er dyrere. Det er imidlertid slik at installasjonskostnadene har lite å si for lønnsomheten til biogass som drivstoff.
Konklusjonen er at biogass som drivstoff ikke bare er miljømessig lønnsomt, men også økonomisk. Ved bruk av biogass kan en spare omtrent 10% av drivstoffkostnadene. Innsparingspotensialet er noe høyere for CNG som kan gi besparelser på omtrent 26% av drivstoffutgiftene. På grunn av at det er få fyllestasjoner for CNG/LNG, anses det som lite sannsynlig at en overveiende stor andel av gasskjøretøy i Norge kommer til å kjøre på fossil gass.
