PUBLIKASJON

Publikasjonsnummer

OR.37.20

Publiseringsår

2020

Type

Publikasjon

SirkulærPlast – LCA for tre sirkulære plastverdikjeder

SirkulærPlast-prosjektet har mål om å bidra til at plast fra Østfold kan brukes som råstoff for lokal produksjon av plastprodukter, og oppnå høyere grad av sirkulær økonomi til nytte både for interkommunale avfallsselskaper og plastprodusenter i regionen. Prosjektet skal også indikere hensiktsmessig design av anlegg med hensyn på sirkulær økonomi for håndteringen av plast brukt som nye råvarer i regionen. Denne studien bruker livsløpsvurderingsmetodikk (LCA) for å analysere miljøeffektene tilknyttet bruk av resirkulert plast fra henholdsvis husholdninger, industri og fiskerinæring i utvalgte plastprodukter som består av HDPE og PP. I tillegg er det vurdert et plastprodukt som bruker resirkulerte glasfiberforsterket plast fra jernbane isolatorer.

Produksjon av regranulat fra plastavfall blir sammenlignet med et referansesystem med produksjon av granulat fra jomfruelig plast. Siden bruk av resirkulert plast utgjør en multifunksjon (produksjon av granulat og håndtering av plastavfall), er det viktig at referansesystemet også tilfredsstiller begge disse funksjonene. I tillegg vil begge systemene generere energi fra energigjenvinning av plast (svinn i sorterings- og gjenvinningsprosessene og avfallshåndtering i referansescenariet). Funksjonell enhet må ta hensyn til alle disse funksjonen og er derfor definert som følger: Produksjon av 1 kg granulat, håndtering av X kg plastavfall, og produksjon av Y MJ energi. På grunn av ulik brennverdi og ulikt svinn i verdikjedene for de analyserte plasttyper og verdikjeder, vil X og Y være forskjellige i hver case, og er spesifikt beregnet for de 3 case-produktene.

Resultatene viser at bruk av gjenvunnet plast som erstatning for jomfruelig plastproduksjon kommer best ut for miljøpåvirkningskategoriene klimapåvirkning, forsuring, fotokjemisk ozondannelse, uttømming av fossile abiotiske ressurser og vannfotavtrykk. For miljøpåvirkningskategoriene stratosfærisk ozonnedbryting, overgjødsling, uttømming av mineralske abiotiske ressurser og PM 2,5 og PM > 10, kommer jomfruelig plastproduksjon best ut.

For miljøpåvirkningskategorien klimapåvirkning viser resultatene følgende:

  • En kombinasjon av tiltak som øker mengde gjenvinnbar plast (mindre svinn, økt design for gjenvinning, økt etterspørsel av ulike typer plast) og som øker andel gjenvunnet plast i granulatet vil bidra til forbedret klimaprofil for regranulat. Desto større andel gjenvunnet plast i granulatet, desto bedre klimaprofil vil regranulatet få.
  • Tap av material (svinn) i sorteringsprosessen har en vesentlig innvirkning på (vugge til port) klimaprofilen til regranulat, men det endrer ikke netto klimagevinst mellom systemene for materialgjenvinning og jomfruelig plastproduksjon. Årsaken til dette er at økt svinn krever økt mengde plastavfall inn i begge systemene (for å oppnå funksjonell enhet), og for begge systemene vil denne økte mengden bli sendt til energigjenvinning. Det betyr at begge systemene får økt potensiell klimapåvirkning, og således dårligere resultat. Men som følge av at økningen er lik i begge systemer, blir netto forskjell mellom dem uendret. Økt svinn-andel vil dermed ha stor påvirkning på potensiell klimapåvirkning for selve gjenvinningsverdikjeden (i form av økte transport, sorterings- og energigjenvinningsbelastninger), men endrer ikke netto klimagevinst mellom systemene for materialgjenvinning og jomfruelig plastproduksjon.
  • Studien viser at et høyt svinn gjennom verdikjeden kan medføre at produksjon av regranulat gir høyere klimapåvirkning enn jomfruelig plast isolert sett (vugge til port). Dette får frem viktigheten av å analysere en funksjonell enhet som inkluderer de samme funksjoner for de sammenlignende systemer, og at det er for snevert å kun inkludere én funksjon (produksjon av granulatet) i systemer som omhandler multifunksjonalitet (her: produksjon av granulat og avfallsbehandling av plast).

Denne rapporten åpen. Østfoldforskning har også laget en lukket intern rapport som inneholder alle forutsetninger og data i modellen, som skal ikke offentliggjøres (AR.01.20).

DEL DETTE

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter

FORFATTERE