PUBLIKASJON

Publikasjonsnummer

OR.27.23

Publiseringsår

2023

Type

Publikasjon

Life cycle assessment of the current recycling system and an alternative reuse system for bottles in Norway

Emballasje er ett av fokusområdene i EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi, en viktig del av Europas grønne giv, og har blitt utpekt som ett av områdene med størst potensial for sirkularitet. I Norge har Infinitum i over 20 år drevet et nasjonalt pantesystem for drikkevareemballasje, som fra 1999 har bestått av et engangssystem med PET-flasker og aluminiumsbokser. Flaskene og boksene returneres av forbrukerne gjennom panteautomater, og innsamlingsgraden er høy: 91,6 % for aluminiumsbokser og 93,3 % for PETflasker i 2021.

Målet med denne studien er å sammenligne miljømessig prestasjon fra Infinitums pantesystem med et alternativt ombrukssystem bestående av PET- og glassflasker. Studien er basert på LCA-metodikk (Life Cycle Assessment), og resultatene er presentert for fire miljøpåvirkningskategorier.

En diskusjonsgruppe bestående av Infinitum, NORSUS og andre organisasjoner med erfaring innen pantesystemer, ble etablert for å sikre kvalitet og representativitet til data og forutsetningene som inngår.

Funksjonell enhet er definert som: produksjon, innsamling og avfallshåndtering av drikkevare- og distribusjonsemballasje, representert ved dagens markedsmiks av drikkevareemballasje, for distribusjon av 1000 liter drikke til norske forbrukere.

Hovedkonklusjonene fra studien er at engangssystemet presterer bedre enn ombrukssystemet for de tre miljøpåvirkningskategoriene klimaendring, bruk av primære energikilder og forsuring, mens gjenbrukssystemet presterer best for kategorien sårbarhet av mineralressurser (mineral resource scarcity).
PET-flasker har best miljøprestasjon i begge systemene. Ombrukssystemet gir vesentlig høyere transportbelastninger enn engangssystemet for alle miljøpåvirkningskategoriene. Andelen ombruksflasker som blir levert tilbake bryggeriene er vesentlig for beregning av antall ganger en ombruksflaske i gjennomsnitt blir brukt, og studien har dokumentert viktigheten av å beregne dette basert på potensielle tap gjennom verdikjeden.

Det er benyttet tre forskjellige prinsipper for modellering av resirkulering for å se hvordan disse påvirker resultatene og konklusjonen: Cut-off, CFF (Circular Footprint Formula) og System expansion_net scrap.
Resultatene viser at rangeringen av systemene med hensyn til miljøprestasjon ikke påvirkes av valgt modelleringsprinsipp. Men valg av prinsipp påvirker beregnet miljøprestasjon for hvert system. For engangssystemet gir System expansion_net scrap klart best resultat for alle vurderte påvirkningskategorier, mens CFF gir lavest påvirkning for gjenbrukssystemet. Studien viser at ngangssystemet er mer følsomt for de forskjellige modelleringsprinsippene sammenlignet med gjenbrukssystemet, noe som er logisk fordi det har en større materialstrøm som påvirkes av resirkulering.

Følsomhetsanalyser er utført for klimaendringer, og de viser at engangssystemet presterer bedre enn ombrukssystemet (som det er analysert i hovedanalysen) så lenge engangssystemet har et resirkulert innhold i flaskene/boksene på over 20%. Følsomhetsanalyser viser også at ombrukssystemet må opp i en innsamlingsgrad på tilnærmet 100 % for å kunne konkurrere med engangssystemet (som det er analysert i hovedanalysen med 93 % innsamlingsgrad).

Studien er designet for å representere norske forhold med relativt lange transportavstander. Et ombrukssystem som har flere lokale bryggerier og sorteringsanlegg vil medføre kortere transportavstander, noe som vil påvirke transportbelastningene. Det er derfor viktig at denne typen studier blir designet med realistiske forutsetninger, og resultatene i denne studien er ikke nødvendigvis gjeldende for ombrukssystemer generelt. Det er lagt ned mye innsats i å fremskaffe representative data og forutsetninger, og det er gjennomført flere følsomhetsanalyser. Imidlertid er det fortsatt andre aspekter som kunne inngått i studien, som for eksempel overgang til biodrivstoff og/eller elektrifisert transport, reduksjon av vekten på flasker/bokser, samt økt andel resirkulert innhold i flaskene i ombrukssystemet. Det vil alltid være vanskelig å forutsi hvordan fremtiden vil bli, og mer detaljerte data og ytterligere følsomhetsanalyser ville følgelig kunne gi merverdi til studien



r