Hensikten med studien er å dokumentere potensialet byggemetodene til MH Arctic har for å være en framtidsrettet løsning med lave klimagassutslipp. Dette skal danne grunnlaget for videre forsknings- og utviklingsarbeid for løsningene til MH Arctic. Studien har blitt gjennomført ved bruk av livsløpsvurdering og ved å sammenligne denne løsningen med oppføring av et tilsvarende passivhus (Stord passivhus, Dahlstrøm, 2011). Studien har omfattet aspekter knyttet til levetid av bygget, produksjon av materialer og hvilken innvirkning ytterveggsløsningene har på energibruk i drift.
Resultatene viser at når man ser kun på ytterveggen, gir produksjonen av bygningsmaterialene det største bidraget. Ettersom MH Arctic bruker mindre materialer enn referansebygget, blir klimagassutslipp for en yttervegg lavere for denne løsningen enn for referanseløsningen. Videre ble det gjennomført klimagassberegninger for hele bygget, der den eneste forskjellen mellom de to byggene var at MH Arctic sin teknologi ble brukt til å oppføre yttervegger. Andre deler av bygget, som tak og fundament, ble antatt like for å gjøre sammenligningen så realistisk og rettferdig som mulig. For sammenligning av hele bygget, har dog materialene i ytterveggene en relativt liten betydning, da andre bygningsdeler som tak og etasjeskiller har en stor betydning. Det som skiller bygningene er derimot utslipp forbundet med energi i drift, fordi den høyere tettheten til MH Arctic gir betydelige reduksjoner i energibehov og dermed reduserte utslipp tilknyttet dette.
I studiet ble det funnet at Stord passivhus krever 17,2 kWh/m2 for oppvarming mens MH Arctic krever 9,7 kWh/m2, i tillegg trengtes 9 % mindre isolasjon i veggene til MH Arctic sin utgave av huset for å nå identisk U-verdi som Stord passivhuset. Det bør noteres at samme type isolasjon med samme U-verdi var brukt i begge husene. Å bedre utnyttelsen fra isolasjonen er et aspekt som MH Arctic gjør bedre med tanke på klimabesparelser. Nøkkelen bak energibesparelsen er reduksjon av mengde trevirke og ikke minst lufttettheten som MH Arctic oppnår med de prefabrikkerte seksjonene og designet av dem.
Vurdering av levetid er et utfordrende aspekt ved prosjektet da det er normalt å se på bygninger i et 60 års perspektiv, og det ikke er lett tilgjengelige metoder for å vurdere hvordan redusert råterisiko påvirker holdbarhet og levetid. Levetiden ble derfor antatt likt for begge byggene i denne studien. Videre arbeid bør rettes mot å dokumentere holdbarhet og råterisiko mot klimaendringene vi står overfor. Klimagassberegningene viser også at redusert energibehov er et viktig bidrag til reduksjon av klimagassutslipp over tid. Det vil si at hvis MH Arctic sin teknologi kan føre til at levetiden blir betydelig forlenget som de selv hevder, vil det bidra til utslippsreduksjon i det lange løp både med energibesparelse og redusert behov for å bygge nytt i fremtiden. Uten at dette er hensikten med rapporten kan en se fra resultatene at oppvarming av tappevann gir et betydelig bidrag til energibruk og utgjør det største enkeltbidraget når energi til oppvarming blir redusert så mye som resultatene hos MH Arctic viser i denne rapporten.
MH Arctic sin kommentar til rapporten:
«Utvikling av nye løsninger som reduserer energibruk innen alle poster vil da også kunne ha potensiale til å bidra til lavere klimagassutslipp for bygninger generelt. Totalt energibehov på 60 kWt kvadratmeter eller lavere for småhus er reell mulighet og i mengder men ikke som enkelte og kostbare prosjekter. Så lavt behov vil gjøre det mye enklere å legge til nok energiproduserende utstyr til å gjøre bygg til et null-hus og dermed bidra til bærekraftig fremtid.»
