Målet med prosjektet er å gjennomføre en livsløpsanalyse av storfe- og svinekjøtt. For storfekjøtt skal både kombinertproduksjon og ammekuproduksjon analyseres, og for svinekjøtt skal det gjennomføres analyser av både SPF (spesifikk patogenfri) og ikke-SPF-produksjon.
Livsløpsanalysene inkluderer en rekke miljøpåvirkningskategorier, blant annet klimagassutslipp, svevestøv, forsuring, arealrelaterte påvirkninger og arealbruk, overgjødsling (terrestrisk, ferskvann og marin), og påvirkning på biodiversitet.
Oslo kommune arbeider målrettet med å redusere matsvinn på tvers av sine tjenesteområder, med mål om å halvere matsvinnet innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Matsvinn oppstår i mange av kommunens virksomheter, blant annet i barnehager, skoler, aktivitetsskoler og sykehjem, men omfanget og hvor i måltidsprosessen svinnet oppstår varierer mellom sektorer og virksomheter. Datagrunnlaget for matsvinn er i tillegg sammensatt og kommer fra ulike systemer og kilder, noe som gjør det krevende å få en samlet oversikt over omfang og utvikling.
Prosjektet har to hovedleveranser. For det første utvikles en modell for strukturering og analyse av matsvinnsdata, i form av et dashboard som sammenstiller data fra ulike kilder i en felles struktur. Verktøyet vil gi sektorvise og overordnede nøkkeltall, visualisere utvikling over tid og gjøre det mulig å følge fremdriften mot målet om halvering innen 2030. Slik får kommunen et bedre grunnlag for beslutninger og oppfølging.
For det andre utvikles en tiltaksbank som samler og tilgjengeliggjør erfaringer og beste praksis fra kommunens virksomheter. Gjennom en kartlegging rettet mot barnehager, skoler, AKS og sykehjem identifiseres både dokumenterte suksesshistorier og lavterskeltiltak som kan implementeres bredt. Tiltakene sorteres etter de kritiske matsvinnøyeblikkene: planlegging, innkjøp, lagring, tilbereding og spising/rydding. Ved å koble datagrunnlag til konkrete reduksjonstiltak skal prosjektet gjøre det mulig for Oslo kommune å arbeide systematisk og langsiktig med matsvinnsreduksjon, med reduserte klimagassutslipp, lavere kostnader og bedre ressursutnyttelse som resultat.
Hallingdal er en av Norges største reiselivsregioner, med mange hoteller, restauranter, hytter og fritidsboliger. De store sesongvariasjonene i antall besøkende fører til betydelige mengder matsvinn og matavfall, samtidig som de skaper utfordringer for en effektiv avfallshåndtering. I tillegg oppstår matsvinn og matavfall i dagligvarehandelen, matindustrien, landbruket og private husholdninger. Hallingdal har også et betydelig potensial for økt utsortering av matavfall fra husholdninger, ettersom store mengder fortsatt havner i restavfallet.
Dette forprosjektet skal kartlegge omfanget av matsvinn og matavfall i regionen, identifisere tiltak for å forebygge matsvinn og vurdere hvordan matavfall og andre bioressurser kan utnyttes bedre gjennom sirkulære løsninger. Særlig skal prosjektet undersøke potensialet for lokal verdiskaping gjennom produksjon av biogass og biogjødsel basert på matavfall og bioressurser fra landbruket.
Arbeidet bygger videre på tidligere ressurskartlegging i Buskerud, som viste et betydelig potensial for bedre utnyttelse av matavfall og økt ressurseffektivitet i regionen. Gjennom kartlegging av dagens situasjon skal prosjektet avdekke potensialet for å redusere matsvinn, øke utsorteringen av matavfall og etablere løsninger som kan bidra til lokal verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Samtidig skal prosjektet vurdere grunnlaget for et større hovedprosjekt som kan realisere disse mulighetene i samarbeid med regionale aktører.
På lengre sikt er ambisjonen at et hovedprosjekt skal bidra til å redusere matsvinnet fra husholdninger, overnattingsbedrifter og dagligvarehandel med minst 20 prosent, samtidig som utsorteringen av matavfall fra restavfallet økes med minst 50 prosent sammenlignet med nivået i 2023. Dette vil styrke den sirkulære bioøkonomien i Hallingdal, redusere ressursbruken og legge grunnlag for ny lokal verdiskaping og sysselsetting.
Forprosjektet Velg belg! har som mål å utvikle ny kunnskap om drivere og barrierer for økt konsum av belgvekster i Norge, samt designe intervensjoner for å stimulere til økt bruk av belgvekster.
Prosjektet består av fire hovedmål:
Metodisk benyttes spørreundersøkelser og fokusgrupper. Nye studenter er målgruppe i forprosjektet, fordi de ofte befinner seg i en fase av livet der etablerte rutiner endres. Forskning viser at mennesker i slike «endringsøyeblikk» – situasjoner der man opplever større endringer i hverdagen og beslutningskonteksten endres – kan være mer åpne for å forme nye, varige vaner. Drivere og barrierer i form av studentenes evne, motivasjon og mulighet kartlegges med utgangspunkt i COM-B-modellen. Intervensjonene utformes for å møte driverne og barrierene som viser seg å være viktigst.
JÆDER er næringslivspartner i prosjektet og bistår i utforming av intervensjoner.
