Biobasert lim er et tryggere og mer miljøvennlig alternativ til fossilbaserte bindemidler brukt i kryssfiner, sponplater og MDF-plater .  

SUSPENSE har som mål å utvikle nye typer biobasert lim fra fornybare råstoffer som organiske syrer, polyfenoler (plantestoffer) og andre biologiske materialer som er like sterke og vannresistente som fossilbaserte alternativer.   

Prosjektet skal undersøke to ulike produksjonsveier: «Syreveien» og «polyfenolveien», som viser til bruk av henholdsvis biologiske råmaterialer som hemicellulose, sukker, proteiner og vegetabilske oljer, og av naturlige protein, kitosan og lignin.  

Målet er å redusere CO₂-utslippene ved limproduksjon betydelig, gjøre produktet mer bærekraftig og sirkulært, og å gjøre biobasert lim til et reelt alternativ for forbrukere. 

NORSUS skal sørge for at prosjektet overholder EUs rammeverk for trygg og bærekraftig utvikling av nye kjemikalier og materialer (SSbD) og vil gjennomføre livsløpsvurderinger (LCA) av de nyutviklede produktene, i tillegg til å gjøre økonomisk bærekraftsanalyse (LCC) av teknologien. NORSUS vil følge produktenes livsløp, fra design- til avhendingsfase (EOL), for å sikre at bærekraft og miljøpåvirkninger analyseres og ivaretas i hvert steg og at løsningene blir mest mulig resirkulerbare.  

NORSUS’ team vil bestå av Cecilia Askham (prosjektleder), Ellen Soldal, Lina Plataniti, Maciej Biedacha, Majvi Brandbu-Opsahl og Nora Løvdal Gamnes. 

Prosjektet er medfinansiert av Den europeiske union gjennom tilskuddsavtale nr. 101214307. Prosjektet støttes av Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE JU) og dets medlemmer. Synspunkter og meninger som uttrykkes er forfatternes egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis holdningene til Den europeiske union eller CBE JU. Verken Den europeiske union eller CBE JU kan holdes ansvarlig for disse.

Prosjektet vil tilby en teknologi for nye proteinproduksjonsprosesser. Den raskt voksende industrien for enzymatisk hydrolyse for valorisering av biprodukter anslås å doble verdien av proteinhydrolysater ved å omdirigere salget fra dyrefôr til konsum. 

En smart sensorenhet kan hjelpe til med denne utviklingen ved å tilby et verktøy for optimalisering, kontroll og dokumentasjon av hydrolysatkvalitet. 

NORSUS er ansvarlig for WP1 angående livssyklusbærekraftvurdering (LCSA) og ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). 

PROTEUS-konsortiet, koordinert av Alginor ASA og finansiert av Circular Bio-Based Europe Joint Undertaking (CBE JU), skal etablere verdens første industrielle bioraffineri for brun tang i Norge. Lokalisert på Avaldsnes vil anlegget transformere Laminaria hyperborea til høyverdige biobaserte ingredienser for mat, fôr, personlig pleie og industrielle applikasjoner. Ved å bruke en innovativ, kjemikaliefri teknologi, har PROTEUS som mål å øke biomasseutnyttelsen fra 15 % til 100 %, og mulig redusere miljøpåvirkningen samtidig som ressurseffektiviteten fremmes.

Med et budsjett på €14,4 millioner, inkludert et €9,6 millioner CBE JU-stipend, samler prosjektet 11 nøkkelpartnere, inkludert Alginor Biorefinery, Hypomar, Borregaard, Vaess, Olmix, Essity, Norsus, Havforskningsinstituttet, Steinbeis og CLIC Innovation. Initiativet er i tråd med europeiske klimamål ved å redusere petrokjemisk avhengighet, optimalisere energi- og vannbruk og redusere klimagassutslipp. På prosjektets oppstartsmøte i Oslo fremhevet CBE JU-prosjektleder Monica Padella PROTEUS som et flaggskipinitiativ som akselererer markedsdistribusjon av biobaserte løsninger og bidrar til EUs blå økonomi. Bioraffineriet vil operere med det hybride elektriske fartøyet Hypomar Ocean 1, og sikre minimal miljøpåvirkning samtidig som det setter nye standarder for bærekraftig tanghøsting og bioraffinering. I løpet av de neste fire årene planlegger PROTEUS å skalere opp produksjonen til over 5000 tonn biobaserte ingredienser årlig, med fremtidige bioraffinerier som skal behandle flere makroalgearter. Gjennom denne innsatsen har konsortiet som mål å frigjøre det fulle potensialet til brun tang og etablere Europa som ledende innen bærekraftig akvatisk biomasseutnyttelse.

Woodhouse, A., Valente, C., Møller, H., 2024. Regional Social Indicator Development for Assessing Impacts of Expanding the Blue Economy in Urban and Rural Norway, Nordic Ruralities Book of Abstracts, p.76, Nordic Ruralities Conference 3-5 december 2024 Kiruna, Sweden

Askham, C., Pauna, V., Danielsen, R., Woodhouse, A. 2025. Engaging Stakeholders and Applying Safe and Sustainable by Design (SSbD) Principles in the Proteus EU Project, SETAC annual meeting, Vienna, Austria, 2025, forthcoming

Bygg er et viktig jordbruksprodukt i Norge. Ca 553 000 tonn høstes hvert år. Det meste brukes til dyrefôr, samtidig som store mengder malt (fra bygg) til ølbrygging importeres hvert år. Hovedmålet i dette prosjektet er å etablere kunnskap som skal bidra til økt bruk av norsk bygg i mat og drikke ved hjelp av bærekraftig malting i industriskala.

I dette prosjektet skal det forskes på en rekke temaer, som markedspotensial og forbrukernes holdninger, identifisere optimalt genetisk materiale og optimalisere agronomi for å oppnå bygg med høyt utbytte og god kvalitet under norske forhold, forstå maltingsprosessen med norsk bygg, design og uttesting av produkter basert på norsk malt, utforskning av potensiale for bruk av biprodukter fra ølproduksjon samt analysere total bærekraft.

NORSUS har ansvaret for WP6 med tittel «Sustainability of Norwegian malt», som i dette prosjektet inkluderer miljø, sosiale forhold og økonomi. Metodikken til Life Cycle Sustainability Assessement (LCSA) vil bl i brukt. Prosjektet bygger på tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industripartnere. Fokus vil ligge på produksjon av malt og utvikling av mat- og drikkeprodukter med norsk malt, men analysene vil også inkludere primærproduksjon av bygg.

Prosjektet bygger på tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industripartnere. Fokus vil ligge på produksjon av malt og utvikling av mat- og drikkeprodukter med norsk malt, men analysene vil også inkludere primærproduksjon av bygg.

Dsolve – Senter for forskningsdrevet innovasjon blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.

Senteret skal utvikle forskningsbaserte løsninger og hjelpe industrien med å utvikle bærekraftige innovasjoner for det globale markedet, herunder:

• Utvikling av nye plasttyper (polymerer for fiber til tråd, nett og tauverk m.v)
• Teste styrke, holdbarhet og nedbrytning av nye materialer
• Grundige forsøk på fiskefartøy og oppdrettsanlegg for å avklare effektivitet, holdbarhet og brukervennlighet for bionedbrytbare redskaper
• Analyser av motivasjon og effekt av insentiver for å ta i bruk nye materialer i sjømatnæringen
• Teste og analysere gjenvinnbarheten av materialer til fiskerinæringen
• Resultatformidling for å gjøre det lettere for næringsaktørene å ta i bruk bionedbrytbare materialer.

Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er UiT – Norges arktiske universitet. Videre består senteret av 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverandører, fem nasjonale forskningsinstitusjoner, fire internasjonale forskningsinstitusjoner, samt flere offentlige etater og næringsorganisasjoner.

Her er prosjektets hjemmeside.