NORSUS skal i samarbeid med NIBIO kartlegge ressursgrunnlaget for produksjon av biogass i Norge frem mot 2035, med et langsiktig perspektiv mot 2050. Prosjektet skal kartlegge tilgjengelige råstoff, vurderer hvilke deler av ressursgrunnlaget som kan utnyttes i praksis, vurdere miljønytte, gjennomføre en bedriftsøkonomisk kostnadsvurdering, beskrive barrierer og muligheter, samt vurdere virkemidler. Målet er å etablere et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som kan bidra til bedre beslutninger, målrettede virkemidler og videre utvikling av norsk biogassproduksjon.
NIBIO har ansvar for vurdering av biogass- og biorestpotensialer for hvert råstoff. NORSUS gjennomføre ressurskartleggingen, vurdere utnyttelsespotensialet for de identifiserte ressursene, analysere miljønytte og bedriftsøkonomiske kostnader, identifisere sentrale barrierer og muligheter samt vurdere relevante virkemidler. NORSUS leder prosjektet.
Oppdraget er gitt av Miljødirektoratet og er tildelt gjennom en offentlig anskaffelse (Doffin: 2026-102983).
NORSUS skal gjennomføre en effektanalyse av gårdsbaserte biogassanlegg i samarbeid med NIBIO og NORSØK. Bakgrunnen for oppdraget er at Innovasjon Norge over en femårsperiode har innvilget investeringsstøtte til 25 gårdsbaserte biogassanlegg, hvor flest mulig skal prøvetas i prosjektet.
Formålet med effektanalysen er å få bedre kunnskap om anleggenes faktiske ytelse og effekter i drift. Prosjektet omfatter både prøvetaking ved utvalgte anlegg og beregning av miljøeffekter basert på innsamlede data.
NORSØK har ansvar for å samle inn prøver fra de ulike anleggene, NIBIO skal gjennomføre laboratorieanalysene, og NORSUS skal analysere miljøpåvirkningene. NORSUS leder prosjektet.
Oppdraget er gitt av Innovasjon Norge og er tildelt gjennom en offentlig anskaffelse (Doffin: 2025-119208).
Oslo kommune arbeider målrettet med å redusere matsvinn på tvers av sine tjenesteområder, med mål om å halvere matsvinnet innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Matsvinn oppstår i mange av kommunens virksomheter, blant annet i barnehager, skoler, aktivitetsskoler og sykehjem, men omfanget og hvor i måltidsprosessen svinnet oppstår varierer mellom sektorer og virksomheter. Datagrunnlaget for matsvinn er i tillegg sammensatt og kommer fra ulike systemer og kilder, noe som gjør det krevende å få en samlet oversikt over omfang og utvikling.
Prosjektet har to hovedleveranser. For det første utvikles en modell for strukturering og analyse av matsvinnsdata, i form av et dashboard som sammenstiller data fra ulike kilder i en felles struktur. Verktøyet vil gi sektorvise og overordnede nøkkeltall, visualisere utvikling over tid og gjøre det mulig å følge fremdriften mot målet om halvering innen 2030. Slik får kommunen et bedre grunnlag for beslutninger og oppfølging.
For det andre utvikles en tiltaksbank som samler og tilgjengeliggjør erfaringer og beste praksis fra kommunens virksomheter. Gjennom en kartlegging rettet mot barnehager, skoler, AKS og sykehjem identifiseres både dokumenterte suksesshistorier og lavterskeltiltak som kan implementeres bredt. Tiltakene sorteres etter de kritiske matsvinnøyeblikkene: planlegging, innkjøp, lagring, tilbereding og spising/rydding. Ved å koble datagrunnlag til konkrete reduksjonstiltak skal prosjektet gjøre det mulig for Oslo kommune å arbeide systematisk og langsiktig med matsvinnsreduksjon, med reduserte klimagassutslipp, lavere kostnader og bedre ressursutnyttelse som resultat.
Norsk biogassproduksjon er i vekst, og stadig mer av gassen oppgraderes til biometan, som brukes hovedsakelig som drivstoff i transportsektoren, både som komprimert biogass (CBG) og flytende biogass (LBG). Samtidig etterspør flere industrier og andre brukere av biometan i økende grad miljødokumentasjon, blant annet i forbindelse med offentlige anskaffelser.
NORSUS utarbeider derfor på oppdrag fra Biogass Norge to bransje-EPD-er for norsk biometan, en for CBG og en for LBG. Dette er de første EPD-ene som utvikles for norsk biometan. EPD-ene bygger på data fra produksjonsåret 2025 fra norske oppgraderingsanlegg, og dekker de tre vanligste oppgraderingsteknologiene: vannvasking, kjemisk vasking og membranseparasjon. Gjennom EPD-ene får aktører i biogassbransjen et grunnlag for å dokumentere klimanytten av biometan og møte økende krav til miljødokumentasjon fra markedet.
Formålet med analysen er å vurdere miljøfotavtrykket av innsamling, sortering og behandling av tekstilavfall, fra innsamling og sortering til potensiell materialgjenvinning eller avhending, i tynt befolkede områder i det norske, svenske og finske NPA-området, kjennetegnet av lave avfallsmengder og lange avstander til egnede sorteringsanlegg. Resultatene og anbefalingene skal støtte beslutningstaking ved å synliggjøre påvirkningen av innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstilavfall innenfor NPA-områdene i Norge, Sverige og Finland.
Her finner du publikasjonen.
Hallingdal er en av Norges største reiselivsregioner, med mange hoteller, restauranter, hytter og fritidsboliger. De store sesongvariasjonene i antall besøkende fører til betydelige mengder matsvinn og matavfall, samtidig som de skaper utfordringer for en effektiv avfallshåndtering. I tillegg oppstår matsvinn og matavfall i dagligvarehandelen, matindustrien, landbruket og private husholdninger. Hallingdal har også et betydelig potensial for økt utsortering av matavfall fra husholdninger, ettersom store mengder fortsatt havner i restavfallet.
Dette forprosjektet skal kartlegge omfanget av matsvinn og matavfall i regionen, identifisere tiltak for å forebygge matsvinn og vurdere hvordan matavfall og andre bioressurser kan utnyttes bedre gjennom sirkulære løsninger. Særlig skal prosjektet undersøke potensialet for lokal verdiskaping gjennom produksjon av biogass og biogjødsel basert på matavfall og bioressurser fra landbruket.
Arbeidet bygger videre på tidligere ressurskartlegging i Buskerud, som viste et betydelig potensial for bedre utnyttelse av matavfall og økt ressurseffektivitet i regionen. Gjennom kartlegging av dagens situasjon skal prosjektet avdekke potensialet for å redusere matsvinn, øke utsorteringen av matavfall og etablere løsninger som kan bidra til lokal verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Samtidig skal prosjektet vurdere grunnlaget for et større hovedprosjekt som kan realisere disse mulighetene i samarbeid med regionale aktører.
På lengre sikt er ambisjonen at et hovedprosjekt skal bidra til å redusere matsvinnet fra husholdninger, overnattingsbedrifter og dagligvarehandel med minst 20 prosent, samtidig som utsorteringen av matavfall fra restavfallet økes med minst 50 prosent sammenlignet med nivået i 2023. Dette vil styrke den sirkulære bioøkonomien i Hallingdal, redusere ressursbruken og legge grunnlag for ny lokal verdiskaping og sysselsetting.
I juni 2017 signerte de norske myndighetene og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen på årsbasis. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.
Faktaark om matsvinn i serveringsbransjen finner du her
Faktaark om matsvinn i mat- og serveringsbransjen 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i dagligvarehandelen 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i Norge 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i Kiosk-,Bensin- og Servicehandel 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i grossistleddet 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i matindustrien 2024 finner du her
Moving Mamas (MM) er en bedrift som skaper arbeid, språkmestring og sosial inkludering for kvinner med innvandrerbakgrunn. Gjennom arbeidstrening og ansettelse i virksomheter som Mamas Søm og Mamas Mat har over 200 kvinner fått verdifull erfaring og styrket tilhørighet til det norske samfunnet. MM tilbyr bærekraftige tjenester som pop-up systue og tekstilreparasjon til B2B-kunder, og kombinerer sosial integrering med miljømessige gevinster som redusert tekstilavfall og CO₂-utslipp.
I dette forprosjektet skal MM og forskningspartner NORSUS utvikle to brukervennlige verktøy for å måle henholdsvis miljømessige og sosiale effekter av MMs tjenester innen reparasjon av tekstiler. Målet er å dokumentere og synliggjøre den verdien MM skaper, og samtidig styrke selskapets forretningsmodell og attraktivitet for kommunale og offentlige kunder. Verktøyene skal støtte profesjonalisering, gi innsikt til strategiske beslutninger og brukes i rapportering og kommunikasjon. De skal kunne anvendes av MMs egne ansatte etter prosjektslutt. Verktøyet for miljømessig bærekraft skal vise effektene av lokal reparasjon og gjenbruk, som spart CO₂ og redusert avfall. Verktøyet for sosial bærekraft skal fange opp effekter på utvalgte sosiale indikatorer, som språkmestring, selvstendighet og sosial deltakelse. Utviklingen skjer i tett samarbeid med ansatte i MM, og bygger på eksisterende indikatorrammeverk og RACER-kriteriene for indikatorutvikling.
Prosjektet gir MM nødvendig FoU-erfaring og skaper grunnlag for videre forskning i et større konsortium. Resultatene vil ha overføringsverdi til andre sosiale entreprenører/inkluderingsbedrifter og bidra til FNs bærekraftsmål, særlig innen arbeid, likestilling, ansvarlig forbruk og integrering.
Kari-Anne Lyng fra NORSUS fortsetter som norsk representant i International Energy Agency (IEA) Task 37 Energy from Biogas for perioden 2025–2027.
Task 37 er en internasjonal ekspertgruppe som arbeider for å fremme kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene.
I perioden 2025-2026 har Task 37 valgt å prioritere følgende temaer:
I tillegg til å utarbeide tekniske rapporter, deler Task 37 inspirerende casestudier og sammenstiller statistikk om biogassproduksjon og -bruk i medlemslandene.
Den norske deltakelsen i Task 37 er finansiert av Enova, sammen med en norsk referansegruppe bestående av Biogass Norge, VEAS, FREVAR og Innovasjon Norge.
Les mer om IEA Bioenergy Task 37. (https://task37.ieabioenergy.com/)
Vil du vite mer om norsk deltakelse i Task 37 eller er interessert i å delta i den norske referansegruppa, ta kontakt med Kari-Anne Lyng
Innen 2035 skal norske kommuner sørge for at husholdningene sorterer ut 70% av matavfallet og plastavfallet sitt. Dette målet er langt fra innfridd, og vi mangler systematisert kunnskap om effekten av ulike virkemidler for å bedre utsorteringsgraden.
I prosjektet PLASMA samles og analyseres erfaringer fra norske kommuner med ulike løsninger for å øke utsortering av matavfall. Prosjektet vil studere effekten av løsninger/virkemidler innen:
I tillegg til å hente erfaringer fra norske kommuner, vil også økonomiske insentiver som er testet i andre land kartlegges. Resultatene tilgjengeliggjøres gjennom en rapport og et webinar.
