SE-HYDRO er et Horizon Europe-prosjekt som utvikler innovative løsninger for å gjøre vannkraft mer fleksibel, miljømessig bærekraftig og sosialt inkluderende. Vannkraft står i dag for nær 30 % av EUs fornybare elektrisitetsproduksjon og spiller en avgjørende rolle i å balansere variabel kraftproduksjon fra blant annet vind- og solenergi. Samtidig kan vannkraft påvirke elveøkosystemer, biologisk mangfold og lokalsamfunn, noe som skaper behov for løsninger som ivaretar både energiproduksjon, miljø og samfunn.
I løpet av de neste 3,5 årene skal SE-HYDRO utvikle og teste nye metoder som kombinerer kunstig intelligens, digitale tvillinger, avansert styring av vannkraftverk, miljøvurderinger og aktiv involvering av interessenter for å muliggjøre en mer økologisk tilpasset og fleksibel drift av vannkraft. Løsningene skal demonstreres ved fire pilotanlegg i Hellas, Frankrike, Portugal og Serbia, som representerer ulike typer vannkraftverk og elvebasseng.
NORSUS har ansvaret for å gjennomføre både miljømessige livsløpsanalyser (LCA) og sosiale livsløpsanalyser (S-LCA) i prosjektet. Analysene skal bidra til å dokumentere og vurdere de miljømessige og sosiale konsekvensene av de utviklede løsningene gjennom hele livsløpet.
Et særtrekk ved SE-HYDRO er den sterke satsingen på samfunnsforankring. Gjennom aktiv involvering av vannkraftoperatører, myndigheter, lokalsamfunn, miljøorganisasjoner og andre brukere av vassdrag skal prosjektet sikre at fremtidens vannkraftløsninger utvikles både for og sammen med samfunnet. Prosjektet vil også etablere et europeisk fagnettverk (Community of Practice) for å fremme kunnskapsdeling og bidra til bredere implementering av bærekraftige vannkraftløsninger.
Ved å kombinere teknologisk innovasjon med miljøhensyn og inkluderende styringsprosesser skal SE-HYDRO bidra til at vannkraft også i fremtiden kan være en sentral del av Europas fornybare energisystem, samtidig som naturmangfold ivaretas og tilliten i samfunnet styrkes.
Følg prosjektets fremgang på https://www.se-hydro.eu/ eller LinkedIn https://www.linkedin.com/company/se-hydro/
Forprosjektet Velg belg! har som mål å utvikle ny kunnskap om drivere og barrierer for økt konsum av belgvekster i Norge, samt designe intervensjoner for å stimulere til økt bruk av belgvekster.
Prosjektet består av fire hovedmål:
Metodisk benyttes spørreundersøkelser og fokusgrupper. Nye studenter er målgruppe i forprosjektet, fordi de ofte befinner seg i en fase av livet der etablerte rutiner endres. Forskning viser at mennesker i slike «endringsøyeblikk» – situasjoner der man opplever større endringer i hverdagen og beslutningskonteksten endres – kan være mer åpne for å forme nye, varige vaner. Drivere og barrierer i form av studentenes evne, motivasjon og mulighet kartlegges med utgangspunkt i COM-B-modellen. Intervensjonene utformes for å møte driverne og barrierene som viser seg å være viktigst.
JÆDER er næringslivspartner i prosjektet og bistår i utforming av intervensjoner.
Matemballasje er viktig for å beskytte mat og opprettholde kvaliteten i hele forsyningskjeden, og dermed bidra til å redusere matsvinn. Fiberbaserte materialer som papir og papp er, i motsetning til plast, både resirkulerbare og laget av fornybare ressurser, noe som gir en bærekraftsfordel. Som svar på FNs bærekraftsmål er det økende interesse for å erstatte plastemballasje med fiberbaserte alternativer. ReFiber-Pack-prosjektet har som mål å bidra ved å utvikle nye fiberbaserte løsninger som reduserer plastbruk, øker materialgjenvinning gjennom bruk av resirkulerte cellulosefibre og fremmer bedre avfallssortering blant forbrukere. Hovedmålet er å skape innovative, resirkulerbare matemballasjeløsninger ved hjelp av resirkulerte cellulosefibre og avtakbare barrierer, som muliggjør høyverdige applikasjoner uten at det går på bekostning av resirkulerbarheten, og støtter Norges mål for sirkulær økonomi. ReFiber-Pack vil generere ny kunnskap og løsninger for norsk industri, noe som muliggjør tidlig adopsjon og fordeler i hele næringsmiddelindustriens verdikjede ved å redusere plastbruk og miljøpåvirkning. Til syvende og sist forventes prosjektet å ha en positiv miljøeffekt ved å fremme bruken av resirkulerte og resirkulerbare materialer, forbedre resirkulering og sirkulær bruk, og bidra til å bevare og forlenge holdbarheten til mat, og dermed redusere matsvinn.
Kunnskap for mer bærekraftig kraftdistribusjon i Norge
Samtidig som samfunnet skal elektrifiseres og klimaendringer bekjempes, må vi minimere menneskenes negative påvirkning på naturen. Utviklingen av det norske strømnettet, inkludert både bygging av nye kraftlinjer og vedlikehold av eksisterende nett, byr på store utfordringer i form av blant annet naturinngrep og andre miljøbelastninger.
Prosjektet «Bærekraftig kraftdistribusjon i Norge» søker å bidra til en løsning på disse utfordringene ved å sørge for mer bærekraftig utbygging og drift av kraftnettet i Norge.
Det vil prosjektet oppnå ved hjelp av bedre verktøy for vurdering av naturkvaliteter. Ved å kombinere livsløpsanalyser (LCA) med geografiske informasjonssystemer (GIS), vil prosjektet utvikle nye verktøy og metoder som kan kartlegge og redusere de negative effektene av kraftlinjer.
Dette initiativet er ikke bare viktig for energisektoren, men kan fungere som en modell for hvordan andre arealkrevende sektorer kan ta hensyn til biologisk mangfold i sin virksomhet.
Hovedmålet er å utvikle løsninger for kraftdistribusjon som reduserer klimapåvirkning, beskytter biologisk mangfold og fremmer bærekraftig bruk av ressurser.
Dette inkluderer blant annet å:
Prosjektet er ledet av Elvia, i samarbeid med Glitre Nett, BKK Nett, Tensio, Fornybar Norge, REN, NINA og NORSUS.
I tillegg til å fokusere på bærekraft i planlegging og utbygging, adresserer prosjektet også behovet for bedre rapportering. Dette innebærer integrering av naturregnskap og bærekraftsrapportering for å sikre at nettselskapene kan dokumentere sitt fotavtrykk og sette mål for naturpåvirkning.
Prosjektet støtter opp under FNs bærekraftsmål, spesielt mål 7 (bærekraftig energi), 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (klimatiltak) og 15 (liv på land). Det bidrar også til Norges mål om å beskytte naturen gjennom Naturavtalen.
De forventede resultatene av prosjektet inkluderer raskere og mer kostnadseffektiv planlegging av kraftlinjer og reduksjon i miljøbelastning. Dette vil også føre til økonomiske fordeler for nettselskapene, som kan gjennomføre prosjekter på kortere tid og med lavere kostnader.
Videre bidrar prosjektet til å gjøre det mulig å realisere elektrifiseringen av samfunnet, som er en nøkkel i Norges grønne skifte. Dette prosjektet legger grunnlaget for en mer bærekraftig fremtid for norsk energiforsyning.
NxtBarr-prosjektet tar opp temaet «Bærekraftig bruk av emballasje og emballasjeteknologi som bidrar til å oppnå riktig holdbarhet og redusert matsvinn» under overskriften «Matsikkerhet og beredskap». Det er for tiden et høyt fokus på å redusere bruken av plast, der de tre viktigste tiltakene er utskifting, reduksjon og gjenvinning. Visjonen til NxtBarr-prosjektet er å utvikle fullt biobaserte, resirkulerbare og biologisk nedbrytbare emballasjematerialer som kan erstatte plast uten å gå på bekostning med matsikkerheten og sådan føre til mer matsvinn. Det nye emballasjekonseptet omfatter utskifting av plastbelegg som brukes på overflaten av fiberbasert emballasje i kontakt med drikkevarer (melk, juice) eller matvarer med høyt vanninnhold (frukt og grønnsaker og kjøttprodukter). NORSUS skal gjennomføre livssyklusvurderinger av NxtBarr emballasjeløsninger for å fastsette miljømessige og sosiale påvirkninger.
Innen 2035 skal norske kommuner sørge for at husholdningene sorterer ut 70% av matavfallet og plastavfallet sitt. Dette målet er langt fra innfridd, og vi mangler systematisert kunnskap om effekten av ulike virkemidler for å bedre utsorteringsgraden.
I prosjektet PLASMA samles og analyseres erfaringer fra norske kommuner med ulike løsninger for å øke utsortering av matavfall. Prosjektet vil studere effekten av løsninger/virkemidler innen:
I tillegg til å hente erfaringer fra norske kommuner, vil også økonomiske insentiver som er testet i andre land kartlegges. Resultatene tilgjengeliggjøres gjennom en rapport og et webinar.
