NORSUS skal i samarbeid med NIBIO kartlegge ressursgrunnlaget for produksjon av biogass i Norge frem mot 2035, med et langsiktig perspektiv mot 2050. Prosjektet skal kartlegge tilgjengelige råstoff, vurderer hvilke deler av ressursgrunnlaget som kan utnyttes i praksis, vurdere miljønytte, gjennomføre en bedriftsøkonomisk kostnadsvurdering, beskrive barrierer og muligheter, samt vurdere virkemidler. Målet er å etablere et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som kan bidra til bedre beslutninger, målrettede virkemidler og videre utvikling av norsk biogassproduksjon. 

NIBIO har ansvar for vurdering av biogass- og biorestpotensialer for hvert råstoff. NORSUS gjennomføre ressurskartleggingen, vurdere utnyttelsespotensialet for de identifiserte ressursene, analysere miljønytte og bedriftsøkonomiske kostnader, identifisere sentrale barrierer og muligheter samt vurdere relevante virkemidler. NORSUS leder prosjektet.

Oppdraget er gitt av Miljødirektoratet og er tildelt gjennom en offentlig anskaffelse (Doffin: 2026-102983).

Målet med prosjektet er å gjennomføre en livsløpsanalyse av storfe- og svinekjøtt. For storfekjøtt skal både kombinertproduksjon og ammekuproduksjon analyseres, og for svinekjøtt skal det gjennomføres analyser av både SPF (spesifikk patogenfri) og ikke-SPF-produksjon. 

Livsløpsanalysene inkluderer en rekke miljøpåvirkningskategorier, blant annet klimagassutslipp, svevestøv, forsuring, arealrelaterte påvirkninger og arealbruk, overgjødsling (terrestrisk, ferskvann og marin), og påvirkning på biodiversitet. 

NORSUS skal gjennomføre en effektanalyse av gårdsbaserte biogassanlegg i samarbeid med NIBIO og NORSØK. Bakgrunnen for oppdraget er at Innovasjon Norge over en femårsperiode har innvilget investeringsstøtte til 25 gårdsbaserte biogassanlegg, hvor flest mulig skal prøvetas i prosjektet. 

Formålet med effektanalysen er å få bedre kunnskap om anleggenes faktiske ytelse og effekter i drift. Prosjektet omfatter både prøvetaking ved utvalgte anlegg og beregning av miljøeffekter basert på innsamlede data. 

NORSØK har ansvar for å samle inn prøver fra de ulike anleggene, NIBIO skal gjennomføre laboratorieanalysene, og NORSUS skal analysere miljøpåvirkningene. NORSUS leder prosjektet.  

Oppdraget er gitt av Innovasjon Norge og er tildelt gjennom en offentlig anskaffelse (Doffin: 2025-119208). 

Prosjektet har som mål å gjennomgå metodikk og datagrunnlag for beregning av klimagassutslipp knyttet til melk i Landbrukets Klimakalkulator og livsløpsanalyse (LCA) av melk. Hensikten med gjennomgangen er å øke forståelsen av likheter og forskjeller i metodikk og datagrunnlag mellom de to modellene, samt å vurdere i hvilken grad Landbrukets Klimakalkulator kan dekke TINEs behov for dokumentasjon av klimafotavtrykk i melkens verdikjede.

Husdyrenes rolle i matsystemet vårt er et omdiskutert tema, særlig på grunn av deres betydelige miljøpåvirkning, som f.eks. klimaendringer, overgjødsling og tap av biologisk mangfold. I tillegg gjør Norges avhengighet av importert fôr og mat matsystemet mer sårbart. En mer sirkulær husdyrproduksjon kan bidra til å møte disse utfordringene. I det tidligere LIVESTOCK-prosjektet  ble bærekraften i norsk husdyrproduksjon vurdert og resultatene understreket viktigheten av fôrressurser. Prosjektet påpekte behovet for å tenke nytt om biomasse til fôr og utforske muligheter for økt sirkularitet. De største utfordringene ligger i politikkutforming og fordeling av ressurser, noe som krever langsiktighet og økonomiske insentiver.

FeedLoop-prosjektet har som mål å optimalisere bruken av biomasse ved å foreslå et redesign av matsystemet. Tolga og Steinkjer kommuner, samt nærliggende områder i Innlandet og Trøndelag fylker skal fungere som caseområder. Prosjektet skal også identifisere barrierer og muligheter for å gjennomføre nødvendige endringer. Det skal brukes en tverrfaglig tilnærming og ulike interessenter skal involveres for å finne løsninger som balanserer miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn.

Økonomisk og miljømessig optimering på norske gårdsbruk.

Bøndene som driver med melke- og storfekjøttproduksjon står overfor en rekke viktige beslutninger, som hvordan de best utnytter arealene sine, hvor mange dyr de skal ha, og hvordan de skal fôre dem. På den ene siden må disse beslutningene sikre en økonomisk bærekraftig drift, slik at gården forblir en levedyktig virksomhet. Samtidig må de også ta hensyn til miljøpåvirkningen, som bl.a. klimagassutslipp. Å balansere økonomiske hensyn med miljømål er en stor utfordring for bøndene. Dette prosjektet har som hovedmål å utvikle gårdsmodell som kan støtte norske bønder i deres beslutningsprosesser. Målet er å finne løsninger som både er økonomisk lønnsomme og miljømessig bærekraftige.

Prosjektet bygger på et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industripartnere. Beslutningsverktøy utvikles ved å kombinere teknisk ekspertise innen områder som matematisk modellering, beregningsoptimalisering, husdyrvitenskap og gårdsdrift med praktisk kunnskap fra sentrale aktører i landbrukssektoren. Gjennom case-studier på faktiske gårder, i samarbeid med gårdsrådgivere og bønder, vil prosjektet teste og videreutvikle modellene i praksis. Målet er å gi norske bønder bedre tilgang til beslutningsstøtte som gjør det mulig å nå miljømål på en lønnsom måte – noe som igjen vil styrke Norge som en bærekraftig matproduserende nasjon.

Målsetningen til Circulizer er å forbedre sirkulariteten mellom blå og grønn sektor. Prosjektet skal øke kunnskapen om bruk av marine restråstoffer slik som fiskeslam og fiskeensilasje til biogass- og biorestproduksjon.

Både i Norge og i EU er det politiske mål om å øke biogassproduksjonen de nærmeste årene. En økning i produksjon av biogass vil også gi økning i produksjon av biorest. En god utnyttelse av bioresten er nøkkelen til et sirkulært system der de nyttige næringsstoffer kan gjenvinnes. Biorest kan potensielt representere en stor kostnad for biogassanleggene dersom det ikke er markedsaksept for bruk av biorest som gjødsel.

I Norge skal mange av de nye biogassanleggene bruke marine restråstoffer til biogassproduksjon. Dette er relativt unikt for Norge, og det finnes derfor lite dokumentasjon på hvordan disse råstoffene påvirker bioresten. En av de største barrierene for økt biogassproduksjon er skepsis relatert til kvalitet og miljørisiko ved bruk av biorest som gjødsel.

Prosjektet undersøker hvordan bruk av marine restråstoffer til biogassproduksjon påvirker den anaerobe utråtningsprosessen og kvaliteten til biorest som gjødsel. Prosjektet skal beregne potensielle miljøgevinster ved å erstatte mineralgjødsel med biogjødsel fra biorest. Videre skal prosjektet utforske hvordan forskningsbasert kunnskap og erfaringer om bruk av biorest kan bli kommunisert til gårdbrukere slik at dette medfører endringer i gjødselpraksis.

Prosjektet ledes av NORSUS og gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljøene NIBIO, NMBU, Norsøk og Havforskningsinstituttet, i tillegg til aktører som representerer hele verdikjeden: råstoffleverandører, biorestprodusenter og brukere av biorest.

LIVESTOCK var et 4-årig forskningsprosjekt (2019-2023) finansiert av forskningsrådet med NMBU som prosjekteier. Hovedmålet med LIVESTOCK var å utvikle en mer bærekraftig husdyrproduksjon i Norge i et sirkulærøkonomisk perspektiv, med fokus på økt utnyttelse av lokale og fornybare ressurser. Det ble utviklet LCA-modeller for å dokumentere bærekraft for ulike scenarier for fremtidig husdyrproduksjon.

I prosjektet LIVESTOCK ble det gjennomført helhetlige livsløpsanalyser av norsk husdyrproduksjon. Det betyr at det ikke kun er det enkelte dyrs eller den enkelte gårds utslipp, men systemene fra jord til produkt. Analysene omfattet de tre pilarene for bærekraft; miljø, økonomi og sosiale forhold. I prosjektet var det spesielt fokus på hvordan bruk av det norske ressursgrunnlaget spiller inn på bærekraftseffekten av slike produksjonssystemer, og særlig nye, innovative fôrressurser som for eksempel gjær laget fra norske grantrær. Dette er viktig kunnskap for å ta gode beslutninger om framtidig norsk matproduksjon.

I Norge er det rik tilgang på blant annet skog, kystsone, vann og fornybar energi, men begrensede muligheter til å dyrke vekster som kan konsumeres av mennesker direkte. Drøvtyggerne har derfor i utgangspunktet en viktig rolle i ressurskretsløpet. Dersom det framtidige kostholdet i større grad skal bestå av plantebasert mat framfor animalske produkter vil dette føre med seg noen konsekvenser, blant annet for egenprodusert mat, importbehov og bruk og forvaltning av nasjonale ressurser.

Publikasjoner:

Møller, H., Samsonstuen, S., Øverland, M., Modahl, I. S., & Olsen, H. F. (2022). Local non-food yeast protein in pig production – environmental impacts and land use efficiency. Livestock Science, 104925.

Møller, H., Lyng, K.-A., Röös, E., Samsonstuen, S., & Olsen, H. F. (2023). Circularity indicators and added value to traditional LCA impact categories: example of pig production. The International Journal of Life Cycle Assessment.

Samsonstuen, S., Møller, H., Aamaas, B., Knudsen, M. T., Mogensen, L., & Olsen, H. F. (2024, 2024/01/01/). Choice of metrics matters—Future scenarios on milk and beef production in Norway using an LCA approach. Livestock Science, 279, 105393.

Lyng, K.-A., Møller, H., Mittenzwei, K., Pettersen, I., Olsen, J. V., & Olsen, H. F. (2024). Transforming the food system with a biomass value hierarchy: Sustainability and policy insights. Sustainable Production and Consumption. https://doi.org/10.1016/j.spc.2024.11.026

Møller, H., Rydhmer, L., Christensen, T., Poulsen, L. K., & Olsen, H. F. (2024). Social life cycle assessment in current and future Norwegian livestock production. The International Journal of Life Cycle Assessment. https://doi.org/10.1007/s11367-024-02345-3