Oslo kommune arbeider målrettet med å redusere matsvinn på tvers av sine tjenesteområder, med mål om å halvere matsvinnet innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Matsvinn oppstår i mange av kommunens virksomheter, blant annet i barnehager, skoler, aktivitetsskoler og sykehjem, men omfanget og hvor i måltidsprosessen svinnet oppstår varierer mellom sektorer og virksomheter. Datagrunnlaget for matsvinn er i tillegg sammensatt og kommer fra ulike systemer og kilder, noe som gjør det krevende å få en samlet oversikt over omfang og utvikling.
Prosjektet har to hovedleveranser. For det første utvikles en modell for strukturering og analyse av matsvinnsdata, i form av et dashboard som sammenstiller data fra ulike kilder i en felles struktur. Verktøyet vil gi sektorvise og overordnede nøkkeltall, visualisere utvikling over tid og gjøre det mulig å følge fremdriften mot målet om halvering innen 2030. Slik får kommunen et bedre grunnlag for beslutninger og oppfølging.
For det andre utvikles en tiltaksbank som samler og tilgjengeliggjør erfaringer og beste praksis fra kommunens virksomheter. Gjennom en kartlegging rettet mot barnehager, skoler, AKS og sykehjem identifiseres både dokumenterte suksesshistorier og lavterskeltiltak som kan implementeres bredt. Tiltakene sorteres etter de kritiske matsvinnøyeblikkene: planlegging, innkjøp, lagring, tilbereding og spising/rydding. Ved å koble datagrunnlag til konkrete reduksjonstiltak skal prosjektet gjøre det mulig for Oslo kommune å arbeide systematisk og langsiktig med matsvinnsreduksjon, med reduserte klimagassutslipp, lavere kostnader og bedre ressursutnyttelse som resultat.
I juni 2017 signerte de norske myndighetene og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen på årsbasis. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.
Faktaark om matsvinn i serveringsbransjen finner du her
Faktaark om matsvinn i mat- og serveringsbransjen 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i dagligvarehandelen 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i Norge 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i Kiosk-,Bensin- og Servicehandel 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i grossistleddet 2024 finner du her
Faktaark om matsvinn i matindustrien 2024 finner du her
Forprosjektet Velg belg! har som mål å utvikle ny kunnskap om drivere og barrierer for økt konsum av belgvekster i Norge, samt designe intervensjoner for å stimulere til økt bruk av belgvekster.
Prosjektet består av fire hovedmål:
Metodisk benyttes spørreundersøkelser og fokusgrupper. Nye studenter er målgruppe i forprosjektet, fordi de ofte befinner seg i en fase av livet der etablerte rutiner endres. Forskning viser at mennesker i slike «endringsøyeblikk» – situasjoner der man opplever større endringer i hverdagen og beslutningskonteksten endres – kan være mer åpne for å forme nye, varige vaner. Drivere og barrierer i form av studentenes evne, motivasjon og mulighet kartlegges med utgangspunkt i COM-B-modellen. Intervensjonene utformes for å møte driverne og barrierene som viser seg å være viktigst.
JÆDER er næringslivspartner i prosjektet og bistår i utforming av intervensjoner.
Innen 2035 skal norske kommuner sørge for at husholdningene sorterer ut 70% av matavfallet og plastavfallet sitt. Dette målet er langt fra innfridd, og vi mangler systematisert kunnskap om effekten av ulike virkemidler for å bedre utsorteringsgraden.
I prosjektet PLASMA samles og analyseres erfaringer fra norske kommuner med ulike løsninger for å øke utsortering av matavfall. Prosjektet vil studere effekten av løsninger/virkemidler innen:
I tillegg til å hente erfaringer fra norske kommuner, vil også økonomiske insentiver som er testet i andre land kartlegges. Resultatene tilgjengeliggjøres gjennom en rapport og et webinar.
Målsetningen til Circulizer er å forbedre sirkulariteten mellom blå og grønn sektor. Prosjektet skal øke kunnskapen om bruk av marine restråstoffer slik som fiskeslam og fiskeensilasje til biogass- og biorestproduksjon.
Både i Norge og i EU er det politiske mål om å øke biogassproduksjonen de nærmeste årene. En økning i produksjon av biogass vil også gi økning i produksjon av biorest. En god utnyttelse av bioresten er nøkkelen til et sirkulært system der de nyttige næringsstoffer kan gjenvinnes. Biorest kan potensielt representere en stor kostnad for biogassanleggene dersom det ikke er markedsaksept for bruk av biorest som gjødsel.
I Norge skal mange av de nye biogassanleggene bruke marine restråstoffer til biogassproduksjon. Dette er relativt unikt for Norge, og det finnes derfor lite dokumentasjon på hvordan disse råstoffene påvirker bioresten. En av de største barrierene for økt biogassproduksjon er skepsis relatert til kvalitet og miljørisiko ved bruk av biorest som gjødsel.
Prosjektet undersøker hvordan bruk av marine restråstoffer til biogassproduksjon påvirker den anaerobe utråtningsprosessen og kvaliteten til biorest som gjødsel. Prosjektet skal beregne potensielle miljøgevinster ved å erstatte mineralgjødsel med biogjødsel fra biorest. Videre skal prosjektet utforske hvordan forskningsbasert kunnskap og erfaringer om bruk av biorest kan bli kommunisert til gårdbrukere slik at dette medfører endringer i gjødselpraksis.
Prosjektet ledes av NORSUS og gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljøene NIBIO, NMBU, Norsøk og Havforskningsinstituttet, i tillegg til aktører som representerer hele verdikjeden: råstoffleverandører, biorestprodusenter og brukere av biorest.
Due to the urgency to transform society and tackling the challenge of climate change, science needs to go beyond incremental change. NIYF develops and tests a methodology to stimulate transformative societal change in a co-constructive way with citizens and stakeholders from the civil, public, and private sector. NIYF is transdisciplinary in nature by combining social science, humanities (art), and environmental science, and involves a large group of local and national stakeholders. This provides new, participative models of local governance for the path towards carbon neutrality.
In the project, NORSUS quantifies the CO2 emission reduction effects achieved in each of the cases by state-of-the-art Life-Cycle Assessment (LCA) based environmental scenario analyses, also assessing the upscaling potential.
The project is led by NTNU and funded by The Norwegian Research Council, KLIMAFORSK program, grant no 302111. Project period 2020.09.01 – 2024.08.31. See more information here: https://www.ntnu.edu/web/psychology/niyf
Sustainable Eaters er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet.
Seniorforsker Valérie Lengard Almli ved Nofima er prosjektleder.
Forskingsprosjektet er ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner.
Deltakerne i prosjektet er: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.
Det overordnede målet for prosjektet er å gi økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.
Hele verdikjeden for mat må revurderes. Ressursbruken må bli mer effektiv, matsvinnet må reduseres og kostholdet må justeres. Rapporter som «Klimakur 2030» har pekt på spesifikke tiltak rettet mot forbruker for å møte disse utfordringene. Vi kommer derfor ikke utenom; forbrukere må bidra i omstillingen til et mer bærekraftig matsystem. For å få dette til må vi tenke nytt. Det er behov for å gjøre endringer i forbrukeradferd knyttet til matvalg, matsvinn og resirkulering av emballasjematerialer.
Prosjektets hovedmål er å muliggjøre og forsterke forbrukernes bidrag til å oppnå et bærekraftig norsk matsystem.
For å muliggjøre dette tar prosjektet sikte på å:
I prosjektet skal man gjennomføre følgende oppgaver:
Prosjektet består av fem arbeidspakker og fire caser. De er skissert i figuren ovenfor.
«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.
Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.
Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.
Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.
Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.
Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.
Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.
De viktigste forskingsspørsmålene er:
Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.
Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.
FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.
Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.
