Matemballasje er viktig for å beskytte mat og opprettholde kvaliteten i hele forsyningskjeden, og dermed bidra til å redusere matsvinn. Fiberbaserte materialer som papir og papp er, i motsetning til plast, både resirkulerbare og laget av fornybare ressurser, noe som gir en bærekraftsfordel. Som svar på FNs bærekraftsmål er det økende interesse for å erstatte plastemballasje med fiberbaserte alternativer. ReFiber-Pack-prosjektet har som mål å bidra ved å utvikle nye fiberbaserte løsninger som reduserer plastbruk, øker materialgjenvinning gjennom bruk av resirkulerte cellulosefibre og fremmer bedre avfallssortering blant forbrukere. Hovedmålet er å skape innovative, resirkulerbare matemballasjeløsninger ved hjelp av resirkulerte cellulosefibre og avtakbare barrierer, som muliggjør høyverdige applikasjoner uten at det går på bekostning av resirkulerbarheten, og støtter Norges mål for sirkulær økonomi. ReFiber-Pack vil generere ny kunnskap og løsninger for norsk industri, noe som muliggjør tidlig adopsjon og fordeler i hele næringsmiddelindustriens verdikjede ved å redusere plastbruk og miljøpåvirkning. Til syvende og sist forventes prosjektet å ha en positiv miljøeffekt ved å fremme bruken av resirkulerte og resirkulerbare materialer, forbedre resirkulering og sirkulær bruk, og bidra til å bevare og forlenge holdbarheten til mat, og dermed redusere matsvinn.
PROTEUS-konsortiet, koordinert av Alginor ASA og finansiert av Circular Bio-Based Europe Joint Undertaking (CBE JU), skal etablere verdens første industrielle bioraffineri for brun tang i Norge. Lokalisert på Avaldsnes vil anlegget transformere Laminaria hyperborea til høyverdige biobaserte ingredienser for mat, fôr, personlig pleie og industrielle applikasjoner. Ved å bruke en innovativ, kjemikaliefri teknologi, har PROTEUS som mål å øke biomasseutnyttelsen fra 15 % til 100 %, og mulig redusere miljøpåvirkningen samtidig som ressurseffektiviteten fremmes.
Med et budsjett på €14,4 millioner, inkludert et €9,6 millioner CBE JU-stipend, samler prosjektet 11 nøkkelpartnere, inkludert Alginor Biorefinery, Hypomar, Borregaard, Vaess, Olmix, Essity, Norsus, Havforskningsinstituttet, Steinbeis og CLIC Innovation. Initiativet er i tråd med europeiske klimamål ved å redusere petrokjemisk avhengighet, optimalisere energi- og vannbruk og redusere klimagassutslipp. På prosjektets oppstartsmøte i Oslo fremhevet CBE JU-prosjektleder Monica Padella PROTEUS som et flaggskipinitiativ som akselererer markedsdistribusjon av biobaserte løsninger og bidrar til EUs blå økonomi. Bioraffineriet vil operere med det hybride elektriske fartøyet Hypomar Ocean 1, og sikre minimal miljøpåvirkning samtidig som det setter nye standarder for bærekraftig tanghøsting og bioraffinering. I løpet av de neste fire årene planlegger PROTEUS å skalere opp produksjonen til over 5000 tonn biobaserte ingredienser årlig, med fremtidige bioraffinerier som skal behandle flere makroalgearter. Gjennom denne innsatsen har konsortiet som mål å frigjøre det fulle potensialet til brun tang og etablere Europa som ledende innen bærekraftig akvatisk biomasseutnyttelse.
Woodhouse, A., Valente, C., Møller, H., 2024. Regional Social Indicator Development for Assessing Impacts of Expanding the Blue Economy in Urban and Rural Norway, Nordic Ruralities Book of Abstracts, p.76, Nordic Ruralities Conference 3-5 december 2024 Kiruna, Sweden
Askham, C., Pauna, V., Danielsen, R., Woodhouse, A. 2025. Engaging Stakeholders and Applying Safe and Sustainable by Design (SSbD) Principles in the Proteus EU Project, SETAC annual meeting, Vienna, Austria, 2025, forthcoming
Målsetningen til Circulizer er å forbedre sirkulariteten mellom blå og grønn sektor. Prosjektet skal øke kunnskapen om bruk av marine restråstoffer slik som fiskeslam og fiskeensilasje til biogass- og biorestproduksjon.
Både i Norge og i EU er det politiske mål om å øke biogassproduksjonen de nærmeste årene. En økning i produksjon av biogass vil også gi økning i produksjon av biorest. En god utnyttelse av bioresten er nøkkelen til et sirkulært system der de nyttige næringsstoffer kan gjenvinnes. Biorest kan potensielt representere en stor kostnad for biogassanleggene dersom det ikke er markedsaksept for bruk av biorest som gjødsel.
I Norge skal mange av de nye biogassanleggene bruke marine restråstoffer til biogassproduksjon. Dette er relativt unikt for Norge, og det finnes derfor lite dokumentasjon på hvordan disse råstoffene påvirker bioresten. En av de største barrierene for økt biogassproduksjon er skepsis relatert til kvalitet og miljørisiko ved bruk av biorest som gjødsel.
Prosjektet undersøker hvordan bruk av marine restråstoffer til biogassproduksjon påvirker den anaerobe utråtningsprosessen og kvaliteten til biorest som gjødsel. Prosjektet skal beregne potensielle miljøgevinster ved å erstatte mineralgjødsel med biogjødsel fra biorest. Videre skal prosjektet utforske hvordan forskningsbasert kunnskap og erfaringer om bruk av biorest kan bli kommunisert til gårdbrukere slik at dette medfører endringer i gjødselpraksis.
Prosjektet ledes av NORSUS og gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljøene NIBIO, NMBU, Norsøk og Havforskningsinstituttet, i tillegg til aktører som representerer hele verdikjeden: råstoffleverandører, biorestprodusenter og brukere av biorest.
The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.
Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).
The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.
The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed. 11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein
NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.
We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.
NewTools var et fireårig forskningsprosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre innsikt i ernæringskvaliteten og den sosiale- og miljømessige påvirkningen knyttet til maten vi spiser. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd, og Folkehelseinstituttet stod som prosjekteier med det overordnede ansvaret for administrasjon og gjennomføring.
Prosjektet samlet 28 partnere fra ulike sektorer, inkludert forskningsinstitusjoner, matvarebransjen, offentlige myndigheter og uavhengige interesseorganisasjoner. Sammen arbeidet vi for å støtte overgangen til en mer bærekraftig matsektor og forbruksmønster ved å utvikle integrerte indikatorer som måler både helsemessige og miljømessige aspekter ved matvarer.
Målet var å utvikle praktiske skåringssystemer med relevante og treffsikre indikatorer som kan brukes som rettesnorer i produktutvikling, politikkutforming og innkjøpsordninger – samtidig som disse skal være nyttige verktøy for forbrukerne. Resultatene skulle ivareta særlige norske produksjonsforhold aspekter, samtidig som metodene skulle være fleksible nok til å kunne brukes på importerte matvarer.
NORSUS har, i samarbeid med NMBU, utviklet skåringssystemer for miljømessig og sosial bærekraft. Matvarer klassifiseres i fem nivåer, fra A til E, for begge dimensjoner. Skåringssystemet for miljømessig bærekraft bygger på EUs Product Environmental Footprint (PEF), med tillegg for biologisk mangfold på land og i havet. Det sosiale skåringssystemet er basert på UNEPs retningslinjer for Social Life Cycle Assessment (S-LCA). Statistisk analyse har blitt brukt for å redusere antall indikatorer uten å tape viktig informasjon. Vektingsfaktorer er også utviklet for å tildele hver indikator en relativ betydning ved beregning av en samlet skår.
Her finner du rapporter og artikler om prosjektet:
NewTools framework development-proposal for scope, system boundary and category selection
Scoring social sustainability of food products: A framework based on national-level data
A Multi-Indicator Framework for Environmental Scoring of Food Products
Nutritional Life Cycle Assessment –vurdering og testing av utvalgte metoder
Her finner du sluttrapporten på prosjektet.
Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold.
Les mer om samarbeidet her.
Les mer om RISE klimatdatabase her.
Målet med prosjektet er å få frem ny kunnskap om i hvor stor grad bionedbrytbar plast brytes ned, og potensialet for uønsket spredning og opphopning av bionedbrytbar plastmateriale, som i stadig større omfang ser ut til å bli benyttet i Norge.
Prosjektet skal også vurdere bærekraftsperspektiver ved bruk av bionedbrytbar plast sammenlignet med konvensjonell plast, herunder forsøpling og spredning av ikke-nedbrytbare rester, forbrukeradferd, samt material- og ressursbruk.
Prosjektet fokuserer hovedsakelig på tre forskningsområder: 1. Nedbrytning av bionedbrytbar landbruksfilm i jord under nordiske forhold. 2. Nedbrytning av bionedbrytbar plast i avfallsstrømmer, og 3. Hva er de miljømessige perspektivene for bionedbrytbar plast vurdert i et livssyklusperspektiv. Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og partnere er: NORSUS, Grønt Punkt Norge, SIMAS IKS, Norsk Landbruksrådgivning og Landfiks.
Prosjektets hjemmeside finner du her.
