Formålet med analysen er å vurdere miljøfotavtrykket av innsamling, sortering og behandling av tekstilavfall, fra innsamling og sortering til potensiell materialgjenvinning eller avhending, i tynt befolkede områder i det norske, svenske og finske NPA-området, kjennetegnet av lave avfallsmengder og lange avstander til egnede sorteringsanlegg. Resultatene og anbefalingene skal støtte beslutningstaking ved å synliggjøre påvirkningen av innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstilavfall innenfor NPA-områdene i Norge, Sverige og Finland.
Her finner du publikasjonen.
I dag skiftes det ut i underkant av 100 kunstgressbaner årlig i Norge. Samtidig er det et mål å øke utskiftingstakten til om lag 150 baner per år for å sikre gode spilleflater og bidra til utfasing av baner med gummigranulat. Dette vil øke behovet for løsninger som kan håndtere materialene fra utrangerte kunstgressbaner på en forsvarlig måte. Samtidig øker oppmerksomheten rundt hvordan gamle kunstgressbaner skal håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Mye av oppmerksomheten rundt kunstgress har de siste årene vært knyttet til gummigranulat. Prosjektet retter derimot blikket mot plasten i selve kunstgressmatten – gressfibrene og backingen – som i dag i stor grad går til forbrenning eller lagres i påvente av bedre løsninger. Målet er ikke bare å vise at plasten kan brukes på nytt, men å undersøke om den kan få en verdi som gjør det mer attraktivt å investere i løsninger for materialgjenvinning.
Moving Mamas (MM) er en bedrift som skaper arbeid, språkmestring og sosial inkludering for kvinner med innvandrerbakgrunn. Gjennom arbeidstrening og ansettelse i virksomheter som Mamas Søm og Mamas Mat har over 200 kvinner fått verdifull erfaring og styrket tilhørighet til det norske samfunnet. MM tilbyr bærekraftige tjenester som pop-up systue og tekstilreparasjon til B2B-kunder, og kombinerer sosial integrering med miljømessige gevinster som redusert tekstilavfall og CO₂-utslipp.
I dette forprosjektet skal MM og forskningspartner NORSUS utvikle to brukervennlige verktøy for å måle henholdsvis miljømessige og sosiale effekter av MMs tjenester innen reparasjon av tekstiler. Målet er å dokumentere og synliggjøre den verdien MM skaper, og samtidig styrke selskapets forretningsmodell og attraktivitet for kommunale og offentlige kunder. Verktøyene skal støtte profesjonalisering, gi innsikt til strategiske beslutninger og brukes i rapportering og kommunikasjon. De skal kunne anvendes av MMs egne ansatte etter prosjektslutt. Verktøyet for miljømessig bærekraft skal vise effektene av lokal reparasjon og gjenbruk, som spart CO₂ og redusert avfall. Verktøyet for sosial bærekraft skal fange opp effekter på utvalgte sosiale indikatorer, som språkmestring, selvstendighet og sosial deltakelse. Utviklingen skjer i tett samarbeid med ansatte i MM, og bygger på eksisterende indikatorrammeverk og RACER-kriteriene for indikatorutvikling.
Prosjektet gir MM nødvendig FoU-erfaring og skaper grunnlag for videre forskning i et større konsortium. Resultatene vil ha overføringsverdi til andre sosiale entreprenører/inkluderingsbedrifter og bidra til FNs bærekraftsmål, særlig innen arbeid, likestilling, ansvarlig forbruk og integrering.
Kunnskap for mer bærekraftig kraftdistribusjon i Norge
Samtidig som samfunnet skal elektrifiseres og klimaendringer bekjempes, må vi minimere menneskenes negative påvirkning på naturen. Utviklingen av det norske strømnettet, inkludert både bygging av nye kraftlinjer og vedlikehold av eksisterende nett, byr på store utfordringer i form av blant annet naturinngrep og andre miljøbelastninger.
Prosjektet «Bærekraftig kraftdistribusjon i Norge» søker å bidra til en løsning på disse utfordringene ved å sørge for mer bærekraftig utbygging og drift av kraftnettet i Norge.
Det vil prosjektet oppnå ved hjelp av bedre verktøy for vurdering av naturkvaliteter. Ved å kombinere livsløpsanalyser (LCA) med geografiske informasjonssystemer (GIS), vil prosjektet utvikle nye verktøy og metoder som kan kartlegge og redusere de negative effektene av kraftlinjer.
Dette initiativet er ikke bare viktig for energisektoren, men kan fungere som en modell for hvordan andre arealkrevende sektorer kan ta hensyn til biologisk mangfold i sin virksomhet.
Hovedmålet er å utvikle løsninger for kraftdistribusjon som reduserer klimapåvirkning, beskytter biologisk mangfold og fremmer bærekraftig bruk av ressurser.
Dette inkluderer blant annet å:
Prosjektet er ledet av Elvia, i samarbeid med Glitre Nett, BKK Nett, Tensio, Fornybar Norge, REN, NINA og NORSUS.
I tillegg til å fokusere på bærekraft i planlegging og utbygging, adresserer prosjektet også behovet for bedre rapportering. Dette innebærer integrering av naturregnskap og bærekraftsrapportering for å sikre at nettselskapene kan dokumentere sitt fotavtrykk og sette mål for naturpåvirkning.
Prosjektet støtter opp under FNs bærekraftsmål, spesielt mål 7 (bærekraftig energi), 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (klimatiltak) og 15 (liv på land). Det bidrar også til Norges mål om å beskytte naturen gjennom Naturavtalen.
De forventede resultatene av prosjektet inkluderer raskere og mer kostnadseffektiv planlegging av kraftlinjer og reduksjon i miljøbelastning. Dette vil også føre til økonomiske fordeler for nettselskapene, som kan gjennomføre prosjekter på kortere tid og med lavere kostnader.
Videre bidrar prosjektet til å gjøre det mulig å realisere elektrifiseringen av samfunnet, som er en nøkkel i Norges grønne skifte. Dette prosjektet legger grunnlaget for en mer bærekraftig fremtid for norsk energiforsyning.
Avfall er en av vår tids viktigste utfordringer, og mangelen på digitalisering er et hovedhinder. Målet med ReWaCC er å skape digitale tvillinger av avfallskonteinere, med nesten-sanntids informasjon om egenskaper ved avfallet. På den måten transformeres avfallskonteinere fra et sted å kvitte seg med avfall, til «desentraliserte materiallagere».
Prosjekteier er Sensorita, som bruker radarsensorer i avfallskonteinere på bygge- og rivningsplasser, og utvikler plattformer for sanntidsanalyse av sensordata. Foreløpig overvåker sensorene deres hvor konteinerne er, og hvor fulle de er. ReWaCC har som mål å videreutvikle hvordan denne teknologien brukes. Ved å bruke nesten-sanntidsdata fra Sensoritas eksisterende sensorer, sammen med andre relevante datakilder, er målet å kunne gi data for avfallets sammensetning og kvalitet når det kastes i konteinerne. Aktører vil dermed få verdifull innsikt til å ta velinformerte operasjonelle og strategiske valg. Resultatet er en sømløs integrasjon som gjør at konteinerne kan spille en sentral rolle i resirkuleringsprosessen, og revolusjonere avfallshåndteringspraksis.
ReWaCC er et IPN-prosjekt: Innovasjonsprosjekter for næringslivet, og går fra januar 2024 til desember 2026. Prosjektpartnere er Sensorita, Ragn-Sells og Veidekke Sirkulær. FoU-tilbydere er NORSUS, Norsk Regnesentral og Acconeer.
Fra NORSUS jobber forskerne John Baxter, Sigrid Møyner Hohle, Kari-Anne Lyng og Pieter Callewaert med prosjektet. Hovedoppgaven til NORSUS er å identifisere viktige avfallstyper og -egenskaper som vil forbedre materialutnyttelse, og vurdere miljøgevinstene ved overvåkning av konteinere.
Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk økegjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.
Det mangler imidlertid både data på varegrunnlaget, miljømessige effekter og erfaringsdata fra forretningsmodeller for gjenbruk. Mer spesifikt så finnes det ikke oversikt over hvor mye av de innsamlede tekstilene som egner seg for gjenbruk i Norge, det mangler miljødata og -dokumentasjon som kan understøtte gjenbruk, og barrierer og muligheter i det norske markedet for dette er ikke kjent. Aktører innen gjenbruk har dermed lite å støtte seg til når de skal utarbeide sine forretningsmodeller.
Prosjektet skal anskaffe data som kan benyttes av aktører i gjenbruksmarkedet for å informere forbrukerne om miljøfotavtrykk til gjenbrukte produkter og motivere dem til å endre innkjøpsvanene. Videre skal prosjektet fremskaffe data og kunnskap som kan benyttes til å påvirke myndigheter for tilrettelegging og insentiver for økt gjenbruk.
Prosjektet er finansiert av RFF Oslo, ble igangsatt i mars 2023 og skal løpe ut første trimester av 2025. Prosjektet er ledet av NF&TA, og konsortsiet består av et bredt spekter med aktører i tekstilbransjen som omfavner produksjon, innsamling og gjenbruk.
NORSUS leder de tre første arbeidspakkene i prosjektet som omhandler datagrunnlaget, livsløpsdata for miljøbedømmelser og å skape et marked for brukte klær.
Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.
«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.
Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.
Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.
Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.
Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.
Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.
Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.
De viktigste forskingsspørsmålene er:
Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.
Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.
FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.
Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.
Oslo kommune vedtok i 2019 å fase ut alle unødvendige engangsartikler i plast fra kommunens virksomheter. I tillegg innføres engangsplastdirektivet nasjonalt i 2021, noe som blant annet vil innebære et av mange engangsartikler i plast. Oslo kommune, og bestillere av engangsprodukter som jobber i kommunens virksomheter og tjenestesteder spesielt, har behov for et kunnskapsgrunnlag som gjør rede for hva som er de mest miljøvennlige alternativene til engangsartikler i plast, med fokus på de 10 mest innkjøpte produktene innen denne kategorien. Livsløpsanalyser (LCA) er et godt egnet verktøy for å sammenligne miljøpresentasjonen til ulike materialer og produkter. I dette prosjektet vil LCA bli benyttet som grunnlag for å få frem dette kunnskapsgrunnlaget ved å vi først definere hvilke funksjoner som skal dekkes av de ulike produktene, og deretter beregne miljøfotavtrykket gjennom livsløpet til produktene for de ulike materialer (dagens engangsplast og alternative løsninger/andre materialer) som skal sammenlignes.
Ny generasjon småposer basert på bærekraftige råvarer. Småposer for frukt/grønnsaker og bakervarer solgt i løsvekt til norsk dagligvarehandel er i dag basert på fossil PE. Ideen er å undersøke hvilke råvarealternativer som er mest bærekraftig, der målet er å sikre at overgang fra fossil PE faktisk blir mer bærekraftig. Gjennom forprosjektet vil vi definere kunnskapsstatus omkring bærekraftsprofilen til de aktuelle råvarealternativene for småposer, hvilke miljøindikatorer som er mest relevant i en slik bærekraftsvurdering, eventuelle kunnskapshull i eksisterende litteratur samt utvikle gode forskningsutfordringer for et videreførende prosjekt.
