Prosjekter

Ny generasjon småposer basert på
bærekraftige råvarer. Småposer for frukt/grønnsaker og bakervarer solgt i løsvekt til norsk dagligvarehandel er i dag basert på fossil PE.
Ideen er å undersøke hvilke råvarealternativer som er mest bærekraftig, der målet er å sikre at overgang fra fossil PE faktisk blir mer bærekraftig.
Gjennom forprosjektet vil vi definere kunnskapsstatus omkring bærekraftsprofilen til de aktuelle råvarealternativene
for småposer, hvilke miljøindikatorer som er mest relevant i en slik bærekraftsvurdering, eventuelle kunnskapshull i
eksisterende litteratur samt utvikle gode forskningsutfordringer for et videreførende prosjekt.

Dsolve – Senter for forskningsdrevet innovasjon blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.

Senteret skal utvikle forskningsbaserte løsninger og hjelpe industrien med å utvikle bærekraftige innovasjoner for det globale markedet, herunder:

  • Utvikling av nye plasttyper (polymerer for fiber til tråd, nett og tauverk m.v)
  • Teste styrke, holdbarhet og nedbrytning av nye materialer
  • Grundige forsøk på fiskefartøy og oppdrettsanlegg for å avklare effektivitet, holdbarhet og brukervennlighet for bionedbrytbare redskaper
  • Analyser av motivasjon og effekt av insentiver for å ta i bruk nye materialer i sjømatnæringen
  • Teste og analysere gjenvinnbarheten av materialer til fiskerinæringen
  • Resultatformidling for å gjøre det lettere for næringsaktørene å ta i bruk bionedbrytbare materialer.

Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er UiT – Norges arktiske universitet. Videre består senteret av 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverandører, fem nasjonale forskningsinstitusjoner, fire internasjonale forskningsinstitusjoner, samt flere offentlige etater og næringsorganisasjoner.

Her er prosjektets hjemmeside.

I dette prosjektet lager NORSUS EPD-er for Hydro Aluminium Rolled Products i Holmestrand. Her er det gjenvinning, støping, valsing, og lakkering av aluminium; så mange spennende problemstillinger å gripe fatt i.

Prosjektets overordnete ide er å bidra til å redusere det økende plastforbruket og miljømessige utfordringer knyttet til plast ved å utvikle mer bærekraftige emballeringskonsepter, i verdikjeden, uten at dette reduserer matkvalitet og øker matsvinnet. Økende plastforbruk og forsøpling er et stort samfunnsproblem. FNs bærekrafts mål om ansvarlig forbruk fokuserer både på å redusere matsvinn og avfall. Valg av emballasje bør gjøres utfra begge disse perspektivene – hindre matsvinn og resultere i minst mulig miljøbelastning.

NORSUS sitt oppdrag i prosjektet er å bidra med miljøvurderinger basert på livsløpsmetodikk. I prosjektet skal alternative emballasjeløsninger valgt av prosjektgruppen, fra emballasjematerialenes råvareutvinning til og med enten forbrenning eller materialgjenvinning av brukt emballasje miljøvurderes. I tillegg skal miljøpåvirkningen knyttet til endring i svinn av matvaren som emballeres sammen kobles med livsløpsvurderingen til emballasjen slik at resultatet blir en helhetlig vurdering av emballasjens miljøpåvirkning.

Gjennom økt fokus på bærekraftig innovasjon og sirkulær økonomi stilles det stadig strengere miljøkrav til virksomheter, og utviklingen av ærekraftige produkter er en forutsetning for å lykkes i markedet. Fornybar energi vil i slike perspektiver ikke være utelukkende miljøvennlige i kraft av å være fornybar, men det blir nødvendig også å inkludere miljøaspekter knyttet til produkter og tjenester i hele verdikjeden til produksjon og distribusjon av fornybar elektrisitet.

Miljøvennlig distribusjon av fornybar el er et treårig prosjekt (oppstart i 2019) der ABB AS i Skien skal styrke sin konkurransekraft ved å bygge kunnskap om miljøvurderingsmetoder og implementere disse i egen produktutvikling. Dette skal skje gjennom å anvende nyutviklede digitale verktøy. Prosjektet er et samarbeid med NORSUS AS og LCA.no AS. Det er et overordnet mål at denne metodikken blir felles for hele høyspentsektoren både nasjonalt og internasjonalt.  Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet.

PacKnoPlast – Sustainable decision making for food packaging given consumer rejection of plastic er finansiert gjennom Forskningsrådets Brukerstyrt Innovasjonsarena. Formålet med PacKnoPlast prosjektet er å redusere plast som matvareemballasje der dette er hensiktsmessig utfra et bærekraftsperspektiv. Dette skal oppnås ved å vurdere de negative miljøpåvirkninger av bruk av plastemballasje opp mot de spesifikke fordelene den har, for eksempel for reduksjon av matsvinn. Begrunnelsen for å redusere eller fjerne plastemballasje skal være helhetlig, objektiv og vitenskapelig begrunnet.  

Det skal utvikles et beslutningsverktøy for reduksjon av plastemballasje. Basert på produktets natur og emballasjens funksjonelle krav, vil verktøyet kunne fastslå hvor det er velbegrunnet å bruke plast, og vise til behovet for å undersøke alternative materialer der dette er riktig – ut fra et bærekraftsperspektiv. Prosjektet skal også resultere i en forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsbank hva gjelder klimaeffekter og plastforsøpling for ulike plastløsninger. Forskningsutfordringer inkluderer behovet for detaljert kartlegging av plastens verdikjede – med spesielt fokus knyttet til spredning av mikroplast. Prosjektet har et stort potensial for å fremme bærekraft i matemballering i praksis, for å drive politisk og strategisk utvikling (ved å fremheve nyanser i temaet) og for å fremme et bredere bærekraftsfokus gjennom hele matverdikjeden (for eksempel ved redusert matsvinn).  

Prosjekteier er BAMA-gruppen og prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium bestående av ledende forskningsmiljøer med komplementær kompetanse, og næringsmiddelbransjen selv.   

Regjeringens partssammensatte arbeidsgruppe for tiltak for reduksjon av miljøkonsekvenser ved bruk av engangsartikler av plast har levert sin rapport. Det klare budskapet er at tiltak rettet mot et samlet næringsliv kan redusere miljøbelastningen fra engangsplast.

Østfoldforskning har, som en del av dette arbeidet, utarbeidet en pilot for et substitusjonsverktøy for vurdering av miljøpåvirkning og forsøplingspotensial fra engangsartikler av plast og potensielle alternativer. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tas i bruk for å lettere ta gode opplyste plastvalg basert på fakta. En demoversjon av substitusjonsverktøyet vil gjøres tilgjengelig som et onlineverktøy på NHOs nettsider.

Siste fullstendige oppdatering av livsløpsmodellen var i 2016, da det vart lagt spesiell vekt på energimiksen i dampsystemet hos Borregaard og detaljering av ligninfabrikken. Dei siste åra er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og Borregaard ønsker å vidareføre EPDane som går ut i 2021. I dette prosjektet skal difor alle data oppdaterast og det skal lagast nye EPDar, denne gongen også for saltsyre. Parallelt med dette arbeidet ønsker Borregaard å få utvikla EPDar av flytande og tørr lignin frå fabrikken i USA. I samband med dette skal Østfoldforskning bygge opp ein LCA-modell frå botn av.

Siste fullstendige oppdatering av livsløpsmodellen var i 2016, da det vart lagt spesiell vekt på energimiksen i dampsystemet hos Borregaard og detaljering av ligninfabrikken. Dei siste åra er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og Borregaard ønsker å vidareføre EPDane som går ut i 2021. I dette prosjektet skal difor alle data oppdaterast og det skal lagast nye EPDar, denne gongen også for saltsyre. Parallelt med dette arbeidet ønsker Borregaard å få utvikla EPDar av flytande og tørr lignin frå fabrikken i USA. I samband med dette skal Østfoldforskning bygge opp ein LCA-modell frå botn av.