God håndtering av organisk avfall er viktig for å unngå utslipp og negativ påvirkning på miljø og menneskelig helse, og for å sørge for at viktige næringsstoffer resirkuleres. Dette prosjektet har utforsket hvordan typiske norske organiske avfallsstrømmer kan behandles for å oppnå best mulig ressurseffektivitet.
Anaerob utråtning for å produsere biogass og biorest er en vanlig håndteringsmåte for organiske avfallsressurser. Pyrolyse er sett på en lovende alternativ behandlingsmåte fordi det produserer biokull som kan bidra til karbonlagring og forbedret jordkvalitet, og fordi det potensielt kan bryte ned farlige miljøgifter.
Prosjektet har utforsket og sammenliknet ulike håndteringsalternativer for organisk avfall: biogassproduksjon gjennom anaerob utråtning, pyrolyse og en kombinasjon av anaerob utråtning og pyrolyse.
Prosjektet ble ledet av Aquateam COWI og er gjennomført i samarbeid med en rekke partnere: NMBU, WAI, Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap, Bergen kommune VA og Kalnes VGS.
NORSUS har hatt ansvar for en arbeidspakke som har vurdert miljøpåvirkning ved bruk av livsløpsvurdering (LCA) og kartlagt økonomiske aspekter ved de ulike håndteringsalternativene.
Les mer om prosjektet her.
Borregaard Sarpsborg har miljødeklarasjonar (EPDar) for dei fleste hovedprodukta sine. EPDane er basert på ei kartlegging av heile bioraffineriet og ein modell som NORSUS har utvikla gjennom mange år i LCA-verktøyet SimaPro. Modellarbeidet vart starta i 2008, og livsløpsmodellen vart deretter videreutvikla i 2009, 2011, 2016 og 2021. I åra etter er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og sidan Borregaard opplever etterspørsel etter miljøinformasjon om produkta sine, ønsker dei å oppdatere EPDane.
I dette prosjektet skal NORSUS vidareutvikle LCA-modellen og skrive ein utfyllande rapport med sensitivitet og framskrivingar, i tillegg til at vi skal utforme 19 EPDar.
PROTEUS-konsortiet, koordinert av Alginor ASA og finansiert av Circular Bio-Based Europe Joint Undertaking (CBE JU), skal etablere verdens første industrielle bioraffineri for brun tang i Norge. Lokalisert på Avaldsnes vil anlegget transformere Laminaria hyperborea til høyverdige biobaserte ingredienser for mat, fôr, personlig pleie og industrielle applikasjoner. Ved å bruke en innovativ, kjemikaliefri teknologi, har PROTEUS som mål å øke biomasseutnyttelsen fra 15 % til 100 %, og mulig redusere miljøpåvirkningen samtidig som ressurseffektiviteten fremmes.
Med et budsjett på €14,4 millioner, inkludert et €9,6 millioner CBE JU-stipend, samler prosjektet 11 nøkkelpartnere, inkludert Alginor Biorefinery, Hypomar, Borregaard, Vaess, Olmix, Essity, Norsus, Havforskningsinstituttet, Steinbeis og CLIC Innovation. Initiativet er i tråd med europeiske klimamål ved å redusere petrokjemisk avhengighet, optimalisere energi- og vannbruk og redusere klimagassutslipp. På prosjektets oppstartsmøte i Oslo fremhevet CBE JU-prosjektleder Monica Padella PROTEUS som et flaggskipinitiativ som akselererer markedsdistribusjon av biobaserte løsninger og bidrar til EUs blå økonomi. Bioraffineriet vil operere med det hybride elektriske fartøyet Hypomar Ocean 1, og sikre minimal miljøpåvirkning samtidig som det setter nye standarder for bærekraftig tanghøsting og bioraffinering. I løpet av de neste fire årene planlegger PROTEUS å skalere opp produksjonen til over 5000 tonn biobaserte ingredienser årlig, med fremtidige bioraffinerier som skal behandle flere makroalgearter. Gjennom denne innsatsen har konsortiet som mål å frigjøre det fulle potensialet til brun tang og etablere Europa som ledende innen bærekraftig akvatisk biomasseutnyttelse.
Woodhouse, A., Valente, C., Møller, H., 2024. Regional Social Indicator Development for Assessing Impacts of Expanding the Blue Economy in Urban and Rural Norway, Nordic Ruralities Book of Abstracts, p.76, Nordic Ruralities Conference 3-5 december 2024 Kiruna, Sweden
Askham, C., Pauna, V., Danielsen, R., Woodhouse, A. 2025. Engaging Stakeholders and Applying Safe and Sustainable by Design (SSbD) Principles in the Proteus EU Project, SETAC annual meeting, Vienna, Austria, 2025, forthcoming
The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.
Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).
The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.
The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed. 11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein
NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.
We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.
EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som går over 8 år og er bevilget 220 millioner kroner i støtte. Senteret er landsomfattende, og vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Prosjektet skal se på økonomisk og miljømessig forsvarlig forvaltning av overskuddsmasser (stein, løsmasser, organisk) f.eks. fra store infrastrukturprosjekter, og masser som allerede er lagt på deponi. I dag er det lite eller ingen insentiver eller krav for gjenbruk eller nyttiggjøring av disse massene og negative klima- og miljøeffekter fra slike prosjekter kan bli betydelige. Målet er å få på plass systemer for å utnytte disse ressursene.
NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor, inkludert NORSUS. NORSUS har flere oppgaver i prosjektet, bl.a. har vi jobbet med mudringsproblematikken i Fredrikstad.
Her finner du rapporten Sirkulær massehåndtering Sjøgata, Bodø
Dsolve – Senter for forskningsdrevet innovasjon blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.
Senteret skal utvikle forskningsbaserte løsninger og hjelpe industrien med å utvikle bærekraftige innovasjoner for det globale markedet, herunder:
Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er UiT – Norges arktiske universitet. Videre består senteret av 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverandører, fem nasjonale forskningsinstitusjoner, fire internasjonale forskningsinstitusjoner, samt flere offentlige etater og næringsorganisasjoner.
Her er prosjektets hjemmeside.
Mål: Sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomheten samlet i Øra-området er tilnærmet klimanøytral gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).
Forskningsprosjektet skal resultere i konkrete innovasjon i private partnerbedrifter, så vel som innovasjon i samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter, offentlige selskaper og offentlig forvaltning. Det skal utvikles og implementeres en dynamisk og oversiktlig ressursdatabase og ressurskart samlet for hele Øra-området i en web-basert. Det skal gjennomføres industrielle utviklingsprosjekter som kan bidra til teknologiske løsninger som gjør det mulig å redusere ressurstap, dele overskuddsressurser og øke miljø- og ressurseffektiviteten i området totalt sett. Innovasjonsarbeidet vil foregå i nettverk mellom bedriftene som produserer og har behov for ressurser som kan deles, og FoU-miljøer som kan bidra til utvikling av nye løsninger. Det skal utvikles nye metoder og modeller for næringsutvikling gjennom samarbeid og samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter og offentlig virksomhet for å fremme industriell symbiose og sirkulær økonomi i praksis.
Prosjektet er støttet av RFF Oslofjord.
Publikasjonene fra prosjektet finner du her:
Gjennom økt fokus på bærekraftig innovasjon og sirkulær økonomi stilles det stadig strengere miljøkrav til virksomheter, og utviklingen av bærekraftige produkter er en forutsetning for å lykkes i markedet. Fornybar energi vil i slike perspektiver ikke være utelukkende miljøvennlige i kraft av å være fornybar, men det blir nødvendig også å inkludere miljøaspekter knyttet til produkter og tjenester i hele verdikjeden til produksjon og distribusjon av fornybar elektrisitet.
Miljøvennlig distribusjon av fornybar el er et treårig prosjekt (oppstart i 2019) der ABB AS i Skien skal styrke sin konkurransekraft ved å bygge kunnskap om miljøvurderingsmetoder og implementere disse i egen produktutvikling. Dette skal skje gjennom å anvende nyutviklede digitale verktøy. Prosjektet er et samarbeid med NORSUS AS og LCA.no AS. Det er et overordnet mål at denne metodikken blir felles for hele høyspentsektoren både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet.
Andre samarbeidspartnere er Metallco Stene Stål, Kronos Titan, Borg Havn og Frevar. Innen utgangen av 2018 skal det utvikles grunnlag for søknad om hovedprosjekt til en egen utlysning i BIA-programmet om bærekraftig innovasjon
iNOBox proposes 5 market-driven business solutions with broad transferability that integrate innovative processing technologies (IPT) across relevant agri-food chains. iNOBox will greatly advance cross-disciplinary knowledge base on IPT and pave the way towards market & consumer uptake. Ultimately, iNOBox will develop an innovation e-toolbox to support IPT end-users/manufacturers on scientific, technical & regulatory matters, consumer-centric process innovation opportunities & marketing strategies. Through whole value-chain interventions, resource-efficient IPT will foster: Environmental, economic & social sustainability towards a circular bioeconomy [better self-sufficiency; cost optimisation; 1.5-5% energy saving in the whole sector; 0.1% GHG emission reduction in Norway; 438 MNOK/yr consumer savings (food waste) for each extra day’s shelf-life]; Fast-growing productivity, long-term profitability & competitiveness; Better employability of a high-skilled workforce in decentralised areas. Safer & healthier IPT foods will lead to new market shares & social innovation (allergy, health promotion) and will improve the public health system through reduced prevalence of food allergy/diet-related diseases, food recalls & associated health/social costs, while contributing to food security for a growing/ageing population. iNOBox will foster international responsible research & innovation, multi-actor & public engagement, science education, open knowledge sharing and gender/ethical integrity, towards better decision-making on sustainable process innovation & enhanced know-how/technology transfer
