Prosjekter

To meet ambitious recycling targets for plastic packaging, there is an urgent need to solve scientific and technilogical challenges to meet both the legislative food safety requirements and the plastic packaging recycling requirements, while enabling the use of recycled plastics in food packaging. The project investigates the promising options of closed loop polyolefin recycling and the use of recycled plastics in food packaging with a functional barrier. NORSUS will carry out an environmental assessment of the case products and recycling systems. In addition, LCA will be used to quantify the projects’ contribution towareds the sustainable development goals.

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.

Dette prosjektet skal undersøke hvordan man beregner sirkularitet for aluminium og andre materialer.

Dsolve – Senter for forskningsdrevet innovasjon blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.

Senteret skal utvikle forskningsbaserte løsninger og hjelpe industrien med å utvikle bærekraftige innovasjoner for det globale markedet, herunder:

  • Utvikling av nye plasttyper (polymerer for fiber til tråd, nett og tauverk m.v)
  • Teste styrke, holdbarhet og nedbrytning av nye materialer
  • Grundige forsøk på fiskefartøy og oppdrettsanlegg for å avklare effektivitet, holdbarhet og brukervennlighet for bionedbrytbare redskaper
  • Analyser av motivasjon og effekt av insentiver for å ta i bruk nye materialer i sjømatnæringen
  • Teste og analysere gjenvinnbarheten av materialer til fiskerinæringen
  • Resultatformidling for å gjøre det lettere for næringsaktørene å ta i bruk bionedbrytbare materialer.

Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er UiT – Norges arktiske universitet. Videre består senteret av 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverandører, fem nasjonale forskningsinstitusjoner, fire internasjonale forskningsinstitusjoner, samt flere offentlige etater og næringsorganisasjoner.

Her er prosjektets hjemmeside.

På oppdrag for Quantafuel skal NORSUS studere materialstrømmen av plast til gjenvinning fra Norge til det ender opp som kjemikalie til bruk i nye produkter. Det skal kvalifiseres hvilke mengder som på denne måten kan gå til materialgjenvinning og også gjøres en miljømessig livsløpsvurdering (LCA) av behandlingssystemet.

Exilva-prosjektet er ein del av Borregaard si satsing på mikrofibrillert cellulose (MFC), og Exilva MFC blir produsert ved flaggskipfabrikken i Sarpsborg. Gjennom eit Horizon 2020-prosjekt i EU har NORSUS brukt livsløpsanalyse (LCA) som eit verktøy for å vurdere dei sosiale og miljømessige egenskapane til mikrofibrillert cellulose og til produkta der Exilva MFC blir brukt som tilsatsstoff. MFC er eit allsidig materiale som kan brukast i ei rekke produkt, og det kan forbetre egenskapar som flyt (reologi), overflateareal og vannlagring.

Analysar av klimagassutslepp frå vogge til grav for produkt med og utan MFC viser at ein kan få lågare belastning ved å tilsette MFC i produkta. Dei reduserte utsleppa skjer hovedsakleg fordi ein kan bruke mindre og andre typar kjemikaliar i produkta, og at ein kan erstatte noko av kjemikaliemengda med vatn. Dette vil føre til reduserte utslepp gjennom heile verdikjeda, og særlig for transport.

Rapportane frå EU-prosjektet er konfidensielle, men foreløpige resultat vart presentert av Ingunn Saur Modahl og Ellen Soldal på ein konferanse i Wisconsin i 2018 . Ingunn presenterte resultat for MFC brukt i fleire ulike produkt , mens Ellen fokuserte på bruk av MFC i drikkekartong.

Gjennom prosjektet har NORSUS også publisert fire datasett med livsløpsinformasjon i offentleg tilgjengelege databasar. Generelt er det få LCA-data som er tilgjengeleg gratis, og fram til no har ingen LCA-data for mikrofibrillert cellulose vore å få tak i. Difor er det eit framskritt for LCA-samfunnet å få tilgang til åpent tilgjengelege LCA-data for MFC. Dette vil gjere det muleg for LCA-utøvarar å lage egne modellar av produktsystem som inneheld MFC, noko som kan vere nyttig for forsking og produktutvikling. Forhåpentlegvis kan dette føre til reduserte miljøbelastningar for fleire produkt.

Det EU-finansierte Exilvaprosjektet starta i mai 2016 og vart avslutta i april 2020, og det kan finnast som avtale nr. 709746 i Bio Based Industries Joint Undertaking under EU sitt forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.

Biobe har en ledende posisjon innen produksjon av deler og komponenter i termoplast og glassfiberforsterkede komposittmaterialer. Markedet omfatter flere kundesegmenter i inn- og utland inkludert festeanordninger og isolatorer til jernbanesviller. Årlig har Bane Nor behov for å skifte ut store mengder isolatorer, noe som igjen genererer store plastavfallsmengder.

I dette prosjektet skal Biobe ta i retur de opptil 30 år gamle isolatorene fra BaneNor og se på mulighetene til å produsere nye isolatorer. Det skal søkes å teste løsninger og evt. finnes samarbeid for større skala granulering og evt. kompoundering av gjenvunnet isolatorer. I tillegg skal prosjektet bidra til å bygge kunnskap om kundekrav, hvilke tekniske krav og mulighetsrom som finnes for å produsere jernbanesviller i av resirkulert plastavfall.

Prosjektet er et samarbeid med ReTurn AS som står for nødvendige laboratorietester og NORSUS som har prosjektledelse og er ansvarlig for miljøvurderingene. Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet gjennom kvalifiseringsstøtteordningen.

I juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen 2019 analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen fra 2015 til 2019. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.

Prosjektet kobler aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer i veien for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Sirkulær økonomi – der ressurser holdes i kretsløpet så lenge som mulig – er en prioritet i EU fremover. «Closing the loop» er EUs slagord for sirkulær økonomi. I praksis innebærer det at det som kan ansees som et miljøproblem, blir omdannet til ressurser som brukes i større grad i eget land. Prosjektet vil ha stort fokus på kvalitet og hva som må til for å sikre gode pålitelige kilder av gjenvunnet råvarer for industri. Kompetanse som bygges opp vil gjøres offentlig tilgjengelig via kompetansebank for gjenvunnet plast.

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet. Konsortiet er forankret i Oslofjordregionen og partnerne representerer alle deler av verdikjeden for plastprodukter.

Biobe er prosjekteier og samarbeidspartnerne er

Borg PlastNetClariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker DesignGrønt Punkt Norge,  Høgskolen i Østfold,  Katoplast,  Promens,Ragn-Sells,  Re-Turn og ROAF

 

Østfoldforskning seniorforsker Cecilia Askham er prosjektleder for prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas