Re3-Plast prosjektets målsetning er å utvikle teknologier og løsninger som vil redusere forbruket, øke gjenbruk samt øke gjenvinningen av plastemballasje til bruk i ny matemballasje. Matemballasje utgjør den største andelen av plastavfall fra husholdningene, med et stort potensial for ressursutnyttelse ved gjenvinning. Samfunnet og myndigheter har satt fokus på det høye plastforbruket og mangel på sirkularitet i Norge.  

EU har foreslått ny forordning som vil kreve betydelig innovasjon og utvikling av industrielle løsninger som muliggjør de nye lovkravene. Prosjektets bedrifter har startet med arbeidet for å imøtekomme disse kravene, men det er et betydelig behov for ny teknologi, sirkulære systemer og endret sammensetting av matemballasje som enten kan bidra til å reduksjon, gjenbruk og/eller gjenvinning til ny matemballasje. 

Dette krever både systemisk og teknologisk innovasjon. Det er viktig at endringene i emballasjens design, materiale og sammensetning og nye løsninger utvikles og testes grundig i prosjektet slik at matens kvalitet og holdbarhet ivaretas og ikke medfører økt matsvinn og økt klima- og miljøbelastning. Resultatene fra prosjektet vil gjøre det mulig for bedriftene å møte eller overgå de krevende lovforslagene som er forventet. Prosjektet vil også føre til nye markedsmuligheter for teknologi- og emballasjeprodusentene og gi de beste forutsetninger for å tilby markedstilpasset sortering av husholdningsplast i Norge.  

Prosjektet har et sterkt konsortium som representerer emballasjeverdikjeden gjennom de største matprodusentene i Norge, emballasjeprodusenter, teknologileverandører for emballering, etiketter og sortering og produsentansvarselskapet som skal bygge ny nasjonal infrastruktur for plastemballasje. I tillegg har Re3-Plast med seg sterke FoU-partnere innen relevante fagområder. 

NORSUS skal gjennomføre klima- og miljøvurderinger av de «reduce, reuse and recycle» strategier i prosjektet.

Due to the urgency to transform society and tackling the challenge of climate change, science needs to go beyond incremental change. NIYF develops and tests a methodology to stimulate transformative societal change in a co-constructive way with citizens and stakeholders from the civil, public, and private sector. NIYF is transdisciplinary in nature by combining social science, humanities (art), and environmental science, and involves a large group of local and national stakeholders. This provides new, participative models of local governance for the path towards carbon neutrality.

In the project, NORSUS quantifies the CO2 emission reduction effects achieved in each of the cases by state-of-the-art Life-Cycle Assessment (LCA) based environmental scenario analyses, also assessing the upscaling potential.

The project is led by NTNU and funded by The Norwegian Research Council, KLIMAFORSK program, grant no 302111. Project period 2020.09.01 – 2024.08.31. See more information here: https://www.ntnu.edu/web/psychology/niyf

Utgangspunktet for prosjektet er å svare på spørsmålet: hva bør resirkulert plast brukes til. For å gjøre dette skal prosjektet analysere miljø- og klimaeffekten av å bruke gjenvunnet plast i ulike produktområder, samt å se hvordan ulike gjenvinningssystemer påvirker resultatet. Hvilke produkter bør for eksempel gjenvinnes i lukkede- eller åpne gjenvinningssløyfer? Eller bør det heller fokuseres på ombruksløsninger? Sentralt i prosjektet er fokus på produktets levetid, markedsvolum og etterspørsel, tap i verdikjeden og belastning fra gjenvinningsprosesser. Prosjektet skal dermed bidra med kunnskap om hvordan vi utvikler en bærekraftig plastøkonomi.

Gjennom prosjektet «System for matsvinn i offentlig sektor» skal NORSUS på oppdrag av Matvett utvikle system for mottak av matsvinndata fra offentlig sektor. Prosjektet skal både se på hvordan matsvinnet bør kartlegges i virksomhetene, hvordan dataene bør rapporteres samt utvikle system for mottak av datene og oppskalering til nasjonalmatsvinnstatistikk.

To meet ambitious recycling targets for plastic packaging, there is an urgent need to solve scientific and technilogical challenges to meet both the legislative food safety requirements and the plastic packaging recycling requirements, while enabling the use of recycled plastics in food packaging. The project investigates the promising options of closed loop polyolefin recycling and the use of recycled plastics in food packaging with a functional barrier. NORSUS will carry out an environmental assessment of the case products and recycling systems. In addition, LCA will be used to quantify the projects’ contribution towards the sustainable development goals.

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.

Dette prosjektet skal undersøke hvordan man beregner sirkularitet for aluminium og andre materialer.

På oppdrag for Quantafuel skal NORSUS studere materialstrømmen av plast til gjenvinning fra Norge til det ender opp som kjemikalie til bruk i nye produkter. Det skal kvalifiseres hvilke mengder som på denne måten kan gå til materialgjenvinning og også gjøres en miljømessig livsløpsvurdering (LCA) av behandlingssystemet.

Exilva-prosjektet er ein del av Borregaard si satsing på mikrofibrillert cellulose (MFC), og Exilva MFC blir produsert ved flaggskipfabrikken i Sarpsborg. Gjennom eit Horizon 2020-prosjekt i EU har NORSUS brukt livsløpsanalyse (LCA) som eit verktøy for å vurdere dei sosiale og miljømessige egenskapane til mikrofibrillert cellulose og til produkta der Exilva MFC blir brukt som tilsatsstoff. MFC er eit allsidig materiale som kan brukast i ei rekke produkt, og det kan forbetre egenskapar som flyt (reologi), overflateareal og vannlagring.

Analysar av klimagassutslepp frå vogge til grav for produkt med og utan MFC viser at ein kan få lågare belastning ved å tilsette MFC i produkta. Dei reduserte utsleppa skjer hovedsakleg fordi ein kan bruke mindre og andre typar kjemikaliar i produkta, og at ein kan erstatte noko av kjemikaliemengda med vatn. Dette vil føre til reduserte utslepp gjennom heile verdikjeda, og særlig for transport.

Rapportane frå EU-prosjektet er konfidensielle, men foreløpige resultat vart presentert av Ingunn Saur Modahl og Ellen Soldal på ein konferanse i Wisconsin i 2018 . Ingunn presenterte resultat for MFC brukt i fleire ulike produkt , mens Ellen fokuserte på bruk av MFC i drikkekartong.

Gjennom prosjektet har NORSUS også publisert fire datasett med livsløpsinformasjon i offentleg tilgjengelege databasar. Generelt er det få LCA-data som er tilgjengeleg gratis, og fram til no har ingen LCA-data for mikrofibrillert cellulose vore å få tak i. Difor er det eit framskritt for LCA-samfunnet å få tilgang til åpent tilgjengelege LCA-data for MFC. Dette vil gjere det muleg for LCA-utøvarar å lage egne modellar av produktsystem som inneheld MFC, noko som kan vere nyttig for forsking og produktutvikling. Forhåpentlegvis kan dette føre til reduserte miljøbelastningar for fleire produkt.

Det EU-finansierte Exilvaprosjektet starta i mai 2016 og vart avslutta i april 2020, og det kan finnast som avtale nr. 709746 i Bio Based Industries Joint Undertaking under EU sitt forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.