Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk økegjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.

Det mangler imidlertid både data på varegrunnlaget, miljømessige effekter og erfaringsdata fra forretningsmodeller for gjenbruk. Mer spesifikt så finnes det ikke oversikt over hvor mye av de innsamlede tekstilene som egner seg for gjenbruk i Norge, det mangler miljødata og -dokumentasjon som kan understøtte gjenbruk, og barrierer og muligheter i det norske markedet for dette er ikke kjent. Aktører innen gjenbruk har dermed lite å støtte seg til når de skal utarbeide sine forretningsmodeller.

Prosjektet skal anskaffe data som kan benyttes av aktører i gjenbruksmarkedet for å informere forbrukerne om miljøfotavtrykk til gjenbrukte produkter og motivere dem til å endre innkjøpsvanene. Videre skal prosjektet fremskaffe data og kunnskap som kan benyttes til å påvirke myndigheter for tilrettelegging og insentiver for økt gjenbruk.

Prosjektet er finansiert av RFF Oslo, ble igangsatt i mars 2023 og skal løpe ut første trimester av 2025. Prosjektet er ledet av NF&TA, og konsortsiet består av et bredt spekter med aktører i tekstilbransjen som omfavner produksjon, innsamling og gjenbruk.

NORSUS leder de tre første arbeidspakkene i prosjektet som omhandler datagrunnlaget, livsløpsdata for miljøbedømmelser og å skape et marked for brukte klær.

«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.

Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.

Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.

Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.

Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.

Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.

Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.

De viktigste forskingsspørsmålene er:

• Hvilke komponenter i nettet bidrar til miljømessige utfordringer knyttet til nettvirksomhet?
• Hvordan kvantifisere arealbruk og arealendringer og mulige effekter på biologisk mangfold fra distribusjon av elektrisitet?
• Hvilke miljøindikatorer med tilhørende beregningsmetoder er relevante for vurdering av miljøpåvirkning fra nettvirksomhet?
• Hvordan kan miljøindikatorene brukes i nettselskapers strategiarbeid?

Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.

Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.

FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.

Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.

NORSUS skal bidra i prosjektet med å definere faktorer for hvordan man kan måle bærekraftig sosialt entreprenørskap. Dette skal gjøres ved benyttelse av metodikkene Social LCA og Social Organizational LCA. Videre skal det basert på dette arbeidet utarbeides et forslag til forretningsmodeller for bærekraftig sosialt entreprenørskap.

Målet med prosjektet er å være i stand til å benytte digitaliseringsteknologi til å skape transparente kontrakter for sporing av fornybar energi mellom produsenter og energibrukere som stimulerer til ny, fornybar energiproduksjon. 

Markedet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier skaper en økonomisk merverdi for produsenter av fornybar energi. Hensikten er at denne gevinsten investeres i ny og økt fornybar produksjon. I dag finnes det ingen garantier for dette, og mye av den økonomiske gevinsten som skapes forsvinner på ferden fra bruker til produsent. I dette prosjektet er det tatt initiativet til å utvikle en teknologi for å gjøre ordningen mer pålitelig og effektiv. 

I DINGO skal det utvikles et digitalisert sporingsverktøy som kobler produsenter og energibrukere tettere sammen. Dermed skal bevisste energibrukere kunne gjøre aktive valg og bruke sin forbrukermakt til å flytte energimarkedet i en mer fornybar retning. 

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet, og prosjektperioden er fra medio 2018 til og med første kvartal 2021.  

Becour AS er prosjekteier og samarbeidspartnerne er NORSUS AS, Vestlandsforsking, NMBU, Østfold Energi AS, Zephyr AS, Lyse Produksjon AS og Sariba AS.

Seniorforsker Synnøve Rubach er vår medarbeider i prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Prosjektet kobler aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer i veien for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Sirkulær økonomi – der ressurser holdes i kretsløpet så lenge som mulig – er en prioritet i EU fremover. «Closing the loop» er EUs slagord for sirkulær økonomi. I praksis innebærer det at det som kan ansees som et miljøproblem, blir omdannet til ressurser som brukes i større grad i eget land. Prosjektet vil ha stort fokus på kvalitet og hva som må til for å sikre gode pålitelige kilder av gjenvunnet råvarer for industri. Kompetanse som bygges opp vil gjøres offentlig tilgjengelig via kompetansebank for gjenvunnet plast.

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet. Konsortiet er forankret i Oslofjordregionen og partnerne representerer alle deler av verdikjeden for plastprodukter.

Biobe er prosjekteier og samarbeidspartnerne er

Borg PlastNet, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge,  Høgskolen i Østfold,  Katoplast,  Promens,Ragn-Sells,  Re-Turn og ROAF. 

 

Østfoldforskning seniorforsker Cecilia Askham er prosjektleder for prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Innovative Østfolds ide er å samle og støtte Østfolds nettverk i å benytte sine eksisterende kontakter til å formidle verdien av og motivere og rekruttere til forskningsbasert innovasjonsarbeid. Innovative Østfold skal teste en ny modell med å bygge opp «et nettverk av nettverk» som består av nøkkelpersoner fra nettverkene som ønsker å gjennomføre kompetanemegling. Det nye nettverket kalles Kompetansemeglernettverket. Østfoldforskning er prosjektleder for Innovative Østfold, mens Østfold Fylkekommune er prosjekteier.

H&M Norge og Fretex AS er med i prosjektet og vil bli de første sertifiserte innsamlingsaktørene i Norge. Det langsiktede målet med prosjektet er å oppnå 90% gjenbruk og resirkulering (herav minst 50% gjenbruk) av de innsamlede tekstilene innen en tiårs-periode. Prosjektet er finansiert av den Nordiske Avfalls Gruppen (NAG) i Nordisk Ministerråd og er et samarbeide mellom det Svenska Miljöinstitutet (IVL) i Sverige, Copenhagen Resource Institute (CRI) i Danmark, Environice på Island og Østfoldforskning i Norge. Les mer om det nordiske prosjektet her.

Publikasjonen på dette prosjektet finner du her.

Nordic consumers purchase 365 000 tonnes of new clothing and home textiles each year. After food, housing and mobility, textiles is our consumption area that causes most environmental impacts. Reusing and recycling used textiles can offset some of these impacts but with an increasing number of options available, government and business need more information to make decisions on which pathways to choose. The Nordic Council of Ministers commissioned a consortium, including Østfold Research (now NORSUS), to carry out an LCA study to compare the environmental benefits of treatment options. Reuse was found to give by far the greatest benefits, regardless of whether the textiles are reused in the Nordic region or exported for reuse elsewhere. Further down the waste hierarchy, recycling is a better environmental option than incineration, although the benefits are moderate compared to the benefits of reuse. The primary aim of the project was to provide a database that can assist policymakers and businesses to estimate the environmental benefits of strategies for gathering and treating discarded textiles. As such this report presents only a fraction of the results of the LCA modelling. Hundreds of additional results can be found in a number of spreadsheets that can also be downloaded.

Here the pulication «Gaining benefits from discarded textiles» can be downloaded.

In all Nordic countries there is a great potential for increased reuse and recycling of textiles ending up in the residual waste streams. In all countries there is a collection based mainly on volunteer activity and reuse of textiles. In order to develop more resource efficient systems there is a need to collect more textiles and ensure optimal solutions for sorting and reuse/recycling. Textiles more suitable for recycling than reuse can to a larger extent be included in existing collection systems.

Today most central sorting facilities for textiles are located in Eastern Europe with low labor cost for manual sorting. The fractions most suitable for recycling are also exported outside the Nordic region. There is a limited industrial material recycling capacity in Europe. In this perspective, a main question is whether there is a potential to build up a Nordic capacity for mechanical recycling in an industrial perspective.