EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som går over 8 år og er bevilget 220 millioner kroner i støtte. Senteret er landsomfattende, og vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Prosjektet skal se på økonomisk og miljømessig forsvarlig forvaltning av overskuddsmasser (stein, løsmasser, organisk) f.eks. fra store infrastrukturprosjekter, og masser som allerede er lagt på deponi. I dag er det lite eller ingen insentiver eller krav for gjenbruk eller nyttiggjøring av disse massene og negative klima- og miljøeffekter fra slike prosjekter kan bli betydelige. Målet er å få på plass systemer for å utnytte disse ressursene.

NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor, inkludert NORSUS. NORSUS har flere oppgaver i prosjektet, bl.a. har vi jobbet med mudringsproblematikken i Fredrikstad.

Prosjektets overordnete ide er å bidra til å redusere det økende plastforbruket og miljømessige utfordringer knyttet til plast ved å utvikle mer bærekraftige emballeringskonsepter, i verdikjeden, uten at dette reduserer matkvalitet og øker matsvinnet. Økende plastforbruk og forsøpling er et stort samfunnsproblem. FNs bærekrafts mål om ansvarlig forbruk fokuserer både på å redusere matsvinn og avfall. Valg av emballasje bør gjøres utfra begge disse perspektivene – hindre matsvinn og resultere i minst mulig miljøbelastning.

NORSUS sitt oppdrag i prosjektet er å bidra med miljøvurderinger basert på livsløpsmetodikk. I prosjektet skal alternative emballasjeløsninger valgt av prosjektgruppen, fra emballasjematerialenes råvareutvinning til og med enten forbrenning eller materialgjenvinning av brukt emballasje miljøvurderes. I tillegg skal miljøpåvirkningen knyttet til endring i svinn av matvaren som emballeres sammen kobles med livsløpsvurderingen til emballasjen slik at resultatet blir en helhetlig vurdering av emballasjens miljøpåvirkning.

Østfoldforskning skal bidra med sin kompetanse på miljødeklarasjoner (EPD) og spesielt modellering av transportbaserte utslipp. I verdikjeden av tremekaniske produkter, så bidrar transport mye til klimagassutslippene, men beregningene er usikre. Østfoldforskning vil derfor inkludere nye metoder for å beregne transportutslipp og vurdere alternative transportmidler som kan redusere utslippene. I en senere fase av prosjektet vil det arbeids for automatisering av EPD slik at utslipp kan beregnes for hvert byggeprosjekt og her har Østfoldforskning bidra med erfaring fra mange års arbeid med EPD-generatorer.

Aktører fra næringen bidrar i prosjektgruppe med å utvikle rammene for standarden, mens Østfoldforskning bidrar med det LCA og EPD faglige arbeidet.

I denne studien er det gjort en sammenligning av globalt oppvarmingspotensial (GWP) og bruk av primærenergi (CED) for Norsk Lastbærer Pools (NLPs) systemer for EURO pall (trepall) og hele plastpaller. Analysene er basert på metodikk for livsløpsvurderinger (LCA).

Produktsystemene som er analysert og beskrevet i denne rapporten omhandler hele livsløpet, herunder utvinning av råmaterialer, produksjon av paller, transport av paller til NLP, vedlikehold av paller hos NLP, distribusjon mellom NLP til industri og grossist til NLP, distribusjon mellom industri, grossist og butikk, distribusjon til avhending og selve avhendingen, samt tilleggsopplysninger om mulige effekter ved gjenvinning av pallene.

Konklusjonen er at plastpaller, uansett realistisk antagelse for levetid, 10 år, 15 år eller 20 år gir de lavest GWP og CED resultater. Konklusjonen støtter altså opp om tidligere resultater for om miljø hvor det, på et mye mer usikkert datagrunnlag, ble funnet ut at plastpaller ville være lønnsomt både økonomisk og klimamessig. De nye resultatene gir derfor et mye mer realistisk og sikkert bilde på klimapåvirkningene sammenlignet med tidligere studie».

Her finner du rapporten på dette prosjektet.

iNOBox proposes 5 market-driven business solutions with broad transferability that integrate innovative processing technologies (IPT) across relevant agri-food chains. iNOBox will greatly advance cross-disciplinary knowledge base on IPT and pave the way towards market & consumer uptake. Ultimately, iNOBox will develop an innovation e-toolbox to support IPT end-users/manufacturers on scientific, technical & regulatory matters, consumer-centric process innovation opportunities & marketing strategies. Through whole value-chain interventions, resource-efficient IPT will foster: Environmental, economic & social sustainability towards a circular bioeconomy [better self-sufficiency; cost optimisation; 1.5-5% energy saving in the whole sector; 0.1% GHG emission reduction in Norway; 438 MNOK/yr consumer savings (food waste) for each extra day’s shelf-life]; Fast-growing productivity, long-term profitability & competitiveness; Better employability of a high-skilled workforce in decentralised areas. Safer & healthier IPT foods will lead to new market shares & social innovation (allergy, health promotion) and will improve the public health system through reduced prevalence of food allergy/diet-related diseases, food recalls & associated health/social costs, while contributing to food security for a growing/ageing population. iNOBox will foster international responsible research & innovation, multi-actor & public engagement, science education, open knowledge sharing and gender/ethical integrity, towards better decision-making on sustainable process innovation & enhanced know-how/technology transfer

Østfoldforskning er engasjert til å lage denne EPDen. 

Prosjektet skal bidra til verdiskaping og økt kunnskap hos deltagende bedrifter ved å studere effekt av nye emballeringsløsninger og hvordan ulike aspekt kan bidra til å bevare produktkvalitet, oppnå optimal holdbarhet av produktene og ivareta de ulike kundenes behov. Målet er å redusere matsvinnet som kan tilskrives emballeringsløsningen, primært hos forbrukere, men også i dagligvarehandelen. Emballeringen vil også kunne benyttes og bidra til informasjon om produktet, optimale lagringsforhold og lovpålagt merking, samt at man kan gi ytterligere informasjon om produktene. Østfoldforskning skal bidra ved å beregne miljøeffekt av nye og eksisterende emballasje/produkt-løsninger.