Hallingdal er en av Norges største reiselivsregioner, med mange hoteller, restauranter, hytter og fritidsboliger. De store sesongvariasjonene i antall besøkende fører til betydelige mengder matsvinn og matavfall, samtidig som de skaper utfordringer for en effektiv avfallshåndtering. I tillegg oppstår matsvinn og matavfall i dagligvarehandelen, matindustrien, landbruket og private husholdninger. Hallingdal har også et betydelig potensial for økt utsortering av matavfall fra husholdninger, ettersom store mengder fortsatt havner i restavfallet.
Dette forprosjektet skal kartlegge omfanget av matsvinn og matavfall i regionen, identifisere tiltak for å forebygge matsvinn og vurdere hvordan matavfall og andre bioressurser kan utnyttes bedre gjennom sirkulære løsninger. Særlig skal prosjektet undersøke potensialet for lokal verdiskaping gjennom produksjon av biogass og biogjødsel basert på matavfall og bioressurser fra landbruket.
Arbeidet bygger videre på tidligere ressurskartlegging i Buskerud, som viste et betydelig potensial for bedre utnyttelse av matavfall og økt ressurseffektivitet i regionen. Gjennom kartlegging av dagens situasjon skal prosjektet avdekke potensialet for å redusere matsvinn, øke utsorteringen av matavfall og etablere løsninger som kan bidra til lokal verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Samtidig skal prosjektet vurdere grunnlaget for et større hovedprosjekt som kan realisere disse mulighetene i samarbeid med regionale aktører.
På lengre sikt er ambisjonen at et hovedprosjekt skal bidra til å redusere matsvinnet fra husholdninger, overnattingsbedrifter og dagligvarehandel med minst 20 prosent, samtidig som utsorteringen av matavfall fra restavfallet økes med minst 50 prosent sammenlignet med nivået i 2023. Dette vil styrke den sirkulære bioøkonomien i Hallingdal, redusere ressursbruken og legge grunnlag for ny lokal verdiskaping og sysselsetting.
Kunnskap for mer bærekraftig kraftdistribusjon i Norge
Samtidig som samfunnet skal elektrifiseres og klimaendringer bekjempes, må vi minimere menneskenes negative påvirkning på naturen. Utviklingen av det norske strømnettet, inkludert både bygging av nye kraftlinjer og vedlikehold av eksisterende nett, byr på store utfordringer i form av blant annet naturinngrep og andre miljøbelastninger.
Prosjektet «Bærekraftig kraftdistribusjon i Norge» søker å bidra til en løsning på disse utfordringene ved å sørge for mer bærekraftig utbygging og drift av kraftnettet i Norge.
Det vil prosjektet oppnå ved hjelp av bedre verktøy for vurdering av naturkvaliteter. Ved å kombinere livsløpsanalyser (LCA) med geografiske informasjonssystemer (GIS), vil prosjektet utvikle nye verktøy og metoder som kan kartlegge og redusere de negative effektene av kraftlinjer.
Dette initiativet er ikke bare viktig for energisektoren, men kan fungere som en modell for hvordan andre arealkrevende sektorer kan ta hensyn til biologisk mangfold i sin virksomhet.
Hovedmålet er å utvikle løsninger for kraftdistribusjon som reduserer klimapåvirkning, beskytter biologisk mangfold og fremmer bærekraftig bruk av ressurser.
Dette inkluderer blant annet å:
Prosjektet er ledet av Elvia, i samarbeid med Glitre Nett, BKK Nett, Tensio, Fornybar Norge, REN, NINA og NORSUS.
I tillegg til å fokusere på bærekraft i planlegging og utbygging, adresserer prosjektet også behovet for bedre rapportering. Dette innebærer integrering av naturregnskap og bærekraftsrapportering for å sikre at nettselskapene kan dokumentere sitt fotavtrykk og sette mål for naturpåvirkning.
Prosjektet støtter opp under FNs bærekraftsmål, spesielt mål 7 (bærekraftig energi), 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (klimatiltak) og 15 (liv på land). Det bidrar også til Norges mål om å beskytte naturen gjennom Naturavtalen.
De forventede resultatene av prosjektet inkluderer raskere og mer kostnadseffektiv planlegging av kraftlinjer og reduksjon i miljøbelastning. Dette vil også føre til økonomiske fordeler for nettselskapene, som kan gjennomføre prosjekter på kortere tid og med lavere kostnader.
Videre bidrar prosjektet til å gjøre det mulig å realisere elektrifiseringen av samfunnet, som er en nøkkel i Norges grønne skifte. Dette prosjektet legger grunnlaget for en mer bærekraftig fremtid for norsk energiforsyning.
Due to the urgency to transform society and tackling the challenge of climate change, science needs to go beyond incremental change. NIYF develops and tests a methodology to stimulate transformative societal change in a co-constructive way with citizens and stakeholders from the civil, public, and private sector. NIYF is transdisciplinary in nature by combining social science, humanities (art), and environmental science, and involves a large group of local and national stakeholders. This provides new, participative models of local governance for the path towards carbon neutrality.
In the project, NORSUS quantifies the CO2 emission reduction effects achieved in each of the cases by state-of-the-art Life-Cycle Assessment (LCA) based environmental scenario analyses, also assessing the upscaling potential.
The project is led by NTNU and funded by The Norwegian Research Council, KLIMAFORSK program, grant no 302111. Project period 2020.09.01 – 2024.08.31. See more information here: https://www.ntnu.edu/web/psychology/niyf
«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.
Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.
Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.
Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.
Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.
Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.
Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.
De viktigste forskingsspørsmålene er:
Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.
Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.
FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.
Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.
NORSUS skal i samarbeid med SINTEF sammenstille matavfallsstatistikk og dokumentere metodegrunnlaget for Miljødirektoratet, slik at Norge kan rapportere i henhold til revidert avfallsdirektiv i EU (2008/98/EF). Kravet om årlig rapportering av mengde matavfall som oppstår i ulike ledd i verdikjeden i hvert EU-/EØS-land er nytt, og er koblet mot målet om å redusere matsvinn med minst 50% innen 2030. IVL og PlanMiljø vil bistå med faglig innspill.
Prosjektet går ut på å finne og analysere casestudier om måling av gjenbruk og digitalisering over hele Norden.
The study aims to identify and measure the circular economy potential within different areas, sectors, and industries in the Nordic region, and to analyse and give recommendations on how to unleash this potential.
Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.
Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.
I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.
Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.
Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.
Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/
I juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen 2019 analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen fra 2015 til 2019. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.
I desember 2019 vedtok Byrådet i Oslo en strategi for redusert og bærekraftig forbruk. Strategien skal på samme tid redusere forbruket i kommunenes egne virksomheter og legge til rette for at alle Osloborgere kan redusere sitt forbruk.
I disse dager utvikles en handlingsplan for hvordan strategien skal nås og parallelt med denne utviklingen har NORSUS, i samarbeid med Oslo Met (SIFO) og CICERO, et prosjekt for å utvikle indikatorer. Indikatorer blir viktige for å måle om man oppnår ambisjonene i strategien. I første omgang skal Norsus og samarbeidspartnerne foreslå indikatorer innenfor områdene mat, plast, bygg- og byggevarer, elektronikk, og tekstiler. I neste omgang skal utvalgte indikatorer testes. Prosjektet er viktig for bedre å forstå ressurseffektivitet og har klare koblinger mot forståelse av sirkulærøkonomi.
