Prosjekter

«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.

Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.

Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.

Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.

Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.

Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.

Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.

De viktigste forskingsspørsmålene er:

  • Hvilke komponenter i nettet bidrar til miljømessige utfordringer knyttet til nettvirksomhet?
  • Hvordan kvantifisere arealbruk og arealendringer og mulige effekter på biologisk mangfold fra distribusjon av elektrisitet?
  • Hvilke miljøindikatorer med tilhørende beregningsmetoder er relevante for vurdering av miljøpåvirkning fra nettvirksomhet?
  • Hvordan kan miljøindikatorene brukes i nettselskapers strategiarbeid?

Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.

Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.

FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.

Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.

NORSUS skal i samarbeid med SINTEF sammenstille matavfallsstatistikk og dokumentere metodegrunnlaget for Miljødirektoratet, slik at Norge kan rapportere i henhold til revidert avfallsdirektiv i EU (2008/98/EF). Kravet om årlig rapportering av mengde matavfall som oppstår i ulike ledd i verdikjeden i hvert EU-/EØS-land er nytt, og er koblet mot målet om å redusere matsvinn med minst 50% innen 2030. IVL og PlanMiljø vil bistå med faglig innspill.

Prosjektet går ut på å finne og analysere casestudier om måling av gjenbruk og digitalisering over hele Norden.

The study aims to identify and measure the circular economy potential within different areas, sectors, and industries in the Nordic region, and to analyse and give recommendations on how to unleash this potential.

Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.

Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.

I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.

Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.

Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.

Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/

I juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen 2019 analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen fra 2015 til 2019. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.

I desember 2019 vedtok Byrådet i Oslo en strategi for redusert og bærekraftig forbruk. Strategien skal på samme tid redusere forbruket i kommunenes egne virksomheter og legge til rette for at alle Osloborgere kan redusere sitt forbruk.

I disse dager utvikles en handlingsplan for hvordan strategien skal nås og parallelt med denne utviklingen har NORSUS, i samarbeid med Oslo Met (SIFO) og CICERO, et prosjekt for å utvikle indikatorer. Indikatorer blir viktige for å måle om man oppnår ambisjonene i strategien. I første omgang skal Norsus og samarbeidspartnerne foreslå indikatorer innenfor områdene mat, plast, bygg- og byggevarer, elektronikk, og tekstiler. I neste omgang skal utvalgte indikatorer testes. Prosjektet er viktig for bedre å forstå ressurseffektivitet og har klare koblinger mot forståelse av sirkulærøkonomi.

Mål: Sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomheten samlet i Øra-området er tilnærmet klimanøytral gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).

Forskningsprosjektet skal resultere i konkrete innovasjon i private partnerbedrifter, så vel som innovasjon i samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter, offentlige selskaper og offentlig forvaltning. Det skal utvikles og implementeres en dynamisk og oversiktlig ressursdatabase og ressurskart samlet for hele Øra-området i en web-basert. Det skal gjennomføres industrielle utviklingsprosjekter som kan bidra til teknologiske løsninger som gjør det mulig å redusere ressurstap, dele overskuddsressurser og øke miljø- og ressurseffektiviteten i området totalt sett. Innovasjonsarbeidet vil foregå i nettverk mellom bedriftene som produserer og har behov for ressurser som kan deles, og FoU-miljøer som kan bidra til utvikling av nye løsninger. Det skal utvikles nye metoder og modeller for næringsutvikling gjennom samarbeid og samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter og offentlig virksomhet for å fremme industriell symbiose og sirkulær økonomi i praksis.

Prosjektet er støttet av RFF Oslofjord.

Publikasjon fra arbeidspakke 1 kan lastes ned her.

I prosjektet LIVESTOCK gjennomføres helhetlige livsløpsanalyser av norsk husdyrproduksjon. Det betyr at det ikke kun er det enkelte dyrs eller den enkelte gårds utslipp, men systemene fra jord til produkt. Analysene omfatter de tre pilarene for bærekraft; miljø, økonomi og sosiale forhold. I prosjektet er det spesielt fokus på hvordan bruk av et norsk ressursgrunnlag spiller inn på bærekraftseffekten av slike produksjonssystemer, og særlig nye, innovative fôrressurser som for eksempel gjær laget fra norske grantrær. Det er viktig å dokumentere slike effekter for å kunne bidra til gode beslutninger om framtidig norsk matproduksjon. Dersom vi i Norge kan produsere høyverdig proteinholdig mat ved å utnytte nasjonale råvarer som vi har et overskudd av, vil vi ivareta både selvforsyning og matsikkerhet i tillegg til å ivareta bærekraften i norsk husdyrproduksjon.

I prosjektet skal det også utarbeides ulike scenarier for framtidig husdyrproduksjon og konsekvensene dette vil gi fremover. I Norge har vi rik tilgang på blant annet skog, kystsone, vann og fornybar energi, men vi har begrensede muligheter til å dyrke vekster som kan konsumeres av mennesker direkte. Drøvtyggerne har derfor i utgangspunktet en viktig rolle i ressurskretsløpet. Dersom det framtidige kostholdet i større grad skal bestå av plantebasert mat framfor animalske produkter vil dette føre med seg noen konsekvenser, blant annet for egenprodusert mat, importbehov og bruk og forvaltning av nasjonale ressurser.

Andre samarbeidspartnere er Metallco Stene Stål, Kronos Titan, Borg Havn og Frevar. Innen utgangen av 2018 skal det utvikles grunnlag for søknad om hovedprosjekt til en egen utlysning i BIA-programmet om bærekraftig innovasjon