NORSUS skal i samarbeid med NIBIO kartlegge ressursgrunnlaget for produksjon av biogass i Norge frem mot 2035, med et langsiktig perspektiv mot 2050. Prosjektet skal kartlegge tilgjengelige råstoff, vurderer hvilke deler av ressursgrunnlaget som kan utnyttes i praksis, vurdere miljønytte, gjennomføre en bedriftsøkonomisk kostnadsvurdering, beskrive barrierer og muligheter, samt vurdere virkemidler. Målet er å etablere et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som kan bidra til bedre beslutninger, målrettede virkemidler og videre utvikling av norsk biogassproduksjon.
NIBIO har ansvar for vurdering av biogass- og biorestpotensialer for hvert råstoff. NORSUS gjennomføre ressurskartleggingen, vurdere utnyttelsespotensialet for de identifiserte ressursene, analysere miljønytte og bedriftsøkonomiske kostnader, identifisere sentrale barrierer og muligheter samt vurdere relevante virkemidler. NORSUS leder prosjektet.
Oppdraget er gitt av Miljødirektoratet og er tildelt gjennom en offentlig anskaffelse (Doffin: 2026-102983).
NORSUS skal gjennomføre en effektanalyse av gårdsbaserte biogassanlegg i samarbeid med NIBIO og NORSØK. Bakgrunnen for oppdraget er at Innovasjon Norge over en femårsperiode har innvilget investeringsstøtte til 25 gårdsbaserte biogassanlegg, hvor flest mulig skal prøvetas i prosjektet.
Formålet med effektanalysen er å få bedre kunnskap om anleggenes faktiske ytelse og effekter i drift. Prosjektet omfatter både prøvetaking ved utvalgte anlegg og beregning av miljøeffekter basert på innsamlede data.
NORSØK har ansvar for å samle inn prøver fra de ulike anleggene, NIBIO skal gjennomføre laboratorieanalysene, og NORSUS skal analysere miljøpåvirkningene. NORSUS leder prosjektet.
Oppdraget er gitt av Innovasjon Norge og er tildelt gjennom en offentlig anskaffelse (Doffin: 2025-119208).
Norsk biogassproduksjon er i vekst, og stadig mer av gassen oppgraderes til biometan, som brukes hovedsakelig som drivstoff i transportsektoren, både som komprimert biogass (CBG) og flytende biogass (LBG). Samtidig etterspør flere industrier og andre brukere av biometan i økende grad miljødokumentasjon, blant annet i forbindelse med offentlige anskaffelser.
NORSUS utarbeider derfor på oppdrag fra Biogass Norge to bransje-EPD-er for norsk biometan, en for CBG og en for LBG. Dette er de første EPD-ene som utvikles for norsk biometan. EPD-ene bygger på data fra produksjonsåret 2025 fra norske oppgraderingsanlegg, og dekker de tre vanligste oppgraderingsteknologiene: vannvasking, kjemisk vasking og membranseparasjon. Gjennom EPD-ene får aktører i biogassbransjen et grunnlag for å dokumentere klimanytten av biometan og møte økende krav til miljødokumentasjon fra markedet.
Som en del av EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi vil digitale produktpass (DPP) bli implementert for å fremme sirkulær forretningspraksis, økt materialeffektivitet og lavere CO2-utslipp. Digitale produktpass er digitale dokumenter som gir omfattende informasjon om et produkt gjennom hele livsløpet, blant annet opprinnelse, materialer, prosesser og miljøpåvirkninger. Målet er å øke transparens, sporbarhet og effektivitet på tvers av bransjer, og støtte bærekraftig praksis gjennom økt gjenvinning og mer miljøvennlig bruk.
Digitale produktpass vil utnytte digitale teknologier for å registrere, administrere og dele produktinformasjon gjennom hele livssyklusen. For å realisere disse intensjonene må DPP-systemer effektivt sikre og ivareta passenes integritet. Mulige utfordringer på passenes vei fra etablering til integrering er ufullstendige data, duplisering av data, dynamiske oppdateringer, standardisering og interoperabilitet.
SeConDPass tar sikte på å adressere disse utfordringene ved å utvikle innovative metoder, algoritmer og rammeverk for å muliggjøre skalerbar og robust behandling av digitale produktpass og integrering av disse på tvers av ulike domener. Resultatene vil bidra til DPP-systemer på to komplementære fronter:
Selv om prosjektets løsninger er rettet mot digitale produktpass, vil databehandlings- og integrasjonsparadigmer utviklet i SeConDPass også kunne være anvendelige på lignende systemer og domener.
God håndtering av organisk avfall er viktig for å unngå utslipp og negativ påvirkning på miljø og menneskelig helse, og for å sørge for at viktige næringsstoffer resirkuleres. Dette prosjektet har utforsket hvordan typiske norske organiske avfallsstrømmer kan behandles for å oppnå best mulig ressurseffektivitet.
Anaerob utråtning for å produsere biogass og biorest er en vanlig håndteringsmåte for organiske avfallsressurser. Pyrolyse er sett på en lovende alternativ behandlingsmåte fordi det produserer biokull som kan bidra til karbonlagring og forbedret jordkvalitet, og fordi det potensielt kan bryte ned farlige miljøgifter.
Prosjektet har utforsket og sammenliknet ulike håndteringsalternativer for organisk avfall: biogassproduksjon gjennom anaerob utråtning, pyrolyse og en kombinasjon av anaerob utråtning og pyrolyse.
Prosjektet ble ledet av Aquateam COWI og er gjennomført i samarbeid med en rekke partnere: NMBU, WAI, Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap, Bergen kommune VA og Kalnes VGS.
NORSUS har hatt ansvar for en arbeidspakke som har vurdert miljøpåvirkning ved bruk av livsløpsvurdering (LCA) og kartlagt økonomiske aspekter ved de ulike håndteringsalternativene.
Les mer om prosjektet her.
Kari-Anne Lyng fra NORSUS fortsetter som norsk representant i International Energy Agency (IEA) Task 37 Energy from Biogas for perioden 2025–2027.
Task 37 er en internasjonal ekspertgruppe som arbeider for å fremme kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene.
I perioden 2025-2026 har Task 37 valgt å prioritere følgende temaer:
I tillegg til å utarbeide tekniske rapporter, deler Task 37 inspirerende casestudier og sammenstiller statistikk om biogassproduksjon og -bruk i medlemslandene.
Den norske deltakelsen i Task 37 er finansiert av Enova, sammen med en norsk referansegruppe bestående av Biogass Norge, VEAS, FREVAR og Innovasjon Norge.
Les mer om IEA Bioenergy Task 37. (https://task37.ieabioenergy.com/)
Vil du vite mer om norsk deltakelse i Task 37 eller er interessert i å delta i den norske referansegruppa, ta kontakt med Kari-Anne Lyng
I dette toårige prosjektet skal NORSUS vurdere de miljømessige konsekvensene og de potensielle etiske implikasjonene til Airene i samarbeid med Becour.
Airene er en KI-drevet assistent utviklet for å gi omfattende støtte innen bærekraft og fornybar energi. Utviklet av Becour, et banebrytende energiteknologiselskap, har Airene som mål å revolusjonere hvordan energibrukere engasjerer seg i fornybare energikilder.
Målet med prosjektet er å integrere bærekraftsprinsipper i utformingen og implementeringen av Airene, og sikre ansvarlig bruk av teknologi. Dette innebærer optimalisering av algoritmer og infrastruktur for energieffektivitet, samt en livssyklusanalyse (LCA) for å identifisere viktige miljøpåvirkninger. I tillegg vil en omfattende etisk vurdering bli gjennomført i samarbeid med relevante interessenter for å fremme ansvarlig KI-implementering.
Innen 2035 skal norske kommuner sørge for at husholdningene sorterer ut 70% av matavfallet og plastavfallet sitt. Dette målet er langt fra innfridd, og vi mangler systematisert kunnskap om effekten av ulike virkemidler for å bedre utsorteringsgraden.
I prosjektet PLASMA samles og analyseres erfaringer fra norske kommuner med ulike løsninger for å øke utsortering av matavfall. Prosjektet vil studere effekten av løsninger/virkemidler innen:
I tillegg til å hente erfaringer fra norske kommuner, vil også økonomiske insentiver som er testet i andre land kartlegges. Resultatene tilgjengeliggjøres gjennom en rapport og et webinar.
Akvakulturnæringen er den raskest voksende sektoren innenfor matproduksjon. En god utnyttelse av avfallet fra oppdrettsanlegg kan være avgjørende for å sørge for en bærekraftig produksjon.
Målet med SEA-CYCLE-prosjektet er å vurdere hvordan det kan oppnås en mer sirkulær håndtering av avfall fra akvakultur. Prosjektet skal utforske nye verdikjeder for fiskeslam fra oppdrettsanlegg ved å:
i) Utforske muligheter for behandling av fiskeslam gjennom anaerob nedbrytning (biogassproduksjon) og pyrolyse.
ii) Evaluere gjenvinningsgraden for nitrogen (N) og fosfor (P), og å vurdere tungmetallinnhold.
iii) Vurdere potensialet for bruk av beriket biokull som gjødsel.
SEA-CYCLE-prosjektet ledes av NMBU. NORSUS har ansvaret for å vurdere de miljømessige og økonomiske konsekvensene av de ulike teknologiene, i samarbeid med NMBU. Dette vil gjøres ved å gjennomføre livsløpsanalyse (LCA) og samfunnsøkonomiske kostnads-nytte-analyser av behandlingsalternativene.
NORSUS er medlem i ETAG-konsortiet (European Technology Assessment Group), ledet av Karlsruhe Institute of Technology (KIT), som i slutten av 2023 fikk tilslag på et anbud til EU-parlamentets STOA-gruppe (Panel for the Future of Science and Technology). Prosjektet skal gi råd til EU-parlamentet knyttet til The role of R&I in ensuring a safe and sustainable supply of Critical Raw Materials in the EU. Prosjektgruppen ledes av Fraunhofer ISI, og består i tillegg av the Austrian Academy of Sciences Institute of Technology Assessment (ITA).
Prosjektet skal bygge på EUs nylig vedtatte Critical Raw Materials Act og utrede ulike muligheter for politikkutvikling innen forskning- og innovasjonspolitikken for å støtte implementering av dette rammeverket.
Prosjektets rapport skal presenteres til EU-parlamentet i begynnelsen av juli.
