Oslo kommune vedtok i 2019 å fase ut alle unødvendige engangsartikler i plast fra kommunens virksomheter. I tillegg innføres engangsplastdirektivet nasjonalt i 2021, noe som blant annet vil innebære et av mange engangsartikler i plast. Oslo kommune, og bestillere av engangsprodukter som jobber i kommunens virksomheter og tjenestesteder spesielt, har behov for et kunnskapsgrunnlag som gjør rede for hva som er de mest miljøvennlige alternativene til engangsartikler i plast, med fokus på de 10 mest innkjøpte produktene innen denne kategorien. Livsløpsanalyser (LCA) er et godt egnet verktøy for å sammenligne miljøpresentasjonen til ulike materialer og produkter. I dette prosjektet vil LCA bli benyttet som grunnlag for å få frem dette kunnskapsgrunnlaget ved å vi først definere hvilke funksjoner som skal dekkes av de ulike produktene, og deretter beregne miljøfotavtrykket gjennom livsløpet til produktene for de ulike materialer (dagens engangsplast og alternative løsninger/andre materialer) som skal sammenlignes.
Myndighetenes mål om økt biogassproduksjon vil også føre til økte mengder biorest. En god håndtering av bioresten har betydning både for økonomi, klimagassutslipp og ressurseffektiviteten til verdikjeden, og en god avsetning på bioresten har vist seg å være en betydelig barriere for flere norske biogassanlegg.
Flere steder i landet er det i ferd med å etableres biogassanlegg som skal basere seg på nye råstoffer slik som fiskeensilasje og fiskeslam, i tillegg til husdyrgjødsel. Det er begrenset kunnskap om hvordan disse råstoffene påvirker kvaliteten på bioresten, både med tanke på næringsinnhold og innhold av uønskede stoffer.
Hensikten med prosjektet Biorest fra nye marine råstoffer og husdyrgjødsel: Bruksanbefalinger for landbruket er å bidra til økt kunnskap om hvordan de nye råstoffene til biogassproduksjon påvirker kvaliteten og kommunisere eksisterende kunnskap til landbruket. Dette skal gjøres gjennom å innhente informasjon fra eksisterende anlegg og å gjennomføre prøvetaking og analyse av bioresten på nye anlegg. Dette skal lede frem til en biorestguide for landbruket som skal oppsummere fordeler og ulemper, anvendelsesområder og begrensninger for biorest fra ulike råstoffer.
Videre skal prosjektet oppskalere kunnskapen fra enkeltanlegg til et nasjonalt nivå og utvikle en nasjonal anbefaling for hvordan ulike biorestprodukter bør anvendes med utgangspunkt i lokalisering og kvalitet.
Dette prosjektet skal undersøke hvordan man beregner sirkularitet for aluminium og andre materialer.
Målet med prosjektet er å få frem ny kunnskap om i hvor stor grad bionedbrytbar plast brytes ned, og potensialet for uønsket spredning og opphopning av bionedbrytbar plastmateriale, som i stadig større omfang ser ut til å bli benyttet i Norge.
Prosjektet skal også vurdere bærekraftsperspektiver ved bruk av bionedbrytbar plast sammenlignet med konvensjonell plast, herunder forsøpling og spredning av ikke-nedbrytbare rester, forbrukeradferd, samt material- og ressursbruk.
Prosjektet fokuserer hovedsakelig på tre forskningsområder: 1. Nedbrytning av bionedbrytbar landbruksfilm i jord under nordiske forhold. 2. Nedbrytning av bionedbrytbar plast i avfallsstrømmer, og 3. Hva er de miljømessige perspektivene for bionedbrytbar plast vurdert i et livssyklusperspektiv. Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og partnere er: NORSUS, Grønt Punkt Norge, SIMAS IKS, Norsk Landbruksrådgivning og Landfiks.
Prosjektets hjemmeside finner du her.
Kari-Anne Lyng fra NORSUS deltar som norsk representant i International Energy Agency (IEA) Task 37 Energy from biogas i perioden 2020-2021.
Task 37 er en internasjonal gruppe som jobber med spredning av kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene. I perioden 2019-2021 er følgende temaer prioritert:
IEA Bioenergy Task 37 utvikler tekniske rapporter om ulike temaer relatert til biogass, formidler case stories til inspirasjon, og sammenstiller statistikk og informasjon om produksjon og bruk av biogass i hvert medlemsland.
Den norske deltakelsen i IEA Bioenergy Task 37 er finansiert av Enova og av medlemmene i den norske referansegruppen: Greve Biogass, Biokraft Skogn, Biogass Oslofjord, VEAS, NIBIO og Innovasjon Norge. Les mer om IEA Bioenergy Task 37.
På oppdrag for Quantafuel skal NORSUS studere materialstrømmen av plast til gjenvinning fra Norge til det ender opp som kjemikalie til bruk i nye produkter. Det skal kvalifiseres hvilke mengder som på denne måten kan gå til materialgjenvinning og også gjøres en miljømessig livsløpsvurdering (LCA) av behandlingssystemet.
BioValueChain var et treårig forskningsprosjekt som var finansiert av EnergiX-programmet til Forskningsrådet. Målsetningen til prosjektet var å bidra med å utvikle effektive verdikjeder for biogass, både med tanke på miljø og økonomi, og å beskrive hvordan rammevilkårene påvirker biogassproduksjonen i Norge.
Prosjektet har blant annet:
Publikasjoner i prosjektet:
Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe. Fase IV
Optimising Anaerobic Digestion of Manure Resources at a Regional Level
Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.
Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.
I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.
Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.
Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.
Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/
Mål: Sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomheten samlet i Øra-området er tilnærmet klimanøytral gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).
Forskningsprosjektet skal resultere i konkrete innovasjon i private
partnerbedrifter, så vel som innovasjon i samhandling mellom bedrifter
og mellom bedrifter, offentlige selskaper og offentlig forvaltning. Det skal utvikles og implementeres en dynamisk og oversiktlig ressursdatabase og ressurskart samlet for hele Øra-området i en web-basert. Det skal gjennomføres industrielle utviklingsprosjekter som kan bidra til teknologiske løsninger som gjør det mulig å redusere ressurstap, dele overskuddsressurser og øke miljø- og ressurseffektiviteten i området
totalt sett. Innovasjonsarbeidet vil foregå i nettverk mellom bedriftene som produserer og har behov for ressurser som kan deles, og FoU-miljøer som kan bidra til utvikling av nye løsninger. Det skal utvikles nye metoder og modeller for næringsutvikling gjennom samarbeid og samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter og offentlig virksomhet for å fremme industriell symbiose og sirkulær økonomi i praksis.
Prosjektet er støttet av RFF Oslofjord.
I prosjektet LIVESTOCK gjennomføres helhetlige livsløpsanalyser av norsk husdyrproduksjon. Det betyr at det ikke kun er det enkelte dyrs eller den enkelte gårds utslipp, men systemene fra jord til produkt. Analysene omfatter de tre pilarene for bærekraft; miljø, økonomi og sosiale forhold. I prosjektet er det spesielt fokus på hvordan bruk av et norsk ressursgrunnlag spiller inn på bærekraftseffekten av slike produksjonssystemer, og særlig nye, innovative fôrressurser som for eksempel gjær laget fra norske grantrær. Det er viktig å dokumentere slike effekter for å kunne bidra til gode beslutninger om framtidig norsk matproduksjon. Dersom vi i Norge kan produsere høyverdig proteinholdig mat ved å utnytte nasjonale råvarer som vi har et overskudd av, vil vi ivareta både selvforsyning og matsikkerhet i tillegg til å ivareta bærekraften i norsk husdyrproduksjon.
I prosjektet skal det også utarbeides ulike scenarier for framtidig husdyrproduksjon og konsekvensene dette vil gi fremover. I Norge har vi rik tilgang på blant annet skog, kystsone, vann og fornybar energi, men vi har begrensede muligheter til å dyrke vekster som kan konsumeres av mennesker direkte. Drøvtyggerne har derfor i utgangspunktet en viktig rolle i ressurskretsløpet. Dersom det framtidige kostholdet i større grad skal bestå av plantebasert mat framfor animalske produkter vil dette føre med seg noen konsekvenser, blant annet for egenprodusert mat, importbehov og bruk og forvaltning av nasjonale ressurser.
NORSUS AS | Postadresse: Stadion 4, 1671 Kråkerøy | E-post: post@norsus.no | Org nr 989 861 751
