God håndtering av organisk avfall er viktig for å unngå utslipp og negativ påvirkning på miljø og menneskelig helse, og for å sørge for at viktige næringsstoffer resirkuleres. Dette prosjektet har utforsket hvordan typiske norske organiske avfallsstrømmer kan behandles for å oppnå best mulig ressurseffektivitet.
Anaerob utråtning for å produsere biogass og biorest er en vanlig håndteringsmåte for organiske avfallsressurser. Pyrolyse er sett på en lovende alternativ behandlingsmåte fordi det produserer biokull som kan bidra til karbonlagring og forbedret jordkvalitet, og fordi det potensielt kan bryte ned farlige miljøgifter.
Prosjektet har utforsket og sammenliknet ulike håndteringsalternativer for organisk avfall: biogassproduksjon gjennom anaerob utråtning, pyrolyse og en kombinasjon av anaerob utråtning og pyrolyse.
Prosjektet ble ledet av Aquateam COWI og er gjennomført i samarbeid med en rekke partnere: NMBU, WAI, Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap, Bergen kommune VA og Kalnes VGS.
NORSUS har hatt ansvar for en arbeidspakke som har vurdert miljøpåvirkning ved bruk av livsløpsvurdering (LCA) og kartlagt økonomiske aspekter ved de ulike håndteringsalternativene.
Les mer om prosjektet her.
Borregaard Sarpsborg har miljødeklarasjonar (EPDar) for dei fleste hovedprodukta sine. EPDane er basert på ei kartlegging av heile bioraffineriet og ein modell som NORSUS har utvikla gjennom mange år i LCA-verktøyet SimaPro. Modellarbeidet vart starta i 2008, og livsløpsmodellen vart deretter videreutvikla i 2009, 2011, 2016 og 2021. I åra etter er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og sidan Borregaard opplever etterspørsel etter miljøinformasjon om produkta sine, ønsker dei å oppdatere EPDane.
I dette prosjektet skal NORSUS vidareutvikle LCA-modellen og skrive ein utfyllande rapport med sensitivitet og framskrivingar, i tillegg til at vi skal utforme 19 EPDar.
Målet med dette prosjektet har vore å utvikle og demonstrere CLC-teknologi (kjemisk sirkulasjonsforbrenning) for fast avfallsbrensel. Dette er ein relativt ny teknologi for produksjon av kraft og varme frå avfall, og resultatet er i tillegg ein konsentrert straum av CO2 som kan transporterast og lagrast (CCS), eller brukast vidare (CCU). NORSUS har gitt innspel til utviklingsprosessen og dokumentert dei miljømessige effektane for forretningsalternativa som vart utvikla. NORSUS har gjenomført LCA-studiar på to CCS- og to CCU-kjeder, i tillegg til å lage LCA for fleire foreløpige alternativ på tidlegare stadium av prosjektet.
For CCS-system og klima er konklusjonane:
For CCU-systems spelar energibruk for å produsere hydrogen (trengs for å omforme CO2 til brensel/kjemikaliar) ei viktig rolle. Studien viser at:
The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.
Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).
The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.
The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed. 11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein
NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.
We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.
EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som går over 8 år og er bevilget 220 millioner kroner i støtte. Senteret er landsomfattende, og vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Prosjektet skal se på økonomisk og miljømessig forsvarlig forvaltning av overskuddsmasser (stein, løsmasser, organisk) f.eks. fra store infrastrukturprosjekter, og masser som allerede er lagt på deponi. I dag er det lite eller ingen insentiver eller krav for gjenbruk eller nyttiggjøring av disse massene og negative klima- og miljøeffekter fra slike prosjekter kan bli betydelige. Målet er å få på plass systemer for å utnytte disse ressursene.
NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor, inkludert NORSUS. NORSUS har flere oppgaver i prosjektet, bl.a. har vi jobbet med mudringsproblematikken i Fredrikstad.
Her finner du rapporten Sirkulær massehåndtering Sjøgata, Bodø
Exilva-prosjektet er ein del av Borregaard si satsing på mikrofibrillert cellulose (MFC), og Exilva MFC blir produsert ved flaggskipfabrikken i Sarpsborg. Gjennom eit Horizon 2020-prosjekt i EU har NORSUS brukt livsløpsanalyse (LCA) som eit verktøy for å vurdere dei sosiale og miljømessige egenskapane til mikrofibrillert cellulose og til produkta der Exilva MFC blir brukt som tilsatsstoff. MFC er eit allsidig materiale som kan brukast i ei rekke produkt, og det kan forbetre egenskapar som flyt (reologi), overflateareal og vannlagring.
Analysar av klimagassutslepp frå vogge til grav for produkt med og utan MFC viser at ein kan få lågare belastning ved å tilsette MFC i produkta. Dei reduserte utsleppa skjer hovedsakleg fordi ein kan bruke mindre og andre typar kjemikaliar i produkta, og at ein kan erstatte noko av kjemikaliemengda med vatn. Dette vil føre til reduserte utslepp gjennom heile verdikjeda, og særlig for transport.
Rapportane frå EU-prosjektet er konfidensielle, men foreløpige resultat vart presentert av Ingunn Saur Modahl og Ellen Soldal på ein konferanse i Wisconsin i 2018 . Ingunn presenterte resultat for MFC brukt i fleire ulike produkt , mens Ellen fokuserte på bruk av MFC i drikkekartong.
Gjennom prosjektet har NORSUS også publisert fire datasett med livsløpsinformasjon i offentleg tilgjengelege databasar. Generelt er det få LCA-data som er tilgjengeleg gratis, og fram til no har ingen LCA-data for mikrofibrillert cellulose vore å få tak i. Difor er det eit framskritt for LCA-samfunnet å få tilgang til åpent tilgjengelege LCA-data for MFC. Dette vil gjere det muleg for LCA-utøvarar å lage egne modellar av produktsystem som inneheld MFC, noko som kan vere nyttig for forsking og produktutvikling. Forhåpentlegvis kan dette føre til reduserte miljøbelastningar for fleire produkt.
Det EU-finansierte Exilvaprosjektet starta i mai 2016 og vart avslutta i april 2020, og det kan finnast som avtale nr. 709746 i Bio Based Industries Joint Undertaking under EU sitt forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.
BioValueChain var et treårig forskningsprosjekt som var finansiert av EnergiX-programmet til Forskningsrådet. Målsetningen til prosjektet var å bidra med å utvikle effektive verdikjeder for biogass, både med tanke på miljø og økonomi, og å beskrive hvordan rammevilkårene påvirker biogassproduksjonen i Norge.
Prosjektet har blant annet:
Publikasjoner i prosjektet:
Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe. Fase IV
Optimising Anaerobic Digestion of Manure Resources at a Regional Level
For fjerde år på rad skal Østfoldforskning beregne Borregaards klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen. GHG-protokollen er en internasjonal anerkjent metode for beregning og rapportering av klimagassregnskap for bedrifter og organisasjoner.
Rapportering i henhold til GHG-protokollen skjer i tre ulike omfang, og de refereres til som Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Scope 1 omfatter direkteutslipp av klimagasser innenfor egen virksomhet; Scope 2 omfatter indirekte utslipp av klimagasser fra innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp; mens Scope 3 omfatter andre indirekte utslipp av klimagasser som skjer andre steder i verdikjeden, f.eks produksjon av innkjøpte materialer. For å få en komplett beregning, rapporterer Borregaard inn sitt forbruk av materialer, kjemikalier og energibærere. Dette danner grunnlaget for beregningen av klimagassutslipp til Scope 3.
Siste fullstendige oppdatering av livsløpsmodellen var i 2016, da det vart lagt spesiell vekt på energimiksen i dampsystemet hos Borregaard og detaljering av ligninfabrikken. Dei siste åra er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og Borregaard ønsker å vidareføre EPDane som går ut i 2021. I dette prosjektet skal difor alle data oppdaterast og det skal lagast nye EPDar, denne gongen også for saltsyre. Parallelt med dette arbeidet ønsker Borregaard å få utvikla EPDar av flytande og tørr lignin frå fabrikken i USA. I samband med dette skal Østfoldforskning bygge opp ein LCA-modell frå botn av.
Siste fullstendige oppdatering av livsløpsmodellen var i 2016, da det vart lagt spesiell vekt på energimiksen i dampsystemet hos Borregaard og detaljering av ligninfabrikken. Dei siste åra er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og Borregaard ønsker å vidareføre EPDane som går ut i 2021. I dette prosjektet skal difor alle data oppdaterast og det skal lagast nye EPDar, denne gongen også for saltsyre. Parallelt med dette arbeidet ønsker Borregaard å få utvikla EPDar av flytande og tørr lignin frå fabrikken i USA. I samband med dette skal Østfoldforskning bygge opp ein LCA-modell frå botn av.
