Målet med prosjektet er å gjennomføre en livsløpsanalyse av storfe- og svinekjøtt. For storfekjøtt skal både kombinertproduksjon og ammekuproduksjon analyseres, og for svinekjøtt skal det gjennomføres analyser av både SPF (spesifikk patogenfri) og ikke-SPF-produksjon.
Livsløpsanalysene inkluderer en rekke miljøpåvirkningskategorier, blant annet klimagassutslipp, svevestøv, forsuring, arealrelaterte påvirkninger og arealbruk, overgjødsling (terrestrisk, ferskvann og marin), og påvirkning på biodiversitet.
Prosjektet har som mål å gjennomgå metodikk og datagrunnlag for beregning av klimagassutslipp knyttet til melk i Landbrukets Klimakalkulator og livsløpsanalyse (LCA) av melk. Hensikten med gjennomgangen er å øke forståelsen av likheter og forskjeller i metodikk og datagrunnlag mellom de to modellene, samt å vurdere i hvilken grad Landbrukets Klimakalkulator kan dekke TINEs behov for dokumentasjon av klimafotavtrykk i melkens verdikjede.
PROTEUS-konsortiet, koordinert av Alginor ASA og finansiert av Circular Bio-Based Europe Joint Undertaking (CBE JU), skal etablere verdens første industrielle bioraffineri for brun tang i Norge. Lokalisert på Avaldsnes vil anlegget transformere Laminaria hyperborea til høyverdige biobaserte ingredienser for mat, fôr, personlig pleie og industrielle applikasjoner. Ved å bruke en innovativ, kjemikaliefri teknologi, har PROTEUS som mål å øke biomasseutnyttelsen fra 15 % til 100 %, og mulig redusere miljøpåvirkningen samtidig som ressurseffektiviteten fremmes.
Med et budsjett på €14,4 millioner, inkludert et €9,6 millioner CBE JU-stipend, samler prosjektet 11 nøkkelpartnere, inkludert Alginor Biorefinery, Hypomar, Borregaard, Vaess, Olmix, Essity, Norsus, Havforskningsinstituttet, Steinbeis og CLIC Innovation. Initiativet er i tråd med europeiske klimamål ved å redusere petrokjemisk avhengighet, optimalisere energi- og vannbruk og redusere klimagassutslipp. På prosjektets oppstartsmøte i Oslo fremhevet CBE JU-prosjektleder Monica Padella PROTEUS som et flaggskipinitiativ som akselererer markedsdistribusjon av biobaserte løsninger og bidrar til EUs blå økonomi. Bioraffineriet vil operere med det hybride elektriske fartøyet Hypomar Ocean 1, og sikre minimal miljøpåvirkning samtidig som det setter nye standarder for bærekraftig tanghøsting og bioraffinering. I løpet av de neste fire årene planlegger PROTEUS å skalere opp produksjonen til over 5000 tonn biobaserte ingredienser årlig, med fremtidige bioraffinerier som skal behandle flere makroalgearter. Gjennom denne innsatsen har konsortiet som mål å frigjøre det fulle potensialet til brun tang og etablere Europa som ledende innen bærekraftig akvatisk biomasseutnyttelse.
Woodhouse, A., Valente, C., Møller, H., 2024. Regional Social Indicator Development for Assessing Impacts of Expanding the Blue Economy in Urban and Rural Norway, Nordic Ruralities Book of Abstracts, p.76, Nordic Ruralities Conference 3-5 december 2024 Kiruna, Sweden
Askham, C., Pauna, V., Danielsen, R., Woodhouse, A. 2025. Engaging Stakeholders and Applying Safe and Sustainable by Design (SSbD) Principles in the Proteus EU Project, SETAC annual meeting, Vienna, Austria, 2025, forthcoming
Husdyrenes rolle i matsystemet vårt er et omdiskutert tema, særlig på grunn av deres betydelige miljøpåvirkning, som f.eks. klimaendringer, overgjødsling og tap av biologisk mangfold. I tillegg gjør Norges avhengighet av importert fôr og mat matsystemet mer sårbart. En mer sirkulær husdyrproduksjon kan bidra til å møte disse utfordringene. I det tidligere LIVESTOCK-prosjektet ble bærekraften i norsk husdyrproduksjon vurdert og resultatene understreket viktigheten av fôrressurser. Prosjektet påpekte behovet for å tenke nytt om biomasse til fôr og utforske muligheter for økt sirkularitet. De største utfordringene ligger i politikkutforming og fordeling av ressurser, noe som krever langsiktighet og økonomiske insentiver.
FeedLoop-prosjektet har som mål å optimalisere bruken av biomasse ved å foreslå et redesign av matsystemet. Tolga og Steinkjer kommuner, samt nærliggende områder i Innlandet og Trøndelag fylker skal fungere som caseområder. Prosjektet skal også identifisere barrierer og muligheter for å gjennomføre nødvendige endringer. Det skal brukes en tverrfaglig tilnærming og ulike interessenter skal involveres for å finne løsninger som balanserer miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn.
Økonomisk og miljømessig optimering på norske gårdsbruk.
Bøndene som driver med melke- og storfekjøttproduksjon står overfor en rekke viktige beslutninger, som hvordan de best utnytter arealene sine, hvor mange dyr de skal ha, og hvordan de skal fôre dem. På den ene siden må disse beslutningene sikre en økonomisk bærekraftig drift, slik at gården forblir en levedyktig virksomhet. Samtidig må de også ta hensyn til miljøpåvirkningen, som bl.a. klimagassutslipp. Å balansere økonomiske hensyn med miljømål er en stor utfordring for bøndene. Dette prosjektet har som hovedmål å utvikle gårdsmodell som kan støtte norske bønder i deres beslutningsprosesser. Målet er å finne løsninger som både er økonomisk lønnsomme og miljømessig bærekraftige.
Prosjektet bygger på et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industripartnere. Beslutningsverktøy utvikles ved å kombinere teknisk ekspertise innen områder som matematisk modellering, beregningsoptimalisering, husdyrvitenskap og gårdsdrift med praktisk kunnskap fra sentrale aktører i landbrukssektoren. Gjennom case-studier på faktiske gårder, i samarbeid med gårdsrådgivere og bønder, vil prosjektet teste og videreutvikle modellene i praksis. Målet er å gi norske bønder bedre tilgang til beslutningsstøtte som gjør det mulig å nå miljømål på en lønnsom måte – noe som igjen vil styrke Norge som en bærekraftig matproduserende nasjon.
Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.
Gjennom prosjektet «System for matsvinn i offentlig sektor» skal NORSUS på oppdrag av Matvett utvikle system for mottak av matsvinndata fra offentlig sektor. Prosjektet skal både se på hvordan matsvinnet bør kartlegges i virksomhetene, hvordan dataene bør rapporteres samt utvikle system for mottak av datene og oppskalering til nasjonalmatsvinnstatistikk.
NewTools var et fireårig forskningsprosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre innsikt i ernæringskvaliteten og den sosiale- og miljømessige påvirkningen knyttet til maten vi spiser. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd, og Folkehelseinstituttet stod som prosjekteier med det overordnede ansvaret for administrasjon og gjennomføring.
Prosjektet samlet 28 partnere fra ulike sektorer, inkludert forskningsinstitusjoner, matvarebransjen, offentlige myndigheter og uavhengige interesseorganisasjoner. Sammen arbeidet vi for å støtte overgangen til en mer bærekraftig matsektor og forbruksmønster ved å utvikle integrerte indikatorer som måler både helsemessige og miljømessige aspekter ved matvarer.
Målet var å utvikle praktiske skåringssystemer med relevante og treffsikre indikatorer som kan brukes som rettesnorer i produktutvikling, politikkutforming og innkjøpsordninger – samtidig som disse skal være nyttige verktøy for forbrukerne. Resultatene skulle ivareta særlige norske produksjonsforhold aspekter, samtidig som metodene skulle være fleksible nok til å kunne brukes på importerte matvarer.
NORSUS har, i samarbeid med NMBU, utviklet skåringssystemer for miljømessig og sosial bærekraft. Matvarer klassifiseres i fem nivåer, fra A til E, for begge dimensjoner. Skåringssystemet for miljømessig bærekraft bygger på EUs Product Environmental Footprint (PEF), med tillegg for biologisk mangfold på land og i havet. Det sosiale skåringssystemet er basert på UNEPs retningslinjer for Social Life Cycle Assessment (S-LCA). Statistisk analyse har blitt brukt for å redusere antall indikatorer uten å tape viktig informasjon. Vektingsfaktorer er også utviklet for å tildele hver indikator en relativ betydning ved beregning av en samlet skår.
Her finner du rapporter og artikler om prosjektet:
NewTools framework development-proposal for scope, system boundary and category selection
Scoring social sustainability of food products: A framework based on national-level data
A Multi-Indicator Framework for Environmental Scoring of Food Products
Nutritional Life Cycle Assessment –vurdering og testing av utvalgte metoder
Her finner du sluttrapporten på prosjektet.
Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold.
Les mer om samarbeidet her.
Les mer om RISE klimatdatabase her.
NordPEF-arbeidsgruppen jobber med implementering av Product Environmental Footprint (PEF) i den nordiske landbruk- og matsektoren og gir innspill til det europeiske arbeid på området. Arbeidsgruppen ble etablert i 2016 og har bl.a. jobbet med anbefalinger for datainnsamling og gjennomført intervjuer vedrørende den nordiske næringsmiddelindustriens holdninger til PEF og miljømerking.
I 2020 vil arbeidet være konsentrert om 3 tema:
Resultatene fra arbeidet vil bli presentert for Technical Advisory Board (TAB) i PEF og gi anbefalinger til arbeidet som pågår i EU.
