Prosjekter

NewTools, et prosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. NewTools-prosjektet vil støtte et skifte til en mer bærekraftig matsektor og matforbruk ved å arbeide med integrerte indikatorer for helse og miljøaspekter. Det skal blant annet utvikles to skåringssystemer for matvarer: en som gir skår for ernæringsmessig kvalitet og en for miljøbelastningen til hver enkelt matvare. Målet i NewTools er å definere indikatorer som er aktuelle, treffsikre og kan brukes som en rettesnor innen produktutvikling, politikkutvikling, innkjøpsordninger med mer, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne. Prosjektet vil legge stor vekt på å favne særnorske produksjonsbetingelser og norsk matkultur, men samtidig tilstrebe å gjøre resultatet fleksibelt og fortrinnsvis mulig å benytte for mange land. For å oppnå dette er det nødvendig med samarbeid på tvers av de ulike aktørene som inngår i matsystemet. Folkehelseinstituttet leder prosjektet, og har med seg andre forskningspartnere, representanter for hele verdikjeden fra jord og fjord til bord og dialogpartnere mfl. NORSUS skal sammen med NMBU og partnerne utvikle et skåringssytem for miljøpåvirkning.

Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold. 

Les mer om samarbeidet her.

Les mer om RISE klimatdatabase her.

NordPEF-arbeidsgruppen jobber med implementering av Product Environmental Footprint (PEF) i den nordiske landbruk- og matsektoren og gir innspill til det europeiske arbeid på området. Arbeidsgruppen ble etablert i 2016 og har bl.a. jobbet med anbefalinger for datainnsamling og gjennomført intervjuer vedrørende den nordiske næringsmiddelindustriens holdninger til PEF og miljømerking.

I 2020 vil arbeidet være konsentrert om 3 tema:

  • Prinsipper for beregning av klimafotavtrykk av fôr
  • Biologisk mangfold
  • Gjødselhåndtering og spredning av organisk og mineralgjødsel

Resultatene fra arbeidet vil bli presentert for Technical Advisory Board (TAB) i PEF og gi anbefalinger til arbeidet som pågår i EU.

BioValueChain var et treårig forskningsprosjekt som var finansiert av EnergiX-programmet til Forskningsrådet. Målsetningen til prosjektet var å bidra med å utvikle effektive verdikjeder for biogass, både med tanke på miljø og økonomi, og å beskrive hvordan rammevilkårene påvirker biogassproduksjonen i Norge.

Prosjektet har blant annet:

  • Videreutviklet og testet modeller for beregning av miljøpåvirkningen til ulike verdikjeder for biogass
  • Utviklet økonomimodeller for aktører i verdikjeden for å teste økonomisk bærekraft og effekten av eksisterende rammevilkår og å vurdere politiske virkemidler
  • Sammenliknet norske og danske verdikjeder for biogass med tanke på rammevilkår og økonomiske virkemidler
  • Utviklet optimaliseringsmodell for økonomi og klimanytte for husdyrgjødselressursene i en region med tanke på biogassproduksjon på gårdsanlegg og sentraliserte anlegg.

Publikasjoner i prosjektet:

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe. Fase IV

The BioValueChain model: a Norwegian model for calculating environmental impacts of biogas value chains

Relation between greenhouse gas emissions and economic profit for different configurations of biogas value chains: A case study on different levels of sector integration

Optimised biogas production from the co-digestion of sugar beet with pig slurry: Integrating energy, GHG and economic accounting

The implications of economic instruments on biogas value chains: a case study comparison between Norway and Denmark

Optimising Anaerobic Digestion of Manure Resources at a Regional Level

PhD thesis: Reduction of environmental impacts through optimisation of biogas value chains : drivers, barriers and policy development

Prosjektets overordnete ide er å bidra til å redusere det økende plastforbruket og miljømessige utfordringer knyttet til plast ved å utvikle mer bærekraftige emballeringskonsepter, i verdikjeden, uten at dette reduserer matkvalitet og øker matsvinnet. Økende plastforbruk og forsøpling er et stort samfunnsproblem. FNs bærekrafts mål om ansvarlig forbruk fokuserer både på å redusere matsvinn og avfall. Valg av emballasje bør gjøres utfra begge disse perspektivene – hindre matsvinn og resultere i minst mulig miljøbelastning.

NORSUS sitt oppdrag i prosjektet er å bidra med miljøvurderinger basert på livsløpsmetodikk. I prosjektet skal alternative emballasjeløsninger valgt av prosjektgruppen, fra emballasjematerialenes råvareutvinning til og med enten forbrenning eller materialgjenvinning av brukt emballasje miljøvurderes. I tillegg skal miljøpåvirkningen knyttet til endring i svinn av matvaren som emballeres sammen kobles med livsløpsvurderingen til emballasjen slik at resultatet blir en helhetlig vurdering av emballasjens miljøpåvirkning.

Som en del av arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering i Norge, dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Grønt Punkt Norge med Emballasjeforeningen som prosjektleder. Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektene. Indikatorprosjektet dokumenterer emballasjeutviklingen for ti utvalgte bransjer samt 25 av de største næringsmiddelindustribedriftene blant Grønt Punkt Norges medlemmer, målt i innrapportert emballasjebruk (tonn) fra 2011 til 2018. Handlekurvprosjektet er en analyse av et utvalg varer fra norsk dagligvarehandel, der emballasjeutviklingen for tre markedsledende og seks hurtigst voksende dagligvarer er dokumentert for 13 varegrupper fra 2011 til 2019.

RoBUTCHER aims to develop an autonomous Meat Factory Cell (MFC) for the meat processing sector using Artificial Intelligence, Cognitive Mechatronics and Co‐operative Human–Robot Interaction. The project outcome will be evaluation and demonstration of prototype cell within an operational pilot facility.

RoBUTCHER is a disruptive concept for the meat sector. For NORSUS, the main goal will be to evaluate social impacts of introducing the Meat Factory Cell concept at the slaughterhouse. The evaluation will be seen in comparison to the conventional slaughter and linear cutting process (today’s system). Social aspects such as working conditions, employment generation, health and safety, equal opportunities, working hour and more, are to be evaluated in order to map the social opportunities and barriers to MFC deployment.

Furthering the application and experience with social life-cycle assessment (LCA) methods in the European meat sector will help in defining key performance indicators feasible for the meat sector and industry. NORSUS is also responsible for organizing focus groups in which slaughterhouse workers interact with the demonstrator. The purpose of these focus groups will be to extract information about user needs, how the system will work in practice (given user experience), how design elements can be adjusted to appear more convenient, safe and efficient for workers, and how computer-operator interfaces can be more user-friendly.

About sustainability

The traditional environmental life cycle assessment, a well-established methodology for evaluating the environmental impacts of the food industry, does not assess the pillar of social sustainability. Therefore, more recently a Social LCA method has been introduced to evaluate social impacts for involved stakeholders.

NORSUS is one of ten partners and NMBU are the project manager.

A peek into the RobUTCHER project

I prosjektet LIVESTOCK gjennomføres helhetlige livsløpsanalyser av norsk husdyrproduksjon. Det betyr at det ikke kun er det enkelte dyrs eller den enkelte gårds utslipp, men systemene fra jord til produkt. Analysene omfatter de tre pilarene for bærekraft; miljø, økonomi og sosiale forhold. I prosjektet er det spesielt fokus på hvordan bruk av et norsk ressursgrunnlag spiller inn på bærekraftseffekten av slike produksjonssystemer, og særlig nye, innovative fôrressurser som for eksempel gjær laget fra norske grantrær. Det er viktig å dokumentere slike effekter for å kunne bidra til gode beslutninger om framtidig norsk matproduksjon. Dersom vi i Norge kan produsere høyverdig proteinholdig mat ved å utnytte nasjonale råvarer som vi har et overskudd av, vil vi ivareta både selvforsyning og matsikkerhet i tillegg til å ivareta bærekraften i norsk husdyrproduksjon.

I prosjektet skal det også utarbeides ulike scenarier for framtidig husdyrproduksjon og konsekvensene dette vil gi fremover. I Norge har vi rik tilgang på blant annet skog, kystsone, vann og fornybar energi, men vi har begrensede muligheter til å dyrke vekster som kan konsumeres av mennesker direkte. Drøvtyggerne har derfor i utgangspunktet en viktig rolle i ressurskretsløpet. Dersom det framtidige kostholdet i større grad skal bestå av plantebasert mat framfor animalske produkter vil dette føre med seg noen konsekvenser, blant annet for egenprodusert mat, importbehov og bruk og forvaltning av nasjonale ressurser.

Grunnideene er at slakting og skjæring skal skje utenfra og inn (betyr blant annet at mage/tarm-system er det siste som tas ut) før kjøling og at all arbeidsoperasjoner skal skje i paralell istendefor i serie, som i dagens produksjon. MFC er forventet å gi en bedret lønnsomhet i kjøttbransjen ved økt fleksibilitet, mindre risiko for driftsavbrudd og bedre muligheter for å ta vare på plussprodukter. Det er også forventet at energibruken vil bli redusert. I prosjektet skal det jobbes med gris, men det er forventet at ideene og konseptene skal kunne være overførbare til andre dyreslag.

Østfoldforskning skal undersøke bærekraft til  MFC i forhold til eksisterende produksjon og gi  innspill til utviklingen av MFC i løpet av hele prosjektet. Bærekraftanalysene omfatter miljømessige spørsmål, livsløpsøkonomi og sosiale forhold. Metodene som skal brukes er livsløpsanalyser (LCA), livsløpskostnadsanalyser (LCC) og sosiale analyser for eksempel SLCA

Prosjektet omfatter casestudier i serveringssektoren i de deltakende landene, hvor det skal gjøres målinger av matsvinn og effekten av ulike tiltak skal analyseres. Det kan være forebyggende tiltak eller reduksjonstiltak knyttet til organisering/planlegging og redistribusjon. Tiltakene skal analyseres både med hensyn til mengde matsvinn, ved å gjennomføre livsløpsanalyser, sosial LCA og estimere nytteverdien for serveringsstedene. Det skal også gjøres tekniske forsøk med bruk av matsvinn i bioprosesser for å vurdere hvordan matsvinn kan utnyttes best mulig. Kommunikasjon mot ulike målgrupper er en viktig del av prosjektet, og i den siste del av prosjektet skal det også gjennomføres nasjonale workshop for deltakende serveringssteder.

Les mer her :https://susfood-db-era.net/drupal/content/avare

5 partnere:

  • University of applied Science Muenster
  • Technische Universität Berlin
  • Swedish University of Agricultural Science
  • Natural Resources Institute Finland
  • Østfoldforskning

Prosjektet koordineres av Dr. Saija Rasi – Natural Resources Institute Finland (Luke), kontaktperson i Østfoldforskning er Hanne Møller