Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

Prosjektet går ut på å finne og analysere casestudier om måling av gjenbruk og digitalisering over hele Norden.

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.

The study aims to identify and measure the circular economy potential within different areas, sectors, and industries in the Nordic region, and to analyse and give recommendations on how to unleash this potential.

PacKnoPlast – Sustainable decision making for food packaging given consumer rejection of plastic er finansiert gjennom Forskningsrådets Brukerstyrt Innovasjonsarena. Formålet med PacKnoPlast prosjektet er å redusere plast som matvareemballasje der dette er hensiktsmessig utfra et bærekraftsperspektiv. Dette skal oppnås ved å vurdere de negative miljøpåvirkninger av bruk av plastemballasje opp mot de spesifikke fordelene den har, for eksempel for reduksjon av matsvinn. Begrunnelsen for å redusere eller fjerne plastemballasje skal være helhetlig, objektiv og vitenskapelig begrunnet.  

Det skal utvikles et beslutningsverktøy for reduksjon av plastemballasje. Basert på produktets natur og emballasjens funksjonelle krav, vil verktøyet kunne fastslå hvor det er velbegrunnet å bruke plast, og vise til behovet for å undersøke alternative materialer der dette er riktig – ut fra et bærekraftsperspektiv. Prosjektet skal også resultere i en forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsbank hva gjelder klimaeffekter og plastforsøpling for ulike plastløsninger. Forskningsutfordringer inkluderer behovet for detaljert kartlegging av plastens verdikjede – med spesielt fokus knyttet til spredning av mikroplast. Prosjektet har et stort potensial for å fremme bærekraft i matemballering i praksis, for å drive politisk og strategisk utvikling (ved å fremheve nyanser i temaet) og for å fremme et bredere bærekraftsfokus gjennom hele matverdikjeden (for eksempel ved redusert matsvinn).  

Prosjekteier er BAMA-gruppen og prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium bestående av ledende forskningsmiljøer med komplementær kompetanse, og næringsmiddelbransjen selv.   

Regjeringens partssammensatte arbeidsgruppe for tiltak for reduksjon av miljøkonsekvenser ved bruk av engangsartikler av plast har levert sin rapport. Det klare budskapet er at tiltak rettet mot et samlet næringsliv kan redusere miljøbelastningen fra engangsplast.

Østfoldforskning har, som en del av dette arbeidet, utarbeidet en pilot for et substitusjonsverktøy for vurdering av miljøpåvirkning og forsøplingspotensial fra engangsartikler av plast og potensielle alternativer. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tas i bruk for å lettere ta gode opplyste plastvalg basert på fakta. En demoversjon av substitusjonsverktøyet vil gjøres tilgjengelig som et onlineverktøy på NHOs nettsider.

Prosjektet kobler aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer i veien for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Sirkulær økonomi – der ressurser holdes i kretsløpet så lenge som mulig – er en prioritet i EU fremover. «Closing the loop» er EUs slagord for sirkulær økonomi. I praksis innebærer det at det som kan ansees som et miljøproblem, blir omdannet til ressurser som brukes i større grad i eget land. Prosjektet vil ha stort fokus på kvalitet og hva som må til for å sikre gode pålitelige kilder av gjenvunnet råvarer for industri. Kompetanse som bygges opp vil gjøres offentlig tilgjengelig via kompetansebank for gjenvunnet plast.

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet. Konsortiet er forankret i Oslofjordregionen og partnerne representerer alle deler av verdikjeden for plastprodukter.

Biobe er prosjekteier og samarbeidspartnerne er

Borg PlastNet, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge,  Høgskolen i Østfold,  Katoplast,  Promens,Ragn-Sells,  Re-Turn og ROAF. 

Østfoldforskning seniorforsker Cecilia Askham er prosjektleder for prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Riktig behandling av EE-avfall er viktig både for å unngå at toksiske stoffer havner i naturen, og for å sørge for at viktige ressurser som sjeldne og verdifulle jordmetaller ikke blir til avfall, men kan gjenvinnes og brukes i nye produkter. I Norge gjenvinnes nå ca. 90% av EE-avfallet, mens tilsvarende tall i USA bare er ca. 30%. Elretur er en betydelig aktør i Norge henter i dag EE-avfall fra ca 2500 hentesteder over hele landet, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak. Målet for innovasjonsprosjektet SmartEEre Transport er å bidra til vesentlig høyere transporteffektivitet og lavere kostnader i Elretur’s innsamlingssystem, uten at dette skal gå på bekostning av gjenvinningsgrad og miljø- og ressurseffektivitet i systemet.