Prosjekter

«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.

Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.

Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.

Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.

Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.

Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.

Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.

De viktigste forskingsspørsmålene er:

  • Hvilke komponenter i nettet bidrar til miljømessige utfordringer knyttet til nettvirksomhet?
  • Hvordan kvantifisere arealbruk og arealendringer og mulige effekter på biologisk mangfold fra distribusjon av elektrisitet?
  • Hvilke miljøindikatorer med tilhørende beregningsmetoder er relevante for vurdering av miljøpåvirkning fra nettvirksomhet?
  • Hvordan kan miljøindikatorene brukes i nettselskapers strategiarbeid?

Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.

Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.

FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.

Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.

Oslo kommune vedtok i 2019 å fase ut alle unødvendige engangsartikler i plast fra kommunens virksomheter. I tillegg innføres engangsplastdirektivet nasjonalt i 2021, noe som blant annet vil innebære et av mange engangsartikler i plast. Oslo kommune, og bestillere av engangsprodukter som jobber i kommunens virksomheter og tjenestesteder spesielt, har behov for et kunnskapsgrunnlag som gjør rede for hva som er de mest miljøvennlige alternativene til engangsartikler i plast, med fokus på de 10 mest innkjøpte produktene innen denne kategorien. Livsløpsanalyser (LCA) er et godt egnet verktøy for å sammenligne miljøpresentasjonen til ulike materialer og produkter. I dette prosjektet vil LCA bli benyttet som grunnlag for å få frem dette kunnskapsgrunnlaget ved å vi først definere hvilke funksjoner som skal dekkes av de ulike produktene, og deretter beregne miljøfotavtrykket gjennom livsløpet til produktene for de ulike materialer (dagens engangsplast og alternative løsninger/andre materialer) som skal sammenlignes.

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.

Målet med prosjektet er å få frem ny kunnskap om i hvor stor grad bionedbrytbar plast brytes ned, og potensialet for uønsket spredning og opphopning av bionedbrytbar plastmateriale, som i stadig større omfang ser ut til å bli benyttet i Norge.


Prosjektet skal også vurdere bærekraftsperspektiver ved bruk av bionedbrytbar plast sammenlignet med konvensjonell plast, herunder forsåplimg og spredning av ikke-nedbrytbare rester, forbrukeradferd, samt material- og ressursbruk.


Prosjektet fokuserer hovedsakelig på tre forskningsområder: 1. Nedbrytning av bionedbrytbar landbruksfilm i jord under nordiske forhold. 2. Nedbrytning av bionedbrytbar plast i avfallsstrømmer, og 3. Hva er de miljømessige perspektivene for bionedbrytbar plast vurdert i et livssyklusperspektiv. Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og partnere er: NORSUS, Grønt Punkt Norge, SIMAS IKS, Norsk Landbruksrådgivning og Landfiks.

Prosjektets hjemmeside finner du her.

Dsolve – Senter for forskningsdrevet innovasjon blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.

Senteret skal utvikle forskningsbaserte løsninger og hjelpe industrien med å utvikle bærekraftige innovasjoner for det globale markedet, herunder:

  • Utvikling av nye plasttyper (polymerer for fiber til tråd, nett og tauverk m.v)
  • Teste styrke, holdbarhet og nedbrytning av nye materialer
  • Grundige forsøk på fiskefartøy og oppdrettsanlegg for å avklare effektivitet, holdbarhet og brukervennlighet for bionedbrytbare redskaper
  • Analyser av motivasjon og effekt av insentiver for å ta i bruk nye materialer i sjømatnæringen
  • Teste og analysere gjenvinnbarheten av materialer til fiskerinæringen
  • Resultatformidling for å gjøre det lettere for næringsaktørene å ta i bruk bionedbrytbare materialer.

Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er UiT – Norges arktiske universitet. Videre består senteret av 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverandører, fem nasjonale forskningsinstitusjoner, fire internasjonale forskningsinstitusjoner, samt flere offentlige etater og næringsorganisasjoner.

Her er prosjektets hjemmeside.

Exilva-prosjektet er ein del av Borregaard si satsing på mikrofibrillert cellulose (MFC), og Exilva MFC blir produsert ved flaggskipfabrikken i Sarpsborg. Gjennom eit Horizon 2020-prosjekt i EU har NORSUS brukt livsløpsanalyse (LCA) som eit verktøy for å vurdere dei sosiale og miljømessige egenskapane til mikrofibrillert cellulose og til produkta der Exilva MFC blir brukt som tilsatsstoff. MFC er eit allsidig materiale som kan brukast i ei rekke produkt, og det kan forbetre egenskapar som flyt (reologi), overflateareal og vannlagring.

Analysar av klimagassutslepp frå vogge til grav for produkt med og utan MFC viser at ein kan få lågare belastning ved å tilsette MFC i produkta. Dei reduserte utsleppa skjer hovedsakleg fordi ein kan bruke mindre og andre typar kjemikaliar i produkta, og at ein kan erstatte noko av kjemikaliemengda med vatn. Dette vil føre til reduserte utslepp gjennom heile verdikjeda, og særlig for transport.

Rapportane frå EU-prosjektet er konfidensielle, men foreløpige resultat vart presentert av Ingunn Saur Modahl og Ellen Soldal på ein konferanse i Wisconsin i 2018 . Ingunn presenterte resultat for MFC brukt i fleire ulike produkt , mens Ellen fokuserte på bruk av MFC i drikkekartong.

Gjennom prosjektet har NORSUS også publisert fire datasett med livsløpsinformasjon i offentleg tilgjengelege databasar. Generelt er det få LCA-data som er tilgjengeleg gratis, og fram til no har ingen LCA-data for mikrofibrillert cellulose vore å få tak i. Difor er det eit framskritt for LCA-samfunnet å få tilgang til åpent tilgjengelege LCA-data for MFC. Dette vil gjere det muleg for LCA-utøvarar å lage egne modellar av produktsystem som inneheld MFC, noko som kan vere nyttig for forsking og produktutvikling. Forhåpentlegvis kan dette føre til reduserte miljøbelastningar for fleire produkt.

Det EU-finansierte Exilvaprosjektet starta i mai 2016 og vart avslutta i april 2020, og det kan finnast som avtale nr. 709746 i Bio Based Industries Joint Undertaking under EU sitt forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.

Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.

Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.

I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.

Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.

Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.

Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/

Prosjektets overordnete ide er å bidra til å redusere det økende plastforbruket og miljømessige utfordringer knyttet til plast ved å utvikle mer bærekraftige emballeringskonsepter, i verdikjeden, uten at dette reduserer matkvalitet og øker matsvinnet. Økende plastforbruk og forsøpling er et stort samfunnsproblem. FNs bærekrafts mål om ansvarlig forbruk fokuserer både på å redusere matsvinn og avfall. Valg av emballasje bør gjøres utfra begge disse perspektivene – hindre matsvinn og resultere i minst mulig miljøbelastning.

NORSUS sitt oppdrag i prosjektet er å bidra med miljøvurderinger basert på livsløpsmetodikk. I prosjektet skal alternative emballasjeløsninger valgt av prosjektgruppen, fra emballasjematerialenes råvareutvinning til og med enten forbrenning eller materialgjenvinning av brukt emballasje miljøvurderes. I tillegg skal miljøpåvirkningen knyttet til endring i svinn av matvaren som emballeres sammen kobles med livsløpsvurderingen til emballasjen slik at resultatet blir en helhetlig vurdering av emballasjens miljøpåvirkning.

Mål: Sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomheten samlet i Øra-området er tilnærmet klimanøytral gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).

Forskningsprosjektet skal resultere i konkrete innovasjon i private
partnerbedrifter, så vel som innovasjon i samhandling mellom bedrifter
og mellom bedrifter, offentlige selskaper og offentlig forvaltning. Det skal utvikles og implementeres en dynamisk og oversiktlig ressursdatabase og ressurskart samlet for hele Øra-området i en web-basert. Det skal gjennomføres industrielle utviklingsprosjekter som kan bidra til teknologiske løsninger som gjør det mulig å redusere ressurstap, dele overskuddsressurser og øke miljø- og ressurseffektiviteten i området
totalt sett. Innovasjonsarbeidet vil foregå i nettverk mellom bedriftene som produserer og har behov for ressurser som kan deles, og FoU-miljøer som kan bidra til utvikling av nye løsninger. Det skal utvikles nye metoder og modeller for næringsutvikling gjennom samarbeid og samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter og offentlig virksomhet for å fremme industriell symbiose og sirkulær økonomi i praksis.

Prosjektet er støttet av RFF Oslofjord.

Regjeringens partssammensatte arbeidsgruppe for tiltak for reduksjon av miljøkonsekvenser ved bruk av engangsartikler av plast har levert sin rapport. Det klare budskapet er at tiltak rettet mot et samlet næringsliv kan redusere miljøbelastningen fra engangsplast.

Østfoldforskning har, som en del av dette arbeidet, utarbeidet en pilot for et substitusjonsverktøy for vurdering av miljøpåvirkning og forsøplingspotensial fra engangsartikler av plast og potensielle alternativer. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tas i bruk for å lettere ta gode opplyste plastvalg basert på fakta. En demoversjon av substitusjonsverktøyet vil gjøres tilgjengelig som et onlineverktøy på NHOs nettsider.