Prosjekter

NewTools, et prosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. NewTools-prosjektet vil støtte et skifte til en mer bærekraftig matsektor og matforbruk ved å arbeide med integrerte indikatorer for helse og miljøaspekter. Det skal blant annet utvikles to skåringssystemer for matvarer: en som gir skår for ernæringsmessig kvalitet og en for miljøbelastningen til hver enkelt matvare. Målet i NewTools er å definere indikatorer som er aktuelle, treffsikre og kan brukes som en rettesnor innen produktutvikling, politikkutvikling, innkjøpsordninger med mer, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne. Prosjektet vil legge stor vekt på å favne særnorske produksjonsbetingelser og norsk matkultur, men samtidig tilstrebe å gjøre resultatet fleksibelt og fortrinnsvis mulig å benytte for mange land. For å oppnå dette er det nødvendig med samarbeid på tvers av de ulike aktørene som inngår i matsystemet. Folkehelseinstituttet leder prosjektet, og har med seg andre forskningspartnere, representanter for hele verdikjeden fra jord og fjord til bord og dialogpartnere mfl. NORSUS skal sammen med NMBU og partnerne utvikle et skåringssytem for miljøpåvirkning.

Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold. 

Les mer om samarbeidet her.

Les mer om RISE klimatdatabase her.

Grunnideene er at slakting og skjæring skal skje utenfra og inn (betyr blant annet at mage/tarm-system er det siste som tas ut) før kjøling og at all arbeidsoperasjoner skal skje i paralell istendefor i serie, som i dagens produksjon. MFC er forventet å gi en bedret lønnsomhet i kjøttbransjen ved økt fleksibilitet, mindre risiko for driftsavbrudd og bedre muligheter for å ta vare på plussprodukter. Det er også forventet at energibruken vil bli redusert. I prosjektet skal det jobbes med gris, men det er forventet at ideene og konseptene skal kunne være overførbare til andre dyreslag.

Østfoldforskning skal undersøke bærekraft til  MFC i forhold til eksisterende produksjon og gi  innspill til utviklingen av MFC i løpet av hele prosjektet. Bærekraftanalysene omfatter miljømessige spørsmål, livsløpsøkonomi og sosiale forhold. Metodene som skal brukes er livsløpsanalyser (LCA), livsløpskostnadsanalyser (LCC) og sosiale analyser for eksempel SLCA

iNOBox proposes 5 market-driven business solutions with broad transferability that integrate innovative processing technologies (IPT) across relevant agri-food chains. iNOBox will greatly advance cross-disciplinary knowledge base on IPT and pave the way towards market & consumer uptake. Ultimately, iNOBox will develop an innovation e-toolbox to support IPT end-users/manufacturers on scientific, technical & regulatory matters, consumer-centric process innovation opportunities & marketing strategies. Through whole value-chain interventions, resource-efficient IPT will foster: Environmental, economic & social sustainability towards a circular bioeconomy [better self-sufficiency; cost optimisation; 1.5-5% energy saving in the whole sector; 0.1% GHG emission reduction in Norway; 438 MNOK/yr consumer savings (food waste) for each extra day’s shelf-life]; Fast-growing productivity, long-term profitability & competitiveness; Better employability of a high-skilled workforce in decentralised areas. Safer & healthier IPT foods will lead to new market shares & social innovation (allergy, health promotion) and will improve the public health system through reduced prevalence of food allergy/diet-related diseases, food recalls & associated health/social costs, while contributing to food security for a growing/ageing population. iNOBox will foster international responsible research & innovation, multi-actor & public engagement, science education, open knowledge sharing and gender/ethical integrity, towards better decision-making on sustainable process innovation & enhanced know-how/technology transfer

Prosjektet er organisert i en rekke arbeidspakker: WP1 bærekraft, WP2 Jordbruk, WP3 Prosessering. WP4 Kvalitet, WP5 Forbrukere, innovasjon og marked, WP6 Kommunikasjon.

Østfoldforskning sin rolle i prosjektet vil være å analysere miljø- og ressursmessig og sosial bærekraft av eksisterende proteinkilder, hovedsakelig av animalsk opprinnelse, og av nye proteinkilder basert på planter. Fokus vil være på fababønner, erter og havre, samt restprodukter fra produksjon av rapsolje og hvetemel. Analysene skal omfatte hele verdikjeden fra gård til forbruker og vil bli gjort ved hjelp av livsløpsanalyser (LCA) og sosiale analyser (f eks SLCA). Analysene skal fylle to hovedformål: 1. Gi bakgrunn for innspill til å øke bærekraft av nye matvarer basert på planteprotein.

2. Dokumentere mulige effekter på bærekraft av en delvis overgang fra animalsk protein til planteprotein,

Arbeidet vil i hovedsakelig bli utført av Seniorforsker Erik Svanes, og skal gjøres gjennom en kvalifisering for Dr Philos-graden ved NMBU. RISE Bioteknologi (Sverige) og AgriAnalyse (Norge) samarbeider om oppgavene i arbeidspakken.

Se link til prosjektets hjemmeside her.

Dr Philos kandidat: Erik Svanes

.

Arbeidspakkeleder: Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Primærproduksjonsprosjektet har resultert i utforming av en definisjon for matsvinn og produksjonstap i primærproduksjon. Ulike metoder for datainnsamling, som er i tråd med denne definisjonen har blitt testet for utvalgte produkter og det er laget et estimat av den totale mengden av tap i primærproduksjonen i de nordiske landene. Resultatene fra prosjektet kan brukes til å identifisere tiltak for å redusere tap i primærproduksjonen.

 
Resultater fra datomerkingsprosjektet viser at tolkningen det er forskjellig tolking av regelverket i de nordiske landene. Det viktig at «siste forbruksdag» som gjelder mattrygghet kun brukes hvor det er nødvendig av hensyn til mattryggheten, dvs. for lett bedervelige matvarer hvor lagringstiden kan føre til en umiddelbar fare for helse selv om produktet lagres korrekt. Studien viser også at det er behov for mer veiledning om hvordan holdbarheten påvirkes etter at emballasjen er åpnet. Det er også gjort en kartlegging av svinn i butikk som viser at forlenget  holdbarhet vil redusere mengden produktsvinn.
 
Prosjektet om redistribusjon og matbanker gir viktige anbefalinger rettet mot redistribusjonsaktører, givere og myndigheter. I prosjektet er det gjort en vurdering av eksisterende lover og regler I de nordiske landene som mulige barrierer eller incentiver for redistribusjon, etablert en felles plattform for økt redistribusjon, laget “Best practices” for å ivareta mattrygghet, organisering, systemer for registrering og sporing.  Prosjektet viser at det er viktig å utvikle bærekraftige finansieringsordninger for redistribusjon for reduksjon av matsvinn og  økt sosial trygghet.
Rapporter fra prosjektet finnes her:

I prosjektet ble det gjort en omfattende arbeide med å legge grunnlag for bedre europeisk statistikk og metoder for kartlegging, men det var også fokus på utvikling av sosiale innovasjonsprosjekter,  les mer her. Østfoldforskning var involvert i arbeidet med følgende publikasjoner som du kan laste ned her.

Prosjektet skal bidra til verdiskaping og økt kunnskap hos deltagende bedrifter ved å studere effekt av nye emballeringsløsninger og hvordan ulike aspekt kan bidra til å bevare produktkvalitet, oppnå optimal holdbarhet av produktene og ivareta de ulike kundenes behov. Målet er å redusere matsvinnet som kan tilskrives emballeringsløsningen, primært hos forbrukere, men også i dagligvarehandelen. Emballeringen vil også kunne benyttes og bidra til informasjon om produktet, optimale lagringsforhold og lovpålagt merking, samt at man kan gi ytterligere informasjon om produktene. Østfoldforskning skal bidra ved å beregne miljøeffekt av nye og eksisterende emballasje/produkt-løsninger.

I dette prosjektet skal resultatene fra spørreundersøkelsene gjennomgås i detalj

– supplerende undersøkelser med dybdeintervjuer og direkte måling av innhøstingssvinn på åkeren utføres
– et metodeverktøy utvikles
– litteraturstudie om svinn av alle produkter fra primærproduksjon i Norden gjøres
– og en beregning gjøres av totalt svinn fra primærproduksjon i Norden.

Dette skal oppnås ved å studere metoder for økt utnyttelse av fiskeråstoff i produksjon, utvikle og implementere miljø- og økonomisk lønnsomme transport/distribusjonsløsninger, samt produkt- og kundetilpasset emballeringsløsninger for forbrukerpakninger. Redusert matsvinn vil oppnås ved å sikre god kvalitet, mattrygghet og holdbarhet. Prosjektet er et Innovasjonsprosjekt for Næringslivet og er finansiert  av Forskningsrådet og deltagende bedrifter