Prosjekter

Forprosjektet Velg belg! har som mål å utvikle ny kunnskap om drivere og barrierer for økt konsum av belgvekster i Norge, samt designe intervensjoner for å stimulere til økt bruk av belgvekster.

Prosjektet består av fire hovedmål:

  1. Kartlegging av konsum av belgevekster, samt drivere og barrierer
  2. Forstå sammenhengen mellom individuelle variabler og konsum, drivere og barrierer
  3. Utvikle intervensjoner for å øke tilberedning og konsum av belgvekster.
  4. Kommunisere funnene til relevante aktører.

Metodisk benyttes spørreundersøkelser og fokusgrupper. Nye studenter er målgruppe i forprosjektet, fordi de ofte befinner seg i en fase av livet der etablerte rutiner endres. Forskning viser at mennesker i slike «endringsøyeblikk» – situasjoner der man opplever større endringer i hverdagen og beslutningskonteksten endres – kan være mer åpne for å forme nye, varige vaner. Drivere og barrierer i form av studentenes evne, motivasjon og mulighet kartlegges med utgangspunkt i COM-B-modellen. Intervensjonene utformes for å møte driverne og barrierene som viser seg å være viktigst.

JÆDER er næringslivspartner i prosjektet og bistår i utforming av intervensjoner.

Bygg er et viktig jordbruksprodukt i Norge. Ca 553 000 tonn høstes hvert år. Det meste brukes til dyrefôr, samtidig som store mengder malt (fra bygg) til ølbrygging importeres hvert år. Hovedmålet i dette prosjektet er å etablere kunnskap som skal bidra til økt bruk av norsk bygg i mat og drikke ved hjelp av bærekraftig malting i industriskala.

I dette prosjektet skal det forskes på en rekke temaer, som markedspotensial og forbrukernes holdninger, identifisere optimalt genetisk materiale og optimalisere agronomi for å oppnå bygg med høyt utbytte og god kvalitet under norske forhold, forstå maltingsprosessen med norsk bygg, design og uttesting av produkter basert på norsk malt, utforskning av potensiale for bruk av biprodukter fra ølproduksjon samt analysere total bærekraft.

NORSUS har ansvaret for WP6 med tittel «Sustainability of Norwegian malt», som i dette prosjektet inkluderer miljø, sosiale forhold og økonomi. Metodikken til Life Cycle Sustainability Assessement (LCSA) vil bl i brukt. Prosjektet bygger på tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industripartnere. Fokus vil ligge på produksjon av malt og utvikling av mat- og drikkeprodukter med norsk malt, men analysene vil også inkludere primærproduksjon av bygg.

Prosjektet bygger på tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industripartnere. Fokus vil ligge på produksjon av malt og utvikling av mat- og drikkeprodukter med norsk malt, men analysene vil også inkludere primærproduksjon av bygg.

Hovedmålet med prosjektet EFREE-Green er å utvikle et økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig system for smart helårs-dyrking av trygge og sunne grønnsaker.  

Prosjektet retter seg mot flere utfordringer i norsk drivhussektor, blant annet den samfunnsmessige utfordringen med å sørge for bedre selvforsyning av mat i Norge og bransjeutfordringen med å redusere energiforbruk, forbruk av fossilt brensel og utslipp av klimagasser.  

Det fokuserer på å øke avling og fruktkvalitet ved å bruke en innovativ teknologi kalt Smart Environmental Control System (ECS), som med dette implementeres for første gang i Norge. 

ECS bruker ekstra LED-lys og høye CO2-konsentrasjoner til å oppnå større avlinger med bedre kvalitet. I tillegg  vil energiforbruket reduseres gjennom optimaliserte miljøforhold i drivhuset ved å utnytte optimale kontrollerparametere og varmepumpeeffektivitet.  

Prosjektet vil involvere et tverrfaglig team med mangfoldig kompetanse og gjennomføres over en 3-års periode. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), i Særheim (Rogaland) er prosjektleder.  

Prosjektet startet i 2023, og det avsluttes i 2026. Det meste av NORSUS-aktiviteter er planlagt i siste halvdel av 2025 og første halvdel av 2026. 

NORSUS er ansvarlig for WP6 med tittelen miljø- og samfunnsanalyse. NORSUS vil kvantifisere de miljømessige og sosiale konsekvensene av det nyutviklede smarte dyrkingssystemet sammenlignet med data fra tradisjonelle drivhus i Norge ved hjelp av metodikkene miljømessig (E-LCA) og sosial livssyklusvurdering (S-LCA). LCA vil være omfattende, og inkluderer også påvirkninger som produksjon av bygninger, utstyr og maskineri. WP6 vil undersøke  hypotesen om at et smart oppdrettssystem har mindre miljømessig og sosial påvirkning sammenlignet med et tradisjonelt dyrkingssystem. 

Vi tror vår kompetanse vil være et godt supplement til kompetansen til NIBIO og de andre partnerne i prosjektet. 

Prosjektet fikk midler fra Norges forskningsråd i utlysningen Samarbeids- og kunnskapsbyggingsprosjekt under tilskuddsavtalen 344542. 

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

NewTools var et fireårig forskningsprosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre innsikt i ernæringskvaliteten og den sosiale- og miljømessige påvirkningen knyttet til maten vi spiser. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd, og Folkehelseinstituttet stod som prosjekteier med det overordnede ansvaret for administrasjon og gjennomføring.

Prosjektet samlet 28 partnere fra ulike sektorer, inkludert forskningsinstitusjoner, matvarebransjen, offentlige myndigheter og uavhengige interesseorganisasjoner. Sammen arbeidet vi for å støtte overgangen til en mer bærekraftig matsektor og forbruksmønster ved å utvikle integrerte indikatorer som måler både helsemessige og miljømessige aspekter ved matvarer.

Målet var å utvikle praktiske skåringssystemer med relevante og treffsikre indikatorer som kan brukes som rettesnorer i produktutvikling, politikkutforming og innkjøpsordninger – samtidig som disse skal være nyttige verktøy for forbrukerne. Resultatene skulle ivareta særlige norske produksjonsforhold aspekter, samtidig som metodene skulle være fleksible nok til å kunne brukes på importerte matvarer.

NORSUS har, i samarbeid med NMBU, utviklet skåringssystemer for miljømessig og sosial bærekraft. Matvarer klassifiseres i fem nivåer, fra A til E, for begge dimensjoner. Skåringssystemet for miljømessig bærekraft bygger på EUs Product Environmental Footprint (PEF), med tillegg for biologisk mangfold på land og i havet. Det sosiale skåringssystemet er basert på UNEPs retningslinjer for Social Life Cycle Assessment (S-LCA). Statistisk analyse har blitt brukt for å redusere antall indikatorer uten å tape viktig informasjon. Vektingsfaktorer er også utviklet for å tildele hver indikator en relativ betydning ved beregning av en samlet skår.

Her finner du rapporter og artikler om prosjektet:

NewTools framework development-proposal for scope, system boundary and category selection

Scoring social sustainability of food products: A framework based on national-level data

A Multi-Indicator Framework for Environmental Scoring of Food Products

Nutritional Life Cycle Assessment –vurdering og testing av utvalgte metoder

Her finner du sluttrapporten på prosjektet.

Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold. 

Les mer om samarbeidet her.

Les mer om RISE klimatdatabase her.

Grunnideene er at slakting og skjæring skal skje utenfra og inn (betyr blant annet at mage/tarm-system er det siste som tas ut) før kjøling og at all arbeidsoperasjoner skal skje i paralell istendefor i serie, som i dagens produksjon. MFC er forventet å gi en bedret lønnsomhet i kjøttbransjen ved økt fleksibilitet, mindre risiko for driftsavbrudd og bedre muligheter for å ta vare på plussprodukter. Det er også forventet at energibruken vil bli redusert. I prosjektet skal det jobbes med gris, men det er forventet at ideene og konseptene skal kunne være overførbare til andre dyreslag.

Østfoldforskning skal undersøke bærekraft til  MFC i forhold til eksisterende produksjon og gi  innspill til utviklingen av MFC i løpet av hele prosjektet. Bærekraftanalysene omfatter miljømessige spørsmål, livsløpsøkonomi og sosiale forhold. Metodene som skal brukes er livsløpsanalyser (LCA), livsløpskostnadsanalyser (LCC) og sosiale analyser for eksempel SLCA

iNOBox proposes 5 market-driven business solutions with broad transferability that integrate innovative processing technologies (IPT) across relevant agri-food chains. iNOBox will greatly advance cross-disciplinary knowledge base on IPT and pave the way towards market & consumer uptake. Ultimately, iNOBox will develop an innovation e-toolbox to support IPT end-users/manufacturers on scientific, technical & regulatory matters, consumer-centric process innovation opportunities & marketing strategies. Through whole value-chain interventions, resource-efficient IPT will foster: Environmental, economic & social sustainability towards a circular bioeconomy [better self-sufficiency; cost optimisation; 1.5-5% energy saving in the whole sector; 0.1% GHG emission reduction in Norway; 438 MNOK/yr consumer savings (food waste) for each extra day’s shelf-life]; Fast-growing productivity, long-term profitability & competitiveness; Better employability of a high-skilled workforce in decentralised areas. Safer & healthier IPT foods will lead to new market shares & social innovation (allergy, health promotion) and will improve the public health system through reduced prevalence of food allergy/diet-related diseases, food recalls & associated health/social costs, while contributing to food security for a growing/ageing population. iNOBox will foster international responsible research & innovation, multi-actor & public engagement, science education, open knowledge sharing and gender/ethical integrity, towards better decision-making on sustainable process innovation & enhanced know-how/technology transfer

Prosjektet er organisert i en rekke arbeidspakker: WP1 bærekraft, WP2 Jordbruk, WP3 Prosessering. WP4 Kvalitet, WP5 Forbrukere, innovasjon og marked, WP6 Kommunikasjon.

Østfoldforskning sin rolle i prosjektet vil være å analysere miljø- og ressursmessig og sosial bærekraft av eksisterende proteinkilder, hovedsakelig av animalsk opprinnelse, og av nye proteinkilder basert på planter. Fokus vil være på fababønner, erter og havre, samt restprodukter fra produksjon av rapsolje og hvetemel. Analysene skal omfatte hele verdikjeden fra gård til forbruker og vil bli gjort ved hjelp av livsløpsanalyser (LCA) og sosiale analyser (f eks SLCA). Analysene skal fylle to hovedformål: 1. Gi bakgrunn for innspill til å øke bærekraft av nye matvarer basert på planteprotein.

2. Dokumentere mulige effekter på bærekraft av en delvis overgang fra animalsk protein til planteprotein,

Arbeidet vil i hovedsakelig bli utført av Seniorforsker Erik Svanes, og skal gjøres gjennom en kvalifisering for Dr Philos-graden ved NMBU. RISE Bioteknologi (Sverige) og AgriAnalyse (Norge) samarbeider om oppgavene i arbeidspakken.

Se link til prosjektets hjemmeside her.

Dr Philos kandidat: Erik Svanes

.

Arbeidspakkeleder: Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Primærproduksjonsprosjektet har resultert i utforming av en definisjon for matsvinn og produksjonstap i primærproduksjon. Ulike metoder for datainnsamling, som er i tråd med denne definisjonen har blitt testet for utvalgte produkter og det er laget et estimat av den totale mengden av tap i primærproduksjonen i de nordiske landene. Resultatene fra prosjektet kan brukes til å identifisere tiltak for å redusere tap i primærproduksjonen.

 
Resultater fra datomerkingsprosjektet viser at tolkningen det er forskjellig tolking av regelverket i de nordiske landene. Det viktig at «siste forbruksdag» som gjelder mattrygghet kun brukes hvor det er nødvendig av hensyn til mattryggheten, dvs. for lett bedervelige matvarer hvor lagringstiden kan føre til en umiddelbar fare for helse selv om produktet lagres korrekt. Studien viser også at det er behov for mer veiledning om hvordan holdbarheten påvirkes etter at emballasjen er åpnet. Det er også gjort en kartlegging av svinn i butikk som viser at forlenget  holdbarhet vil redusere mengden produktsvinn.
 
Prosjektet om redistribusjon og matbanker gir viktige anbefalinger rettet mot redistribusjonsaktører, givere og myndigheter. I prosjektet er det gjort en vurdering av eksisterende lover og regler I de nordiske landene som mulige barrierer eller incentiver for redistribusjon, etablert en felles plattform for økt redistribusjon, laget “Best practices” for å ivareta mattrygghet, organisering, systemer for registrering og sporing.  Prosjektet viser at det er viktig å utvikle bærekraftige finansieringsordninger for redistribusjon for reduksjon av matsvinn og  økt sosial trygghet.
Rapporter fra prosjektet finnes her: