Prosjekter

Exilva-prosjektet er ein del av Borregaard si satsing på mikrofibrillert cellulose (MFC), og Exilva MFC blir produsert ved flaggskipfabrikken i Sarpsborg. Gjennom eit Horizon 2020-prosjekt i EU har NORSUS brukt livsløpsanalyse (LCA) som eit verktøy for å vurdere dei sosiale og miljømessige egenskapane til mikrofibrillert cellulose og til produkta der Exilva MFC blir brukt som tilsatsstoff. MFC er eit allsidig materiale som kan brukast i ei rekke produkt, og det kan forbetre egenskapar som flyt (reologi), overflateareal og vannlagring.

Analysar av klimagassutslepp frå vogge til grav for produkt med og utan MFC viser at ein kan få lågare belastning ved å tilsette MFC i produkta. Dei reduserte utsleppa skjer hovedsakleg fordi ein kan bruke mindre og andre typar kjemikaliar i produkta, og at ein kan erstatte noko av kjemikaliemengda med vatn. Dette vil føre til reduserte utslepp gjennom heile verdikjeda, og særlig for transport.

Rapportane frå EU-prosjektet er konfidensielle, men foreløpige resultat vart presentert av Ingunn Saur Modahl og Ellen Soldal på ein konferanse i Wisconsin i 2018 . Ingunn presenterte resultat for MFC brukt i fleire ulike produkt , mens Ellen fokuserte på bruk av MFC i drikkekartong.

Gjennom prosjektet har NORSUS også publisert fire datasett med livsløpsinformasjon i offentleg tilgjengelege databasar. Generelt er det få LCA-data som er tilgjengeleg gratis, og fram til no har ingen LCA-data for mikrofibrillert cellulose vore å få tak i. Difor er det eit framskritt for LCA-samfunnet å få tilgang til åpent tilgjengelege LCA-data for MFC. Dette vil gjere det muleg for LCA-utøvarar å lage egne modellar av produktsystem som inneheld MFC, noko som kan vere nyttig for forsking og produktutvikling. Forhåpentlegvis kan dette føre til reduserte miljøbelastningar for fleire produkt.

Det EU-finansierte Exilvaprosjektet starta i mai 2016 og vart avslutta i april 2020, og det kan finnast som avtale nr. 709746 i Bio Based Industries Joint Undertaking under EU sitt forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.

For fjerde år på rad skal Østfoldforskning beregne Borregaards klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen. GHG-protokollen er en internasjonal anerkjent metode for beregning og rapportering av klimagassregnskap for bedrifter og organisasjoner.

Rapportering i henhold til GHG-protokollen skjer i tre ulike omfang, og de refereres til som Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Scope 1 omfatter direkteutslipp av klimagasser innenfor egen virksomhet; Scope 2 omfatter indirekte utslipp av klimagasser fra innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp; mens Scope 3 omfatter andre indirekte utslipp av klimagasser som skjer andre steder i verdikjeden, f.eks produksjon av innkjøpte materialer. For å få en komplett beregning, rapporterer Borregaard inn sitt forbruk av materialer, kjemikalier og energibærere. Dette danner grunnlaget for beregningen av klimagassutslipp til Scope 3.

Elkem har lenge jobbet for å gjøre silisiumprodukter, og alt som kreves for produksjonen av slike, mer bærekraftige og har fokusert på energigjenvinningsløsninger og innsatsmidler med reduserte klimabelastninger. Siden starten av 2020 har Norsus fått være med Elkem på denne jobben. Elkem har fått konkrete henvendelser om ulike typer miljøbelastninger for noen av sine produkter og Norsus har begynt med å modellere verdikjeden for disse produktene. Elkem driver aktivitet i mange deler av verdikjedene for silisiumprodukter og Norsus bidrar til å forstå hvordan systemet fra uttak av råvarer til mellomprodukter hos kunder påvirker miljøet på ulike måter. Silisium er en del av en lang rekke produkter vi omgir oss med, fra mobiltelefoner og batterier til byggevarer og solcellepaneler, og mer miljøvennlig silisiumproduksjon vil ha globale konsekvenser

Foreløpig har samarbeidsprosjektene mellom Elkem og Norsus endt opp med resultater for intern bruk og kommunikasjon mellom bedrifter, men vi ser fram til å kunne dele informasjon om disse prosjektene i framtiden.

Siste fullstendige oppdatering av livsløpsmodellen var i 2016, da det vart lagt spesiell vekt på energimiksen i dampsystemet hos Borregaard og detaljering av ligninfabrikken. Dei siste åra er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og Borregaard ønsker å vidareføre EPDane som går ut i 2021. I dette prosjektet skal difor alle data oppdaterast og det skal lagast nye EPDar, denne gongen også for saltsyre. Parallelt med dette arbeidet ønsker Borregaard å få utvikla EPDar av flytande og tørr lignin frå fabrikken i USA. I samband med dette skal Østfoldforskning bygge opp ein LCA-modell frå botn av.

Siste fullstendige oppdatering av livsløpsmodellen var i 2016, da det vart lagt spesiell vekt på energimiksen i dampsystemet hos Borregaard og detaljering av ligninfabrikken. Dei siste åra er det gjort fleire endringar ved bioraffineriet, og Borregaard ønsker å vidareføre EPDane som går ut i 2021. I dette prosjektet skal difor alle data oppdaterast og det skal lagast nye EPDar, denne gongen også for saltsyre. Parallelt med dette arbeidet ønsker Borregaard å få utvikla EPDar av flytande og tørr lignin frå fabrikken i USA. I samband med dette skal Østfoldforskning bygge opp ein LCA-modell frå botn av.

Prosjektet fokuserer på effektiv og bærekraftig energi- og klimaplanlegging og har følgende formål:

– oppnå god samordning mellom lokale, regionale og nasjonale planverk og klimamål

– utvikle en innovativ metode som vil effektivisere klimaplanprosessen

– utvikle en kunnskapsbank som gjør at man raskere kan gjøre endringer i planene hvis geografiske, økonomiske eller andre forutsetninger endres

– totalt sett redusere ressursomfanget for den enkelte kommune

– forbedre og forenkle medvirkningen med andre aktører i samfunnet

– etablere felles grunnlag for klimahandling

PentaHelix står for tverrsektoriell samhandling og fokuserer på fem ulike aktørgrupper:

– Offentlig virksomhet (lokal, regional, nasjonal og internasjonal)

– Industri (og bedrifter innen f.eks. handel, landbruk etc.)

– Akademia (forskning og utdanningsinstitusjoner)

– Interesseorganisasjoner

– Befolkningen (huseiere, bileiere)

I gjennom Klima Østfold samarbeidet blir kommunene i Østfold involvert i prosjektet i forbindelse med utarbeidelse av egne klima og energiplaner. Østfold fylkeskommune sitt arbeidet med regional plan er også et sentralt bidrag inn i prosjektet. Klima Østfold har organisere felles arbeidsgrupper og fasiliterer arbeidet med framhenting av felles kunnskapsgrunnlag som kommunene kan benytte i sin klima- og energiplanlegging. Som en del av prosessen blir det også tilrettelagt for bred og god medvirkning med alle relevante aktører. I medvirkningen vil det være fokus på dialog, forslags- og kunnskapsutveksling og forankring.

iNOBox proposes 5 market-driven business solutions with broad transferability that integrate innovative processing technologies (IPT) across relevant agri-food chains. iNOBox will greatly advance cross-disciplinary knowledge base on IPT and pave the way towards market & consumer uptake. Ultimately, iNOBox will develop an innovation e-toolbox to support IPT end-users/manufacturers on scientific, technical & regulatory matters, consumer-centric process innovation opportunities & marketing strategies. Through whole value-chain interventions, resource-efficient IPT will foster: Environmental, economic & social sustainability towards a circular bioeconomy [better self-sufficiency; cost optimisation; 1.5-5% energy saving in the whole sector; 0.1% GHG emission reduction in Norway; 438 MNOK/yr consumer savings (food waste) for each extra day’s shelf-life]; Fast-growing productivity, long-term profitability & competitiveness; Better employability of a high-skilled workforce in decentralised areas. Safer & healthier IPT foods will lead to new market shares & social innovation (allergy, health promotion) and will improve the public health system through reduced prevalence of food allergy/diet-related diseases, food recalls & associated health/social costs, while contributing to food security for a growing/ageing population. iNOBox will foster international responsible research & innovation, multi-actor & public engagement, science education, open knowledge sharing and gender/ethical integrity, towards better decision-making on sustainable process innovation & enhanced know-how/technology transfer