Prosjekter

Sustainable Eaters er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Seniorforsker Valérie Lengard Almli ved Nofima er prosjektleder.

Forskingsprosjektet er ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner.

Deltakerne i prosjektet er: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.

Det overordnede målet for prosjektet er å gi økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.

Bakgrunn

Hele verdikjeden for mat må revurderes. Ressursbruken må bli mer effektiv, matsvinnet må reduseres og kostholdet må justeres. Rapporter som «Klimakur 2030» har pekt på spesifikke tiltak rettet mot forbruker for å møte disse utfordringene. Vi kommer derfor ikke utenom; forbrukere må bidra i omstillingen til et mer bærekraftig matsystem. For å få dette til må vi tenke nytt. Det er behov for å gjøre endringer i forbrukeradferd knyttet til matvalg, matsvinn og resirkulering av emballasjematerialer.

Mål

Prosjektets hovedmål er å muliggjøre og forsterke forbrukernes bidrag til å oppnå et bærekraftig norsk matsystem.

For å muliggjøre dette tar prosjektet sikte på å:

  • Utvikle intervensjonsstrategier, industri- og politiske anbefalinger for redusert matsvinn, sunt og bærekraftig kosthold og økt resirkulering av matemballasje.
  • Foredle vitenskapelig kunnskap om hva bærekraftig mat betyr i norsk sammenheng.
  • Utvikle kunnskap, bevisstgjøre og etablere nye bærekraftsvaner i den yngre generasjonen
  • Utvikle bransjeløsninger som støtter forbrukere i å omfavne bærekraftig atferd
  • Optimalisere dynamikken i verdikjeden for netthandel, og sikre høyere ressurseffektivitet, mindre matsvinn og lavere klimapåvirkning fra produsent til forbruker.

Organisering

I prosjektet skal man gjennomføre følgende oppgaver:

  1. Identifisere forbrukerprofiler og atferdsendringer
  2. Anslå atferdsmessige konsekvenser for verdikjeden
  3. Utdanne unge generasjoner og tilkoblede borgere
  4. Utvikle industrielle innovasjoner
  5. Prosjektkommunikasjon og formidling

Prosjektet består av fem arbeidspakker og fire caser. De er skissert i figuren ovenfor.

NORSUS skal bidra i prosjektet med å definere faktorer for hvordan man kan måle bærekraftig sosialt entreprenørskap. Dette skal gjøres ved benyttelse av metodikkene Social LCA og Social Organizational LCA. Videre skal det basert på dette arbeidet utarbeides et forslag til forretningsmodeller for bærekraftig sosialt entreprenørskap.

Exilva-prosjektet er ein del av Borregaard si satsing på mikrofibrillert cellulose (MFC), og Exilva MFC blir produsert ved flaggskipfabrikken i Sarpsborg. Gjennom eit Horizon 2020-prosjekt i EU har NORSUS brukt livsløpsanalyse (LCA) som eit verktøy for å vurdere dei sosiale og miljømessige egenskapane til mikrofibrillert cellulose og til produkta der Exilva MFC blir brukt som tilsatsstoff. MFC er eit allsidig materiale som kan brukast i ei rekke produkt, og det kan forbetre egenskapar som flyt (reologi), overflateareal og vannlagring.

Analysar av klimagassutslepp frå vogge til grav for produkt med og utan MFC viser at ein kan få lågare belastning ved å tilsette MFC i produkta. Dei reduserte utsleppa skjer hovedsakleg fordi ein kan bruke mindre og andre typar kjemikaliar i produkta, og at ein kan erstatte noko av kjemikaliemengda med vatn. Dette vil føre til reduserte utslepp gjennom heile verdikjeda, og særlig for transport.

Rapportane frå EU-prosjektet er konfidensielle, men foreløpige resultat vart presentert av Ingunn Saur Modahl og Ellen Soldal på ein konferanse i Wisconsin i 2018 . Ingunn presenterte resultat for MFC brukt i fleire ulike produkt , mens Ellen fokuserte på bruk av MFC i drikkekartong.

Gjennom prosjektet har NORSUS også publisert fire datasett med livsløpsinformasjon i offentleg tilgjengelege databasar. Generelt er det få LCA-data som er tilgjengeleg gratis, og fram til no har ingen LCA-data for mikrofibrillert cellulose vore å få tak i. Difor er det eit framskritt for LCA-samfunnet å få tilgang til åpent tilgjengelege LCA-data for MFC. Dette vil gjere det muleg for LCA-utøvarar å lage egne modellar av produktsystem som inneheld MFC, noko som kan vere nyttig for forsking og produktutvikling. Forhåpentlegvis kan dette føre til reduserte miljøbelastningar for fleire produkt.

Det EU-finansierte Exilvaprosjektet starta i mai 2016 og vart avslutta i april 2020, og det kan finnast som avtale nr. 709746 i Bio Based Industries Joint Undertaking under EU sitt forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.

RoBUTCHER aims to develop an autonomous Meat Factory Cell (MFC) for the meat processing sector using Artificial Intelligence, Cognitive Mechatronics and Co‐operative Human–Robot Interaction. The project outcome will be evaluation and demonstration of prototype cell within an operational pilot facility.

RoBUTCHER is a disruptive concept for the meat sector. For NORSUS, the main goal will be to evaluate social impacts of introducing the Meat Factory Cell concept at the slaughterhouse. The evaluation will be seen in comparison to the conventional slaughter and linear cutting process (today’s system). Social aspects such as working conditions, employment generation, health and safety, equal opportunities, working hour and more, are to be evaluated in order to map the social opportunities and barriers to MFC deployment.

Furthering the application and experience with social life-cycle assessment (LCA) methods in the European meat sector will help in defining key performance indicators feasible for the meat sector and industry. NORSUS is also responsible for organizing focus groups in which slaughterhouse workers interact with the demonstrator. The purpose of these focus groups will be to extract information about user needs, how the system will work in practice (given user experience), how design elements can be adjusted to appear more convenient, safe and efficient for workers, and how computer-operator interfaces can be more user-friendly.

About sustainability

The traditional environmental life cycle assessment, a well-established methodology for evaluating the environmental impacts of the food industry, does not assess the pillar of social sustainability. Therefore, more recently a Social LCA method has been introduced to evaluate social impacts for involved stakeholders.

NORSUS is one of ten partners and NMBU are the project manager.

A peek into the RobUTCHER project

Grunnideene er at slakting og skjæring skal skje utenfra og inn (betyr blant annet at mage/tarm-system er det siste som tas ut) før kjøling og at all arbeidsoperasjoner skal skje i paralell istendefor i serie, som i dagens produksjon. MFC er forventet å gi en bedret lønnsomhet i kjøttbransjen ved økt fleksibilitet, mindre risiko for driftsavbrudd og bedre muligheter for å ta vare på plussprodukter. Det er også forventet at energibruken vil bli redusert. I prosjektet skal det jobbes med gris, men det er forventet at ideene og konseptene skal kunne være overførbare til andre dyreslag.

Østfoldforskning skal undersøke bærekraft til  MFC i forhold til eksisterende produksjon og gi  innspill til utviklingen av MFC i løpet av hele prosjektet. Bærekraftanalysene omfatter miljømessige spørsmål, livsløpsøkonomi og sosiale forhold. Metodene som skal brukes er livsløpsanalyser (LCA), livsløpskostnadsanalyser (LCC) og sosiale analyser for eksempel SLCA

iNOBox proposes 5 market-driven business solutions with broad transferability that integrate innovative processing technologies (IPT) across relevant agri-food chains. iNOBox will greatly advance cross-disciplinary knowledge base on IPT and pave the way towards market & consumer uptake. Ultimately, iNOBox will develop an innovation e-toolbox to support IPT end-users/manufacturers on scientific, technical & regulatory matters, consumer-centric process innovation opportunities & marketing strategies. Through whole value-chain interventions, resource-efficient IPT will foster: Environmental, economic & social sustainability towards a circular bioeconomy [better self-sufficiency; cost optimisation; 1.5-5% energy saving in the whole sector; 0.1% GHG emission reduction in Norway; 438 MNOK/yr consumer savings (food waste) for each extra day’s shelf-life]; Fast-growing productivity, long-term profitability & competitiveness; Better employability of a high-skilled workforce in decentralised areas. Safer & healthier IPT foods will lead to new market shares & social innovation (allergy, health promotion) and will improve the public health system through reduced prevalence of food allergy/diet-related diseases, food recalls & associated health/social costs, while contributing to food security for a growing/ageing population. iNOBox will foster international responsible research & innovation, multi-actor & public engagement, science education, open knowledge sharing and gender/ethical integrity, towards better decision-making on sustainable process innovation & enhanced know-how/technology transfer

The heart of this project is to utilize the material nanocellulose in three application areas; paper and packaging, within petroleum industry and in tissue engineering through controlled engineering of this material.

Ostfold Research’s task is to develop a sustainability life cycle assessment for evaluating the environmental, social and economic aspects of cellulose nanofibrils value chains.

Screening LCA’s will be made throughout the development process to assess the sustainability of proposed solutions. The duration of the project is from November 2013 to August 2018”

Hovedmålet med prosjektet, som varer over 3 år (2013 – 2015), er å bidra til at kommuner, fylkeskommuner og bedrifter får tilgang til metoder og verktøy som er basert på lokalt forankrede data og forutsetninger. Prosjektet skal også medføre:

•       Økt energieffektivitet og lavere klimagassutslipp fra privat og offentlig virksomhet

•       Økt handlingsorientering for klima- og energiarbeidet i kommuner, fylkeskommuner og private bedrifter

•       Økt verdi og anvendelse av databaser med energi- og klimainformasjon

•       Videre utvikling av datagrunnlag  for og anvendelse av Lokale Energiutredninger (LEU)

•       Utdanning av 1 PhD-kandidat, 1 post doc-kandidat og 2 masterstudenter på området

•       Publisering av vitenskapelige artikler basert på resultater fra prosjektet.

Kort presentasjon om prosjektet finnes her

Se hovedområdene for prosjektet

Oversikt over partnerene

2 siders hand-out om prosjektet