Innen 2035 skal norske kommuner sørge for at husholdningene sorterer ut 70% av matavfallet og plastavfallet sitt. Dette målet er langt fra innfridd, og vi mangler systematisert kunnskap om effekten av ulike virkemidler for å bedre utsorteringsgraden.

I prosjektet PLASMA samles og analyseres erfaringer fra norske kommuner med ulike løsninger for å øke utsortering av matavfall. Prosjektet vil studere effekten av løsninger/virkemidler innen:

1. System
2. Kommunikasjon
3. Økonomiske insentiver

I tillegg til å hente erfaringer fra norske kommuner, vil også økonomiske insentiver som er testet i andre land kartlegges. Resultatene tilgjengeliggjøres gjennom en rapport og et webinar.

Sustainable Eaters er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Seniorforsker Valérie Lengard Almli ved Nofima er prosjektleder.

Forskingsprosjektet er ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner.

Deltakerne i prosjektet er: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.

Det overordnede målet for prosjektet er å gi økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.

Bakgrunn

Hele verdikjeden for mat må revurderes. Ressursbruken må bli mer effektiv, matsvinnet må reduseres og kostholdet må justeres. Rapporter som «Klimakur 2030» har pekt på spesifikke tiltak rettet mot forbruker for å møte disse utfordringene. Vi kommer derfor ikke utenom; forbrukere må bidra i omstillingen til et mer bærekraftig matsystem. For å få dette til må vi tenke nytt. Det er behov for å gjøre endringer i forbrukeradferd knyttet til matvalg, matsvinn og resirkulering av emballasjematerialer.

Mål

Prosjektets hovedmål er å muliggjøre og forsterke forbrukernes bidrag til å oppnå et bærekraftig norsk matsystem.

For å muliggjøre dette tar prosjektet sikte på å:

• Utvikle intervensjonsstrategier, industri- og politiske anbefalinger for redusert matsvinn, sunt og bærekraftig kosthold og økt resirkulering av matemballasje.
• Foredle vitenskapelig kunnskap om hva bærekraftig mat betyr i norsk sammenheng.
• Utvikle kunnskap, bevisstgjøre og etablere nye bærekraftsvaner i den yngre generasjonen
• Utvikle bransjeløsninger som støtter forbrukere i å omfavne bærekraftig atferd
• Optimalisere dynamikken i verdikjeden for netthandel, og sikre høyere ressurseffektivitet, mindre matsvinn og lavere klimapåvirkning fra produsent til forbruker.

Organisering

I prosjektet skal man gjennomføre følgende oppgaver:

1. Identifisere forbrukerprofiler og atferdsendringer
2. Anslå atferdsmessige konsekvenser for verdikjeden
3. Utdanne unge generasjoner og tilkoblede borgere
4. Utvikle industrielle innovasjoner
5. Prosjektkommunikasjon og formidling

Prosjektet består av fem arbeidspakker og fire caser. De er skissert i figuren ovenfor.

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

Gjennom prosjektet «System for matsvinn i offentlig sektor» skal NORSUS på oppdrag av Matvett utvikle system for mottak av matsvinndata fra offentlig sektor. Prosjektet skal både se på hvordan matsvinnet bør kartlegges i virksomhetene, hvordan dataene bør rapporteres samt utvikle system for mottak av datene og oppskalering til nasjonalmatsvinnstatistikk.

NORSUS skal i samarbeid med SINTEF sammenstille matavfallsstatistikk og dokumentere metodegrunnlaget for Miljødirektoratet, slik at Norge kan rapportere i henhold til revidert avfallsdirektiv i EU (2008/98/EF). Kravet om årlig rapportering av mengde matavfall som oppstår i ulike ledd i verdikjeden i hvert EU-/EØS-land er nytt, og er koblet mot målet om å redusere matsvinn med minst 50% innen 2030. IVL og PlanMiljø vil bistå med faglig innspill.

Ny generasjon småposer basert på bærekraftige råvarer. Småposer for frukt/grønnsaker og bakervarer solgt i løsvekt til norsk dagligvarehandel er i dag basert på fossil PE. Ideen er å undersøke hvilke råvarealternativer som er mest bærekraftig, der målet er å sikre at overgang fra fossil PE faktisk blir mer bærekraftig. Gjennom forprosjektet vil vi definere kunnskapsstatus omkring bærekraftsprofilen til de aktuelle råvarealternativene for småposer, hvilke miljøindikatorer som er mest relevant i en slik bærekraftsvurdering, eventuelle kunnskapshull i eksisterende litteratur samt utvikle gode forskningsutfordringer for et videreførende prosjekt.

BioValueChain var et treårig forskningsprosjekt som var finansiert av EnergiX-programmet til Forskningsrådet. Målsetningen til prosjektet var å bidra med å utvikle effektive verdikjeder for biogass, både med tanke på miljø og økonomi, og å beskrive hvordan rammevilkårene påvirker biogassproduksjonen i Norge.

Prosjektet har blant annet:

• Videreutviklet og testet modeller for beregning av miljøpåvirkningen til ulike verdikjeder for biogass
• Utviklet økonomimodeller for aktører i verdikjeden for å teste økonomisk bærekraft og effekten av eksisterende rammevilkår og å vurdere politiske virkemidler
• Sammenliknet norske og danske verdikjeder for biogass med tanke på rammevilkår og økonomiske virkemidler
• Utviklet optimaliseringsmodell for økonomi og klimanytte for husdyrgjødselressursene i en region med tanke på biogassproduksjon på gårdsanlegg og sentraliserte anlegg.

Publikasjoner i prosjektet:

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe. Fase IV

The BioValueChain model: a Norwegian model for calculating environmental impacts of biogas value chains

Relation between greenhouse gas emissions and economic profit for different configurations of biogas value chains: A case study on different levels of sector integration

Optimised biogas production from the co-digestion of sugar beet with pig slurry: Integrating energy, GHG and economic accounting

The implications of economic instruments on biogas value chains: a case study comparison between Norway and Denmark

Optimising Anaerobic Digestion of Manure Resources at a Regional Level

PhD thesis: Reduction of environmental impacts through optimisation of biogas value chains : drivers, barriers and policy development

Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.

Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.

I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.

Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.

Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.

Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/

Som en del av arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering i Norge, dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Grønt Punkt Norge med Emballasjeforeningen som prosjektleder. Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektene. Indikatorprosjektet dokumenterer emballasjeutviklingen for ti utvalgte bransjer samt 25 av de største næringsmiddelindustribedriftene blant Grønt Punkt Norges medlemmer, målt i innrapportert emballasjebruk (tonn) fra 2011 til 2018. Handlekurvprosjektet er en analyse av et utvalg varer fra norsk dagligvarehandel, der emballasjeutviklingen for tre markedsledende og seks hurtigst voksende dagligvarer er dokumentert for 13 varegrupper fra 2011 til 2019.

I juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen 2019 analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen fra 2015 til 2019. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.