Prosjekter

Målet med prosjektet er å få frem ny kunnskap om i hvor stor grad bionedbrytbar plast brytes ned, og potensialet for uønsket spredning og opphopning av bionedbrytbar plastmateriale, som i stadig større omfang ser ut til å bli benyttet i Norge.


Prosjektet skal også vurdere bærekraftsperspektiver ved bruk av bionedbrytbar plast sammenlignet med konvensjonell plast, herunder forsåplimg og spredning av ikke-nedbrytbare rester, forbrukeradferd, samt material- og ressursbruk.


Prosjektet fokuserer hovedsakelig på tre forskningsområder: 1. Nedbrytning av bionedbrytbar landbruksfilm i jord under nordiske forhold. 2. Nedbrytning av bionedbrytbar plast i avfallsstrømmer, og 3. Hva er de miljømessige perspektivene for bionedbrytbar plast vurdert i et livssyklusperspektiv. Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og partnere er: NORSUS, Grønt Punkt Norge, SIMAS IKS, Norsk Landbruksrådgivning og Landfiks.

Prosjektets hjemmeside finner du her.

SFI Biodegradable plastics blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.

Senteret skal utvikle forskningsbaserte løsninger og hjelpe industrien med å utvikle bærekraftige innovasjoner for det globale markedet, herunder:

  • Utvikling av nye plasttyper (polymerer for fiber til tråd, nett og tauverk m.v)
  • Teste styrke, holdbarhet og nedbrytning av nye materialer
  • Grundige forsøk på fiskefartøy og oppdrettsanlegg for å avklare effektivitet, holdbarhet og brukervennlighet for bionedbrytbare redskaper
  • Analyser av motivasjon og effekt av insentiver for å ta i bruk nye materialer i sjømatnæringen
  • Teste og analysere gjenvinnbarheten av materialer til fiskerinæringen
  • Resultatformidling for å gjøre det lettere for næringsaktørene å ta i bruk bionedbrytbare materialer.

Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er UiT – Norges arktiske universitet. Videre består senteret av 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverandører, fem nasjonale forskningsinstitusjoner, fire internasjonale forskningsinstitusjoner, samt flere offentlige etater og næringsorganisasjoner.

Her er prosjektets hjemmeside.

Triple Panel Buildings utvikler et byggekonsept basert på sement, stål og gjenbrukt plast hovedsakelig for utviklingsland på den sørlige halvkule. Byggesystemet skal dermed løse behovet for å hindre plastavfall på avveie, skape arbeidsplasser i flere ledd lokalt, bidra til boligbygging i lav- og mellominntektsland, og handle alt av råvarer lokalt for å stimulere lokaløkonomien. Hovedmålet med dette forprosjektet er en skisse av hvordan bærekraften for byggesystemet skal måles i et globalt perspektiv, en vurdering av Triple Panels prestasjon i henhold til målemetoden, og identifisere hvilke elementer som krever videre undersøkelser.

Biobe har en ledende posisjon innen produksjon av deler og komponenter i termoplast og glassfiberforsterkede komposittmaterialer. Markedet omfatter flere kundesegmenter i inn- og utland inkludert festeanordninger og isolatorer til jernbanesviller. Årlig har Bane Nor behov for å skifte ut store mengder isolatorer, noe som igjen genererer store plastavfallsmengder.

I dette prosjektet skal Biobe ta i retur de opptil 30 år gamle isolatorene fra BaneNor og se på mulighetene til å produsere nye isolatorer. Det skal søkes å teste løsninger og evt. finnes samarbeid for større skala granulering og evt. kompoundering av gjenvunnet isolatorer. I tillegg skal prosjektet bidra til å bygge kunnskap om kundekrav, hvilke tekniske krav og mulighetsrom som finnes for å produsere jernbanesviller i av resirkulert plastavfall.

Prosjektet er et samarbeid med ReTurn AS som står for nødvendige laboratorietester og NORSUS som har prosjektledelse og er ansvarlig for miljøvurderingene. Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet gjennom kvalifiseringsstøtteordningen.

PacKnoPlast – Sustainable decision making for food packaging given consumer rejection of plastic er finansiert gjennom Forskningsrådets Brukerstyrt Innovasjonsarena. Formålet med PacKnoPlast prosjektet er å redusere plast som matvareemballasje der dette er hensiktsmessig utfra et bærekraftsperspektiv. Dette skal oppnås ved å vurdere de negative miljøpåvirkninger av bruk av plastemballasje opp mot de spesifikke fordelene den har, for eksempel for reduksjon av matsvinn. Begrunnelsen for å redusere eller fjerne plastemballasje skal være helhetlig, objektiv og vitenskapelig begrunnet.  

Det skal utvikles et beslutningsverktøy for reduksjon av plastemballasje. Basert på produktets natur og emballasjens funksjonelle krav, vil verktøyet kunne fastslå hvor det er velbegrunnet å bruke plast, og vise til behovet for å undersøke alternative materialer der dette er riktig – ut fra et bærekraftsperspektiv. Prosjektet skal også resultere i en forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsbank hva gjelder klimaeffekter og plastforsøpling for ulike plastløsninger. Forskningsutfordringer inkluderer behovet for detaljert kartlegging av plastens verdikjede – med spesielt fokus knyttet til spredning av mikroplast. Prosjektet har et stort potensial for å fremme bærekraft i matemballering i praksis, for å drive politisk og strategisk utvikling (ved å fremheve nyanser i temaet) og for å fremme et bredere bærekraftsfokus gjennom hele matverdikjeden (for eksempel ved redusert matsvinn).  

Prosjekteier er BAMA-gruppen og prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium bestående av ledende forskningsmiljøer med komplementær kompetanse, og næringsmiddelbransjen selv.   

Regjeringens partssammensatte arbeidsgruppe for tiltak for reduksjon av miljøkonsekvenser ved bruk av engangsartikler av plast har levert sin rapport. Det klare budskapet er at tiltak rettet mot et samlet næringsliv kan redusere miljøbelastningen fra engangsplast.

Østfoldforskning har, som en del av dette arbeidet, utarbeidet en pilot for et substitusjonsverktøy for vurdering av miljøpåvirkning og forsøplingspotensial fra engangsartikler av plast og potensielle alternativer. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tas i bruk for å lettere ta gode opplyste plastvalg basert på fakta. En demoversjon av substitusjonsverktøyet vil gjøres tilgjengelig som et onlineverktøy på NHOs nettsider.

I denne studien er det gjort en sammenligning av globalt oppvarmingspotensial (GWP) og bruk av primærenergi (CED) for Norsk Lastbærer Pools (NLPs) systemer for EURO pall (trepall) og hele plastpaller. Analysene er basert på metodikk for livsløpsvurderinger (LCA).

Produktsystemene som er analysert og beskrevet i denne rapporten omhandler hele livsløpet, herunder utvinning av råmaterialer, produksjon av paller, transport av paller til NLP, vedlikehold av paller hos NLP, distribusjon mellom NLP til industri og grossist til NLP, distribusjon mellom industri, grossist og butikk, distribusjon til avhending og selve avhendingen, samt tilleggsopplysninger om mulige effekter ved gjenvinning av pallene.

Konklusjonen er at plastpaller, uansett realistisk antagelse for levetid, 10 år, 15 år eller 20 år gir de lavest GWP og CED resultater. Konklusjonen støtter altså opp om tidligere resultater for om miljø hvor det, på et mye mer usikkert datagrunnlag, ble funnet ut at plastpaller ville være lønnsomt både økonomisk og klimamessig. De nye resultatene gir derfor et mye mer realistisk og sikkert bilde på klimapåvirkningene sammenlignet med tidligere studie».

Her finner du rapporten på dette prosjektet.

Prosjektet kobler aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer i veien for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Sirkulær økonomi – der ressurser holdes i kretsløpet så lenge som mulig – er en prioritet i EU fremover. «Closing the loop» er EUs slagord for sirkulær økonomi. I praksis innebærer det at det som kan ansees som et miljøproblem, blir omdannet til ressurser som brukes i større grad i eget land. Prosjektet vil ha stort fokus på kvalitet og hva som må til for å sikre gode pålitelige kilder av gjenvunnet råvarer for industri. Kompetanse som bygges opp vil gjøres offentlig tilgjengelig via kompetansebank for gjenvunnet plast.

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet. Konsortiet er forankret i Oslofjordregionen og partnerne representerer alle deler av verdikjeden for plastprodukter.

Biobe er prosjekteier og samarbeidspartnerne er

Borg PlastNetClariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker DesignGrønt Punkt Norge,  Høgskolen i Østfold,  Katoplast,  Promens,Ragn-Sells,  Re-Turn og ROAF

 

Østfoldforskning seniorforsker Cecilia Askham er prosjektleder for prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas