Hver gang vi bygger – nye steder å bo, broer og bedre veier, datasentre, lagre og næringslivsparker, må vi grave for å gi plass til det nye. Det vi graver opp blir til overskuddsmasser.
Da vi var små, og gravde kanaler i sanden som sjøvannet kunne løpe i, ble overskuddsmassene til verdifulle byggematerialer for sandslott.
Slik er det (nesten) også med overskuddsmassene fra store byggeprosjekter: De flerfoldige tonnene med stein og jord og leire og sand kan bli til verdifulle ressurser for andre. Smart bruk av disse massene kan gi både natur- og klimagevinst og være økonomisk lønnsomt. Derfor er sirkulær bruk av overskuddsmasser også et sentralt tiltak i regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi.
Har kartlagt massehåndtering og klimagevinst i Indre Østfold
I forbindelse med dette, går Indre Østfold, Rakkestad, Skiptvet og Marker kommune – samlet kalt Indre-Østfold regionen – nå inn for å øke kunnskapsgrunnlaget om håndtering og fremtidig sirkulær bruk av overskuddsmasser i regionen.
NORSUS har på oppdrag fra kommunene kartlagt dagens massehåndtering, fremtidige masser som kan oppstå fra bygg- og anleggsprosjekter, hva som skal til for å gjøre håndteringen mer sirkulær og klimavennlig og gevinsten av dette i rapporten «Klimagassreduserende tiltak i masseforvaltningen i Indre Østfold».
Forskerne finner et stort potensial for sortering og gjenbruk av overskuddsmassene: «Opplysningene fra massemottakene i regionen viser at rene masser som leveres i svært liten grad sorteres og gjenbrukes i dag,» skriver forskerne i rapporten.
Sprik mellom fremtidige massestrømmer og mottakskapasitet
Over de neste ti årene er det estimert, basert på arealplaner, at byggearbeider i Indre Østfold-regionen kan føre til en årlig massestrøm på nærmere 2 millioner tonn. Samtidig er mottakskapasiteten anslått til å være langt lavere, 300 000 tonn årlig.
Å utnytte disse massene sirkulært kan bidra til å tette dette gapet, og NORSUS-forskerne peker på fire nøkkeltiltak for å lykkes sirkulært: Mer samarbeid, bedre kunnskapsgrunnlag, lokale mellomlagre og mer systematisk oppfølging av disse massestrømmene
.«Resultatene viser både et betydelig kapasitetsgap, et stort potensial for bedre ressursutnyttelse og behov for mer systematisk samarbeid mellom offentlige aktører, entreprenører og mottaksanlegg for å få frem bedre datagrunnlag,» skriver forskerne.
Transport og deponering står for hoveddelen av klimagassutslipp
Bedre ressursutnyttelse er økonomisk lønnsomt og reduserer trykket på jomfruelige masser – som det er en knapphet på. I tillegg viser rapporten at økt sortering og gjenbruk av masser kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Rapporten er samtidig tydelig på at lokale og regionale samarbeid er viktig for å få størst mulig klimagevinst.
«Klimaregnskapet viser at transport og deponering står for hoveddelen av klimagassutslippene, mens selve utgravingen har relativt liten betydning. Dette innebærer at lokalisering av mottak, transportavstander og logistikk er avgjørende faktorer for å redusere klimaeffekten,» skriver forskerne.
Anbefalte tiltak for mer klimavennlig og sirkulær masseforvaltning
- Sortering, gjenbruk og videresalg av rene masser
- Krav til masseforvaltningsplan ved regulering/rammesøknad
- Tildelingskriterier på gjenbruk og reduserte transportavstander i utlysninger
- Utvidede vurderinger av forurensede masser (utlekkingstester, risikovurdering)
- Gjenbruk av masser mellom prosjekter
Større investeringer:
- Mellomlager i regionen for nyttiggjøring av rene masser på tvers av grave- og anleggsprosjekter
- Behandlingsanlegg for forurensede masser og sortering
- Behandlingsløsninger for fremmede arter