Nytt bokkapittel: Protein fra belgvekster er bedre for klimaet enn animalsk protein, men kan føre til færre arbeidsplasser

Belgvekster er en av de minst miljøbelastende proteinkildene som finnes.

Det å øke produksjonen av belgvekster kan dessuten gi positive bærekraftseffekter på annen produksjon, som korn, ettersom belgvekster binder nitrogen i jorda, noe som reduserer behovet for gjødsel.

Sosioøkonomisk- og klimaeffekt av belgvekstdyrking

I et nylig publisert bokkapittel i Life Cycle Management from Global to Local har NORSUS-forskerne Rannvá Danielsen og Clara Valente, sammen med kollegene Anna Milford og Simen Wilsher-Lohre ved NIBIO, sett nærmere på de sosioøkonomiske effektene og klimaeffektene av å dyrke mer belgvekster i stedet for animalsk protein til menneskemat.

Kapittelet, med tittel «Socio-economic and Climate Impacts of Increased Legume Production for Human Consumption in Norway», er basert på en studie som ble presentert under konferansen International Conference on Life Cycle Management (LCM) i 2025.

Studien undersøker hva som skjer med antall arbeidsplasser og med mengden klimagassutslipp om vi bytter ut animalsk protein med planteprotein i Norge – både det å dyrke og det å spise det.

Forskerne har sett nærmere på tre ulike scenarier:

• Scenario 1: Fokuserer på å holde antallet arbeidsplasser så høyt som mulig og å bevare kulturlandskap
• Scenario 2: Fokuserer på å minimere mengden klimagassutslipp
• Scenario 3: Fokuserer på å redusere alle typer husdyrproduksjon likt

Hovedfunn: Bra for klimaet, men færre arbeidsplasser

Funnene i studien tyder på at å dyrke en større andel belgvekster kan føre til en betydelig nedgang i klimagassutslipp. Samtidig tar det langt kortere tid å produsere belgvekster enn flere typer animalsk protein (se illustrasjon under), og resultatet er at mer dyrking av belgvekster kan føre til færre arbeidsplasser i husdyrproduksjonssektoren. I tillegg vil kulturlandskap – som oppstår som følge av beitende dyr – bli endret.

Totalt sett viser studien at mengden belgvekster kontra husdyrproduksjon gir en avveining: Samtidig som reduksjon av utslipp støtter opp om Norges klimamål, kan det på den andre siden føre til færre arbeidsplasser og et potensielt tap av kulturlandskap. Denne effekten gir særlig utslag på sosial bærekraft i områder der alternative inntektskilder kan være begrenset.