Det lønner seg å kutte ned på matsvinnet for både lommeboka og planeten vår: I 2023 kastet norske husholdninger mat for 11 milliarder kroner, et matsvinn som tilsvarte et klimaavtrykk på 415 000 CO2-ekvivalenter, ifølge en tidligere NORSUS-kartlegging.
Norske myndigheter og matbransje har forpliktet seg til å halvere matsvinnet sitt innen 2030, og i mai vedtok Stortinget en ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn, Matsvinnloven. Det er ventet at loven trer i kraft i 2026.
Men allerede nå kan NORSUS legge frem ferske tall som viser at det går riktig vei i Norge. Ifølge «Faktaark om matsvinn i Norge 2024» har vi siden 2015 redusert matsvinnet med nesten en fjerdedel – 24 prosent.
Det er matbransjen som står for den største andelen av kutt: De har redusert sitt matsvinn med 31 prosent per innbygger siden 2015. Dermed har de nådd det andre delmålet i bransjeavtalen om å redusere matsvinnet med 30 prosent innen 2025.
– Trenden er at matsvinnet synker mest i midten av verdikjeden, særlig dagligvarebransjen, mens det går tregere både øverst – i landbruket og matindustrien – og nederst – i husholdningene. Det er nettopp i disse leddene at volumene er størst, og derfor ligger også de største utfordringene der, forteller forsker Bram van de Glind, som sammen med forsker Lina Plataniti har skrevet faktaarkene.
– En ting som er nytt dette året, er at matbransjen i økende grad tar i bruk smarte verktøy for bedre prognoser. Det ser ut til å kunne bidra til lavere svinn fremover.
Undersøker avsky som faktor i matsvinn
Og selv om trenden er positiv også i norske husholdninger, der reduksjonen er på 18 prosent mellom 2016 og 2023, må tempoet opp for å nå målet om halvering innen 2030, konkluderer forskerne. Tallene for matsvinnet i norske husholdninger 2025 blir klare først neste år.
Norske husholdninger står for nesten halvparten av matsvinnet i Norge, og i rapporten «Matsvinn i norske husholdninger» anbefales en styrket innsats mot disse. Tiltakene forskerne foreslår kan du lese nederst i denne saken.
I årets undersøkelse har forskerne også undersøkt forbrukernes tendens til å oppleve matvarer som er utgått, eller som har avvik, som ekle. Denne psykologiske tendensen, kalt avskysensitivitet, henger sammen med høyere matsvinn – og var høyere for kvinner og yngre aldersgrupper, finner forskerne.
Tydeligere merking og opplæring er mulige tiltak for å motvirke denne tendensen, forklarer seniorforsker Sigrid Møyner Hohle, som har vært prosjektleder for forbrukerundersøkelsen.
– Mange kaster rester og mat utgått på dato fordi de er redde for å bli syke. Mer informasjon på emballasjen om hvordan det er normalt at produktet ser ut, og hvordan å vurdere om det fortsatt er trygt å spise, tror jeg ville være nyttig for mange.
Informasjonskampanjer blant årsakene til reduksjon i matsvinn
Det finnes mange årsaker til nedgangen i matsvinn de siste årene. For husholdningsleddet er pågående dyrtid med økte kostnader og matvarepriser sannsynligvis en viktig årsak, men også et økt fokus på matsvinn kan ha betydning. I matvarebransjen er interne rutiner og bedre planlegging fra bedriftene, samt nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato og donasjon, viktige årsaker.
Forskerne anbefaler en rekke tiltak for å fortsette, og å øke, den positive trenden. Spesielt skriver de om hvordan yngre aldersgrupper bør få et spesielt fokus ettersom disse har hatt et oppsving i matsvinn de siste årene, og anbefaler også å få kompetansehevingen inn tidlig – i skolene.
– Det er særlig vi husholdningene som må kutte matsvinnet vårt, siden en så stor andel av maten kastes av oss. Da trenger vi hjelp fra matindustri og dagligvarehandel til å hjelpe oss å ta gode valg, for eksempel gjennom gode emballasjeløsninger, mulighet til å kjøpe riktige mengder mat til vårt behov, og tydelige merking om holdbarhet og riktig oppbevaring på emballasjen, forklarer Hohle.
– I tillegg bør hver og en av oss bli mer bevisste på hvor mye spiselig mat vi kaster, og ta smarte grep for å kaste mindre. Jeg mener for eksempel at å spise restemat er et kinderegg – gårsdagens middag med litt nytt, fresht tilbehør, gir spart matsvinn, tid og penger.
Hun legger til at lavt matsvinn er forbundet med å ha en god plan B for maten man ikke spiser opp:
– Det de som kaster lite mat er gode på, er å ha en plan B for disse restene: å oppbevare dem riktig og planlegge så de faktisk blir spist i løpet av de neste dagene. Har du noen frukt eller grønnsaker på hell du ikke får brukt med en gang, kan du ha to bokser i fryseren merket «smoothie» og «suppe», hvor du legger oppskåret frukt og grønnsaker, for eksempel. Lag smoothie og grønnsakssuppe når de blir fulle.
Forskerne anbefaler i rapporten tiltak innenfor tre kategorier:
1. Emballasje
- Emballasje som øker varenes holdbarhet
- Mindre forpakningsstørrelser
- Tydelig og lett tilgjengelig informasjon om holdbarhetsdato og anbefalt oppbevaring
2. Datomerking og mattrygghet
- Verktøy for å hjelpe forbrukerne med å bruke opp varer før de når utløpsdato
- Øke forbrukernes kunnskap om mattrygghet og riktig oppbevaring og tilberedning av rester
3. Matsvinnkampanje
- Kampanjer som gjør forbrukerne bevisste på eget matsvinn, og inspirerer til endring.
- Effekten til slike kampanjer på mengde matsvinn på både kort og lang sikt bør testes, for å vite hva som har best effekt.