Nyansatt på NORSUS: – Søkte bevisst etter attraktive miljøer

Metodikken til NORSUS er noe av det som gjør forskningsinstituttet til en attraktiv arbeidsplass. Nå har de ansatt to unge og engasjerte forskere som begge har mastergrad fra Energi og miljø-studiet ved NTNU.

Regina Skattenborg (t.v.) og Ina Charlotte Berntsen
NYANSATTE: Siden februar og mai i år har henholdsvis Regina Skattenborg (t.v.) og Ina Charlotte Berntsen jobbet som forskere hos NORSUS og hatt LCA-metodikken som sitt fremste arbeidsverktøy. De har samme bakgrunn fra mastergradstudiet Energi og miljø ved NTNU i Trondheim, men ulike spesialiseringer. FOTO: Ina Charlotte Berntsen

Regina Skattenborg (27) og Ina Charlotte Berntsen (25) har kun få måneder bak seg som NORSUS-ansatte, men er allerede i gang med mange oppgaver fra henholdsvis Fredrikstad-kontoret og Oslo-kontoret.

De har samme bakgrunn fra studietiden, men ulike spesialiseringer. Det samme gjelder mange av de nesten 30 kollegene i NORSUS, og den brede sammensetningen av forskere som NORSUS representerer, er noe av det de to damene setter pris på ved sin nye arbeidsplass.

– Til tross for mangfoldet i interesserer og spekteret i fagområder vi har bakgrunn fra, så samles vi om livsløpsanalyse (LCA) og bærekraft hos NORSUS. Det syns jeg er et spennende aspekt ved jobben, sier Skattenborg.

Stor etterspørsel etter miljøekspertise

27-åringen fra Fredrikstad søkte bevisst etter ledige jobber i attraktive miljøer innen nettopp bærekraft og livsløpsanalyse i fjor høst og fant det hun lette etter hos NORSUS.

– Det er fort gjort å bli utålmodig og jakte de lavt hengende fruktene når man jobber med bærekraft, men jeg var ute etter et sted der det var muligheter til å ta seg tid, sette seg ned og få oversikt, gå skikkelig i dybden, forteller Skattenborg.

Hun ble ansatt 1. februar 2022, og bare to måneder senere ble Ina Charlotte Berntsen ansatt. 25-åringen kom rett fra skolebenken på NTNU i Trondheim og hadde vært på flere intervju før hun bestemte seg for NORSUS.

– Jeg ble faktisk frarådet å velge spesialisering innen miljøanalyse slik jeg ønsket fordi på den tida var det vanskeligere å få jobb. Men jeg har vært interessert i miljø siden jeg var liten, så jeg fulgte planen min. Og da jeg var ferdig, var etterspørselen etter min ekspertise en helt annen, forteller hun.

Det som gjorde at NORSUS skilte seg ut på en positiv måte for Berntsens del, var at de har livsløpsanalyser som sitt fremste verktøy. Metodikken tar for seg hele livsløpet til et produkt, en tjeneste eller et system og bryter det systematisk ned i biter for å klare å kartlegge og redusere miljøbelastninger fra start til slutt.

– LCA er en anvendelig metodikk

NORSUS er et av Europas ledende forskningsinstitutter innenfor forskning på miljø- og ressurseffektivitet ved hjelp av livsløpsvurderinger. I økende grad jobber de også med helhetlige bærekraftsanalyser som omfatter sosiale og økonomiske faktorer.

– LCA-metodikken ligger i bunnen for alt vi gjør og kan brukes på veldig mye forskjellig. Nå jobber jeg for eksempel med matsvinn, som jeg ikke har jobbet med før, men likevel kan jeg bruke LCA-metodikken for å finne svarene jeg trenger, forteller Berntsen.

Begge de nyansatte trekker fram mulighetene for selvutvikling og kompetanseheving de opplever å ha i NORSUS.

Skattenborg er interessert i transport- og flybransjen i et miljøperspektiv mens Berntsen syns det hadde vært interessant å se nærmere på tekstilbransjen. Begge har fått «grønt lys» og positiv respons på engasjementet sitt.

– Vi får både muligheten til å forske sammen med kolleger på nye fagområder og til å koordinere våre egne prosjekt. Vi setter stor pris på mottakelsen vi har fått og tilliten vi allerede har blitt vist, sier de.

– Forskningen vår har muligheten til å påvirke

LCA blir sett på som et sentralt virkemiddel for å nå miljømålene for 2030 og 2050 fordi metodikken baseres på systemtenkning og kartlegger alle faser i stedet for å skyve utfordringer og problemer foran seg eller over til et annet område.

Begge forskerne er enige om at forskning i seg selv er bra, men at en veldig viktig del av arbeidet er å videreformidle kunnskapen.

– NORSUS jobber tett med næringslivet, og blandingen av den akademiske forskningen og kontakten med bedrifter er med på å gjøre at man har muligheten til å påvirke med forskningen man gjør, påpeker Berntsen.

De har begge kjent frustrasjon over at endringer ikke skjer fort nok og at samfunnet ikke forstår alvoret i situasjonen. Samtidig mener de at den beste veien å gå for å få med seg flest mulig, er å gjøre endringer med små skritt.

– Hvis endringene er behagelige nok, kan vi få med flere, sier Berntsen.

Noen av NORSUS-forskerne jobber allerede med å påvirke forbrukerne litt etter litt. De kaller det «nudging», oversatt til dulting på norsk. Et eksempel er mindre tallerkener på buffeter. Det er med på å redusere matsvinn og et eksempel på endring som de færreste tenker på.

LES MER: Håndbok i klimadulting – En guide for å få folk med på endring

– LCA gir et sammenlignbart grunnlag

En utfordring som framstår sentral for NORSUS-forskerne, er definisjonen av ordet bærekraft. EU lanserte i 2020 vekststrategien «The European Green Deal», kjent som EUs grønne giv på norsk, som skal gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

En sentral del av strategien er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer informasjon, og i EUs vekststrategi dreier det seg om et klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er.

– Jeg tenker at LCA har en stor rolle i å bidra til å konkretisere bærekraft siden metodikken gir et konkret og sammenlignbart grunnlag til å stadfeste miljøavtrykket, og det avdekker hvor i prosessene de store utslippene skjer, understreker Skattenborg.

– Ofte tenker man at transport har det største utslippet i en kjede. Men det kan også være sånn at et kjøttstykke fra en lokal gård har større utslipp enn en grønnsak som har reist langt. Det vil en livsløpsanalyse være med å avdekke, sier Berntsen.

De to ferske forskerne ser fram mot flere spennenende arbeidsoppgaver ved instituttet og gleder seg til å hjelpe med å oppnå bærekraft både nasjonalt og internasjonalt.

– Både private og offentlige virksomheter har stor vilje til å jobbe med bærekraft, så vi ser fram til å samarbeide med norske og utenlandske aktører for å finne muligheter for forbedring, sier Ina Charlotte Berntsen og Regina Skattenborg.