Avfall kan være en verdifull ressurs om det samles inn og utnyttes riktig i den sirkulære verdikjeden. For å realisere dette potensialet, trenger man god data og informasjon om avfallet.
Siden 2024 har NORSUS samarbeidet tett med teknologiselskapet Sensorita for å videreutvikle sensorer til åpne avfallskonteinere for å finne hvilke kriterier som bør overvåkes, som nettopp vil høyne kvaliteten til avfallet og gjøre det tilgjengelig for en sirkulær økonomi.
Teknologien – som har blitt omtalt i blant annet Forbes og TechCrunch – innebærer robuste sensorer som ved hjelp av radar- og maskinlæringsteknologi lager «digitale tvillinger» av konteinerne. Foreløpig overvåker Sensoritas sensorer hvor konteinerne er, og hvor fulle de er. Dette er informasjon avfallsselskapene kan bruke blant annet for å planlegge langt mer effektiv innsamling, og dermed redusere transportavstander.
Avfallstyper med stort sirkulært potensial
Gjennom forskningsprosjektet ReWaCC har ambisjonen vært å videreutvikle sensorene til å gi informasjon også om avfallets sammensetning og kvalitet.
Med informasjonen om mengde materiale i en kontainer kan man, for eksempel, avgjøre om den bør leveres direkte til gjenvinningsanlegg uten å ta omveien om sortering, og dermed spare transportkostnader og sørge for mer effektiv gjenvinning.
NORSUS hovedoppgave har vært å identifisere hvilke typer avfall, samt hvilke karakteristikker, som har størst potensial for å utnyttes sirkulært, og som det derfor er viktig at sensorene identifiserer.
Prosjektet ble avsluttet like før nyåret – og NORSUS’ kartlegging har blant annet identifisert trevirke, gips og betong som avfallstyper med stort potensial for gjenbruk eller resirkulering.
Livsløpsvurdering av sensorenes miljøgevinst
NORSUS har også vurdert miljøgevinstene av denne typen overvåking av avfallskontainere ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA).
I livsløpsvurderinger ser man på miljøbelastninger og -gevinster i hele verdikjeden for å unngå at ett miljøtiltak bare flytter problemet til et annet ledd av verdikjeden.
I et slikt livsløpsperspektiv ser man ikke bare på hvilke miljøgevinster avfallssensorer gir isolert sett, men tar også høyde for at sensorene har sine egne klimabelastninger (for eksempel materialbruk i sensorene og energibruk fra datasentre).
I dette perspektivet har både valg av drivstoff til å frakte konteinerne og hvor stor reduksjon i transportavstand sensorene kan føre til, stor innvirkning på sensorenes miljøgevinst. Forskerne finner at med diesel som drivstoff, vil en reduksjon på 10 prosent transportvei for eksempel gi en klimabesparelse på omtrent 7 prosent.
Med biogass som drivstoff blir regnestykket dog annerledes. Biogass har betydelig lavere klimabelastning enn diesel, og her må sensorene føre til en innsparing i reisevei på 20 prosent, for at det skal lønne seg på utslippssiden.
Analysene viste også at infrastruktur er en viktig komponent i denne verdikjeden: å jobbe for økt gjenvunnet materiale i avfallskonteinere er meget effektfullt for å redusere utslippene fra disse.
- Les mer om vår forskning på avfallsressurser
(Ønsker du flere nyheter om bærekraftsforskning? I vårt nyhetsbrev samler vi de viktigste nyhetene fra instituttet. Abonner her!)