Gjennom sin doktoravhandling utviklet Valentina Pauna en ny metode for flyt av miljørelatert informasjon. Metoden skal bidra til å gjøre estimater om til prognoser.

En informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA) fokuserer på data- og informasjonsflyt fra flere ulike fagområder og kan brukes på de fleste miljørelaterte utfordringer.

Ideen bak IFA-metoden er å ta utgangpunkt i hvordan data kan koble sammen forskjellige kunnskapsområder ved å avdekke direkte og indirekte synergier.

– Viktig å gjøre målinger av omgivelsene

Valentina Pauna valgte å sette søkelys på mikroplast i sin doktoravhandling. En stor del av arbeidet hennes ble gjort i felt hvor hun hentet ut mikroplast fra sjøpølser.

– Men like viktig var det å få data om omgivelsene for å øke forståelsen min før jeg skulle analysere og gjøre vurderingen av funnene i sjøpølsene. Vi undersøkte vannet, bunnforholdene og alle andre faktorer rundt dem for å samle all informasjonen vi trengte for å kartlegge de reelle konsekvensene av forurensingen. Vi ønsket å se på helheten, ikke bare ut fra et økonomisk eller toksikologisk perspektiv, forklarer hun.

Fokusområdene i Valentinas studium var økotoksikologi, toksikologi, risikovurdering, livsløpsvurderinger (Life Cycle Assessment, LCA), materialflytanalyse, miljøovervåking og prøvetaking, og beslutningsprosesser. For å klare å håndtere kompleksiteten av fagområder og få full oversikt over informasjonen, utviklet hun IFA-metoden.

– Denne metoden kan brukes på nesten alle typer miljøutfordringer fordi problemer som presset menneskene skaper og utøver på miljøet, er komplekse. Det samme er det sosiale økologiske systemet. Alt henger tett sammen, understreker Valentina.

Søkte om doktorgrad i Italia

29-åringen vokste opp i staten Colorado i USA, men gjennomførte doktorgraden i Italia ved Institutt for vitenskap og teknologi ved Parthenope-universitetet i Napoli. Mastergrad i klimavitenskap og -løsninger tok hun ved Universitetet i Nord-Arizona i USA, og etter endt masterutdanning ønsket Pauna en pause. Hun jobbet som skiinstruktør og klatreinstruktør mens hun søkte på ledige jobber.

– Det viste seg at jeg trengte flere års erfaring – eller en doktorgrad – for å få noen av de jobbene jeg ønsket. Og selv om jeg hadde lurt på å søke om doktorgrad, hadde jeg ikke bestemt meg ennå, forteller hun.

Valentina dro til Italia for å besøke venner av familien, og for å unngå hull i CV-en for perioden hun var på reise, jobbet hun som frivillig på laboratoriet for økodynamikk og bærekraftig utvikling ved nettopp Parthenope-universitetet.

– Kollegene mine var involvert i doktorprogrammet miljø, ressurser og bærekraftig utvikling, så jeg bestemte meg for å søke om en doktorgrad. Og jeg ble akseptert.

Hun ønsket å sette søkelys på et «nytt» problem som trengte å bli sett nærmere på ut ifra et verdisettingsperspektiv, og Valentina fant ut at mikroplast er et aktuelt tema. Arbeidet hennes er også relatert til FNs bærekraftmål nummer 14 «Livet under vann» som også er et av temaene EU er veldig opptatt av for tiden.

Marine konsekvenser i LCA

På samme tid som Valentina jobbet med doktoravhandlingen sin, var hun medlem i en vitenskapelig komité i et prosjekt om marin påvirkning og LCA (MarILCA). Der møtte hun seniorforsker Cecilia Askham fra NORSUS, som likte tilnærmingen i Valentinas avhandling.

NORSUS-forskeren spurte om Valentina ville samarbeide, og de to siste årene har de jobbet med en artikkel sammen med eksperter innen risikovurdering, økotoksikologi og LCA.

– Artikkelen fokuserer på plast og har som mål å få marine konsekvenser inn i livsløpsvurderinger. Ved hjelp av ekspertene har vi prøvd å finne ut hva slags data vi trenger og hva slags data som er tilgjengelig. Finnes det mer metadata fra deres eksperimenter som kan supplere vår forskning, eller er det fullstendig urealistisk av oss å tro at vi kan få vite for eksempel spesifikk størrelse på hver individuell mikroplastpartikkel? Arbeidet med artikkelen hjalp meg med å integrere data fra ulike fagområder til problemstillingen vi sto ovenfor, forklarer Valentina.

Fleksibel forskning

I dag er hun og Cecilia kolleger i NORSUS. Valentina har jobbet ved hovedkontoret i Fredrikstad siden desember 2021, og i mai 2022 lyktes hun med å forsvare sin doktoravhandling med tittelen «Addressing new global environmental problems: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems». Hun har flyttet til Fredrikstad og trives med sitt nye liv i Norge.

Forskerne hos NORSUS har stor fleksibilitet, og Valentina gleder seg til å forske på andre ting enn mikroplast.

– Noe av det jeg jobber med her, er en fortsettelse på den bredt sammensatte forskningen jeg har holdt på med tidligere og fortsatt synes er veldig interessant. En annen del av arbeidet mitt hos NORSUS er rettet mot LCA og jeg lærer også om praktisk implementering av LCA gjennom å jobbe med produktrelaterte miljødeklarasjoner (EPD), forteller hun.

– Jeg har funnet et sted med folk som er like kreative som meg, og som setter pris på friheten til å forske, sier Valentina Pauna.

FAKTA OM VALENTINAs DOKTORAVHANDLING:

“ADDRESSING NEW GLOBAL ENVIRONMENTAL PROBLEMS: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems”

• Var blant de tre første forskerne til å publisere litteratur hvor bibliometrisk analyse ble brukt med fokus på mikroplast.

• Innførte en tverrfaglig tilnærming for å forstå marin mikroplastforurensing ved å delta i prøvetaking, utvinning og laboratorieanalyser av mikroplast. Kunnskapen ble brukt til å foreslå en mulig metode for validering av utslippsestimater for mikroplast ved å anerkjenne begrensningene ved miljøprøvetaking og laboratorieanalyse.

• Doktoravhandlingen bestod av:
– En gjennomgang av litteratur for å forstå hvordan man best mulig kan ta prøver og utvinne mikroplast
– Prøvetaking og analyser av sjøpølse, bunnforhold og vann fra Punta Campanella i Italia
– Forslag til en generell rapporteringsprotokoll for forskningsstudier på mikroplast
– Utvikling av en ny metode for å se sammenhengen mellom prøvetaking og analyser og mer overordnede miljøvurderinger

• Utvikling av en ny metode kalt informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA), som knytter sammen relevante fagområder basert deres generering av informasjon og data. I dette tilfellet i knyttet til livsløpsanalyse (Life Cycle Assessement, LCA) for mikroplast.

• Doktoravhandlingen har et overordnet mål om å bidra til FNs bærekraftmål nummer 14: «Livet under vann» ved å foreslå metoder som fyller viktige datahull som hindrer framgang i marin mikroplastforskning.