Det hele starter med avfall – sortert og foredlet til å brukes som brensel – og et mineral vi har enorme mengder av i Norge: ilmenitt.
Dette mineralet har vi utvunnet i over 100 år, for det kan brukes som råstoff til å lage et reflekterende hvitt pigment – som igjen kan brukes til alt fra solkrem til maling.
Men det kan også brukes ved forbrenning av avfall, på en sånn måte at man fanger karbondioksid. Dette er målet til ACT-prosjektet LOUISE.
Slår to fluer i en smekk
Prosessen kalles kjemisk sirkulasjonsforbrenning (CLC) og fungerer forenklet sagt slik:
- Et metalloksid, som ilmenitt, frakter oksygen inn i et forbrenningskammer med foredlet avfallsbrensel.
- Oksygenet blir frigjort fra ilmenitt og får avfallet til å brenne. Siden oksygenet blir fraktet inn i forbrenningskammeret via et metalloksid og ikke i form av luft (som inneholder mye nitrogen), inneholder røykgassen kun vann og CO2.
- Når ilmenitten drar ut av forbrenningskammeret for å hente mer oksygen, har den dermed bidratt til å slå to fluer i en smekk: avfallet er gjort om til varme og CO2 er oppkonsentrert og kan enkelt komprimeres, transporteres og lagres.
LCA helt nødvendig for å vurdere om teknologien gir klimanytte
For all lovende ny klimateknologi er det viktig med gode livsløpsvurderinger for å få kunnskap om effektene i hele verdikjeden. Blant annet for å unngå at prosjektet ikke skaper et større klimaproblem et annet sted i livsløpet, eller et annet miljøproblem i stedet for klima. Dette kalles problemskifting.
I tilfellet med LOUISES CLC-teknologi undersøker NORSUS blant annet i hvilken grad behandlingen ved forbrenningskammeret spiller inn på prosjektets klimaeffekt, og hvor mye transport og lagring av CO2 bidrar i klimaregnskapet.
Livsløpsvurderingene NORSUS har gjort er basert på virkelige case i Tyskland, Tyrkia og i Fredrikstad i Norge.
– Vi har gjennomført fire eksempelberegninger: Ett norsk case med karbonfangst- og lagring, to tyske case der ett er på lagring og et annet på utnyttelse, der CO2 brukes til produksjon av metanol, og ett tyrkisk case der fanget CO2 blir omformet til eddiksyre, forklarer Modahl.
Belastning under fangst, men effektiv fangstrate
Ifølge livsløpsanalysene er behandling av brukt oksygenbærer (ilmenitt) en belastning, men denne veies opp av at mer CO2 blir fanget i et slikt CLC-anlegg.
Hovedbudskapet som ble lagt frem av Ingunn Saur Modahl i ACT-webinaret er at i et klimaperspektiv er CLC-systemet konkurransedyktig med karbonfangst-teknologi basert på aminer.
Nøkkeltall:
Fange mer CO2: 90 prosent CO2-fangst og 90 prosent CO2-renhet.
Gjøre karbonfangst billigere: Over 7 prosent reduksjon av fangstkostnadene.
Redusere CO2-utslipp: Potensialet i 2050 kan være så høyt som 31 Mt/år.
Fjerne CO2 fra atmosfæren: Netto negative CO2-utslipp
Kilde: https://act-louise.net/