Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025. Endringen i direktivet omfatter også ambisiøse mål for tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall. I den sammenheng er også tekstiler relevante. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet legger til grunn at det vil skje, og at Norge derfor må oppfylle de relevante kravene. Å ha oppdatert informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering. Hva som skjer med klær og tekstiler som ikke blir solgt er også av interesse.

På bakgrunn av dette har PlanMiljø og NORSUS på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen som er gjennomført skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.

Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø (DK)), med Steffen Trzepacz som prosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra NORSUS.

Studien er blitt gjennomført med bruk av tilgjengelige data for import, eksport og produksjon av nye tekstiler, eksport av brukte tekstiler, og andeler av tekstiler i blandet husholdningsavfall, supplert med innsamling av primærdata og informasjon. Det ble også samlet inn data gjennom spørreundersøkelser som ble sendt ut til innsamlere av brukte tekstiler, kommunale avfallsselskaper, klesforhandlere og internasjonale grossister og gjenvinnere av tekstiler.

Kartleggingen viser:

• Stabilt forbruk av nye tekstiler: Det norske forbruket av klær og hjemmetekstiler har ligget stabilt på rundt 80.000 tonn (15 kg per person) det siste tiåret, og en økende andel av dette anskaffes gjennom nettkjøp.
• Separat innsamling av brukte tekstiler er økende: Innsamlingen av brukte tekstiler fra private husholdninger har økt med mer enn 50 % mellom 2011 og 2018.
• Mesteparten av de innsamlede brukte tekstilene blir eksportert for sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land: 97 % av de brukte tekstilene som ble samlet inn i Norge ble eksportert for detaljert sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land.
• Tekstiler som ikke blir solgt resirkuleres i noen grad: Norske forhandlere sitter igjen med minst 700 tonn årlig, og potensielt mye mer, av klær og tekstiler som ikke blir solgt og som dermed må avhendes. 45 % av detaljistene oppgir at de donerer minst noe av dette til veldedige organisasjoner for gjenbruk.
• Mer enn halvparten av de brukte tekstilene ender opp i restavfallet: Til tross for en økning på 50 % i innsamlingen av brukte tekstiler siden 2010, antas minst halvparten av tekstilene som forbrukes av norske husholdninger å ende i restavfallet og dermed gå til forbrenning.
• De globale gjenbruks- og resirkuleringsmarkedene er mettede: Markedet for ikke-gjenbrukbare tekstiler og gjenbrukbare tekstiler av lavere kvalitet viser allerede tegn til metning. Dette er drevet av en økende tilbudsside, mens etterspørselen er stabil.

Rapporten tar også for seg barrierer for tekstil-til-tekstil-gjenvinning, hva som skal til for å oppnå økt grad av sirkulær økonomi og redusert forbruk av nye tekstiler samt hvordan man kan redusere risikoen for mikrofiberforurensning. I tillegg pekes det på at det er et arbeid å gjøre med å forbedre datainnsamling knyttet til gjenbruk og gjenvinning for brukte tekstiler og tekstilavfall.

Se også NRK TV Sløsesjokket, episode 2: https://tv.nrk.no/…/sloese…/sesong/1/episode/2/avspiller