Trondheim CCS-konferanse (TCCS) er en ledende vitenskapelig konferanse om karbonfangst og -lagring (CCS), og en viktig arena for å diskutere ny utvikling innen CCS-feltet – en sentral del av løsningen for å nå verdens klimamål.
På årets konferanse, som ble arrangert fra 16. til 19. juni, var NORSUS representert med to bidrag.
Bruk av livsløpsvurdering (LCA) for å beregne karbonfjerning
Hanne Lerche Raadal presenterte en poster med tittelen «How can Carbon Dioxide Removals (CDRS) contribute to achieving Net-Zero Emissions».
I dag mangler det en harmonisert og konsekvent definisjon av hvordan man skal beregne netto negative utslipp. Formålet og «bruken» av de negative utslippene er vesentlig for å vurdere hvordan de skal beregnes.
Posteren presenterte prinsipielle forskjeller for hvordan negative utslipp fra et avfallsforbrenningsanlegg med CCS beregnes, avhengig av om resultatet skal benyttes i det frivillige karbonmarkedet (VCM) eller til nasjonal rapportering.
Etablering av tydelige regnskapsregler vil medføre at det frivillige karbonmarkedet (VCM) kan spille en viktig rolle i finansiering av prosjekter som bidrar til at nasjoner kan nå sine mål om «netto null».
Fornybar kraft bør brukes til å erstatte fossil-basert elektrisitet
Ingunn Saur Modahl presenterte et innlegg om karbonfangst og -utnyttelse (CCU) med tittelen: «CCU for industrial applications or storage of CO₂ after capture? The climate change effects exemplified for a chemical looping system».
Utnyttelse innebærer å omdanne fanget CO₂ til drivstoff eller andre produkter, i motsetning til å lagre den permanent (CCS).
Modahls presentasjon sammenlignet klimaeffektene av lagring og utnyttelse, med utgangspunkt i en innovativ prosess kalt kjemisk sirkulasjonsforbrenning (CLC).
I CLC forbrennes avfallsbasert drivstoff i ren oksygen i stedet for luft – noe som gir varme og en konsentrert strøm av CO₂ som enkelt kan komprimeres, transporteres og enten lagres permanent eller utnyttes.
Å omdanne CO₂ til drivstoff eller kjemikalier er energikrevende, og forutsetter tilgang til store mengder (fornybar) kraft.
Spørsmålet er om det er best å bruke denne fornybare elektrisiteten til å erstatte fossilbasert elektrisitet i strømnettet – eller til å omdanne fanget CO₂ til drivstoff og kjemikalier.
For å redusere klimagassutslippene mest mulig bør fornybar elektrisitet brukes til å erstatte fossilbasert elektrisitet, viser studien – ikke til å produsere nye drivstoff.
Denne konklusjonen gjelder ikke bare for CLC, men for CCU generelt. Derimot viser studien at CCU til direkte bruk eller mineralisering oftest er gunstig for klimaet.
Studien viser også at for alle andre miljøindikatorer enn klima, er miljøbelastningene ved CCS-systemer høyere enn scenarier uten CO₂-fangst.
I 2023 gjennomførte Modahl og Raadal en litteraturstudie på ressurs- og miljøeffekter av forskjellige CCU-systemer, som du kan lese her.