Karbonfangst og -lagring (CCS: carbon capture and storage) er en måte å redusere klimagassutslipp på ved å fange og permanent lagre karbondioksid (CO2). Karbonfangst og -bruk (CCU: carbon capture and utilization) er en måte å resirkulere karbonet i fanget CO2 på ved å konvertere det til brensel eller andre produkter. Forkortelsen CCUS beskriver systemer som inkluderer både bruk og lagring av fanget CO2.
Denne studien gir først en oversikt over tre utslippskilder for CO2; direkte fangst fra luft (direct air capture), geotermisk kraftproduksjon og industrielle punktutslipp, og den viser hvorvidt CO2-utslippet kan defineres som fossilt eller ikke-fossilt. Deretter presenteres ulike hovedalternativer for bruk av fanget CO2.
Studien gir videre en presentasjon av LCA-metodikk (Life Cycle Assessment), etterfulgt av en grundig beskrivelse av hvordan LCA kan benyttes til å vurdere multifunksjonelle systemer. CCU-systemer er multifunksjonelle fordi de knytter to eller flere produktsystemer sammen. Det ene systemet er kilden til CO2-utslippet, mens det andre er systemet som bruker CO2 som en råvare for å produsere et karbonholdig produkt. Dette medfører at CO2 har en dobbel rolle i slike systemer, fordi det representerer bade et utslipp og en råvare.
Studien anbefaler å benytte systemutvidelse uten substitusjon og å sammenligne CCU-systemet med et referansesystem. For denne typen studier er det spesielt viktig å sette systemgrenser som sikrer at systemene som sammenlignes gir de samme funksjonene til samfunnet. Som hjelp til dette inneholder rapporten en praktisk veileder for bruk av LCA til vurdering av CCU-verdikjeder.
