Hvordan inkludere biodiversitet i LCA?

De siste årene har det vært økende interesse for å kvantifisere påvirkningen på biodiversitet innenfor livsløpsanalyse (LCA). Flere rammeverk og studier har blitt utviklet de siste årene, inkludert de av de Baan, UNEP-SETAC og Chaudhary et al., med sikte på å håndtere biodiversitetsvurdering i LCA. Det er viktig at en metode skal kunne brukes på ulike nivåer, fra gårdsnivå til global skala, og kunne skille mellom ulike former for landbruksintensitet. Dette er spesielt viktig når man vurderer økologiske landbruksprodukter, da økologiske systemer ofte viser høyere artsmangfold på feltnivå sammenlignet med konvensjonelle systemer.

Felles egenskaper blant disse biodiversitetsvurderingsmetodene inkluderer bruk av artsmangfold som en primær indikator, med noen metoder som inkluderer sårbarhetsindekser. Karakteriseringsfaktorer er tilgjengelige for arealbruk og transformasjon, og vurderingen kan gjennomføres på globalt, regionalt eller lokalt nivå. Biodiversity Damage Potential (BDP) er en vanlig brukt påvirkningsindikator. Noen LCA-metoder, som ILCD/ReCiPe-metoden, knytter BDP til arealbruk, uttrykt som Potential Disappeared Fraction (PDF). Andre knytter det til artstap per kvadratmeter. Referansearealbruk, vanligvis «halvnaturlig,» spiller en betydelig rolle i disse vurderingene.

Imidlertid er mange eksisterende metoder begrenset i omfang og anvendbarhet. De fokuserer ofte på spesifikke geografiske områder eller taksonomigrupper, noe som gjør det utfordrende å vurdere biodiversitetspåvirkning fullstendig nok.

På globalt nivå finnes det gode metoder for biodiversitetsvurdering, men de klarer ofte ikke å skille mellom ulike produksjonsformer, som beite/fôrkonsentrat eller konvensjonelt/økologisk landbruk. Metoden som ble foreslått av Chaudhary og Brooks (2018) har fått oppmerksomhet fordi den oppfyller viktige kriterier for kvantifisering av biodiversitet i LCA, inkludert global anvendbarhet og hensyn til produksjonsintensitet. Denne metoden gir karakteriseringsfaktorer for potensielt artstap i ulike økoregioner, og dekker flere taksoner og intensitetsnivåer av arealbruk. Datakilder inkluderer globale kart over arealbruksintensitet, WWF Wildfinder-databasen og IUCN-rødlisten for habitatklassifisering.

Selv om denne metoden er egnet for vurderinger på økoregionnivå, er den kanskje ikke tilpasset lokale vurderinger eller for å skille mellom konvensjonell og integrert skadedyrkontroll. Denne begrensningen har ført til diskusjoner om valg av påvirkningsvurderingsmetoder i LCA-studier, da ulike metoder kan gi ulike resultater.

For å vurdere påvirkningen av landbruksforvaltningspraksis har flere metoder blitt foreslått, inkludert SALCA-BD, Lindner et al., Meier et al. og Knudsen et al.. Disse metodene tar hensyn til faktorer som nitrogeninntak i gjødsel, bruk av plantevernmidler, avlingssorters mangfold og landskapets struktur. SALCA-BD-metoden vurderer for eksempel påvirkning på ulike indikatorartsgrupper og rangerer forvaltningsalternativer på en skala fra 1 til 5.

Naturlige og halvnaturlige beiteområder spiller en avgjørende rolle i å fremme biodiversitet, da moderat beiting opprettholder artsmangfold og sammensetning. Beiting fordeler mindre, mer opportunistiske arter på bekostning av generalister. Vanligvis favoriserer beiting mindre og mer opportunistiske arter på bekostning av generalistarter. Videre skaper blandingen av biotoper i naturlige beiteområder en mosaikkstruktur som fremmer mangfold. Beitedyrs aktiviteter, som tramping, spredning av frø og gjødselavsetning, bidrar også til biodiversiteten.

Det er få spesifikke biodiversitetsvurderingsmetoder for nordeuropeiske forhold ettersom de fleste metodene er validert for andre regioner. Valget av metode er avhengig av studiens mål og avgrensing, og noen metoder er bedre egnet for globale eller regionale vurderinger, mens andre fungerer bedre for spesifikke produktsystemer.

Sammenfattende er biodiversitetsvurdering innen livsløpsanalyse et komplekst felt i stadig utvikling. Selv om det finnes flere metoder tilgjengelig, hver med sine styrker og begrensninger, er det viktig å velge riktig tilnærming som samsvarer med målene og avgrensningen til biodiversitetspåvirkningsvurderingen. Disse metodene spiller en viktig rolle i å hjelpe oss med å forstå og kvantifisere miljøpåvirkningen av våre landbruks- og produksjonssystemer på biodiversitet, og legger veien til rette for mer bærekraftige praksiser.

Referanser:

Chaudhary, A., & Brooks, T. M. (2018). Land Use Intensity-Specific Global Characterization Factors to Assess Product Biodiversity Footprints. Environmental Science & Technology, 52(9), 5094- 5104. doi:10.1021/acs.est.7b05570

Chaudhary, A., Verones, F., de Baan, L., & Hellweg, S. (2015). Quantifying Land Use Impacts on Biodiversity: Combining Species–Area Models and Vulnerability Indicators. Environmental Science & Technology, 49(16), 9987-9995. doi:10.1021/acs.est.5b02507

de Baan, L., Alkemade, R., & Koellner, T. (2013). Land use impacts on biodiversity in LCA: a global approach. The International Journal of Life Cycle Assessment, 18(6), 1216-1230. doi:10.1007/s11367-012-0412-0 de Baan, L., Mutel, C. L., Curran, M., Hellweg, S., & Koellner, T. (2013). Land Use in Life Cycle Assessment: Global Characterization Factors Based on Regional and Global Potential Species Extinction. Environmental Science & Technology, 47(16), 9281-9290. doi:10.1021/es400592q

Knudsen, M. T., Hermansen, J. E., Cederberg, C., Herzog, F., Vale, J., Jeanneret, P., . . . Dennis, P. (2017). Characterization factors for land use impacts on biodiversity in life cycle assessment based on direct measures of plant species richness in European farmland in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome. Science of The Total Environment, 580, 358-366. doi:10.1016/j.scitotenv.2016.11.172

Lindner, J. P., Fehrenbach, H., Winter, L., Bloemer, J., & Knuepffer, E. (2019). Valuing Biodiversity in Life Cycle Impact Assessment. Sustainability, 11(20). doi:10.3390/su11205628

Meier, M., Siegrist, F., Drapela, T., Pluschke, H., Pfiffner, L., & Stolze, M. (2015). Schlussbericht. Entwicklung Einer Wirkungsabschätzungsmethode Für Biodiversität. In (pp. pp. 7–78.). Frick, Switzerland: FiBL Forschungsinstitut für Biologischen Landbau.

Denne teksten er generert av Chat GPT på basis av rapporten Biodiversity in LCA (Møller, H., Woodhouse, A. og Joensue, K. (2021) https://norsus.no/wp-content/uploads/NordPEF_Biodiversity-in-LCA.pdf?v=1 og kvalitetskontrollert av Hanne Møller og Anna Woodhouse.